bærekraftig mat i Norge:

Optimalt kosthold

Vil du spise optimalt for helsen? Halver kjøtt, egg og meieri, og erstatt disse med sunn, hel plantekost. Minst 75 prosent av kaloriene og protein bør komme fra plantekost og mindre enn 25 prosent – fra mat fra dyr. Her finner du praktiske tips og kvalitets-sikret informasjon.

Kosthold basert på frukt og grønt, fullkorn, belgvekster og nøtter beskytter mot høyt kolesterol, åreforkalkning, høyt blodtrykk, diabetes 2, overvekt, hjerneslag, hjerteinfarkt, leddgikt og andre sykdommer. Samt gir mer overskudd og fremmer prestasjon i idrett.

Tyske kostråd 2024 fraråder mer enn 300 gram kjøtt per uke. Danske og nordiske kostråd – mer enn 350 gram. Nordmenn spiser nesten 3 ganger så mye. Kun 20 % nordmenn spiser nok frukt og grønt.

Hjertevennlig kolesterolsenkende

Kolesterolsenkende mat – 11 matvarer, oppskrifter

Kolesterolsenkende mat og kosthold er mye fullkorn, spesielt havre, frukt og grønt, bønner, linser, rapsolje, og lite meieri, kjøtt og egg. Det kan ofte erstatte medisin (i samråd med legen).  

animalsk protein helse

Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg?

Å spise mindre animalsk mat, altså den som kommer fra dyr, og mer plantekost er sunt. Dette kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, fedme, diabetes 2 og noen typer kreft, og gi lengre liv. Og næringsmessig trygt for alle, inkludert gravide, de minste barna, eldre og idrettsutøvere.

forebygge forkjølelse mat

Forebygge forkjølelse og influensa

Mat kan forebygge forkjølelse og influensa, ved å påvirke kroppens naturlige forsvar. Variert plantekost i alle regnbuens farger som gir nok antioksidanter, næringsstoffer (spesielt vitaminene D, E, C, samt sink, selen og jern) er viktig. Kosttilskudd kan noen ganger hjelpe en del, som for eksempel vitamin D.

Hva er optimale kolesterolverdier?

Optimale kolesterolverdier – normale verdier varierer med alder, kjønn m.m.

Hva er optimale kolesterolverdier? Og er de optimale kolesterolverdiene like for alle? Hvor høyt kolesterol du kan «tillate» deg er avhengig av din alder, kjønn og andre faktorer som blodtrykk, vekt, røyking, kosthold, aktivitetsnivå og eventuelle andre sykdommer og medisinbruk. 

Dødelighet (for tidlig død) og kosthold

Flere vitenskaelige studier viser at vegetariske kostholdsmønstre kan redusere risiko for å dø for tidlig (er assosiert med lavere dødelighet), spesielt med dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft.

Er melk sunt

Er melk sunt? Mat uten melk

Er melk og andre meieriprodukter sunt, nødvendigog viktig? Nordmenn drikker for mye kumelk og spiser helseskadelig mye ost. Innhold av kalsium veier ikke opp for de negative effekter. Kumelk er hovedkilden til mettet fett i kosten, og neststørste kilde til miljøgifter og til kolesterol. Den gir ingen kostfiber og ingen sunne stoffer som det er mye av i plantekost.

Spis deg slank – hva er sunn slanking?

Hva er sunn slanking? Hva slags mat er best for å slanke seg, holde seg frisk og holde sunn vekt? Mye kostfiber, nok protein, stabilt blodsukker, lite kalorier/fett/tilsatt sukker og lite salt gir bedre metthet og er sunt.

hva er bearbeidet kjøtt kreft

Kjøtt og kreftrisiko – kjøttdeig, pålegg, rødt, stekt, grillet

Hva slags kjøtt er best å spise, og hva er usunt? Rødt, stekt, grillet, spekemat, og bearbeidet kjøtt (prosessert, eller ferdigprodukter) er usunt, på grunn av økt risiko for kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom. Alle næringsstoffer kan enkelt erstattes med annen mat.

Plantebasert kost-sunn-vekt-metthet på færre kalorier

Mat med få kalorier og mye næring

Mat med lite kalorier og mye næring er bra for å holde vekten. Lag middag og andre måltider med mye grønnsaker, husk frukt som mellommåltid, velg fullkorn og erstatt kjøtt med belgvekster.

Egg kan øke risiko for kreft i tykktarm og diabetes

Egg, kolesterol og helse: forskning

Å spise mindre egg og kolesterol (et fettstoff som produseres av lever til både mennesker og dyr, og kun finnes i mat fra dyreriket) generelt er noe både forskning og kostråd oppfordrer til. Mer enn 2 egg per uke kan øke risiko for åreforkalkning, hjerteinfarkt og diabetes 2, med alle senfølgene.

Diabetes-forskning

Diabetes – forskning

Diabetes type to kan som hovedregel forebygges med riktig livsstil og kosthold. Å holde sunn vekt er et av de viktigste tiltakene man selv kan gjøre for å redusere sin risiko for diabetes. Her er et utvalg av forskning om diabetes og kosthold.

vegetarisk-vegansk-plantebasert-forebygge kreft

Forebygge kreft med kosthold

Nesten halvparten av kreft kan forebygges ved hjelp av sunt kosthold, ikke-røyt, sunn kroppsvekt og fysisk aktivitet. Mye frukt, grønt og annen plantekost i lite bearbeidet form, såkalt hel mat, plant based whole foods, reduserer risiko for flere typer kreft. Inntak av mat fra dyr bør være en god del lavere enn det er i et vestlig/norsk kosthold. Dette anbefales av WCRF, som er verdens ledende kreftforskningsorganisasjon.

trening plantebasert vegetar vegan

Trening på vegansk kosthold

Å trene på vegansk kost er både sunt på sikt, sikrer god restitusjon (gjenoppbygging av vev, påfyll, reparasjon) og muskelvekst. I tillegg til å dekke behovet for næring fullt ut. Dette gjelder både utholdenhetsutøvere og de som trener styrke på toppnivå. Verken kjøtt, egg eller melk er viktig.

fedme-helseskadelig

Fedme, overvekt, KMI og hesle

Fedme er definert som tilstand når kroppsmasseindeks (KMI) er over 30, og er en sykdom i seg selv. Overvekt er definert når kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI) er mellom 25 og 30. Fedme øker risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, minst 11 ulike kreftformer, diabetes type to og noen psykiske lidelser.

Helsefordeler ved mer planter

Er plantebasert sunnere?

Det er mye sunnere å spise en god del mer plantebasert, altså mindre animalsk enn det er i et vanlig norsk kosthold. Plantekost gir ikke bare næring, men også sunne plantestoffer som ikke finnes i animalsk mat, og mindre kalorier. Sunnere vekt, blodtrykk, kolesterol og lavere risiko for mange sykdommer er fordelene.

kreft prostata mat

Kreft i prostata

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge og mange andre vestlige land. Kosthold kan til en viss grad påvirke denne kreftformen. De som unngår mat fra dyreriket har lavere risiko. mens de som spiser mye meieriprodukter kan ha økt risiko.