Sier WHO og FAO at (små) barn bør drikke ku-melk og spise kjøtt og egg?

Noen viser til retningslinjer fra WHO (WHO Guideline for complementary feeding of infants and young children 6–23 months of age) når det gjelder om små barn bør spise animalske matvarer. Lenken til retningslinjen er her (bilde ovenfor er skjermdump)

Dette er en global retningslinje som bør tilpasses individuelle land og grupper. Det er på grunn av forskjell på ernæringsstatus i befolkningen og tilgang på mat i ulike land. Dette står i skrivet, oversatt fra engelsk:

«Flere studier som bruker lignende forskningsprotokoller (aldersgrupper, utfall, måleteknikker, etc.) på tvers av ulike regioner, land, befolkningsgrupper (etter inntektsnivå, utdanningsnivå, kulturell og etnisk bakgrunn osv.) og kontekster er påkrevd.»

Det står for eksempel i retnignslinjen: «If infants 6–11 months of age are fed animal milks, full fat milk should be used.» I Norge frarådes derimot kumelk som drikkemelk før ett års alder. I mange land har man ikke tilgang på annen mat. Derfor bruker man kumelk. Rismelk kan for eksempel være tilgjengelig i mange land, men den har ikke samme næringsstoffer som soyamelk og havremelk som selges i Norge.

Les også: Er helmelk sunt? Ultraprosessert?

Retnignslinjen om ku-melk for barn 6 – 12 måneder

Sitert: «The GDG decided there was insufficient evidence for children 12–23 months on full fat vs low-fat milk and on animal vs. plant milk and, therefore, decided not to make a recommendation on these questions. Because sweetened milks include added sugars, they are not appropriate for infants and young children 6–23 months of age.»

Les mer om den som bruker retningslinjen til å «opplyse» nordmenn om at nordmenn bør gi animalske matvarer til barna.

I Norge har man tilgang på variert og næringsrik kost, blant annet flere typer soyamelk som gir like mye protein som ku-melk. I Norge har vi også gode skriv fra Helsedirektoratet, helsestasjoner og 100 % internettdekning. Slik er det ikke i verden ellers. Mangel på mat og kunnskap kan være årsaken til at barna får næringsfattig kost. For å være på den sikre siden, anbefaler derfor globale retningslinjer animalsk kost.

Begrenset evidens og må tilpasses

Sitert retnignslinjen videre:

«The GDG highlighted the very limited evidence for many of the recommendations. More studies using similar research protocols (age groups, outcomes, measurement techniques, etc.) across different regions, countries, population groups (by income levels, educational levels, cultural and ethnic backgrounds etc.) and contexts are required. Most topics, except for those related to nutrient supplements and fortified food products, lacked robust or sometimes any randomized controlled trials to guide decision making.»

FAOs rapport, en narrativ anmeldelse, Contribution of terrestrial animal source food

FAO er FNs organisasjon for mat og landbruk, og har en rapport fra 2023 som handler om husdyrproduktenes rolle i hele verden. Det gjelder global situasjon, altså både rike og fattige land. Mange steder i verden er barn og voksne underernært og har dårlig tilgang på mat. Her kan animalsk mat bidra med viktige næringsstoffer.

Noen bruker rapporten som et argument for at animalsk mat er nødvendig i vestlige land, og at vegansk kosthold burde frarådes. De som gjør dette, skiller ikke mellom situasjon i rike og fattige land.

Kilde: Contribution of terrestrial animal source food to healthy diets for improved nutrition and health outcomes – An evidence and policy overview on the state of knowledge and gaps. Lenke til rapporten er her

Rapporten handler om rollen animalsk mat har mtp. sunne kostholdstyper, for å forbedre ernærings og helseutfall, og oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapshull. FAO er FNs organisasjon for ernæring og landbruk, eller The Food and Agriculture Organization of the United Nations på engelsk.

FAOs landbrukskomité ba om en omfattende, vitenskapelig og evidensbasert global vurdering av bidraget av husdyr til matsikkerhet, bærekraftige matsystemer, ernæring og sunt kosthold, med tanke på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft. Vurderingen består av fire deldokumenter. Dette første komponentdokumentet gir en helhetlig analyse av bidraget fra landbasert animalsk mat til sunne dietter for forbedret ernæring og helseresultater i løpet av folks liv.

Les også: Regjeringen tok vekk bærekraft fra kostrådene og Kostholdsråd 2024 kort oppsummert

Blant annet skriver rapporten

«Terrestrial animal source food (TASF) within appropriate dietary patterns can make important contributions to
reducing stunting and wasting in children under five years of age, low birthweight, anaemia in women of reproductive age (15–49 years), overweight in children under five years of age, and obesity and diet-related non-communicable diseases (NCDs) in adults.»

dette er helt korrekt, men er ikke ensbetydende med at animalske produkter er nødvendige for alle. På side 3 i kapittel/del 1 i rapporten står det:

«More practically, FAO, IFAD, UNICEF, WFP and WHO (2022) defines healthy diets as follows:
They (…) can include moderate amounts of eggs, dairy, poultry and fish, and small amounts of red meat;»

Dette betyr altså ikke at FAO sier «should» eller «must».

Helsemyndighetene i omtrent samtlige vestlige land har konkludert med at et riktig sammensatt vegansk kosthold mer relevante kosttilskudd passer i alle livsfaser, og at det er fullt mulig å sette sammen et næringsrikt vegansk kosthold.

Rapporten er kritisert, blant annet fordi den er delfinansiert av International Livestock Research Institute. Rapporten er også en «narrativ anmeldelse» og er ikke gjort etter standardisert metodologi for oppsummering av vitenskap. Til tross for dette kan man uansett ikke si at rapporten sier at mennesker bør spise mat fra dyreriket, slik noen hevder.