animalsk protein helse

Animalsk protein, kjøtt, melk, egg og helse

Du behøver ikke kjøtt, kjøttprodukter, egg eller melk for å få viktige næringsstoffer kroppen trenger til å være frisk og fungere optimalt. Flere idrettsutøvere har levert gode resultater på vegansk kosthold. Mer enn det, du kan leve sunnere uten kjøtt og andre produkter som kommer fra dyreriket. Beholder du relativt små mengder fisk som makrell og sei i kosten din, behøver du ingen kosttilskudd. Kutter du ut alle matvater fra dyreriket fra kosten din, behøver du tilskudd va vitamin B12.

Vitamin B12 og mange andre vitaminer og mineraler tilsettes i dag kunstig husdyrfôret. Det er i stor grad derfor kjøtt, egg og melk er kilder til vitaminer og mineraler i kosten. Det er derfor enppe riktig å si at kjøtt og melk er mer naturlige kilder til vitaminer og mineraler enn kosttilskudd.

Det er bred faglig enighet om at riktig sammensatte vegetariske kostholdsmønstre, inkludert vegansk kosthold, kan være fullverdig næringsmessig (1 – 5):

«En allsidig sammensatt vegankost inneholder vanligvis tilstrekkelige mengder av vitaminer og mineralstoffer med unntak av vitamin B12 og vitamin D.»

-Norsk lærebok i ernæring «Grunnleggende ernæringslære».

«Ved å ha varierte proteinkilder (fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, nøtter, frø og soyaprodukter), gode vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje etc.) og rikelig med grønnsaker og frukt, er det likevel mulig å få vegankosten fullverdig.»

– Helsedirektoratet.

Les også:

Kjøtt og jernmyter

Det er en vanlig myte at kjøtt er viktig for å få nok jern. I et vanlig norsk kosthold er det kornvarer som er hovedkilden til jern, mens kjøtt (inkludert blod og innmat) deler plass nummer to sammen med grønnsaker, og bidrar med ikke mer enn 20 % av inntaket av jern.

Ifølge Helsedirektoratet/Matportalen, er i gjennomsnittskosten følgende matvaregrupper de største jernkildene: kornvarer ca 30 %, kjøtt, blod og innmat ca 20 %, grønnsaker, frukt, bær og poteter ca 15 % og egg 5 %. Tallene finner man også i Norkost 3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse.

Sunnere med mindre animalsk protein

Flere undersøkelser (les her) viser at vegetarianere har lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme, gallestein og visse typer kreft. Det finnes solid bevismateriale (evidens grad 1) for at vegetarisk kosthold reduserer risiko for død av iskemisk hjertesykdom (1, 7). Ekspertpaneler og helsemyndigheter i vestlige land anbefaler å spise mindre animalsk og mer plantebasert (6-8), siden et mer plantebasert kosthold kan forebygge flere sykdommer. Les mer om forebygging va livsstilssykdommer med plantebasert kosthold

Kjøtt, egg og melk og risiko for sykdom

Ved å droppe produkter fra dyreriket, unngår du risikofaktorer for flere sykdommer. Både animalske matvarer som helhet, enkelte stoffer i animalske matvarer og høy energitetthet flere animalske produkter har, har vært knyttet til hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, åreforkalkning i ulike organer, overvekt og fedme (6 – 9, samt se forskningsresultatene her). Det finnes bl.a. overbevisende dokumentasjon/bevismateriale for at rødt kjøtt i mengde over 500 gram per uke og bearbeidet kjøtt av både rødt og hvitt kjøtt, selv i veldig små mengder, øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm (6-9).

Årsakssammenhengen mellom kjøtt, egg og flere sykdommer er nå mer tydelig – selv om man i de siste årene stiller spørsmålstegn ved direkte sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdommer (14). Les om kjøtt og kreft

De nyeste Nordiske næringsstoffsanbefalinger, «Nordic Nutrition Recommendations 2012, Part 1, Summary, principles and use, 5th edition» (6) konkluderer med følgende:

«There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.»

Det anbefales (6) fortsatt å begrense inntaket av mettet fett og transfett, stoffer som finnes i store mengder i animalske produkter:

«Intake of saturated fatty acids should be limited to less than 10 E%. Intake of trans-fatty acids should be kept as low as possible. The total fat recommendation is 25-40 E% and is based on the recommended ranges for different fatty acid categories.»

Egg

Egg har i flere år vært knyttet til åreforkalkning, noe som i sin grad er en risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag, samt åresykdom i flere av kroppsorganer. I de siste årene er det reist tvil om egg fører til hjerte- og karsykdommer direkte. Likevel er et høyt inntakk av kolesterol, noe egg er spesielt rike på, en risikofaktor for åreforkalkning (7). I noen land er det satt øvre grense for kolesterolinntak per dag.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at inntaket av egg ikke øker (7, kapittel 10).

To sammenfatningsstudier (metaanalyser, eller analyser av flere studier, 10 og 11) fra 2013 viser at egg som matvare kan øke risiko for utvikling av diabetes type to i befolkning generelt og kan øke risiko for utvikling av hjerte- og karsykdokm hos dem som allerede lider av diabetes type 2. Eggspising kan også øke risiko for dødelig form for prostatakreft (12). Les mer om egg og diabetes type to

En metaanalyse fra 2014 viser også at de som spiste mest egg hadde 29 % høyere risiko for kreft i tykktarm og endetarm i forhold til dem som spiste minst egg (27).

Det går fint an å lage mat og bake uten egg. Det finnes mange gode oppskrifter på nettet. Nettsidene Veganmisjonen, Vegetarbloggen og Veganeren er å anbefale.

Kjøtt

Verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, WCRF (8), fraråder å spise bearbeidet kjøtt, selv i små mengder, både av hvitt kjøtt og rødt kjøtt, pga. den godt dokumenterte årsakssammenhengen mellom inntaket av bearbeidet kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Tykktamrskreft er den hyppigste kreftformen i Norge som i 2011 tok 1 156 liv, nest etter lungekreft (19).  Kun omtrent 60 % som får diagnosen overlever, men sykdommen kan redusere livskvalitet. Forekomsten av både tykktarms- og endetarmskreft har økt de siste 40 år, og varierer sterkt mellom i-land og u-land (20).

Norske ofisielle kostråd (7) og WCRF (8) fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøt per uke, også pga. den overbevisende årsakssammenhengen mellom rødt kjøtt og tykktarmskreft.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som kjøttdeig (hvis kjøttdeig er tilsatt salt), pålegg, pølser, kjøttkaker, pateer o.l., både av rødt kjøtt og av kylling og kalkun, som er konservert ved å tilsette salt, nitrat, nitritt eller ved røyking. Bearbeidet kjøtt er sterkt knyttet til kreft. Bearbeidet kjøtt inneholder i tilleg ofte mye salt, mettet fett og energi.

Det er ikke bare bearbeidet kjøtt av storfe, svin og sau som er kreftfremkallende. Også kyllingpølser, kyllingnuggets, kyllingpålegg, kyllingpateer o.l. produkter laget av kylling er kreftfremkallende. Mesteparten av slike produkter bearbeides/konserveres ved å tilsette salt og/eller natriumnitrat eller natriumnitritt E250, eller er røykt.

Bearbeidet kjøtt betyr i praksis ferdigprodukter av kjøtt som er konservert ved å tilsette salt, natriumnitritt (tilsetningsstoffet E.250), natriumnitrat eller ved å røyke er spesielt helesfarlige. I praksis er dette pålegg, pølser, pateer, kjøttdeig som er tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt som kan oppbevares en stund. Omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge skjer i form av bearbeidet kjøtt (7).

Fisk

Fet fisk anbefales mtp. forebygging av hjerte- og karsykdommer, noe som er knyttet til de langkjedede omega-3 fettsyrer. Derfor anbefaler helsemyndighetene at fisk bør inngå i kostholdet. Likevel, er det kun moderat inntak av fisk som er anbefalt, grunnet miljøgifter. Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med en presisering av kostrådet om fisk (13):

«Presisering av kostråd om fisk
Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.

Vegetarianere har i utgangspunktet bedre hjertehelse enn altetere (1,2,3 og se forskningsresultatene om vegetarisk kosthold, diabetes og hjerte- og karsykdommer her).

Fiskeoljer, eller langkjedede omega-3 fettsyrer EPA og DHA kan fås som kosttilskudd. Opti-3 Omega er utvunnet fra algeoljer som er frie for miljøgifter. Les mer om relevante kosttilskudd i plantebaserte kosthold

Melk

Fete meieriprodukter er de største kilder til transfett i norsk kosthold (16). Transfett er helseskadelig og inntaket bør være så lite som mulig (6). Inntak av animalsk protein, spesielt fra meieriprodukter, i første leveårene har vært knyttet til overvekt senere i livet (22 og 23):

«In conclusion, the intake of protein among children in the Nordic countries is high and may contribute to increased risk of later obesity. The upper level of a healthy intake is yet to be firmly established. In the meantime, we suggest a mean intake of 15 E% as an upper limit of recommended intake at 12 months, as a higher intake may contribute to increased risk for later obesity.» (23)

Les også:

Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke melkesukker, dvs. har laktoseintoleranse (24). Melk i kostholdet er strengt tatt ikke nødvendig som kilde til kalsium eller andre matvarer. På verdensbasis ser man lavere forekomst av benbrudd i land der man ikke drikker melk (15). Det er flere matvarer fra planteriket som er gode kilder til kalsium, og som samtidig er gode kilder til fiber og andre sunne stoffer melkeprodukter mangler.

«Humans have no nutritional requirement for animal milk, an evolutionarily recent addition to diet. Anatomically modern humans presumably achieved adequate nutrition for millennia before domestication of dairy animals, and many populations throughout the world today consume little or no milk for biological reasons (lactase deficiency), lack of availability, or cultural preferences. Adequate dietary calcium for bone health, often cited as the primary rationale for high intakes of milk, can be obtained from many other sources. Indeed, the recommended levels of calcium intake in the United States, based predominately on balance studies of 3 weeks or less, likely overestimate actual requirements and greatly exceed recommended intakes in the United Kingdom. Throughout the world, bone fracture rates tend to be lower in countries that do not consume milk compared with those that do. Moreover, milk consumption does not protect against fracture in adults, according to a recent meta-analysis.»

Les om grønnsaker som kilder til kalsium og andre næringsstoffer. Også berikede matvarer er gode kilder til kalsium, les mer om kalsium her

Inntak av melk ser også ut til å kunne øke risikoen for prostatakreft (25) og testikkelkreft (21):

«In a multivariate analysis the odds ratio between cases and population controls for the association of undescended testis and testicular cancer was 7.19 (95% CI 2.36-21.9) and for each extra quarter pint of milk consumed it was 1.39 (95% CI 1.19-1.63).»

Meieriprodukter kan øke risiko for lymfekreft (lymfom) ifølge en oversiktsartikkel (26).

Les mer:

Kilder:

  1.  Amerikansk ernæringsfysiologforening, Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, 1266-1282. http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf
  2. Canadisk ernæringsfysiologforening  http://www.dietitians.ca/Nutrition-Resources-A-Z/Factsheets/Vegetarian/Eating-Guidelines-for-Vegans.aspx
  3. Svenske helsemyndigheter http://www.slv.se/sv/grupp1/Mat-och-naring/kostrad/Barn/Vegetarisk-mat-till-barn/
  4. Norsk lærebok i klinisk ernæring, «Grunnleggende ernæringslære», Forfattere: Jan Ivar Pedersen, Hanne Müller, Anette Hjartåker, Sigmund A. Anderssen, Utgivelsesår: 2012, 460 sider, 2. utgave, Bokmål, ISBN/EAN: 9788205426566
  5. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Vegetarisk-kosthold/Generelt.aspx
  6. Nordiske næringsstoffsanbefalinger, «Nordic Nutrition Recommendations 2012, Part 1, Summary, principles and use, 5th edition» http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
  7. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, Nasjonalt råd for ernæring, 2011″ http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  8. Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007). World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5 http://www.dietandcancerreport.org/cancer_resource_center/downloads/Second_Expert_Report_full.pdfhttp://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf
  9. Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3108955/
  10. Egg: Shin JY, Xun P, Nakamura Y, He K.: Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 12.051318. Epub 2013 May 15 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/
  11. Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L.: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort. BMJ. 2013 Jan 7;346:e8539. doi: 10.1136/bmj.e8539. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181
  12. Egg, red meat, and poultry intake and risk of lethal prostate cancer in the prostate-specific antigen-era: incidence and survival. Cancer Prev Res (Phila). 2011 Dec;4(12):2110-21. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-11-0354. Epub 2011 Sep 19. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21930800
  13. Helsedirektoratet, presisering av kostrådet om fisk http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/presisering-av-kostrad-om-fisk.aspx
  14. Rajiv Chowdhury, Samantha Warnakula, Setor Kunutsor, Francesca Crowe, Heather A. Ward, Laura Johnson, Oscar H. Franco, Adam S. Butterworth, Nita G. Forouhi, Simon G. Thompson, Kay-Tee Khaw, Dariush Mozaffarian, John Danesh, Emanuele Di Angelantonio; Association of Dietary, Circulating, and Supplement Fatty Acids With Coronary RiskA Systematic Review and Meta-analysis. Annals of Internal Medicine. 2014 Mar;160(6):398-406.  http://annals.org/article.aspx?articleid=1846638.
  15. Bischoff-Ferrari  HA, Dawson-Hughes  B, Baron  JA,  et al.  Milk intake and risk of hip fracture in men and women: a meta-analysis of prospective cohort studies. J Bone Miner Res. 2011;26(4):833-839.  http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jbmr.279/abstract;jsessionid=411A56AB35531D85617906EA1F2E6196.f03t02 http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1704826
  16. Helsedirektoratets nettside http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Mindre-transfett-i-norsk-mat.aspx
  17. Nestel P.:Trans Fatty Acids: Are Its Cardiovascular Risks Fully Appreciated?Clin Ther. 2014 Mar 1;36(3):315-321. doi: 10.1016/j.clinthera.2014.01.020.
  18. Marianne U Jakobsen, Eilis J O’Reilly, Berit L Heitmann, Mark A Pereira, Katarina Bälter, Gary E Fraser, Uri Goldbourt, Göran Hallmans, Paul Knekt, Simin Liu, Pirjo Pietinen, Donna Spiegelman, June Stevens, Jarmo Virtamo, Walter C Willett, and Alberto Ascherio: Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. First published February 11, 2009, doi: 10.3945/ajcn.2008.27124 Am J Clin Nutr May 2009 vol. 89 no. 5 1425-1432
  19. Kreftregisteret  http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Nyheter/Nokkeltall—kreft-2011/
  20. Oncolex, et nettbasert oppslagsverk for kreftdiagnostikk, -behandling og -oppfølging, hvor helsepersonell kan hente fram relevant og alltid oppdatert informasjon. Oncolex inneholder også pasientinformasjon som kan være til hjelp for helsepersonell i møte med pasient og pårørende.  http://oncolex.no/no/Tykktarm.aspx
  21. Günther, Remer, Kroke, Buyken.  Adolescent milk, dairy product and fruit consumption and testicular cancer.  Br J Cancer. Aug 1996; 74(4): 657–660.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2074682/
  22. Hörnell A, Lagström H, Lande B, et al. Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23717219
  23. Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18065597
  24. Misselwitz, Pohl, Frühauf, Fried, Vavricka, Fox: Lactose malabsorption and intolerance: pathogenesis, diagnosis and treatment. United European Gastroenterol J. 2013 Jun;1(3):151-9. doi: 10.1177/2050640613484463. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24917953
  25. http://www.pcrm.org/health/health-topics/milk-consumption-and-prostate-cancer
  26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17337642
  27. Tse G, Eslick GD. Egg consumption and risk of GI neoplasms: dose-response meta-analysis and systematic review. Eur J Nutr. 2014 Feb 6.

Her er flere metaanalyser som viser at kjøtt, enten bearbeidet eller både bearbeidet og rødt kan øke risiko for kreft ogovervekt:

–Wang X, Lin X, Ouyang YY, Liu J, Zhao G, Pan A, Hu FB. Red and processed meat consumption and mortality: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. Public Health Nutr. 2015 Jul 6:1-13. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 26143683. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26143683

–Borgi L, Curhan GC, Willett WC, Hu FB, Satija A, Forman JP. Long-term intake of animal flesh and risk of developing hypertension in three prospective cohort studies. J Hypertens. 2015 Jul 31. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 26237562.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26237562

–Guo J, Wei W, Zhan L. Red and processed meat intake and risk of breast cancer: a meta-analysis of prospective studies. Breast Cancer Res Treat. 2015 May;151(1):191-8. doi: 10.1007/s10549-015-3380-9. Epub 2015 Apr 19. PubMed PMID: 25893586. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25893586

–Carr PR, Walter V, Brenner H, Hoffmeister M. Meat subtypes and their association with colorectal cancer: Systematic review and meta-analysis. Int J Cancer. 2015 Jan 12. doi: 10.1002/ijc.29423. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 25583132.   http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25583132

–Fallahzadeh H, Cheraghi M, Amoori N, Alaf M. Red meat intake and risk of non-hodgkin lymphoma: a meta-analysis. Asian Pac J Cancer Prev. 2014;15(23):10421-5. PubMed PMID: 25556486. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25556486

–Wei Y, Zou D, Cao D, Xie P. Association between processed meat and red meat consumption and risk for glioma: a meta-analysis from 14 articles. Nutrition.

2015 Jan;31(1):45-50. doi: 10.1016/j.nut.2014.04.022. Epub 2014 May 10. PubMed PMID: 25466652.

–Li F, An S, Hou L, Chen P, Lei C, Tan W. Red and processed meat intake and risk of bladder cancer: a meta-analysis. Int J Clin Exp Med. 2014 Aug  15;7(8):2100-10. eCollection 2014. PubMed PMID: 25232394; PubMed Central PMCID:

PMC4161554. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25232394

–Turner-McGrievy G, Harris M. Key elements of plant-based diets associated with reduced risk of metabolic syndrome. Curr Diab Rep. 2014;14(9):524. doi:

10.1007/s11892-014-0524-y. Review. PubMed PMID: 25084991.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25084991

–Xue XJ, Gao Q, Qiao JH, Zhang J, Xu CP, Liu J. Red and processed meat consumption and the risk of lung cancer: a dose-response meta-analysis of 33 published studies. Int J Clin Exp Med. 2014 Jun 15;7(6):1542-53. eCollection

2014. PubMed PMID: 25035778; PubMed Central PMCID: PMC4100964.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25035778

–Abete I, Romaguera D, Vieira AR, Lopez de Munain A, Norat T. Association between total, processed, red and white meat consumption and all-cause, CVD and IHD mortality: a meta-analysis of cohort studies. Br J Nutr. 2014 Sep 14;112(5):762-75. doi: 10.1017/S000711451400124X. Epub 2014 Jun 16. PubMed PMID: 24932617. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24932617

–Pham NM, Mizoue T, Tanaka K, Tsuji I, Tamakoshi A, Matsuo K, Wakai K, Nagata C, Inoue M, Tsugane S, Sasazuki S; Research Group for the Development and

Evaluation of Cancer Prevention Strategies in Japan. Meat consumption and colorectal cancer risk: an evaluation based on a systematic review of epidemiologic evidence among the Japanese population. Jpn J Clin Oncol. 2014 Jul;44(7):641-50. doi: 10.1093/jjco/hyu061. Epub 2014 May 19. Review. PubMed PMID: 24842864. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24842864

–Rouhani MH, Salehi-Abargouei A, Surkan PJ, Azadbakht L. Is there a relationship between red or processed meat intake and obesity? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Obes Rev. 2014 Sep;15(9):740-8. doi: 10.1111/obr.12172. Epub 2014 May 12. Review. PubMed PMID:

24815945. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24815945

–Xu J, Yang XX, Wu YG, Li XY, Bai B. Meat consumption and risk of oral cavity and oropharynx cancer: a meta-analysis of observational studies. PLoS One. 2014

Apr 15;9(4):e95048. doi: 10.1371/journal.pone.0095048. eCollection 2014. PubMed PMID: 24736706; PubMed Central PMCID: PMC3988178. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24736706

–Song P, Lu M, Yin Q, Wu L, Zhang D, Fu B, Wang B, Zhao Q. Red meat consumption and stomach cancer risk: a meta-analysis. J Cancer Res Clin Oncol. 2014 Jun;140(6):979-92. doi: 10.1007/s00432-014-1637-z. Epub 2014 Mar 29. PubMed PMID: 24682372. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed24682372