Optimalt kosthold

Å spise mindre animalsk mat, altså kjøtt og meieri og egg, og mer plantekost er sunt. Dette kan beskytte mot hjerteinfarkt, hjerneslag, fedme, diabetes 2 og noen typer kreft, og gi lengre liv. Og næringsmessig trygt for alle, inkludert gravide, de minste barna, eldre og idrettsutøvere.

Les mer

Hva er optimale kolesterolverdier? Og er de optimale kolesterolverdiene like for alle? Hvor høyt kolesterol du kan «tillate» deg er avhengig av din alder, kjønn og andre faktorer som blodtrykk, vekt, røyking, kosthold, aktivitetsnivå og eventuelle andre sykdommer og medisinbruk. 

Read More «Optimale kolesterolverdier – normale kolesterolverdier varierer med alder, kjønn m.m.»

Er melk og andre meieriprodukter sunt, nødvendigog viktig? Nordmenn drikker for mye kumelk og spiser helseskadelig mye ost. Innhold av kalsium veier ikke opp for de negative effekter. Kumelk er hovedkilden til mettet fett i kosten, og neststørste kilde til miljøgifter og til kolesterol. Den gir ingen kostfiber og ingen sunne stoffer som det er mye av i plantekost.

Read More «Er melk sunt? Mat uten melk»

Kolesterolsenkende mat og kosthold kan i mange tilfeller erstatte medisin (i samråd med legen). Plantekost er spesielt sunt hvis du har forhøyet kolesterol. 

Read More «Kolesterolsenkende mat – 6 tips, 11 matvarer og oppskrifter»

Trening på plantekost er både sunt og sikrer god restitusjon (gjenoppbygging av vev, påfyll, reparasjon) og muskelvekst. I tillegg til å være variert og helsefremmende, kan plantekost dekke behovet for både protein, fett og mikronæringsstoffer hos idrettsutøvere. Både utholdenhetsutøvere og dem som trener styrke.

Read More «Trening på plantekost, restitusjonsmat og muskelmat»

Hva slags kjøtt er best å spise, og hva er usunt? Det er først og fremst ferdigprodukter av kjøtt, både deig, pølser, kjøttkaker fra butikk, samt kjøttpålegg som skinke, salami og bacon som helst bør unngås. Disse er sikkert kreftfremkallende og frarådes av pasientforeninger og kreftforskere. Også stekt og spesielt grillet kjøtt er helseskadelig.

Les mer

Egg gir mye kolesterol. Hva sier forskning, helseråd, kostråd og anbefalinger? USAs kostråd 2020 sier at kolesterol-inntaket bør være så lavt som mulig. Danmarks kostråd fra 2021 sier at to egg per uke er nok. EAT-Lansett-rapporten sier at 1,5 egg per uke er passe. Harvard Universitet oppfordrer til å velge plantekost som proteinkilde. Norske helsemyndigheter har uttalt at det ikke er ønskelig at forbruket øker.

Les mer

Hva er et hjertevennlig kosthold? Middelhavskosthold, vegetarkosthold, DASH-diett og vegankosthold kan både forebygge og behandle hjerte- og karsykdom. Disse bør være førstevalg ved både primær- og sekundærforebygging av blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.

Les mer

Overgangsalder hos kvinner kan gi mange symptomer og tegn. Blødninger, humørsvingninger, muskelsmerter og hovne bryster. Kosthold kan være gunstig for å lindre symptomene, viser forskning. Menopause hos kvinner som spiser plantebasert er mildere.

Read More «Overgangsalder»

Diabetes type to kan som hovedregel forebygges med riktig livsstil og kosthold. Å holde sunn vekt er et av de viktigste tiltakene man selv kan gjøre for å redusere sin risiko for diabetes. Her er et utvalg av forskning om diabetes og kosthold.

Read More «Diabetes – forskning»

Nesten halvparten av kreft kan forebygges ved hjelp av sunt kosthold, ikke-røyt, sunn kroppsvekt og fysisk aktivitet. Mye frukt, grønt og annen plantekost i lite bearbeidet form, såkalt hel mat, plant based whole foods, reduserer risiko for flere typer kreft. Inntak av mat fra dyr bør være en god del lavere enn det er i et vestlig/norsk kosthold. Dette anbefales av WCRF, som er verdens ledende kreftforskningsorganisasjon.

Les mer

Mat har betydning for immunforsvar (sterk immunitet) og for å forebygge forkjølelse og influensa. Enkelte matvarer, kostholdet som helhet, sunne plantestoffer og enkelte næringsstoffer (vitaminene D, E, C, samt sink, selen og jern) er viktige.

Les mer

Fedme er definert som tilstand når kroppsmasseindeks (KMI) er over 30, og er en sykdom i seg selv. Overvekt er definert når kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI) er mellom 25 og 30. Fedme og overvekt øker risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, minst 11 ulike kreftformer, diabetes type to og noen psykiske lidelser.

Les mer

Tarmkreft kan forebygges. Forskning viser at et sunt kosthold kan påvirke risiko for tarmkreft. Dette betyr ikke at sunt kosthold er 100 % garanti, men som alle mange andre sykdommer, kan tarmkreft påvirkes av kostholdet. Her er et utvalg av forskning og tarmkreft og kosthold.

Read More «Tarmkreft – forskning om risiko og kosthold»

Det er sunt å spise mer plantebasert, altså betydelig mindre kjøtt, egg og melk enn det er i et vanlig norsk kosthold. Plantekost gir mye mer næring og sunne stoffer og mindre kalorier. Sunnere vekt, blodtrykk, kolesterol og lavere risiko for mange sykdommer er fordelene.

Les mer

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge og mange andre vestlige land. Kosthold kan til en viss grad påvirke denne kreftformen. De som unngår mat fra dyreriket har lavere risiko. mens de som spiser mye meieriprodukter kan ha økt risiko.

Read More «Kreft i prostata»

Hva slags mat metter best? Hvordan kan du holde deg mett lenge? Det er mat som fyller magesekken, fordøyes sakte i tarmen, gir nok protein og lite salt. Hvis denne maten gir lite fett og kalorier i tillegg, er det lett å holde sunn vekt. Plantekost som belgvekster gir mye protein, kostfiber, sunne plantestoffer og lite fett. Mengden salt kan du bestemme selv.

Les mer

Forskning om kosthold og helse peker i samme retning: vi i Vesten og Norge må spise mindre kjøtt og meieri, og mer grønt, frukt og fullkorn. Plantebaserte kosthold, fra vegansk til et hovedsakelig plantebasert kosthold, som middelhavskostholdet, DAH-dietten og Okinawa-kostholdet, gir lavere risiko for overvekt, diabetes 2, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og noen typer kreft.

Read More «Forskning om kosthold, helse og forebygging»