Klimamelk og framtidsmelk – sunt og miljøvennlig?

Verken klimamelk eller såkalt framtidsmelk er de beste valgene for klima, framtid eller helsen. Havremelk, som gir flere ganger lavere utslipp av klimagasser, og krever betydelig mindre dyrket jord enn ku-melk-produksjon, er det beste valget. Velg denne fremfor meieriens bløffemelk og pr-produkt. Og for helsen er det mye bedre med havremelk enn med ku-melk (mindre fett og kolesterol, og null melkesukker).

Den virkelige framtids- og klimamelka er lagd av havre!

– Den virkelige klimamelka er nok havremelk, som ifølge Cicero gi en tredel av klimaavtrykket sammenlignet med kumelk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, i Nettavisen.

” – Hadde det ikke vært bedre for kyrne selv å bare være litt færre kuer og produsere litt mindre melk? spør Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. “

“– Velg heller denne melka! Anja Bakken Riise synes problemet først og fremst er at det produseres for mye melk og kjøtt:

Tilsetning av jod og andre næringsstoffer gjør også havremelka til et sunt alternativ, mener hun. Men mindre produksjon hadde uansett vært bedre for både dyra og klimaet, mener hun:

– Hadde det ikke vært bedre for kyrne selv å bare være litt færre kuer og produsere litt mindre melk? Det har vel så stor effekt på klimagassutslipp.

En ku på beite som kan bidra til biologisk mangfold har høyere metanutslipp, men det blir vel bedre dyrevelferd enn en det er for en ku på bås som spiser mye kraftfor, tilføyer Bakken Riise.”

“En ku på bås med lavere klimaavtrykk er vel og bra, men først og fremst trenger vi en jordbrukspolitikk som prioriterer bærekraft høyere, mener lederen av Framtiden i våre hender:

– Mindre produksjon av kjøtt og melk er nøkkelen uansett.” Les hele saken i Nettavisen

Ku-melk er i utgangspunktet unaturlig, unødvendig, ressurskrevende, belastende, helseskadelig og lite dyrevennlig

Norsk havremelk inneholder like mye jod og kalsium som ku-melk, eller såkalt framtids- eller klima-melk. 3-nitrooxypropanol, stoffet som tilsettes fôret til kyrne, er det som fører til mindre utslipp av metan. Kunnskapen om langtidseffektene ved 3-nitrooxypropanol-tilsettingen er etterlyst. Men det viktigste er at det er ingen behov for ku-melken – verken for helsen, ernæring eller klima.

All næring fra ku-melken kan fås fra plantekost. Jod og kalsium tilsettes uansett i fôret til kyrne. Dette er en lang og unødvendig, og ressurs- og miljøbelastende prosess. Skader helsen og går ut over dyrevelferden. Norske kyr spiser svært unaturlig fôr i utgangspunktet – for at produktet deres skal være billigst mulig.

Hva er “klimamelk” og “framtidsmelk”? Fôrtilskudd Bovaer

Storfe slipper ut ut store mengder metangass. «Klimamelk får vi fra kuer som slipper ut minst 25% mindre metan. Dette får vi til ved at kuene spiser et fôrtilskudd som heter Bovaer», skriver Q Meieriene i en produktomtale.

Denne studien har sett på dette tilskuddet som kyrne får: A Review of 3-Nitrooxypropanol for Enteric Methane Mitigation from Ruminant Livestock