jod-jodmangel i Norge

Jod er viktig, men mange får ikke nok

80 prosent av norske gravide, samt flere andre befolkningsgrupper i Norge, får i seg for lite jod. Både Verdens helseorganisasjon, Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet anbefaler i tillegg både beriking av norske matvarer og salt med jod, og – inntil videre – jodtilskudd (tabletter/kosttilskudd) for mange. Hovedkilden internasjonalt, men ikke i Norge, er jodberiket salt. Det er svært få gode naturlige kilder i norsk kosthold – kun torsk, kolje og sei (filet 3 ganger per uke til middag). Det er derfor så mange nordmenn sliter med å få i seg nok.

Hva er jod?

Det er et sporstoff, et mikroelement som finnes i havet og i jordsmonn. Jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Jod er svært viktig for overlevelsen men verken dyr eller mennesker kan produsere det i kroppen sin. Derfor bør dette næringsstoffet tilføres med kosten – enten med mat eller med jodtilskudd.

Hvorfor er jod viktig?

Dette er et sporstoff som er nødvendig for normal stoffskifte/energiomsetning. Samt for utvikling av hjernen og nervesystem hos foster og barn. Mikroelementet deltar i produksjon av, og er en del av, hormoner i skjoldbruskkjertelen (thyreiodea er skjøldbrukskjertelen på latin, og thyreoid-hormonene kalles thyroksin, eller T4, og trijodthyronin, eller T3).

Jod behøver ikke tilføres hver dag. Skjoldbruskkjertelen lagrer jod, og lagrene varer lenge.

Hva fører mangel til?

Hva skjer i kroppen hvis man får i seg for lite jod?

Når skjoldbruskkjertelen ikke får nok, jobber den på høygir for å produsere nok hormoner. Kjertelen kan da bli forstørret og knutete. I tillegg produserer kjertelen enten mer eller mindre hormoner, noe som fører til lavere eller høyere stoffskifte enn normalt. Med tiden kan det oppstå ganske lavt stoffskifte som gir symptomer.

Helsedirektoratet opplyser om dette på sine nettsider:

“Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer,  vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.”

Symptomer/tegn på jodmangel

Jodmangel gir ikke alltid eller nødvendigvis noen spesifikke symptomer som kun er typiske for jodmangel, Struma, som er en (synlig) forstørret og eventuelt også knutete skjoldbrusk-kjertel, oppstår ved alvorlig jodmangel. Uttalt struma er ikke så vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle berikingsstrategi, forsvant de to alvorlige tilstander ved jodmangel:

  • Struma, eller synlig og betydelig forstørret skjoldbrusk-kjertel.
  • Ekstremt lavt stoffskifte, eller kretinisme, hos nyfødte.

Jodmangel som er moderat og lett gir ikke nødvendigvis noen spesifikke symptomer. Men dette kan føre til lavt eller høyt stoffskifte med tilsvarende symptomer, samt forsinket utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn. I Norge har hele 80 % norske gravide lavt jodinntak med kosten. Om du mistenker at du ikke får i deg nok, kan du regne på det med kostholdsplanleggeren.no. Kosttilskudd er uansett en trygg og lettvint løsning.

Symptomer på lavt stoffskifte (ikke nødvendigvis forårsaket av jodmangel) hos voksne

Symptomer på lavt stoffskifte (som kan være betinget av mangel, men også av mange andre årsaker enn jodmangel) hos voksne:

  • Saktere puls,
  • tretthet og økt søvnbehov
  • tørr hud og negler
  • hes stemme
  • hevelser pga (økt) vannoppsamling i kroppen.

Symptomer på jodmangel/lavt stoffskifte hos foster og de minste barna

Dette er feil i utvikling av hjernen og forsinket psykomotorisk utvikling. De verste tilfellene av jodmangel hos foster er dramatiske og ikke forenlig med liv, og dette skjer ganske sjelden i dag i den vestlige verden.

Alvorlig jodmangel er ikke vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle jod-berikingsstrategi, forsvant disse to alvorlige tilstander ved jodmangel.

Jodmangel kan være vanskelig å oppdage, og symptomene kommer når jodmangel er betydelig. Jod lagres i skjoldbruskkjertel, men lagrene kan man ikke måle. Å måle konsentrasjonen i urin avspeiler kun siste ukes inntak. Å måle sitt inntak er mye enklere, dette kan du gjøre på kostholdsplanleggeren.no

Finnes det test for å måle mengder jod i kroppen og oppdage jodmangel?

Man kan samle urin i to eller helst ti dager for å måle joddinnholdet, noe som er et mål på om inntaket i de aktuelle dagene har vært tilstrekkelig. Man kan ikke måle selve lageret – som hovedsakelig finnes i skjoldbrusk-kjertelen. Det er ingen stor helsefare ved det å ikke innta noe jod i et par dager på rad, grunnet nettopp lageret.

Jodmangel var vanlig i Norge og mange andre land på 1950 tallet. Grunnen til jodmangel er at jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor har WHO i mange år anbefalt å tilsette nok jod i bordsalt. Norske myndigheter har vært lite flinke her, i motsetning til bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland. Flere andre norske befolkningsgrupper får for lite av dette stoffet, viser en annen norsk studie (2). Les om jod her

Spesielt viktig under graviditeten, for utvikling av hjernen hos barnet

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt jodinntak, viser en stor undersøkelse fra 2013, og jodtilskudd er per i dag den beste og tryggeste jodkilden. Jod er et sporstoff som er nødvendig for normalt stoffskifte og utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og barn.  Nasjonalt råd for ernæring kom derfor i fjor med en sterk anbefaling til staten i 2016: Alt norsk matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, bør tilsettes tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

Retningslinjen anbefaler jodtilskudd med 150 mkg per dag før befruktning

Statens nye retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler tilskudd av 150 mkg jod til alle gravide kvinner som drikker mindre enn 6-8dl melk/yoghurt per dag (avhengig av om de spise torsk eller hyse regelmessig): https://pan-norway.org/2020/07/24/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-jod-og-folat-ved-graviditetsstart/

«Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:

  • har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag

(jf. rapport fra Nasjonalt råd for ernæring https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1286/Risiko%20for%20jodmangel%20i%20Norge%20-%20Identifisering%20av%20et%20akutt%20behov%20for%20tiltak%20IS-0591.pdf ).

Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.»

Hvor mye per dag? Dagsbehovet

Dagsbehovet, eller anbefalt daglig inntak, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Kan man få for mye jod?

Det er ok å spise mer enn det som er dagsbehovet, men mengden bør ikke overskride 600 mikrogram per dag over lengre tid. Jodtilskudd behøver ikke tas hver dag. Jod lagres i kroppen og lagrene varer lenge. Men i gjennomsnittet bør inntaket være på mellom 150 og 600 mkg per dag.

Slik får du i deg nok

Jodtilskudd er per i dag den mest pålitelige kilden til jod i Norge.

Filet av kolje, torsk og sei er nesten de eneste naturlige jodkilder

med solide mengder, og tre middager med filet av denne fisken per uke vil sikre behovet. Ellers er det så lite jod i norsk kosthold at kun mindretallet av befolkningen får i seg nok. Det er lite jod i meieriprodukter, og mengden varierer avhengig av fôret kyrne får. Gul-ost, smør og cottage cheese er dte forsvinnende små mengder. Sjekker man matvaretabellen.no, finner man fort ut at kun de færreste matvarene i norske butikker gir nok. Les mer under.

Jodtilskudd – trygg og lettvint forebygging av jodmangel

Jodtilskudd er trygt. Per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt, anbefaler vi jodtilskudd, altså kosttilskudd med minst 125 mikrogram, slik WHO anbefaler i land der jodmangel har oppstått. Jodtilskudd 225 mkg fra Nycoplus og kosttilskudd VEG1 og OVEG kan inntil videre enkelt og trygt dekke jodbehovet. Også flere multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder jod.

Jodtilskudd – tabletter

  • Tilskuddet Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et jodtilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • OVEG er en annen kosttilskudd som spesielt er utviklet for veganere
  • Mange multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder jod, sjekk innholdsfortegnelse 
  • Mengden i tangmel er vanskelig å dosere, innholdet varierer betydelig
  • Mer om kosttilskudd for veganere er her

Innholdet i matvarer i Norge

Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no , ser vi at mesteparten av fiske- og meieriprodukter gir betydelig mindre jod enn de fire utvalgte produktene i melk.no sitt eksempel. Les kronikken om jod på forskning.no

Norges sjømatråd skriver at «det som utgjør størstedelen av det faktiske sjømatkonsumet er bearbeidede produkter av annen fisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner.» Slike produkter har et langt lavere innhold av jod enn filet av torsk, lyr, kolje eller sei tilberedt fra bunnen og kjøpt i ferskvaredisken.

200 gram noen merker fiskekarbonader av mager fisk gir 50-100 mikrogram, og av fet fisk – enda mindre. Selv med fiskekarbonader til middag sju dager i uka, er risikoen for å få for lite, fortsatt stor.

det er for lite jod i norsk mat
Det er for lite jod i mat i Norge. Kosttilskudd er løsningen inntil videre. Skjermdump fra matvaretabellen.no

Jodrike meieriprodukter for å forebygge jodmangel? Nesten ingen jod i ost

Dette gjelder også meieri, og man kan faktisk få mer jod fra en kopp kaffe enn fra to brødskiver med noen av de mest kjente typene av mager ost. Meieriindustrien påstår at tre porsjoner «jodrike meieriprodukter» daglig kan dekke jodbehovet. Men problemet er at mange magre meieriprodukter er langt ifra så jodrike som hennes eksempel, ifølge matvaretabellen.no.

To brødskiver med mager ost, sammen med et beger yoghurt fra «God morgen»-serien og et glass lettmelk gir 54 mikrogram – en tredjedel av dagsbehovet for en voksen og en fjerdedel dagsbehovet for en som ammer.

Om jodmangel i Norge – hva sier fagmiljøene?

Ekspertuttalelse fra Ernæringsrådet om jod, -mangel i Norge og beriking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart.»

Nasjonalrådets rapport «Risiko for jodmangel i Norge», 2016: WHO anbefaler jodtilskudd 250 mkg per dag inntil videre

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Viser til omtalen av forskning i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»

Flere undersøkelser viser at mange nordmenn ikke får i seg tilstrekkelig med jod. Spesielt viktig jod er for gravide og spedbarn. Les mer om jod i mat og jodmangel

Innholdet av jod i noen sjøplanter kan du sjekke her http://www.jfda-online.com/article/S1021-9498(14)00015-5/pdf

Les her hvorfor store mengder sjøplanter ikke bør spises hver dag

Kilder:

  1. Helsedirektoratets nettside  https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Vegetarisk-kosthold/Dette-skal-du-passe-p%C3%A5-at-du-f%C3%A5r-nok-av.aspx
  2. Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no
  3. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014 http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivite.pdf
  4. Messina M, Redmond G. Effects of soy protein and soybean isoflavones on thyroid function in healthy adults and hypothyroid patients: a review of the relevant litera- ture. Thyroid . 2006;16:249-258
  5. Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf
  6. Apotek 1 http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod
  7. Helsemyndighetene USA  http://ods.od.nih.gov/factsheets/Iodine-HealthProfessional/
  8. Helsedirektoratet
  9. http://veganhealth.org/articles/iodine
  10. Anbefalt daglig inntak for voksne av noen mineraler og vitaminer sammenliknet med innholdet av de samme forbindelsene i tangmel, NTNU https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=4483e0a0-0cec-4c65-9342-4a8362f573e3&groupId=51882
11-Beriking av salt i Skandinavia:
%d bloggers like this: