Er du bekymret for gift i maten? Her vil du lese om sprøytemiddelrester (rester av plantevernmidler) og om miljøgifter, som er to helt ulike ting. Stoffer som dannes under oppbevaring, matlaging, konservering og prosessering er andre undergrupper i denne store gruppen – uønskede stoffer i mat.
Plantevernmidler (eller sprøytemidler) og miljøgifter er to ulike ting
Er du redd for gifter i maten, mest – for rester av plantevernmidler i frukt og grønt? Sprøytemiddelrester brukes målrettet og kontrollert. Miljøgifter er derimot stoffer som er kommet på avveie. De havner i dyrefôr og hoper seg opp i fettvevet til mennesker og dyr fordi de finnes i våre omgivelser, eller i miljøet.
Det er (relativt) enkelt å fjerne plantevernmidler fra maten, i motsetning til fettløselige miljøgifter i mat fra dyr, noe som ikke kan vaskes bort fordi de er oppløst i fettvevet. Det er påvist at nordmenn får i seg mer av PCB og dioksiner enn tålegrense, og hovedkildene er fisk, meieriprodukter og kjøtt.
Les også: Bedre fordøyelse med tørket frutk – 5 effektive tips
Miljøgifter
I Norge er det miljøgifter som utgjør et problem, fordi folk flest får i seg mer enn såkalt tålegrense. De såkalte fettløselige persisterende miljøgifter PCB og dioksiner hoper seg opp i næringskjeden, altså i fettvevet til mennesker og dyr. Hovedkilden til disse er fet fisk, meieri og rødt kjøtt.
Plantevern-middel-rester
er det både lite av i matvarer på det norske markedet, og inntaket i befolkningen er forsvinnende lavt. Mesteparten av sprøytemiddelrester kan vaskes bort med saltvann, eddik- eller natron-løsning, samt brytes ned ved oppvarming. I andre land er det vanlig med slike vaskemidler som selges på butikk.
Folkehelseinstituttet forklarer nærmere hva dette er her Mattilsynet forklarer om plantevernmidler her
«VKM har beregnet eksponeringen for plantevernmiddelrester fra økologisk og konvensjonelt dyrkede grønnsaker og frukt. Det var ikke mulig å beregne noe inntak fra de økologiske matvarene. Eksponeringen fra de konvensjonelle matvarene lå godt under nivåene som antas å kunne gi økt risiko for helseskade (2).»
Det interessante faktumet er at nordmenn mest redd for e-stoffer. Ifølge Folkeopplysningen 2022, «Gift», er dette noe man burde frykte minst for. Man burde heller ikke være redd for plantevern-middel-rester.
Hvorfor bruker vi plantevernmidler?
Et annet ord er pesicider, som er bredere enn plantevernmidler. Pesticider er midler mot skadelige organismer i våre omgivelser og ytre parasitter på mennesker og husdyr. Pesticider som brukes spesielt mot skadegjørere på planter, kalles plantevernmidler, forklarer SNL. Cider kommer fra latinsk og betyr de som dreper.
Plantevernmidler er kjemiske eller biologiske midler som brukes
- mot det som kan skade planter – det er sopp, ugress, insekter eller andre skadedyr.
- til vekstregulering og nedsviing.
Mattilsynet har ansvar for godkjenning av og tilsyn over plantevernmidler i Norge. Det finnes også en egen avdeling ved NIBIO, som har den største fagkompetansen innen såkalte pesticider i Norge. De forsker og analyserer plantevernmidler, plantetoksiner og andre organiske stoffer i næringsmidler og miljø. Les også: Deprimert? Usunn tarm og fiberfattig kost kan være årsaken
Hva er plantevernmiddel-rester?
Det er rett og slett rester av disse midlene i matvarer som kommer i butikk. Mattilsynet forklarer: Det er fastsatt grenser for hvor mye det er igjen av ulike plantevernmiddelrester i mat for mennesker, andre næringsmidler og i mat for husdyrene (fôr). Dette er for å sikre at maten som tilbys forbrukerne er helsemessig trygg.
Staten overvåker mengden av restene, og Mattilsynet er det aktuelle myndighetsorganet. Hvert år tas det ut om lag 1350 stikkprøver fra ulike partier av matvarer, både norskproduserte og importerte. Hver prøve analyseres for ca 330 forskjellige virksomme stoffer.
Miljøgifter
Miljøgifter er stoffer som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø. Når de havner i naturen, kan di via mat og drikkevann hope seg opp i fisk, andre dyr og menneske. Lang tids eksponering for lave doser kan forårsake kreft, skader på arvestoffet, redusert evne til læring, hormonforstyrrelser og fosterskadar.
Vi blir utsatt for miljøgifter gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter, skriver Folkehelseinstituttet (FHI). Mat er hovedkilden til mange miljøgifter.
To grupper miljøgifter, ifølge FHI, ifølge hvor tungt de brytes ned og kommer ut va kroppen:
- De «klassiske» miljøgiftene som er tungt nedbrytbare (persistente) og hopes opp i kroppen, mye i fettvevet, til mennesker og dyr over tid. Eksempler er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS).
- Stoffer som brytes raskere ned (ikke-persistente), og som skilles raskere ut av kroppen. Eksempler er ftalater, bisfenoler, parabener, muggsoppgifter og akrylamid.
Som sagt, er dette ikke det samme som sprøytemiddelrester. Miljøgifter finnes i miljøet og er vanskelig å ha kontroll over. Les også: 2 typer ultraprosessert mat som skader helsen
Miljøgifter kan også deles etter hvor de kommer fra
Det er to store grupper
- 1 – tungmetaller/grunnstoffer og
- 2 – organiske miljøgifter – PCB, dioksiner o.a.
VKM-rapporten om organiske miljøgifter
VKM skriver dette ifm med sin risikovurdering:
“Dioksiner og dioksinlignende PCB er tungt nedbrytbare, fettløselige og svært giftige organiske miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden. De havner i dyrefôr og mat fordi de finnes i miljøet.
Dioksiner og dioksinlignende PCB i maten gir ikke akutte helseeffekter. Det er først og fremst mengden i kroppen etter opphoping over mange år som kan gi helseskader.”
«Matvaregruppene som bidrar mest er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt. Dette er mat som er viktige for å dekke ernæringsbehov.» Sier ny risiko-rapport, om miljøgifter i mat.» Les også: Er helmelk sunt? Ultraprosessert?
«Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen.»
Har vi kontroll på gift i maten vår?
I motsetning til miljøgifter, er det enklere med plantevernmidler. Mattilsynet utfører jevnlige kontroller av frukt og grønt med tanke på sprøytemiddelrester, og matvarer med for mye av disse blir stoppet. Persisterende miljøgifter PCB og dioksiner har man lite kontroll på. De er også mye mer giftige enn plantevernmiddelrester.
Kontroll av plantevernmiddel-rester i næringsmidler
Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av sprøytemiddelrester i næringsmidler. I 2021 ble det analysert 1107 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet. I tillegg ble det analysert 119 prøver av økologiske produkter. Det var ingen funn over grenseverdi i norske produkter. Se detaljene i rapporten
Mattilsynet skriver dette:
- «Det ble påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 39 prøver (3,5 %). Av disse ble 24 prøver (2,2 %) vurdert til å være overskridelser etter korrigering for måleusikkerhet.
- Ingen funn over grenseverdi i norske produkter.
- 68 % av prøvene av norske produkter var helt uten funn av plantevernmiddelrester. 35 % av prøvene fra EU/EØS var uten funn, og 30 % av prøvene fra resten av verden.
- Overskridelsene av grenseverdi var i appelsiner, bladpersille, bringebær, tørkede bønner, chilipepper, fersken, hvetemel, kirsebær, litchi, mandariner, pomelo, ris, spinat, stjernefrukt og vårløk.»
Føre var en bedre enn etter-snar
Mattilsynet gir dessverre ikke egne anbefalinger om dette. Likevel ønsker mange å minimere sin risiko. Derfor har vi sett på noen artikler. Flere studier har sett på hvordan ulike vaskemidler i vanlige husholdninger reduserer mengden av plantevern-middel-rester. Her er noen eksempler.
Vi kan fjerne en god del av plantevern-middel-rester med vasking i eddik-løsning
En artikkel publisert i tidsskriftet Food Controll viste at vask med vaskemiddelløsninger (ikke vanlig i Norge) og steking av kål var de mest effektive måtene (på husholdningsbasis) for å fjerne plantevernmiddelrester.
Eksperiment ble utført for å evaluere restnivåer av plantevernmidler (klorpyrifos, p,p-DDT, cypermetrin, klorotalonil) i kål i prosessen med tilberedning hjemme ved å
- vaske med forskjellige konsentrasjoner av eddiksyre og saltvann (natriumklorid),
- og springvann,
- oppbevaring i kjøleskap ,
- og steking i forskjellig tid.
Resultatene viste at vasking med vann fra springen og/eller vaskemiddel-løsning for matlaging er nødvendig for å redusere konsentrasjonen av sprøytemiddelrester i kål.
- Vasking med eddiksyreløsninger (ved 10 % konsentrasjon i 20 min) forårsaket henholdsvis 79,8 %, 65,8 %, 74,0 % og 75,0 % tap av de ovennevnte plantevernmidlene.
- Vasking med NaCl-løsninger (ved 10 % konsentrasjon i 20 min) ga henholdsvis 67,2 %, 65,0 %, 73,3 % og 74,1 % tap,
- og vasking med vann fra springen (i 20 min) var 17,6 %, 17,1 %, 19,1 % og 15,2 % tap, henholdsvis.
- Reduksjonene på grunn av nedkjølingen (i 48 timer) var henholdsvis 3,4 %, 2,6 %, 3,1 % og 3,6 %,
- og reduksjonene på grunn av stekingen (i 5 minutter) var 86,6 %, 67,5 %, 84,7 % og 84,8 %, henholdsvis.
Dataene indikerte at vask med vaskemiddelløsninger og steking av kål er de mest effektive hjemme-midlene for å fjerne plantevernmiddelrester.
Kilde: Zhi-Yong Zhang, Xian-Jin Liu, Xiao-Yue Hong, Effects of home preparation on pesticide residues in cabbage, Food Control, Volume 18, Issue 12, 2007, Pages 1484-1487, ISSN 0956-7135, https://doi.org/10.1016/j.foodcont.2006.11.002. (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0956713506002696)
En annen artikkel fokuserte på vasking av cherry-tomater i Kina
I andre land er det vanlig med egne vaskemidler for frukt og grønnsaker, men ikke i Norge. Vasking er den mest praktiske måten å fjerne sprøytemiddelrester i frukt og grønnsaker. Her er interessante resultater av testing av slike kommersielle midler, som viser at det er relativt enkelt å bli kvitt plantevern-midler fra grønnsaker og frukt, selv i Kina.
To vanlig brukte oppvaskmidler for kjøkken (vaskemidler) i det kinesiske markedet ble testet for forbedret fjerning av klorpyrifos (CHP) og klorotalonil (CHT) i cherrytomater ved å bløtlegge cherrytomatene i vaskemiddel-løsningene. Vaskemiddel A hadde en høyere solubiliseringsevne for plantevernmidler og dermed vaskeeffektivitet enn vaskemiddel B.
Den tilsynelatende løseligheten til CHP økte med økende vaskemiddelkonsentrasjon, mens den for CHT forble relativt invariabel uavhengig av vaskemiddelkonsentrasjonen innenfor det testede området. Den tilsynelatende løseligheten til CHP var også konsekvent høyere i løsninger av begge vaskemidlene sammenlignet med CHT. På grunn av den lavere logKow-verdien ble CHT lettere vasket av cherrytomater enn CHP.
Vaskemessig var en varighet på 10-20 min tilstrekkelig for fjerning av plantevernmidler på cherrytomater i destillert vann og vaskemiddelløsninger. Effektiviteten av å fjerne plantevernmidler økte med økende vaskemiddel-konsentrasjon fra 50 mg L(-1) til 5 g L(-1), med opptil 80 % CHT og 42 % CHP fjernet.
Flere vaskeøkter ytterligere fjernet plantevernmidler.
Tilsetning av 10 % eddiksyre for å senke pH eller øke vasketemperaturen forbedret fjerning av plantevernmidler, men 10 % NaCl ga den beskyttende effekten og reduserte effektiviteten til vaskemiddel A for fjerning av plantevernmidler betydelig.
Z Wang , J Huang , J Chen , F Li . Effectiveness of dishwashing liquids in removing chlorothalonil and chlorpyrifos residues from cherry tomatoes.Chemosphere. 2013 Aug;92(8):1022-8
Kommersielle vaskemidler for frukt og grønt i andre land
Slike midler er vanlig i andre land, men ikke i Norge.
Sitert artikkelen:
«The removal effects of pesticide residues in kumquat and cucumber washing by alkaline electrolyzed water with a high pH value, micron calcium, and active oxygen solution were better than other washing solutions.
The sodium bicarbonate solution, ozone water, and active oxygen solution were more effective in reducing pesticide residues in spinach than others.
Active oxygen solution showed a better removal efficiency for the 10 pesticides than other treatments because of its alkalinity and oxidizability.
Among the ten pesticides, pyrethroid pesticides had a higher removal rate.
Additionally, chlorpyrifos were the most difficult to remove. For the majority of pesticides, the pesticide residue magnitudes showed a gradual reduction when increasing the washing time.
The results indicated that alkaline solutions were effective for the reduction of pesticide residues when the washing time was longer than 15 min.»