Å spise mindre egg og kolesterol (et fettstoff som produseres av lever til både mennesker og dyr, og kun finnes i mat fra dyreriket) generelt er noe både forskning og kostråd oppfordrer til. Mer enn 2 egg per uke kan øke risiko for åreforkalkning, hjerteinfarkt og diabetes 2, med alle senfølgene.
1 egg inneholder ca 200 mg kolesterol, (330 gram i 100 gram egg), alt i plommen. En fjerde del av kolesterolinntaket i Norge kommer fra egg. Per år spiser nordmenn i gjennomsnittet 13 kilo, noe som tilsvarer omkring 4 per uke. Eggeplomme gir
Danmarks kostråd fra 2021 sier at to per uke er nok
EAT-Lansett-rapporten sier at 1,5 egg per uke er passe. Harvard Universitet oppfordrer til å velge plantekost som proteinkilde. Norske helsemyndigheter sier at forbruket ikke bør øke. USAs kostråd 2020 sier at kolesterol-inntaket bør være så lavt som mulig.
Selv om mettet fett i kosten gir enda større påvirkning, gjør kolesterol i maten vi spiser også det. Dersom du kutter ut alle matvarene fra dyreriket fra kosten din, vil kolesterverdiene i blodet falle. Hvor mye er individuelt, og det kan man ikke vite før man har testet det ut. Hos noen pasienter kan det å kutte ut all mat fra dyr avgjørende for å senke kolesterolverdiene.
Økt risiko for flere sykdommer
Kolesterol fra egg og andre matvarer (det er kolesterol både meieri, kjøtt, kylling og fisk, men ikke i plantekost) er helseskadelig for mennesker som er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karsykdom:
- De som har diabetes (og trolig også prediabetes)
- Menn
- Eldre enn 50 – 60 år
- de som røyker
- har arvelig belastning
- har metabolsk syndrom
- de som er kolesterol-sensitive
For høyt inntak øker risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hos dem som har diabetes og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som røyk, overvekt, alder, kjønn og arvelig belastning.
Omtrent 30% av befolkningen får økt kolesterolverdier i blodet når de spiser mye egg. I tillegg er de forbundet (mindre dokumentasjon enn for hjerte- og karsykdom) med kreft i tykktarm og prostata) og Alzheimers sykdom. Flere kilder er samlet her.
Finnes kun i egg, meieri, kjøtt og fisk, men ikke i plantekost
Kolesterol finnes kun i mat fra dyreriket, og det er ingen kolesterol i plantekost. Egg inneholder mest av alle matvarer. Deretter følger lever, rogn, ost, smør, fløte og helmelk. Kjøtt, kylling og fisk bidrar også med kolesterol. Innholdet i ulike matvarer finner du på den offentlige Matvaretabellen.no
Innhold av kolesterol (i milligram) i ulike matvarer, fra matvare-tabellen, per 100 gram matvare:
- Eggeplomme, rå – 845 mg
- Tran, Mølers – 500 mg
- Lever av kylling – 380 mg
- Rogn, torsk, 323mg
- Eggerøre, stekt uten fett – 294 mg
- torskelever 245 mg
- Smør 231 mg
- Storfelever 230 mg
- Fiskegrateng, med egg, ovnsstekt 137 mg
- Kyllingpostei, ovnsbakt, Prior 114 mg
- Royal Blue, blåmuggost 118 mg
- Norvegia, gulost, fyldig 80 mg
- Kylling, hel, uten skinn, ovnsstekt 81 mg
- Kylling, filet, kokt 61 mg
- Helmelk, 3,5 % fett, Tine 10 mg
Hvor mye er trygt?
All oppsummert vitenskap peker i samme retning: Det er entydig at egg og kolesterol fra kosten ellers er helseskadelig for mange mennesker. Mange etater oppfordrer til å begrense inntaket med kosten (kolesterol finnes kun i mat fra dyr). EAT-Lancet gir begrensning på 1,5 egg per uke.
USAs kostråd 2020 (side 44) oppfordrer til et så lavt inntak av kolesterol fra kosten som mulig:
«The National Academies recommends that trans fat and dietary cholesterol consumption to be as low as possible without compromising the nutritional adequacy of the diet. The USDA Dietary Patterns are limited in trans fats and low in dietary cholesterol.»)
Danmarks kostråd 2021 sier:
«2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.»
Oppsummeringer, blant annet fra 2019 (Zhong med flere, omtalt bl.a. på nrk, forskning.no og i nettavisen) og 2021 (Zhuang m.fl., en halv milliard deltagere) bekrefter at egg og kolesterol øker risiko for hjerte- og karsykdom.
Harvard Universitet oppfordrer ti lå velge plantekost som proteinkilde
«Consumption of whole grains and fruit predict lower risk of heart disease, and when it comes to protein, plant sources like nuts and seeds are related to lower cardiovascular and overall mortality, especially when compared to red meat or eggs. [6]»
Harvard University råder forsiktighet med egg, og advarer dem som har diabetes og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom fra å spise ubegrenset med egg. Les mer her Prøv gjerne Oppskrift på kolesterolsenkende gryte og Havre: sunn, næringsrik og kolesterolsenkende
Norske eksperter: Kolesterol fra kosten kan gi høye verdier i blodet
Økte kolesterolverdier i blodet er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Ikke alle vet at men mange få økt kolesterol i blodet av å spise mye egg, kylling og annet kolesterolrik mat. Ulike mennesker reagerer ulikt på inntaket av kolesterol med kosten. Omtrent 28 % av befolkningen får økte kolesterolverdier i blodet hvis de får mye av det med kosten.
Norske helsemyndigheter og Nasjonalt råd for ernæring ber om at inntaket ikke øker. Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom egginntak og utvikling av diabetes type to, samt hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes type to.
Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», kapittel 10, sier følgende:
«Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterolet fra kosten blir tatt opp fra tarmen, og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået i blodet. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten.»
«Norske helsemyndigheter har ikke gitt noen tallfestede anbefalinger om forbruk av egg i forhold til forebygging av sykdommer. Man har imidlertid uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»
Folkehelseinstituttet: forbruket bør ikke stige
I 2011 sa Nasjonalt råd for ernæring at eggforbruket ikke skulle stige, og i 2019 ble dette gjentatt av Folkehelseinstituttet. Professor, lege, divisjonsdirektør ved FHI Knut Inge Klepp sier følgende i intervjuet med NHI.no :
«- Men som med alle matvarer, er det slik at for ensidig kosthold – og for mye av en matvare – er uheldig. Egg inneholder mye kolesterol, og et høyt inntak kan derfor bidra til for høyt serum kolesterol. Han minner om at foruten kokte og stekte egg eller eggerøre, får vi også i oss en god del egg via bakverk, vafler, pannekaker og andre ferdigretter.»
Lege/spesialist i hjertesykdommer Wasim Zahid sier følgende til nhi.no
«Å spise egg daglig er sannsynligvis for mye. Men har du ellers et variert kosthold og sunn livsstil, kan du antageligvis kose deg med litt egg til frokost i helgene med god samvittighet».
Også kyllingkjøtt og storfekjøtt er rike på kolesterol. Fisk inneholder en del, og mengden varierer mellom ulike typer fisk.
Hvor mye egg og kolesterol spiser nordmenn? 2019
Mange nordmenn har kjente og ukjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og bør dermed begrense, eller i det minste være bevisst på, hvor mye egg de spiser. Egg og ultraprosesserte eggprodukter er tilsatt mange produkter – som kjeks, bakst, kaker, gratenger, postei osv. Dette bør man tenke på når man vurderer hvor mye man spiser i løper av en uke.
Det kom en bra artikkel i Aftenposten om temaet 18. oktober 2019. Dessverre er artikkelen bak betalingsmur, men i korte trekk, ble fagpersonell ved Folkehelseinstituttet og Lipidklinikken ved Oslo Universitetssykehus intervjuet. Kolesterol fra kosten påvirker kolesterolverdier i blodet, noe som kan være uheldig hvis man spiser for mye egg – for dem som har tilbøyelighet til det eller har risikofaktorer for sykdom. Egg kan fortsatt være en del av kosten for befolkningen i gjennomsnittet, men det er viktig med bevisstheten rundt dette.
Mange studier viser økt risiko for hjerte- og karsykdom hos dem som har diabetes og andre risikofaktorer
for hjerte- og karsykdom (alder, kjønn, høyt kolesterol, åreforkalkning, arvelig belastning – altså noe som gjelder ganske stor andel av befolkningen). Sist i mars 2019 uttalte Klepp til NRK at egginntaket ikke burde øke, men heller reduseres til det det var for 10 – 15 år siden – altså reduseres betydelig, omtrent halveres. Også Harvard universitet og myndigheter i flere land råder forsiktighet for mange.
Til tross for det så kommer eggindistrien stadig med forvirrende utsagn. Eggindustriens pr-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller matprat, som driver med generisk, målrettet reklame, har til og med en egen plan for hvordan markedsføre eggprodukter – denne heter PROSJEKTPLAN ESKTRASATSING EGG 2017 og kan hentes via offentlig elektronisk postjournal OEP.
Sjekk 6 tips til kolesterolsenkende mat her
Mange ultraprosesserte matvarer inneholder egg
Det er også et problem når det gjelder opplysning om eggforbruk, at egg, inkludert ultraprosesserte produkter (eggpulver, eggeplommepulver, eggehvitepulver) tilsettes mange ulike matvarer, slik at man ikke tar disse eggene i beregning når man spiser.
I denne artikkelen valgte journalisten å intervjue riktige fagpersoner (blant annet IKKE intervjuet husdyragronom og professor ved Istitutt for husdyrfag, NMBU, med doktorgrad i kyllingfôr, Birger Svihus – i motsetning til det mange andre journalister dessverre gjør). Svihus har flere ganger brukt sin professor-tittel for å overprøve både WHO, WCRF, uten å snakke om Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring – uten å vise til noen som helst kilder men bare tittelen sin).
Er det noen helsefordeler ved å spise egg? Er er “friskmeldt”
De ovennevnte oppsummeringene viser at egg ikke er friskmeldt. Ifølge en større litteraturanmeldelse publisert i tidsskriftet American Journal of Lifestyle Medicine, skal forskning finansiert av eggbransjen ha tonet ned helserisikoen, https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1559827619892198 Forskerne gikk gjennom alle studier publisert mellom 1950 og 2019 som evaluerte hvordan egg påvirker kolesterolnivået og undersøkte om finansieringen av dem påvirket resultater og konklusjoner.
Her kommer et lite utvalg av forskning.
Egg, kolesterol i kosten og i blodet kan gi økt kreftrisiko
Økt risiko for kreft i tykktarm, viser en metaanalyse av 44 studier
En metaanalyse fra 2014, med 37 case-control og 7 kohortstudier, med totalt 424 867 deltakere og 18 852 tilfeller av svulster i magetarmkanalenl, viser at de som spiste mest egg hadde 29 % høyere risiko for kreft i tykktarm og endetarm i forhold til dem som spiste minst egg. Risokoøkningen var sterkere for tykktarmskreft – med hele 29% risikoøkning, når man sammenligner dem som spiste minst per uke med dem som spiste mest.
«CONCLUSION: This study provides evidence that egg consumption is associated with a positive dose-response association with the development of GI neoplasms.»
Kilde: Tse G, Eslick GD. Egg consumption and risk of GI neoplasms: dose-response meta-analysis and systematic review. Eur J Nutr. 2014 Feb 6.
Kolesterol gir økt risiko for brystkreft
Høyt kolesterolnivå øker risikoen for brystkreft, ifølge en studie presentert på Frontiers in Cardiovascular Biology Meeting i forrige uke i Barcelona. Forskere fulgte 664159 kvinner i Storbritannia som inngikk i ACALM-studien. (Algorithm for Comorbidities, Associations, Length of Stay and Mortality study). Risiko for å utvikle brystkreft var 64 prosent høyere hos kvinner med høyt kolesterol. Denne studien bygger på tidligere forskning som knyttet fedme til risikoen for brystkreft.
Eggspising og risiko for dødelig form for prostatakreft
En studie på 27607 menn viser at det å spise mer enn 2,5 eller mer egg per uke kan øke risiko for dødelig form for prostatakreft med 81%.
«Men who consumed 2.5 or more eggs per week had an 81% increased risk of lethal prostate cancer compared with men who consumed less than 0.5 eggs per week (HR: 1.81; 95% CI: 1.13–2.89; Ptrend: 0.01).»
«In conclusion, consumption of eggs may increase risk of developing a lethal form of prostate cancer among healthy men.»
Egg, red meat, and poultry intake and risk of lethal prostate cancer in the prostate-specific antigen-era: incidence and survival. Cancer Prev Res (Phila). 2011 Dec;4(12):2110-21. doi:10.1158/1940-6207.CAPR-11-0354 . Epub 2011 Sep 19. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21930800
Egg og Alzheimers sykdom, en studie fra 10 ulike land, 2016
Kosthold kan være den viktigste risikofaktoren for å bli rammet av Alzheimers sykdom, ifølge en studie med data fra ti ulike land som sammenstilt kostholdsdata fra ti land, samt data fra observasjonsstudier om Alzheimers og kosthold. Oppsummeringen viser at kjøttforbruket øker risikoen for Alzheimers sykdom mest, etterfulgt av egg og fete meieriprodukter. Mulige årsaker til at animalske produkter øker risikoen inkluderer høyt inntak av jern, kobber og mettet fett.
«The most important dietary link to AD appears to be meat consumption, with eggs and high-fat dairy also contributing.
Diets high in grains, fruits, vegetables, and fish are associated with reduced risk of AD, but these factors cannot counter the effects of meat, eggs, and high-fat dairy.
Higher vitamin D status is associated with reduced risk of AD.»
Link til studien er tilgjengelig http://dx.doi.org/10.1080/07315724.2016.1161566
Kilde: Grant WB. Using multicountry ecological and observational studies to determine dietary risk factors for Alzheimer’s disease. J Am Coll Nutr. Published online July 25, 2016.
Egg, kolesterol og hjerte- og karsykdom
Egg har lenge vært knyttet til hjerte- og karsykdom. Man antok at det var kolesterolet i egg som var årsaken til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Nå er denne hypotesen utfordret, men det anbefales fortsatt å være forsiktig hvis man har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Nyere forskning viser for eksempel at de som allerede har diabetes har økt risiko for hjerte- og karsykdom hvis de spiser en del egg.
En metaanalyse av 28 studier, fra 2017, viser også at høyt eggforbruk gir høyere kolesterolverdier. Forskerne fant ut at egginntak øker lipidverdier og triglyserider i blodet, men uten en signifikant effekt på forholdet mellom det gode og dårlige kolesterolet (LDL/HDL).
Kilde: Rouhani et al. Effects of Egg Consumption on Blood Lipids: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Clinical Trials. Journal of the American College of Nutrition Vol. 37, Iss. 2, 2018
Kolesterol i kosten øker risiko for hjerteinfarkt og for tidlig død, en 6-kohortstudie fra 2019
Jo mer kolesterol man får i seg med kosten, dess større risiko for å få hjerte- og karsykdom og for å dø for tidlig. Dette er konklusjon til en omfattende ny oppsummeringsstudie med data fra seks kohortstudier, med til sammen nesten 30 000 deltagere som gjennomsnittlig ble fulgt opp i rundt 17 år.
1,5 eggeplommer per dag eller tilsvarende økte risikoen. Sannsynligheten for å få hjertesykdom økte med 17 prosent hvis man spiste like mye kolesterol. Like mye altså som det er i halvannen stor eggeplomme hver dag (300 mg). Risiko med for tidlig død økte med 18 prosent.
Kilde: Zhong et al. Associations of Dietary Cholesterol or Egg Consumption With Incident Cardiovascular Disease and Mortality. JAMA. 2019;321(11):1081-1095. doi:10.1001/jama.2019.1572. Lenken til studien er her og studien er omtalt av Harvard her.
En studie på en halv million krigsveteraner, 2017
En stor studie fra 2017 der forskere fulgte 571608 krigsveteraner i 2,7 år, registrerte deres egginntak og risiko for kardiovaskulær sykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe, en såkalt ustabil angina) styrker sammenhengen. Det ble funnet ut at jo mer egg deltakere spiste, jo mer økte risikoen for hjerte- og karsykdom. De som spiste mest (> 2 egg per dag) hadde en 27% økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst (<1 egg per måned). Dataene ble justert for alder, kjønn, etnisitet, røyking, alkoholforbruk, andre kostholdsfaktorer, fysisk aktivitet og utdanningsnivå.
Kilde: Abramovitz et al. Abstract 15869: Egg Consumption and Risk of Coronary Heart Disease in the Million Veteran Program. Circulation. 2017;136:A15869
Egg og hjertesvikt
En metaanalyse fra 2017 har sett på sammenheng mellom egginntak og hjertesvikt. Konklusjonen er at egginntak øker risiko for hjertesvikt:
Conclusion: Our meta-analysis suggests an elevated risk of incident HF with frequent egg consumption.
Owais et al. Egg Consumption and Incidence of Heart Failure: A Meta-Analysis of Prospective Cohort Studies. Frontiers in Nutrition. 4-2017. DOI=10.3389/fnut.2017.00010
Forskning om egg, diabetes og hjerte- og karsykdommer, 2 metaanalyser fra 2013
En kunnskapsoppsummering (metaanalyse) publisert i American Journal og Clinical Nutrition juli 2013 så på egginntak i forhold til risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Man konkluderte med at egginntak kunne øke risiko for utvikling av diabetes type 2 i befolkningen generelt og utvikling av hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes:
«However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»
Også en annen kunnskapsoppsummering publisert i British Medical Journal i januar 2013. Der man vurderte sammenheng mellom inntak av egg og risiko for hjerte- og karsykdom og hjerneslag, viste økt risiko for koronar hjertesykdom hos pasienter med diabetes som spiste opp til sju egg per uke, sammenlignet med de som spiste dem sjelden. Risikoen for koronar hjertesykdom økte med hele 54 prosent da man sammenlignet gruppen som hadde det høyeste egginntaket med gruppen som hadde det laveste egginntaket:
“In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54 (1.14 to 2.09; P=0.01)».
Shin JY, Xun P, Nakamura Y, He K.: Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15.
Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L.: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort. BMJ. 2013 Jan 7;346:e8539. doi: 10.1136/bmj.e8539. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181
Høyt kolesterol og barnløshet: kan hindre eller forsinke graviditet
Dette ifølge en ny studie fra National Institute of Child Health and Human Development. Studien evaluerte sammenheng mellom lipidnivåer (kolesterolnivåer) i blodet og tiden til inntruffet graviditet (time to pregnancy, TTP). Forskerne observerte 501 par som ble inkludert i LIFE-studien (Longitudinal Investigation of Fertility and the Environment). Par med høyere totalkolesterol hadde færre svangerskap og det tok signifikant lenger tid for å bli gravid enn for parene som hadde lavere kolesterolnivå.
Disse resultatene viser at sunn livsstil kan forbedre fruktbarheten. Resultatene ble justert for alder, kroppsmasseindeks, rase og utdanning i forhold til lipidkonsentrasjoner, og forfatterne skriver at
Sensitivity analyses suggested that the observed associations are unlikely to be explained by potential unmeasured confounding such as diet.
Årsaker til høyt kolesterol
Både høyt inntak av mettet fett og overvekt bidrar til økning av kolesterolnivået i blodet. Vegetarianere og spesielt veganere har betydelig lavere kolesterolnivået i blodet enn altetere. Les mer om kolesterol senkende mat og oppskrifter her
Fedme, kolesterol, hjerte- og karsykdom og diabetes
Kolesterol er substrat for produksjon av hormoner hos mennesker. Kolesterol kan påvirke hormonstatus og hormonproduksjon både hos kvinner og menn. Verdensomspennende fedmeepidemien er ledsaget av økende utbredelsen av dyslipidemi (forhøyede nivåer av ulike typer kolesterol i blodet) hos voksne, som i sin tur er forbundet med flere lidelser som diabetes, policystisk ovariesyndrom, metabolsk syndrom, kreft og hjerte- og karsykdom.
Conclusions: Our results suggest that serum free cholesterol concentrations in both men and women have an effect on TTP, highlighting the importance of cholesterol and lipid homeostasis for male and female fecundity.
Kilde: Schisterman EF, Mumford SL, Browne RW, Barr DB, Chen Z, Louis GMB. Lipid concentrations and couple fecundity: the LIFE study. J Clin Endocrinol Metab 99: 0000–0000, 2014. Publisert 20. mai, 2014.