Nyheter

Stem plantebasert – dette sier (og gjør) partiene om kjøttforbruk og grønnere kosthold

stem-plantebasert
Stem plantebasert! Les hva de ulike politiske partiene mener om kjøttforbruk. Vil de jobbe for et grønnere kosthold? MDG, Høyre og FrP har allerede gjort tiltak for et lavere kjøttforbruk. Her på bildet: Høyres miljøminister åpnet Oslo Vegetarfestival 2017!

Synes du at bedre folkehelse, bedre livskvalitet, lengre liv og mindre sykdom er viktig (i tillegg til bedre miljø, bærekraftig landbruk, rettferdig fordeling av matressurser og dyrene), stem for et grønnere kosthold! Kosthold med mindre kjøtt og meieriprodukter, og med mer plantekost kan spare mange mennesker for sykdom, lidelse og tapte leveår, samt spare samfunnet for mange milliarder kroner per år i helseutgifter. Dette er både anerkjent av vitenskapen og av Helsedirektoratets dokumenter.

Les om Helsefordeler ved plantebaserte kosthold versus et sunt vestlig kosthold  og om Hvilket kosthold er best for helsen og miljøet

Til tross for at det er bred faglig enighet om at kjøttforbruket bør ned, til tross for at nordmenn spiser for mye av både rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra kjøtt og meieriprodukter) og til tross for at statens egne kostråd anbefaler å spise mindre kjøtt (både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet hvitt og rødt kjøtt) og fete meieriprodukter, pålegger staten norske bønder til å samle midler som skal brukes på kjøttreklame. Dette er en såkalt omsetningsavgift, som tilsvarer omtrent 31 og 75 millioner kroner som går til generisk reklame av henholdsvis meieriprodukter og kjøtt (reklame som kommer i tillegg til reklame vi ser i annonser), ved å finansiere opplysningskontorene for meieriprodukter og kjøtt.

Hva mener de ulike politiske partier – hvem vil jobbe for et lavere kjøttforbruk?

Senterpartiet vil øke kjøttproduksjonen, mens Bondelaget legger skylden for høyt kjøttforbruk på forbrukere – uærlig, hensynsløst og helseskadelig!

Arbeiderpartiet sover. Mens Høyre-FrP-regjeringens foreslo å trekke staten ut av kjøttreklame i landbruksmeldingen 2016, og mens Vidar Helgesen fra Høyre, åpnet Oslo Vegetarfestival i år, antydet Knut Storberget nylig, i et intervju i Nationen, at kjøttreklame var viktig, da han snakket om markedsregulering «av sunn og god norsk mat» gjennom opplysningskontorene. Til tross for at dagens høye kjøttforbruk gir sykdommer som tar flest menneskeliv, altså hjerte- og karsykdommer og kreft, ser det ut at profitt er viktigere for Arbeiderpartiet. Les mer på nyemeninger.no

MDG (Miljøpartiet de grønne) vil jobbe for et grønnere kosthold: fremme vegetarmat, ha en kjøttfri ukedag i offentlige kantiner, øke kjøttmomsen og støtte vegetarmatproduksjon.

FrP vil avvikle finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften, altså vil trekke staten ut av kjøttreklame – et viktig historisk forslag.

Også Venstre vil at staten trekker sin rolle i kjøttreklamen (lenke til partiprogrammet er her.

Høyre erkjenner problemene kjøttindustrien medfører for helse og vil gjøre det lettere å ta grønne matvalg. Det er også viktig å huske at Høyre-FrP-regjeringens landbruksmelding vil avvikle statlig finansierte opplysningskontorene. Les også: Høyre-minister åpnet vegetarfestivalen 2017!

SV vil ha lavere kjøttforbruk, ved å forby salg av kjøtt med tap. Rødt snakker også om lavere kjøttforbruk.

Videre vil SP og KrF øke noen typer kjøttproduksjon. SP vil til og med beholde statens kjøttreklame.

Kilder: Partiprogrammene, Stemfordyrene.no

Les mer om bærekraftig landbruk i Norge:

Om kjøttforbruk – fra Dyrevernalliansens velgerguide

MDG Program

  • Økte avgifter på kjøtt og redusert kjøttfor- bruk, samt stimulering til mer vegetarisk kosthold, av hensyn til bl.a. dyrevelferd.
  • Krav til offentlige kantiner om å servere kun vegetarmat én dag i uka og alltid ha et fristende vegetartilbud.
  • Vri landbruksstøtten så det blir mer lønnsomt å produsere vegetabilsk mat.
  • Avvikling av dagens finansiering av opplysningskontorene for animalske produkter.

Venstre Program

  • Vektlegging av hva slags kjøtt som spises, av utslippshensyn. Virkemidlene i landbruket skal stimulere til produksjon med minst mulig utslipp.
  • Endring av omsetningsloven, så helse- og miljøhensyn fremmes gjennom opplysningskontorene.
  • Utredning av merkeordning for opplysning om varer er produsert på en dyrevennlig måte.

SV  Program

  • Redusert kjøtt- forbruk. Forbud mot salg av kjøtt med tap.
  • Opprettholdelse av ordningen med samvirket som markedsregulator.

Rødt Program

  • Bærekraftig matproduksjon og jordbruk.
  • Avgifter for å vri forbruk og atferd slik at miljø og klima ikke ødelegges.
  • Videreføring av markedsordningene (som opplysnings- kontorene for  animalsk mat inngår i), med økt vekt- legging av miljø- vennlig kosthold.

AP  Program

  • Sektorovergripende tiltak med utgangs- punkt i sammenhengene mellom sunn og bærekraftig matproduksjon.
  • Fremming av sunt kosthold basert på kostrådene.
  • Opprettholdelse av markedsordningene, som oplysningskontorene for animalsk mat inngår i.
  • Strenge krav til merking og sporbarhet, for å gjøre maten enda tryggere.

FrP Program

  • Avvikling av samvirkenes sær- ordninger og markeds- kontroll (som opp- lysningskontorene for animalske produkter inngår i).

Høyre Program

  • Økt bærekraftig jordbruksproduksjon.
  • Tilrettelegging for at forbrukere enklere kan ta dyreetiske valg, med mer informasjon om produksjonsmetodene for kjøtt og samarbeid med næringen om løsninger som muliggjør opplyste valg.

KrF Program

  • Tilrettelegging for bevisste forbrukervalg, og en ordning så forbrukere kan få informasjon om produktinnhold, leverandørkjede og etiske forhold på produkter.
  • Opprettholdelse av ordningen med samvirket som produksjons- og markedsregulator.

SP  Program

  • Avgifter som stimulerer til sunnere kosthold.
  • Sterk markedsmakt til gårdbrukerne gjennom omsetning i samvirket (som driver opplysningskontorene for  animalsk mat).

Representantforslag

MDG 2013–2017 Representantforslag med SV og V om å endre omsetningsloven for å få mindre kjøttreklame, og representantforslag om merkeordning for bl.a. dyrevelferd.

Venstre 2013–2017 Spørsmål til  regjeringen om å  innføre hhv. merking av buregg og  merkeordning for dyrevelferd på  matvarer. Representantforslag med MDG og SV om å endre omsetnings- loven for å få mindre kjøttreklame. Jordbruksmeldingen: Merknad til  regjeringen om å lage et felles opplysnings- kontor med formål om å opplyse om bl.a. klima, økologi, og helse, eller legge ned alle opplysnings- kontorer unntatt  opplysningskontoret for frukt og grønt.

SV  2013–2017 Representantforslag med MDG og V om å endre omsetnings- loven for å få mindre kjøttreklame. Jordbruksmeldingen: Merknad til regjeringen om å vurdere nytteeffekten av opp- lysningskontorene opp mot dagens behov for forbrukerinformasjon.

RØDT 2013–2017 *

AP 2013–2017 Jordbruksmeldingen: Merknad til regjeringen om å vurdere nytteeffekten av opp- lysningskontorene opp mot dagens behov for forbrukerinformasjon.

FrP 2013–2017 Jordbruksmeldingen: Partiets landbruksminister foreslo å avslutte det statlige bidraget til opp- lysningskontorene for kjøtt, egg og melk. Merknad fra stor- tingsrepresentanter til regjeringen om å avvikle finansieringen av opplysnings- kontorene over omsetningsavgiften.

Høyre 2013–2017 Jordbruksmeldingen: Merknad til regjeringen om å avvikle finansieringen av  opplysnings- kontorene over  omsetningsavgiften.

KrF 2013–2017 Jordbruksmeldingen: Merknad til regjeringen om å vurdere nytteeffekten av opp- lysningskontorene opp mot dagens behov for forbrukerinformasjon.

SP  2013–2017 Jordbruksmeldingen: Merknad til regjeringen om å vurdere nytteeffekten av opp- lysningskontorene opp mot dagens behov for forbrukerinformasjon

Er veganske pølser og kjøtterstatninger like usunnere som kjøttpølser og andre kjøttprodukter?

Er veganske kjøtterstatninger pølser sunnere enn kjøttprodukter?
Er veganske kjøtterstatninger sunnere enn kjøttprodukter? Ferdigprodukter av kjøtt er noen av det mest usunne du kan spise – det er ikke alle usunne stoffer som står på ingredienslisten

Er det virkelig slik at all ferdigmat er usunt? Ferdigmat kan være veldig sunn, mye sunnere enn det mange lager til middag hver dag. Spesielt ferdig vegetarmat er sunnere enn ferdig kjøttmat.Ferdigmat er en fellesbetegnelse på mange ulike typer mat, med ulik grad va bearbeiding. Ferdigvasket og pakket grønnsakssalat er ferdigmat, samt kokte bønner på boks, frosne grønnsaker, frukt og bær, usaltet peanøttsmør, pesto, olivenolje, grovt brød, tomatpasta o.l. Det er stor forskjel mellom denne ferdigmaten og kjøttpølser, bacon, hermetiske kjøttboller o.l.

Hva med pølser? Er veganske og vegetariske pølser sunnere enn kjøttpølser? De er i hvert fall mye mindre usunne enn kjøttpølser. Hvorfor? Fordi alle ferdigprodukter av kjøtt faller inn i kategorien bearbeidet kjøtt – dette er noe verdens ledende kreftforskere fraråder å spise, også i små mengder. Det er ikke bare fett og salt i pølser som er usunt. Og det er i hvert fall ikke slik at små mengder salt og karbohydrater, eller sukkerarter, i veganske og vegetariske ferdigprodukter som gjør veganske pølser, farse og andre «kjøtterstatninger» usunne.

Er veganpølser sunnere enn vanlige kjøttpølser?

Norturas kjøttdeigerstatning «Meatish» selges av Rema 1000, Meatish er laget av latinamerikansk soya som ikke er genmanipulert (GMO-fri), har lite mettet fett og høyt proteininnhold. Soyaproduktet Oumph! er et annet eksempel. Oumph er et produkt laget av isolert soyaprotein med en flere varianter av kjøttaktig smak, der noen minner om kylling.

Narvesen lanserte i november veganpølser fra Leiv Vidar. Pølsene inneholder mer protein enn tunfisk og mindre fett enn grillpølser laget av kjøtt. Men det at det er mer protein og mindre fett er langt fra den største helsefordelen ved veganske pølser fremfor kjøttpølser – det er fordi ikke alle stoffer som finnes i pølser som står på ingredienslisten. Kjøttprodukter inneholder flere typer stoffer som kan føre til kreft, spesielt til kreft i tykktarm.

Det er ikke nok å se på ingedienslisten. Kjøttprodukter inneholder flere ulike kreftfremkallende stoffer som ikke står på ingredienslisten. Altså, selv om det er like mye salt og fett i vegansk pølse som det er i kjøttpølse, er kjøttpølse likevel mer kreftfremkallende enn vegansk pølse. Også rent hvitt kjøtt inneholder kreftfremkallende stoffer når det blir stekt eller grillet.

«Sukkerarter» i kjøtterstatninger er ikke usunne

Det er noen som tror at alle karbohydrater eller alle sukkerarter er usunt. Dette er feil. Noen typer karbohydrater, som fiber og resistent stivelse, tas ikke opp i tarmen og bidrar dermed verken med kalorier eller blodsukkerstigningen. Les også: Glykemisk indeks, glykemisk belastning og plantebasert kosthold

Sukkerarter er heller ikke noe man bør unngå. Sukkerarter finnes i brokkoli, hodekål og mange andre grønnsaker, frukt og bær – er grønnsaker, frukt og bær usunne forde de inneholder sukkerarter?

Det at for eksempel vegansk pølse med chorizosmak har 6 gram karbohydrater pr. hundre gram pølse, hvorav 2,9 gram er sukkerarter, er ikke et helsemessig problem.

Sukker er ingenting i forhold til hvor helseskadelig kjøttpølser er. Kjøttpølser faller inn under kategorien bearbeidet kjøtt, noe som betyr at disse er overbevisende kreftfremkallende for mennesker. Bearbeidet kjøtt frarådes av store kreftforskningspaneler, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Det finnes altså veldig få ting som er mer helseskadelig enn kjøttpølser, uansett hvor mye eller lite sukker de inneholder.

Noen veganske pølser har noe høyere kaloriinhold enn magre kjøttpølser. Dette til tross er veganske pølser fortsatt sunnere. Det er bedre å få i seg 30 kalorier mer fra en vegansk pølse, og mindre fra annen mat, enn det å få i seg kreftfremkallende stoffer.

Det er altså både feil og kunnskapsløst å si at Omph er like usunt som bearbeidet kjøtt – altså kjøttpølse, kjøttdeig, kjøttkaker o.l. bare fordi det er 3 gram sukkerarter per 100 gram matvare.

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende:

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt fra alle pattedyr:

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt:

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Ledende kreftforskere advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder.

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs kreftpanel):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Kilder:

1.Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
2.International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
3.Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
4.Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
5.European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
6.American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
7.Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

Kjøtt og kjøttprodukter kan øke risiko for å dø for tidlig, og risiko for ni sykdommer

Kjøtt er forbundet med flere sykdommer og kan forkorte livet
Kjøtt er forbundet med flere sykdommer og kan forkorte livet

Inntak av både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for å dø for tidlig av alle årsaker til sammen, samt risikoen for å dø av ni forskjellige sykdommer. Dette ifølge en studie publisert i British Medical Journal.

Forskerne gikk gjennom kostholdsdata fra 536969 deltakere i NIH-AARP Diet end Health Study og registrerte inntak av kjøtt og jern.

Det ble funnet at personer som spiste mer kjøtt og bearbeidet kjøtt hadde en økt risiko for tidlig død av sykdommer som diabetes, Alzheimers og nyresykdom.

Inntak av hemjern (jernformen fra animalske produkter) og nitritt / nitrat hovedsakelig fra kjøttprodukter hadde en selvstendig sammenheng med risiko for å dø for tidlig.

Conclusions The results show increased risks of all cause mortality and death due to nine different causes associated with both processed and unprocessed red meat, accounted for, in part, by heme iron and nitrate/nitrite from processed meat. They also show reduced risks associated with substituting white meat, particularly unprocessed white meat.

I en kommentar til studien oppfordres det til å revurdere global politikk for å redusere kjøttforbruket.

Link til studien er tilgjengelig her.
Link til kommentaren er her.

Etemadi A, Sinha R, Ward MH, et al. Mortality from different causes associated with meat, heme iron, nitrates, and nitrites in the NIH-AARP Diet and Health Study: population based cohort study. BMJ. 2017;357:j1957.

Potter JD. Red and processed meat, and human and planetary health: contemporary meat consumption harms human health and is equally bad for the planet. BMJ. 2017;357:j2190.

Mindre mat fra dyr gir bedre helse, viser oppsummert forskning

Ved å droppe kjøtt og kutte ned på noen produkter fra dyreriket, unngår du risikofaktorer for flere sykdommer. Både animalske matvarer som helhet, enkelte stoffer i animalske matvarer og høy energitetthet flere animalske produkter har, har vært knyttet til hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, åreforkalkning i ulike organer, overvekt og fedme. Det finnes bl.a. overbevisende dokumentasjon/bevismateriale for at rødt kjøtt i mengde over 500 gram per uke og bearbeidet kjøtt av både rødt og hvitt kjøtt, selv i veldig små mengder, øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm.

Forskning viser at vegetarisk kosthold kan beskytte mot flere kreftformer og andre sykdommer: Mer bønner og soya reduserer risiko for tykktarmskreft og Vegetarisk kosthold reduserer risiko for tykktarmskreft

Rødt kjøtt og helse

Verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, WCRF, fraråder å spise bearbeidet kjøtt, selv i små mengder, både av hvitt kjøtt og rødt kjøtt, pga. den godt dokumenterte årsakssammenhengen mellom inntaket av bearbeidet kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Tykktamrskreft er den hyppigste kreftformen i Norge som i 2011 tok 1 156 liv, nest etter lungekreft.  Kun omtrent 60 % som får diagnosen overlever, men sykdommen kan redusere livskvalitet. Forekomsten av både tykktarms- og endetarmskreft har økt de siste 40 år, og varierer sterkt mellom i-land og u-land.

Norske ofisielle kostråd og WCRF fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøt per uke, også pga. den overbevisende årsakssammenhengen mellom rødt kjøtt og tykktarmskreft.

Hva er bearbeidet kjøtt?

Bearbeidet kjøtt er kjøttprodukter som kjøttdeig (hvis kjøttdeig er tilsatt salt), pålegg, pølser, kjøttkaker, pateer o.l., både av rødt kjøtt og av kylling og kalkun, som er konservert ved å tilsette salt, nitrat, nitritt eller ved røyking. Bearbeidet kjøtt er sterkt knyttet til kreft. Bearbeidet kjøtt inneholder i tilleg ofte mye salt, mettet fett og energi.

Det er ikke bare bearbeidet kjøtt av storfe, svin og sau som er kreftfremkallende. Også kyllingpølser, kyllingnuggets, kyllingpålegg, kyllingpateer o.l. produkter laget av kylling er kreftfremkallende. Mesteparten av slike produkter bearbeides/konserveres ved å tilsette salt og/eller natriumnitrat eller natriumnitritt E250, eller er røykt.

Bearbeidet kjøtt betyr i praksis ferdigprodukter av kjøtt som er konservert ved å tilsette salt, natriumnitritt (tilsetningsstoffet E.250), natriumnitrat eller ved å røyke er spesielt helesfarlige. I praksis er dette pålegg, pølser, pateer, kjøttdeig som er tilsatt salt og mange andre ferdigprodukter av kjøtt som kan oppbevares en stund. Omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge skjer i form av bearbeidet kjøtt. Les mer: Bearbeidet kjøtt og kreft – ingen små mengder er trygge og Bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen, sier WHO

Melkedagen – meieriprodukter, kreft i prostata og mettet fett

Internasjonale melkedagen - melk øker risiko for kreft i prostata, er kilde til mettet fett og bidrar til unødvendig klimagassutslipp
1. juni er den internasjonale melkedagen – melk øker risiko for kreft i prostata, er kilde til mettet fett og bidrar til unødvendig klimagassutslipp

I dag feirer noen, nemlig meieriindustrien over hele verden, melkedagen. Melk og meieriprodukter er ikke bare unødvendig i kosten, men bidrar også til noen sykdommer. Meieirprodukter kan øke risiko for kreft i prostata, og er den største kilden til mettet fett i kosten.

Meieirprodukter kan øker risiko for kreft i prostata, samt for å dø av sykdommen

Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, og hver porsjon meieriprodukter øker risikoen for å få kreft i prostata, ifølge blant annet denne metaanalysen: Melk og meieriprodukter øker risiko for prostatakreft  Videre viser studiesammenfatninger at melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata, hvis man allerede har fått sykdommen: Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

Den største kilden til mettet fett – myndighetene råder å erstatte mettet fett med umettet

Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, og Helsedirektoratet, i likhet med myndigheter i mange andre land, råder å spise mindre mettet fett og erstatte mettet fett med umettet. Dette viser den nye systematiske kunnskapsgjennomgangen utført av Nasjonalt råd for ernæring

Allerede i 2011 ville ikke Nasjonalt råd for ernæring gi mengdeanbefalinger for melkedrikking, pga. de mulige helseskadelige effektene ved meieriprodukter og mettet fett.

Melk er viktig for meieirindustrien, neppe for forbrukere

Men meieriindustrien rekrutterer framtidige melkedrikkere allerede fra tidlig skolealder. Skolemelkeordning er et viktig markedsføringstiltak, skriver selve meieriindustrien

Melk er heller ikke nødvendig i kosten – både kalsium og jod, uten å snakke om protein, kan man fint få fra mange andre kilder. Les om melk, helse og ernærign her

Tine.no sier at melk inneholder en rekke næringsstoffer som kroppen vår trenger hver dag, men sier ikke at melk er totalt unødvendig, fordi alle næringsstoffene som finnes i ku-melk finnes i et variert kosthold.

Soyamelk og havremelk er gode alternativer til melk: Erstatt ku-melk med havremelk og soyamelk. Og bruk avokado på brødskive istedenfor smør

Les mer om jod og om kalsium: Jod: Jodberiket salt er den beste kilden, ihht. WHO  Kalsium: havremelk, soyamelk, grønnsaker, bønner m.m.

Det er mye mer bærekraftig hvis mennesker spiser plantekost direkte, enn hvis korn og soya går gjennom melkeku for å bli til kumelk. Det at kuer er viktige for norsk selvforsyning og utnyttelse av viltvoksende gress er bare en myte. Les mer her: Bærekraftig landbruk, gressfôret kjøtt og selvforsyning

Kreftfremkallende stekemutagener HCA, PAH og kreft i tykktarmen

Kreftfremkallende stekemutagener HCA, PAH og kreft i tykktarmen
Kreftfremkallende stekemutagener HCA, PAH o.a. i kjøttet kan være forklaringen på kjøttets kreftfremkallende virkning

En fersk studiegjennomgang som har analysert 39 relevante vitenskapelige studier med til sammen 21 344 krefttilfeller viser at kreftfremkallende stoffer som dannes ved steking av kjøttet på høyt temperatur kan være årsaken til kjøttets kreftfremkallende virkning.

Det finnes flere vitenskapelige bevis på at den positive sammenhengen mellom kjøttinntak og kolorektal adenom (CRA) og kreftrisiko (CRC) kan blant annet forklares av såkalte stekemutagener, stoffer som dannes under tilberedning av kjøttet ved høy temperatur, som for eksempel steking og grilling. En rekke epidemiologiske studier har beregnet effekten av inntak av stekemutagener fra kjøtt på tykktarmskreft, men resultatene har vært motstridende og noen ganger inkonsekvente.

Forfatterne av metaanalysen gikk systematisk gjennom alle de eksisterende vitenskapelige publikasjonene og fant 39 relevante artikler med tilsammen 21 344 krefttilfeller, som rapporterte forholdet mellom inntaket av kreftfremkallende stekemutagener fra kjøttet og risiko for kreft i tykktam (colorectal carcinoma) og forstadiene til kreft i tykktarm (colorectal adenoma).

Kreftrisikoen ble økt ved inntaket av stekemutagener fra kjøttet, og resultatene er blitt justert for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer. Forfatterne konkluderer med at de kreftfremkallende forbindelsene som dannes under tilberedning av kjøttet ved høye temperaturer kan være forklaringen på kjøttets kreftfremkallende virkning.

Forfatterne konkluderer med følgende:

«In conclusion, this is the first meta-analysis showing that meat related mutagens may act as a risk factors of colorectal neoplasia. Our results suggest that a possible molecular mechanisms by which meat increase the colorectal cancer risk are mediated by the presence of HCAs and PAHs that are formed during cooking at high temperature. Further studies are necessary to support these findings on different populations considering more appropriately both the dose–response relationship and the effects of potential confounders such as smoking.»

Kilde: Chiavarini M, Bertarelli G, Minelli L, Fabiani R. Dietary Intake of Meat Cooking-Related mutagens (HCAs) and Risk of Colorectal Adenoma and Cancer: A
Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients. 2017 May 18;9(5). pii: E514. doi:
10.3390/nu9050514. PubMed PMID: 28524104.

Lenke til studien finnes her

Antioksidanter i kosten kan motvirke kreftfremkallende virkning

Det er også kjent at kostoldets innhold av antioksidanter kan påvirke risikoen for tykktarmskreft (se denne studien). Antioksidanter er i stand til å redusere mutagenisiteten (påvirkningen på sellene slik at de muteterer, eller omdannes til kreftseller) og reaktiviteten til HCA.

Bønner, linser, erter og soya er en god erstatning for kjøtt – kilde ti ljern, protein m.fl.

Det er rikelig med antioksidanter i bønner, erter, linser, soya, grønnsaker, frukt, bær og fullkorn. Bønner, linser og erter er derfor en god erstatning for kjøtt, både med tanke på fravær av kreftfremkallende stoffer som finnes i kjøttet, men også som en god kilde til mange næringsstoffer. Les mer om bønner her: Bønner, linser, erter og andre belgvekster og koketips finner du her: Bønner, erter og kikerter: koketips og bløtleggingstips

Belgvekster gir god metthet, faktisk enda bedre enn kjøtt, og kan bidra til å holde sunn vekt

Det er trygt å kutte ut kjøtt fra kosten med tanke på jerninntak og proteininntak. Kjøtt er ikke en uerstattelig del av kostholdet. Halvparten norske menn spiser mer kjøtt enn øvre trygg grense. Lave jernlagere påvises hos mange unge kvinner, noe som skyldes som hovedregel økt tap av jern under menstruasjon, og har ikke noe med koshold å gjøre. I motsetning til det mange tror, er det å fråtse i rødt kjøtt og andre jernrike matvarer ikke veien å gå hvis man har fått påvist lave jernlagere. Dette hjelper lite, og kan derimot forsinke en riktig behandling og i verste fall forverre tilstanden. Kjøtt, inkludert blodprodukter og innmat, bidrar kun med 20 % av jerninntaket i norks kosthold. Les mer om jrnmangel og kjøtt/jernrik mat og hvorfor det ikke hjelper

Les også:

Tips til sunnere grilling – å droppe kjøttet er det sunneste og tryggeste

  • Det beste, sunneste og tryggeste: Droppe kjøttet og bruke belgvekster isteden
  • Droppe kjøttet og bruke vegetariske burgere eller andre vegetariske kjøtterstatninger
  • Koke eller dampe kjøttet
  • Spise mye grønnsaker til grillmaten

Det er viktig å ta jodtilskudd før planlagt graviditet

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt […]

via Det er viktig å få nok jod før den planlagte graviditeten — Helsepersonell for plantebasert kosthold

Enkle mattips til et grønnere kosthold

Vil du spise mindre kjøtt og legge om til et grønnere, sunnere og et mer plantebasert kosthold? Januar er en god tid til å skape nye, sunne kostvaner. Hva du synes smaker godt er i en stor grad en vanesak. Er du vant til ferdigmat, spesielt kjøttprodukter, kommer du til å synes at hjemmelaget vegetarmat smaker lite i starten. Ferdigmat er tilsatt en god del sukker, salt, industrielt fett og krydder. Det tar noen uker til du blir avvent fra smaken av ferdigprodukter av kjøtt, men til gjengjeld får du et sunnere kosthold, skarpere smakssans og mye bedre kontroll over hva din mat er laget av og hva du får i deg. Det viktigste er å kutte ut ferdigprodukter av kjøtt som kjøttdeig, pålegg, kjøttkaker o.l.

Generelle råd

  • Spis mer grønnsaker – både kokte, stekte og rå
  • bytt ut kjøtt med belgvekster
  • bli kjent med nøttesmør og bønnepålegg
  • prøv krydder som gir umami-smak: løkpulver, hvitløkpulver og egne «umami»-blandinger
  • ha ferdig grønnsaksblanding fra frysedisken som basis til kveldskos

Her kommer noen konkrete tips til hvordan legge om til et grønnere, sunnere kosthold med mer grønnsaker og belgvekster, og med mindre kjøttprodukter og fetende meieriprodukter.

Erstatt kjøtt med belgvekster

  • Pastarett med tomatsaus: Bytt ut kjøttdeig med kokte røde eller grønner linser. Bruk rikelig med krydder (tacokrydder, spisskummin, pepper, chili og paprika)
  • Stappe eller suppe av (tinede) frosne erter med soya-fløte, sitronsaft og krydder. Oppskrift på enkel ertesuppe er her
  • Suppe av røde eller grønne linser med løk, hvitløk, tomater, gulrøtter og selleri.
  • Wok: Bytt ut kyllingbiter med moste kokte kikerter. Havre- eller soyafløte, avokado, olivenolje, ingefærpulver og soyasaus gir smak
  • Middags- ellerl lunsj-salat: Bytt ut skinke eller kyllingbiter med linser, erter eller bønner. Prøv oliven- eller rapsolje med eddik, eller bland ferdig dressing med havre- eller soyafløte, eller med rapsolje
  • Linse- eller bønnegryter, for eksempel chili sin carne – enkelt og lettvint

Bønner, linser og erter finnes det minst 30 ulike varianter av, og enda flere måter å tilberede dem på. Du kan koke bønner selv eller kjøpe ferdigkokte på boks, eller frosne. Salater, gryter, supper, wok, steik, taco og mye annet kan lages av belgvekster. Sjekk veiledning til hvordan tilberede (bløtlegge og koke) bønner, linser og erter her. Linser og bønner smaker ikke mye i seg selv. Her er det viktig å lære å bruke krydder, løk, hvitløk, tomatsaus og sunt fett for smaken. Besøk nettstedet Vegetarbloggen eller Veganmisjonen.com og sjekk oppskrifter på belgvekster

Pålegg av nøtter, bønner og grønnsaker

  • Nøttesmør, for eksempel peanøttsmør, mandelsmør eller sesamfrøsmør med syltetøy, banan- eller agurkskiver. Oppskrift på hjemmelaget nøttesmør  finner du her
  • Hummus, annet bønne- og linsepålegg med krydder og paprikaskiver
  • Ulike typer pesto

Alle disse påleggene kan du også kjøpe på vanlige dagligvarebutikker.

Rask saus eller dressing

  • Rapsolje, eddik og krydder er et eksempel på en sunn og rask dressing.
  • Havrefløte blandet med f.eks. grønn curry eller med pesto er en lettvint, rask og sunn saus.

Disse kan eventuelt tilsettes små mengder av ferdige dressinger og sauser, hvis du synes at det blir litt for lite smak.

Ferdigkuttede grønnsaker

Det er et relativt godt utvalg av både rå og frosne grønnsaksblandinger i butikker. Disse kan både kokes, dampes, moses, stekes, bakes og tilberedes i mikroen osv.

Ferdigkokte poteter, ris og pasta

Ha kokte poteter, fullkornsris og fullkornspasta i kjøleskapet. Dette har flere fordeler. Ikke bare kan du lage middagen mye raskere, med en del av karbohydratene i stivelsesrike matvarer som er avkjølt omdannes til såkalt resistent stivelse, som ikke blir fordøyd, og som gir gode vekstvilkår for sunne tarmbakterier.
Les også: Lag din egen sunn kostholdsplan og beregn kalorier og næringsstoffer!

Derfor er det lurt å bytte ut kjøtt med bønner og bruke nøtter som pålegg

Å bytte ut kjøtt med belgvekster er det sunneste byttet du kan gjøre. Belgvekster inneholder, i tillegg til protein, jern og mange andre næringsstoffer,  en god del kostfiber som gir maten volum slik at magesekken fylles bedre. Dermed skaper fiber en god og langvarig metthetsfølelse. Kostfiber gjør at maten fordøyes saktere, noe som gir lavere glykemisk indeks og et mer stabilt blodsukker. Fiber i belgvekster vidrar også til bedre vekstforhold for de sunne bakteriene i tykktarmen. Belgvekster har ikke de ugunstige egenskapene kjøtt og kjøttprodukter har
Kjøttpålegg, uavhengig om det er magert eller fett, med mye eller med lite salt hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt er kretfremkallendeogså i veldig små mengder hvis man spiser dte regelmessig. Verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF, Harvard og Verdens helseorganisasjon fraråder å spise bearbeidet kjøtt også i små mengder

Tips til sunnere kaker, dessert og bakst

  • Tørket frukt og nøtter er en god snack
  • Fruktsalater, også laget av frosne frukt og bær, med havre-vaniljeyoghurt er godt og mettende
  • Bruk mørk sjokolade i moderate mengder. Jo mindre bearbeidet melkepulver, sukker og industrifett det er i sjokolade jo bedre. Kakao inneholder flere sunne plantestoffer – antioksidanter.
  • Bytt ut vanlige kaker med rå kaker. Bruk kakaopulver, banan, avokado, tørket frukt, nøtter og kjerner – alle disse matvarene er mye sunnere enn mel, sukker, smør, melkefett og egg.

Ferdigprodukter fra butikk er som regel tilsatt store mengder sukker, salt og andre «smakstilsetninger» som «bedøver» smaksløkene og gjør dem lite følsomme for naturlige, gode smaker som finnes i grønnsaker og planteoljer. Det tar noen uker før smaksløkene blir «avvent» – så vær tålmodig!

Les også:

Gode kostvaner: Gjør sunne bytter i kosten!

Overvekt og fedme er helseskadelig

Hold deg sunn, slank og mett med vegetarmat!   https://optimaltkosthold.no/2016/02/02/hold-deg-sunn-slank-og-mett-med-vegetarmat/

Vegetarkost er best for slanking     https://optimaltkosthold.no/2015/02/19/vegetarkost-er-best-for-slanking-2/

Kost uten kjøtt sunt ved overvekt  https://optimaltkosthold.no/2015/02/22/kost-uten-kjott-sunt-ved-overvekt/

Tips for å holde seg mett lenger   https://optimaltkosthold.no/2015/02/22/tips-for-a-holde-seg-mett-lenger/

Kost uten kjøtt sunt ved overvekt  https://optimaltkosthold.no/2015/02/22/kost-uten-kjott-sunt-ved-overvekt/

Erstatt kjøtt med belgvekster – senk blodlipider og blodsukker  https://optimaltkosthold.no/2014/12/30/erstatt-kjott-med-belgvekster-senk-blodlipider-og-blodsukker/

Hvordan spise sunnere og gå ned i vekt? (Sunne nyttårsforsetter)   https://optimaltkosthold.no/2015/01/01/hvordan-spise-sunnere-og-ga-ned-i-vekt-sunne-nyttarsforsetter/

Bønner, kikerter og linser er sunnere enn kylling https://optimaltkosthold.no/2014/12/01/bonner-kikerter-og-linser-er-sunnere-enn-kylling/

Vegetarisk og vegansk kostveiledning – master i samfunnsernæring Nina C. Johansen

Nina Cathrine Johansen (1968) er utdannet master i samfunnsernæring og videreutdannet i plantebasert ernæring ved eCornell University. Nina C. Johansen har bred kompetanse på plantebasert ernæring og er nestleder i HePla- Helsepersonell for plantebasert kosthold.

 

Plantebasert kosthold som vegansk, vegetarisk, fleksitarisk, pescovegetarisk o.a. blir stadig mer populære. Det er mange gode grunner til å spise mer plantebasert – både kutte litt ned på kjøttet, halvere sitt inntak av mat fra dyr eller kuttet ut nesten alt eller alt. Det finnes heldigvis mye kunnskap på nettet, men i noen tilfeller kan det være lurt å ta kontakt med en fagperson for individuelt tilpasset veiledning. Stadig flere fagpersoner, spesielt ernæringsutdannede, anerkjenner at et riktig sammensatt plantebasert kostohld, inkludert vegansk kosthold, er fullverdig næringsmessig.

Ønsker du å kutte ut kjøtt og andre animalske produkter, og lurer på hvordan du setter sammen et sunt og næringsrikt kosthold? Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har nettopp lansert en nettside PlantebasertKosthold.no

Når du kutter kjøtt og/eller andre animalske produkter er det viktig at disse erstattes med matvarer som inneholder tilsvarende næringstoffer, sier Nina C. Johansen. Det kan være nyttig å få hjelp denne i prosessen, slik at man sikrer inntak av viktige vitaminer og mineraler i riktig mengde. Her kan jeg hjelpe deg!

– Jeg er ernæringsrådgiver med mastergrad i samfunnsernæring og videreutdanning i plantebasert ernæring, sier Nina C. Johansen. Jeg har selv spist plantebasert i mange år og har barn som spiser plantebasert.

Et godt sammensatt plantebasert kosthold tilfører alle næringstoffer, er helsebringende og kan beskytte mot flere livsstilsykdommer! Nina C. Johansen kan hjelpe deg med å sette sammen kostholdet ditt slik du får maksimalt utbytte av å spise plantebasert. Les mer om kostveiledning hos Nina C. Johansen herLes mer om kostveiledning hos Nina C. Johansen her

 

 

Jodkalkulator fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

jodkalkulator fra meieirindustriens melk.no
Meieriindusteins melk.no har nylig lansert josdkalkulator – for å objektivisere inntaket va jod med kosten. Det er kun veldig få matvarer som bidrar med vesentlige mengder jod i norsk kosthold. Ernæringsrådet anbefaler at alt norsk matsalt skal berikes med jod.  (illustrasjonsbilde)

I 2013 var det oppdaget at kun mindre enn 20 % norske gravide fikk i seg nok jod – les mer her.  Jodkalkulator, et mat-beregningsverktøy, er i den forbindelse utarbeidet av meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter. Jodkalkulator er lansert for at det skal bli enklere for nordmenn å vite hvor mye melk, brunost og yoghurt, samt torsk og sei, man skal spise hver dag for å få i seg nok jod. Det er faktisk kun disse få matvarene som bidrar med vesentlige mengder jod i norsk kosthold.

Norsk jodberiket salt inneholder altfor lite jod. En teskje norsk jodberiket salt dekker kun 17% av dagsbehovet for jod.

I jodkalkulator.no, i innledningen, står det at «De viktigste jodkildene er Melk og meieriprodukter Fisk og sjømat» – men dette er litt unyansert, og kan i verste fall villede hvis man ikke vil ta testen. Spiser man laks to ganger per uke, samt et glass melk/kefir og to porsjoner gul-ost per dag, kan man tro at man får i seg nok jod, men dette er ikke tilfelle. Fet fisk som laks, og spesielt oppdrettslaks, samt makrell, inneholder en god del mindre jod enn mager fisk som torsk og sei. Heller ikke gul-ost bidrar med solide mengder jod – i motsetning til brunost. Helsemyndighetenes matvaretabellen.no (trykk oppe til høyre for å velge jod blant næringsstoffene) og kostholdsplanleggeren.no vil gi en bedre objektivisering av jodinntaket med kosten enn meieriindustriens jodkalkulator.

Les også: Det kommer et nytt produkt – melkefri urkornsgrøt, der et beger dekker ca 30 % dagsbehovet for jod

For mange nordmenn er det åpenbart ikke så enkelt å få i seg så mye melk, yoghurt, brunost, sei og torsk at jodbehovet blir dekket. 50 % norske gravide klarer dette åpenbart ikke – de får i seg så lite melk og spiser så lite torsk og sei at deres inntak av jod er definert som urovekkende lavt av norske myndigheter, eller Ernæringsrådet. Det er uheldig at det er kun fem matvarer i norsk kosthold som bidrar til å dekke behovet for et næringsstoff. Jo færre matvarer som inneholder et næringsstoff, jo større er det risiko for mangeltilstand. Derfor råder Ernæringsrådet til å berike alt norsk matsalt med jod, ihht WHOs anbefaling – noe WHO har anbefalt i flere tiår, og noe både Tyskland, Sverige og Danmark har gjort.

Vil jodkalkulator hjelpe 50 % norske gravide å forebygge eller unngå jodmangel?

Selv om jodkalkulator vil synliggjøre om man får i seg nok jod, er det ikke sikkert at det å gi kostholdsråd vil hjelpe dem som fra før av, av mange ulike grunner, ikke får i seg så store nok mengder melk, brunost, yoghurt, torsk og sei at de sikrer sitt jodbehov. Nasjonalt råd for ernæring skriver i sin rapport om jodmangel i Norge:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Jodtilskudd er trolig et mer effektivt tiltak – hvis man vil forebygge jodmangel og hjelpe befolkningen

Det er bra at meieriindustriens markedsføringsorgan hjelper publikum med å objektivisere sitt inntak av jod. Men det mest effektive tiltaket er nok ikke kostråd, mens råd om kosttilskudd – inntil staten har gjort som WHO har anbefalt i flere tiår, og som både Sverige, Danmark, Tyskland og til og Ukraina har gjort – nemlig beriket matsalt med tilstrekkelige mengder jod, slik at det skulle blir enkelt og trygt for alle å få i seg nok jod.

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodkalkulator.no nevner tilskudd av jod og tangmel

Til tross for at det er meieriindustrien som har laget Jodkalkulator, nevner denne også kosttilskudd med jod og tangpulver, siden disse er per i dag de eneste alternativene å få nok jod på for ganske mange nordmenn. Dette er snilt og proft av meieriindustrien å veilede befolkningen mens staten ikke gjør det. Siden i vinter har meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no fått hjelp fra pr-byrået Geelmuyden Kiese til å utarbeide sine markedsførings- og kommunikasjonstiltak. Jodkalkulator er trolig ett av dem.

Er det jodkalkulator i andre land?

Jodkalkulator utarbeidet av meieriindustrien eksisterer neppe mange steder utenfor Norge. Mens svensker, dansker, tyskere og mange andre nationer slipper å tenke på at de må få i seg nok jod for å ha normalt stoffskifte og for at fosterets hjerne skal vokse normalt, er nordmenn, og spesielt yngre kvinner, gravide, innvandrere og vegetarianere, samt jordmødre, i en litt vanskelig situasjon – de må ta ansvaret for eget helse i egne hender.

Enten må nordmenn kjøpe og drikke ganske store mengder melk/yoghurt/brunost, eller spise en god del torsk eller sei (ikke laks)så store mengder melk som over halvparten gravide, som Ernæringsrådets rapport viser, åpenbart ikke klarer. Ellers så må nordmenn betale for jodtilskudd, som heldigvis er lansert av Nycoplus for to måneder siden og som både finnes på norske apoteker og på nettet, og som koster kun 100 kroner for 100 tabletter. Eventuelt må nordmenn lære seg å spise tang og tare – enten som tangpulver eller andre produkter. Tang er den billigste måten, men problemet er at man også må passe på å ikke spise for mye hver dag, slik at det ikke blir for mye av det gode, nemlig jod (nori er trygt). Sjekk praktiske råd om hvordan få i seg nok jod uten melk, yoghurt, brunost, torsk og sei på Vegetarbloggen

Staten bør gjøre det enkelt for alle å få nok jod – uten meieirindustriens jodkalkulator

Myndigheter i mange land, unntatt Norge, har lyttet til WHO og tilsatt jod i matsalt, slik at det blir enkelt for alle befolkningsgrupper å få i seg nok jod – enten man er veganer, vegetarianer, innvandrer, laktoseintolerant, opptatt av miljøet eller bare ikke liker smaken av kumelk. Ingen svensker, dansker eller tyskere må gjøre innsats for å få i seg forsvarlige mengder jod, et mineral som både er viktig for stoffskifte og for normal vekst av hjernen hos foster. Ingen dansker, svensker eller tyskere må betale penger og/eller få i seg disse fem matvarene som bidrar med jod, få luft i magen, bli kvalm eller at man må gå på akkord med sine etiske prinsipper eller religion.

Jodmangel behandles ikke med brunost

En nettavis har laget en sak, der jodmangel, både i bilder (et bilde av en kvinne med struma, med svær kul på halsen) og overskrifter (bl.a. om hjerneskader), var koblet til brunost. Jodmangel behandles/forebygges ikke med brunost, men med kosttilskudd. Det er samme som å anbefale kvinner med store menstruasjonsblødninger å spise kjøtt for å dekke jerntapet forårsaket av blødning, eller for å unngå å gi råd om ta årsaken til store menstruasjonsblødninger må behandles. Som Ernæringsrådet skriver:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Les mer på Ernæringsrådets sider . Dette anbefaler Ernæringsrådet:

Nasjonalt råd for ernæring foreslår blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

  • Berike alt salt med jod

  • Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk/surmelk/yoghurt og fremme mager fisk som en viktig jodkilde

  • Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn

  • Myndighetene bør også overvåke jodinntaket i ulike grupper av befolkningen, bl.a. bør mengden jod i matvarer på den norske markedet analyseres regelmessig

Kjøttnyttig journalistikk på forskning.no

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er
Oppsummert forskning er tydelig: Rødt kjøtt gir tarmkreft. Journalister bør lære seg kildekritikk og bør skjerpe seg når de omtaler forskning

Den oppsummerte forskningen slår fast at rødt kjøtt og kjøttprodukter gir tarmkreft, men hvilke stoffer i kjøttet som er mest kreftfremkallende vet vi fortsatt ikke. Heller ikke den nye musestudien fra Veterinærhøyskolen, NMBU gir svaret. Dette har forskning.no laget en artikkel om, og intervjuet flere forskere, bl.a. studiens førsteforfatter og forskere ved Kreftregisteret. Men forskningsjournalisten har dessverre ikke forstått at årsak og konsekvens er to ulike ting.

Forstår ikke forskjell mellom årsak og sammenheng

Ingen av de intervjuede forskerne sa at musestudie-resultatene betviler det faktumet at rødt kjøtt øker kreftrisikoen, selv om det farligste stoffet i kjøttet  ennå ikke er funnet. Alikevel skriver forskning.no at studieresultatene «stikker kjepper i hjulene» på konklusjonen om at rødt kjøtt og tarmkreft, altså at det er nå mindre sikkert at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er risikofaktorer for utvikling av tykktarmskreft.

Kjøttvennlige vinklinger fra forskning.no sin journalist

Denne vinklingen ser man uttrykk for både i overskriften, ingressen og bildeteksten. Dette er samme som å påstå at hvis vi ennå ikke vet hvordan og hvorfor en flyulykke har skjedd, så kan vi se bort fra faktumet om at flyet faktisk har kræsjet.

Gjør det ikke mindre sikkert at kjøtt gir kreft

Forsker Paula Berstad i Kreftregisteret svarer på journalistens spørsmål: «– Vi bør fortsatt legge størst vekt på de store kunnskapsoppsummeringene, både befolkningsstudier, eksperimentelle studier, dyrestudier og laboratorieeksperimenter» og «De konkluderer med at inntak av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og alkohol har en overbevisende sammenheng med økt risiko for tarmkreft, understreker hun. Dette er studier fra International Agency for Research on Cancer ved WHO og World Cancer Research Fund.»

Musestudien finansiert av kjøttbransjen

All den oppsummerte forskningen slår altså fast at rødt kjøtt og spesielt kjøttprodukter, av både rødt og hvitt kjøtt, øker kreftrisikoen. Norsk kjøttbransje vil finne ut hvorfor, blant annet gjennom en studie på genmanipulerte mus ved Veterinærhøyskole, NMBU. Til tross for at studien er finansiert av norsk kjøttbransje, samt at tre av studiens forfattere jobber for Animalia, hvem sitt oppdrag er å gi «faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg», er studien et viktig bidrag til forståelsen av mekanismene bak kjøttets kreftfremkallende virkning.

Les også: PR-artikler om melk og kjøtt: Forskning.no og NTB dømt av PFU

Journalister bør skjerpe seg når de omtaler forskning

En slik forskningsformidling bidrar verken til bedre forståelse av forskningsresultatene eller til lavere forekomsten av tarmkreft i Norge – men dette er kanskje ikke noe forskning.no eller andre medier har et formelt ansvar for. Finnes det likevel ingen krav eller standarder for hva som er en akseptabel forskningsjournalistikk?

Lenkene:

Den nye musestudien ved Veterinærhøyskolen, WHO http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0176001

WHOs oppsummering om kjøtt og kreft, fra WHO http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf

Forskning.no sin kjøtvennlige artikkel http://forskning.no/mat-og-helse-kreft/2017/04/gir-ikke-rodt-kjott-storre-risiko-tarmkreft-likevel

Hva sier den oppsummerte forskningen om kjøtt og kreft?

WHO: Kjøttprodukter er kreftfremkallende

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (6,7,8):

«After thoroughly reviewing the accumulated scientific literature, a Working Group of 22 experts from 10 countries convened by the IARC Monographs Programme classified the consumption of red meat as probably carcinogenic to humans (Group 2A), based on limited evidence that the consumption of red meat causes cancer in humans and strong mechanistic evidence supporting a carcinogenic effect.»
«This association was observed mainly for colorectal cancer, but associations were also seen for pancreatic cancer and prostate cancer.»
«Processed meat was classified as carcinogenic to humans (Group 1), based on sufficient evidence in humans that the consumption of processed meat causes colorectal cancer.»
«Additionally, a positive association with the consumption of processed meat was found for stomach cancer.»
«The experts concluded that each 50 gram portion of processed meat eaten daily increases the risk of colorectal cancer by 18%»

Hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr (6):

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked. Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmreft og ferdigprodukter av kjøtt (6):

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Advarer mot kjøttprodukter

Flere anerkjente fagpaneler fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, selv i små mengder (9,10,11,12).

Worlds Cancer Research Fund, WCRF:

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

American Institute for Cancer Research:

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate:

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

 

Kilder:

  1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://www.norden.org/sv/tema/nordic-nutrition-recommendation/
  2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
  3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
  4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
  5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
  6. Oppsummering om rødt og bearbeidet kjøtt, WHO-IACR, International Agency for Research on Cancer. Véronique Bouvard, Dana Loomis, Kathryn Z Guyton, Yann Grosse, Fatiha ElGhissassi, Lamia Benbrahim-Tallaa, Neela Guha, Heidi Mattock, Kurt Straif, International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf
  7. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
  8. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
  9. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  10. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
  11. American Institute for Cancer Research http://www.aicr.org/enews/2014/08-august/faq-processed-meat-and.html og http://www.aicr.org/learn-more-about-cancer/infographics/recommendation-on-red-and-processed-meat.html
  12. Healthy Eating Plate. Harvard School of Public Health, her http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)