Lavkarbo: Sunn mat du kan spise

Lavkarbo mat – hva er det? Dietten betyr i praksis mellom null og 130 gram karbohydrater om dagen. Du kan spise mye sunt – både havregryn, epler og grovt brød, men du bør passe mengden. Fett fra nøtter, kjerner, avokado og rapsolje er sunnest. Mengden av kalorier og protein er den samme, unntatt hvis du vil ned i vekt.

Sunn lavkarbo mat

1. Edamamebønner og kikerter
2. Steel-cut havregryn,
3. chia grøt,
4. cottage cheese,
5. rapsolje,
6. bær og all slags fargede grønnsaker
7. nøtter, kjerner,
8. Avokado
9. sei og torsk er eksempler på ja-mat.

Et sunt lavkarbo bør være rikt på kostfiber, noe som kun finnes i plantekost. Kostfiber teller ikke med. fordi det gir verken blodsukkerstigning eller kalorier. Noen velger, i frykt for karbo generelt, å spise mye matvarer fra dyreriket – som kjøtt, egg, smør og ost. Dette øker risiko for sykdom på litt lengre sikt, selv om det oppleves som gunstig med tanke på metthet og sultfølelsense. Fiber og sakte karbohydrater er nettopp det som gjør deg mett over lengre tid og reduserer faren for overspising.

Høyt innhold av fiber i kosten gjør at volumet av maten blir større og fyller godt magesekken, noe som er viktig for langvarig metthetsfølelse. Dette gir et langvarig og stabilt blodsukkernivå. Høyt fiberinnhold gjør denne glykemiske indeksen lavere. Det er også Mat som er bra for tarmen og tarmbakteriene. Samt kan forebygge tarmkreft – les hva viser forskning

Hva betyr lavkarbo-diett, eller -kosthold?

Hva er lavkarbo? Det finnes ingen offisiell definisjon. Lavkarbo-diett betyr redusert mengde karbohydrater – alt mellom null og 26 % av det totale inntaket av kalorier om dagen. Kostfiber er karbohydrat, men det brytes ikke ned i tarmen og tas ikke opp i blodet. Det reduserer derimot både blodsukkeret og glykemisk indeks.

Antall kalorier er det samme, mens fettinnholdet er høyere på bekostning av mindre karbo.

Hvor mange gram karbohydrater om dagen på lavkarbo?

De som har lavkarbokosthold skal ikke spise mer enn 130 – 150 gram karbohydrater per dag. Ellers er det fritt spillerom, og ja – du kan gjøre ditt lavkarbo supersunt – både plantebasert, middelhavskost og vegetarisk kan være lavkarbo. Strengt vegansk lavkarbokosthold kan være vanskelig men fullt mulig. Sei og egg er de mest “uskyldige” animalske matvarene som ikke gjør lavkarbo så usunt som ost, smør og kjøtt. Les også: Om Hexeberg klinikk, kolesterol og kosthold – kritikk

Kan spise fra null til 130 gram karbohydrater

Diabetesforeningen av Storbritannia oppsummerer det slik at lavkarbokosthold er kosthold der man ikke spiser mer enn 130 gram karbohydrat per dag:

“There is no agreed or set definition amongst researchers regarding the amount of carbohydrate in low-carbohydrate diets, but a critical appraisal by Accurso et al (2008) (3) suggested the following definitions:

• Moderate-carbohydrate diet: 130–225g per day (26–45%) of a 2000kcal diet
• Low-carbohydrate diet: less than 130g per day (26%) of a 2000kcal diet
• Very low-carbohydrate ketogenic diet: less than 30g per day (6%) of a 2000kcal diet

For the purpose of this position statement, the term “low-carbohydrate” is used as a collective term to describe any amount of carbohydrate restriction which is less than the dietary reference value of 45% of total energy.”

Hvor mye andre næringsstoffer kosten inneholder samt hvor næringsstoffene kommer fra er ikke definert. Det kan være ulike forhold mellom fett og protein. Det kan også være ulike kilder til både fett og protein: Både kjøtt, nøtter og belgvekster er rike på protein. Både meierismør, egg, avokado, kokosolje, nøtter og andre planteoljer er rike på fett.

Lavkarbokosthold med mye grønnsaker og plantekost: Nøtter, kjerner, frø, tofu, belgvekster, ekstragrovt brød, brokkoli, andre grønnsaker, bær, frukt og bokhvete kan inngå.

130 gram karbohydrater per dag er 26 % av energibehovet per dag for ne gjennomsnittlig person med “kontorarbeid”.

Institute of Medicine anbefaler derimot inntak av minst 130 gram karbohydrat per dag.

Hva er 130 gram karbohydrat i praksis?

1 gram karbohydrat gir 4 kilocalorier. 130 x 4 = 520 kilocalorier. Dette er omtrent 25 % av kalorier fra 2000 kilocalorier. Norske kostråd anbefaler dobbelt så mye – 50 % av energibehovet bør komme fra karbohydrater (mellom 45 og 60 energiprosent, altså ca. dobbelt så mye) . Det betyr at en fjerde del av kalorier i din dagsbudsjett kan komme fra karbohydrat. Hvor mye karbohydrat det er i en matvare, står alltid på pakningen. Du kan også regne dette ved hjelp fra matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no

• 100 gram fullkornbrød, 2 – 3 skiver, inneholder 20 gram karbohydrater pluss 10 gram kostfiber. Slik kan man spise 5 – 10 brødskiver per dag om man gå på lavkarbo. Det er likevel best å velge litt belgvekster istedenfor så mye korn.
• 100 gram tørkede kikerter gir 46 gram karbohydrater og 10 gram kostfiber.
• Du kan spise 4 skiver brød og 100 gram kikerter (ganske stor porsjon), tørr vekt, per dag, og har en god del reserve – for frukt og grønnsaker.

Mat som gjør lavkarbo sunnere

Grønnsaker, bør, nøtter, rapsolje og noe belgvekster og fullkorn, som steel-cut havregryn, er sunne matvalg i lavkarbodietten. Planteprotein og plantefett er mye sunnere, samt mer bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektiv enn protein fra kjøtt og meieri.

Belgfrukter gir 25 gram protein og omtrent 50 – 60 gram karbohydrat per 100 gram tørket vekt. Men en god del, opp til halvparten, av deklarerte karbohydrater i belgvekster består av fiber – og dette kan man trekke fra. Da kan man spise 400 gram tørkede belgvekster per dag. Dette er altfor mye, men du kan fint nøye deg med 100 gram tørkede linser eller andre belgvekster per dag. Grønnsaker, frukt og grovt brød er andre viktige matvarer.

Belgvekster er ypperlig kilde til magnesium i mat, i motsetning til animalske produkter. Belgvekster er et mye bedre og sunnere proteinkilde enn både kjøtt, ost og egg.

Behøver ikke mer enn 0,8 gram protein per kilo ønsket kroppsvekt per dag – de fleste spiser allerede dobbelt så mye som er behovet

Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for folk flest, som øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere. Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (Norkost3 tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66), og kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3. Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, kål og andre grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av og noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde.

Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres.

Lavkarbomiddag og -frokost – erstatt kjøtt og spis mindre ost, smør og egg

Hva er sunt å spise til middag og frokost? Du kan trygt, og med stor helsefordel, i det minste halvere mengden kjøtt i middagen din, og gjerne også kutte ned på egg og meieriprodukter i kosten. Erstatt disse med sunn plantekost, uten å tenke på protein. Spis belgvekster og grønnsaker til middag, velg havre som frokostblanding, og spis grønnsaker, nøtter og kjerner, blant annet peanøttsmør uten sukker som pålegg – da får du i deg nok protein og aminosyrer.

Velg belgvekster, nøtter og kjerner som kilder til fett og protein

Vil du gjøre lavkarbokosten sunnere og mindre risikabel, velg belgvekster som proteinkilder fremfor kjøtt. Cottage chees, naturell yoghurt – både meieri og soyayoghurt, chiagrøt med steel-cut havre er sunnest. Velg heller nøtter enn egg, meieriprodukter og fett kjøtt som kilde til både fett og protein. Disse matvarer gir ikke bare næring – som protein, fett og karbo, samt vitaminer og mineraler. I motsetning til kjøtt, egg og melk, er plantekost god kilde til fiber og mange helsefremmende stoffer som kun finnes i mat fra planteriket.

Hvorfor er lavkarbo ikke bra?

Problemet er at mange tror at man må øke sitt inntak av protein og unngå havre, bønner og frukt. Dermed spiser mange helseskadelig mye smør, ost, kjøtt og egg. Selv om disse matvarene er gunstig for blodsukkerkontroll, påvirker de helsen negativt på lengre sikt. De øker risiko for senfølger ved diabetes som hjerneslag, hjerteinfarkt, nyresvikt, blindhet og claudicatio. Selv om blodsukkerkontroll er en åpenbar fordel ved lavkarbo, er det ikke bra å øke inntaket av mat fra dyreriket.

Alle typer kosthold som hjelper til å holde sunn vekt og forebygge overvekt, kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer og diabetes type to, høyt blodtrykk og kolesterol. Derfor er det lurt å velge plantemat fremfor dyremat.

Forskning 2023: animalskbasert lavkarbo øker risikoen for tarmkreft

Å spise et animalskbasert kosthold med lite karbohydrater (lavkarbo) kan øke risikoen for å utvikle tykktarmskreft, ifølge The Singapore Chinese Health Study med 61321 deltakere (alder 45-74 år på inkluderings-tidspunktet). Lavkarbo-kosthold mest basert på plantekost, hadde imidlertid ikke samme risiko. Forskerne konkluderer:

“A low-level carbohydrate diet with a high level of animal protein and fat was associated with a moderate increase in the risk of colon cancer among Chinese Singaporeans. Impact: High consumption of animal protein/fat and low consumption of carbohydrates may increase colon cancer risk.”

Kilde: Yu YC, Paragomi P, Jin A, Wang R, Schoen RE, Koh WP, Yuan JM, Luu HN. Low-Carbohydrate Diet Score and the Risk of Colorectal Cancer: Findings from the Singapore Chinese Health Study. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2023 Jun 1;32(6):802-808. doi: 10.1158/1055-9965.EPI-22-0683. Lenke

Velg mat som er sunn på sikt, ikke bare gir god blodsukkerkontroll

Når det gjelder lavkarbokosthold fremfor andre kosthold er det per i dag ikke nok bevismateriale om lavkarbo kan gi helsefordeler på lang sikt. Dessuten kan et høyt innhold av fett og protein fra animalske matvarer øke risiko for hjerte- og karsykdom og visse typer kreft. Mayo Clinic, ett av verdens beste sykehus, skriver på sine nettsider:

“In fact, almost any diet that helps you shed excess weight can reduce or even reverse risk factors for cardiovascular disease and diabetes. Most weight-loss diets — not just low-carb diets — may improve blood cholesterol or blood sugar levels, at least temporarily.”

“A report from the American Heart Association, the American College of Cardiology and he Obesity Society concluded that there isn’t enough evidence to say whether most low-carbohydrate diets provide heart-healthy benefits.”

“It’s not clear what kind of possible long-term health risks a low-carb diet may pose because most research studies have lasted less than a year. Some health experts believe that if you eat large amounts of fat and protein from animal sources your risk of heart disease or certain cancers may actually increase.”

Kilder:

• Joslin Diabetes Center, based in Boston, Massachusetts,  https://www.joslin.org/info/how_does_fiber_affect_blood_glucose_levels.html
• Robert E. Post,Arch G. Mainous, Dana E. King and Kit N. Simpson: Dietary Fiber for the Treatment of Type 2 Diabetes Mellitus: A Meta-Analysis doi: 10.3122/jabfm.2012.01.110148 J Am Board Fam Med January-February 2012 vol. 25 no. 1 16-23  http://www.jabfm.org/content/25/1/16.full
• American Diabetic Association http://www.diabetes.org/
• https://www.mayoclinic.org/
• https://www.mayoclinic.org/
• Daly M, Paisley P, Millwards B, Eccles C, Williams K, Hammersley S, Macleod K and Gale T (2006). Short-term effects of severe dietary carbohydrate-restriction advice in type 2 diabetes – a randomized controlled trial. Diabetic Medicine 23; 15–20

Grønnsaker i lavkarbo og paleo

Mye grønnsaker gjør lavkarbo- og paleo-dietten sunt og gunstig også for dem som har diabetes. Og frukt (med lav glykemisk belastning) og noen typer korn passer inn. Middag, frokost o.a. oppskrifter kan settes sammen slik at lavkarbokosthold  blir 100 % plantebasert. Uten ferdigprodukter av kjøtt, uten smør, uten ost, uten eller med minimale mengder kjøtt og med fisk istedenfor.

Oversatt fra innlegget Low-Carb (But Not Paleo) Diets for Vegans på ernæringsfysiolog Virginia Messina sin nettside Theveganrd.com. Noen avsnitt er lagt til.

Belgvekster, grønnsaker, nøtter og kjerner, rapsolje, havre og flere typer frukt har lav glykemisk belastning og er gode kilder til mange helsefremmende stoffer, kostfiber, vitaminer og mineraler, og sunt fett, samt proteiner og sakte karbohydrater. De nyeste retningslinjer for behandling av diabetes fremhever plantebasert kosthold som blant annet middelhavskostholdet.

Lavkarbo- og paleo-dietter er ikke noe nytt. Den første boken som fremmet karbohydratbegrensning mtp. vekttap, Eat Fat and Grow Slim, ble utgitt i 1958. The Drinking Man Diet var populær på 1960-tallet (som begrenset karbohydrater men tillot så mange martinis som du ønsket).

Karbofobi og fettfobi bidrar neppe til sunt kosthold

Karbofobi banet vei for fettfobi på 1980-tallet (det virker som vi er alltid redd for noe), men det er en tilnærming som egentlig aldri gikk bort. Men i dag er lavkarbo-talspersoner mye mer sannsynlig å omfavne et såkalt paleokosthold. Det er en annen vri på lavkarbo siden paleotalsmenn unngår melkeprodukter og bearbeidet kjøtt.

Paleo var ikke lav på karbohydrater

Men det virkelige paleokostholdet var ikke nødvendigvis lav på karbohydrater. Beste estimat er at mennesker før landbruks-eraen fikk om lag 35 til 50 prosent av sine kalorier fra karbohydrater. Deres dietter besto av ca. 30% protein og 20 til 35% fett, selv om det faktiske inntaket trolig variert mye over ulike regioner. Karbohydratene ville ha kommet hovedsakelig fra grønnsaker, knoller, frukt og bare små mengder av korn og kanskje enda mindre mengder av ville bønner (1-4).

Paleo-kostholdet sunnere enn typisk vestlig kosthold

Paleo-talsmenn sier at å spise på denne måten senker risikoen for kroniske sykdommer. Og i forhold til måten de fleste amerikanere spiser på, er det sannsynlig at et sunt paleo-kosthold er sunnere enn vanlig kosthold i USA. Moderne paleo-dietter er rike på grønnsaker, med høyere innhold av gode fettsyrer, og er helt frie for bearbeidet mat som raffinert korn. Det å spise mer grønnsaker og nøtter, og færre boller, smultringer og brus kan bare forbedre helsen din. Paleo-talsmenn anbefaler også å unngå alle typer korn og bønner (mer matfobi her), men bevisene støtter ikke denne anbefalingen.

For lavkarbo – mer protein og fett i vegansk kosthold 

Mange veganere ønsker å kutte ned på karbohydrater og spise mer protein, og noen ganger ønsker de å spise et mer paleo-lignende kosthold. Virginia Messina er ikke i det hele tatt i mot økning av proteininntaket, noe som kan ha fordeler for noen. Høyere proteininntak er forbundet med metthetsfølelse, så det kan være gunstig for de som prøver å gå ned i vekt. Og det kan bidra til å beskytte muskler og benmasse for de eldre. Å bygge opp muskelmasse kan også bidra til å redusere insulinresistens. Les om trening på plantebasert kosthold og mat som fremmer god restitusjon.

Men man behøver ikke sikte for de paleonivåer på 30% til å høste fordelene av protein. Og det ville være ganske vanskelig å få så høyt proteininntak på et vegansk kosthold uten også å ha høyt inntak av enten karbohydrater eller fett. De fleste av veganske proteinrike matvarer er pakket med enten fett eller karbohydrater (karbohydrater i bønner, fett i nøtter og frø).

Hva med protein i lavkarbo og paleo?

Verken paleo- eller lavkarbo-kosthold krever større inntak av protein. Men kun lavere inntak av karbohydrater. Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for folk flest. Dette tilsvarer 48 gram protein for en kvinne på 60 kilo. Proteinbehovet øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere.

Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (Norkost3 tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66), og kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3. Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, kål og andre grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av og noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde.

Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres.

Dette betyr at du (om du har et typisk norsk kosthold) trygt kan i det minste halvere mengden kjøtt du spiser, og gjerne også kutte ned på egg og meieriprodukter i kosten din og erstatte disse med sunn plantekost, uten å tenke på protein. Spis belgvekster og grønnsaker til middag, velg havre som frokostblanding, og spis grønnsaker, nøtter og kjerner, blant annet peanøttsmør uten sukker som pålegg – da får du i deg nok protein og aminosyrer. 

Heller ikke jern er noe du bør tenke på når du kutter ut kjøtt

Kun 20% av jerninntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt inkludert all innmat.

Hvis man skal erstatte “tapt” protein i lavkarbo- eller paleo-kostholdet, så burde nordmenn spise mer kål og epler/bær. Mange norske ettåringer spiser helseskadelig mye protein, noe som kan gi økt risiko for overvekt senere i livet, i henhold til Spedkost 3 (2020) og NNR 2012. 70% av nordmenn er overvektige, og dette er et helseproblem. Det er ikke fare for proteinunderskudd når man erstatter to kjøttkakemiddager per uke med grønnsaksrett. Les mer og finn kildene her

En mer lavkarbo plantebasert meny med 20 % protein

Forskerne som studerer Eco-Atkins diett har utviklet en vegansk lavkarbokosthold. Denne består av ca 30% protein, men det er bare ikke en veldig realistisk plan for en gjennomsnittlig veganer. Jeg tror en mer praktisk tilnærming for veganere som ønsker å spise litt mer protein og mindre karbohydrater er å satse på en diett som består av følgende,

• 20% protein,
• 30-35% fett (les mer om mettet fett og umettet fett her) og
• 45-50% karbohydrater.

Dette er relativt enkelt, og mange veganere spiser trolig allerede på denne måten. Det er virkelig den beste av alle verdener, siden det gir litt ekstra protein og sunt plantefett, mens fortsatt rikelig med tilfredsstillende og behagelige karbohydrater. Et slikt kosthold er rikt på belgfrukter-som jeg tror er en god ting.

Slik oppnår du plantebasert lavkarbokosthold

For å gjøre plantebasert kosthold mer lavkarbo, prøv å gjøre vegansk kosthold mer proteinrikt:

• Legg vekt på bønner fremfor korn. De er mer næringsrike generelt, og mer proteinrike. Ultra-low carb dietter motet fra dem, men det er en feil siden disse matvarene har så mange fantastiske helsemessige fordeler.
• Velg høy-protein korn som quinoa. Noen brød er rikt på protein også.
• Ta med nøtter i menyene og velg oftere nøtter som er rike på protein som peanøtter (som faktisk er belgfrukter) og mandler.
• Hvis du liker dem, inkluderer soyaprodukter i kostholdet ditt. De er veldig proteinrike. (Hvis du er allergisk mot soya protein, kan det være lurt å prøve hempfrø-tofu.)
• Så lenge du ikke er blant mindretallet av mennesker med glutenintoleranse, kan seitan være en god måte å øke proteininntaket på.
• Husk at, med mindre de er protein-berikede, er andre plantemelktyper enn soya svært lave på protein.
• Legg vekt på grønnsaker fremfor frukt og velg grønnsaker med høyere proteininnhold, som spinat og brokkoli.

Plantebasert lavkarbokosthold – vegansk, eller 100 % plantebasert, meny

Her er et eksempel på en meny (ca 1800-1900 kalorier) med ca 20% av kaloriene fra protein og 50% fra karbohydrater:

Grønnere lavkarbo-frokost
1 kopp tofu
2 skiver brød
2 ss avocado
En båt cantaloupe

mellommåltid chili sin carne
Vegan chili med:
½ kopp svarte bønner og –en halv kopp teksturert vegetabilsk protein eller seitan
½ kopp tomater

Sunnere lavkarbo-lunsj
1 kopp quinoa med 2 ss gresskarfrø og tahini dressing (2 ss tahini pluss sitronsaft)
2 kopper rå spinat

Sunn snack
Epple
2 ss peanøttsmør

Sunn lavkarbo-middag med kål
2 kopper kokt kål toppet med 2 ss hakkede valnøtter
1 kopp limabønner.

Hva med egg i lavkarbo og paleo?

Mange etater oppfordrer samtidig til å begrense egg og kolesterolinntak med kosten (kolesterol finnes kun i mat fra dyr, og spesielt mye i egg, smør og ost). EAT-Lancet gir begrensning på 1,5 egg per uke. USAs kostråd 2020 (side 44 «The National Academies recommends that trans fat and dietary cholesterol consumption to be as low as possible without compromising the nutritional adequacy of the diet. The USDA Dietary Patterns are limited in trans fats and low in dietary cholesterol.») oppfordrer til et så lavt inntak av kolesterol fra kosten som mulig. Danmarks kostråd 2021 sier: «2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.»

Les også: https://optimaltkosthold.no/helse/kjott-egg-melk-animalske-matvarer/

Oppsummeringer, blant annet fra 2019 (Zhong med flere, omtalt bl.a. på nrk, forskning.no og i nettavisen) og 2021 (Zhuang m.fl., en halv milliard deltagere) bekrefter at egg og kolesterol øker risiko for hjerte- og karsykdom.

Sitert Harvard (sak fra 2016): «Consumption of whole grains and fruit predict lower risk of heart disease, and when it comes to protein, plant sources like nuts and seeds are related to lower cardiovascular and overall mortality, especially when compared to red meat or eggs. [6]»

I 2011 sa Nasjonalt råd for ernæring at forbruket av egg ikke skulle stige – gjentok dette i 2019

Og i 2019 ble dette gjentatt av Folkehelseinstituttet. Professor, lege, divisjonsdirektør ved FHI Knut Inge Klepp sier følgende i intervjuet med NHI.no : «- Men som med alle matvarer, er det slik at for ensidig kosthold – og for mye av en matvare – er uheldig. Egg inneholder mye kolesterol, og et høyt inntak kan derfor bidra til for høyt serum kolesterol. Han minner om at foruten kokte og stekte egg eller eggerøre, får vi også i oss en god del egg via bakverk, vafler, pannekaker og andre ferdigretter.»

Lege/spesialist i hjertesykdommer Wasim Zahid sier til nhi.no 

«Å spise egg daglig er sannsynligvis for mye. Men har du ellers et variert kosthold og sunn livsstil, kan du antageligvis kose deg med litt egg til frokost i helgene med god samvittighet».

For høyt inntak av egg øker risiko for hjerte- og karsykdom, spesielt hos dem som har diabetes og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som røyk, overvekt, alder, kjønn og arvelig belastning. Omtrent 30% av befolkningen får økt kolesterolverdier i blodet når de spiser mye egg. I tillegg er egg forbundet (mindre dokumentasjon enn for hjerte- og karsykdom) med kreft i tykktarm og prostata, og Alzheimers sykdom. Les mer om egg her

Kilder: 

1. Konner M, Eaton SB. Paleolithic nutrition: twenty-five years later. Nutr Clin Pract. Dec 2010;25(6):594-602.

2. Revedin A, Aranguren B, Becattini R, et al. Thirty thousand-year-old evidence of plant food processing. Proc Natl Acad Sci U S A. Nov 2 2010;107(44):18815-18819.

3. Milton K. Hunter-gatherer diets-a different perspective. Am J Clin Nutr. Mar 2000;71(3):665-667

4. Eaton SB. Paleolithic vs modern diets—selected pathophysiological implications. Eur J Nutr 39;67-70.

– See more at: http://www.theveganrd.com/2014/06/low-carb-but-not-paleo-diets-for-vegans.html