Laktoseintoleranse og melkeallergi: tåler ikke melkesukker og melkeprotein

Laktoseintoleranse betyr at man ikke tåler melkesukker, eller latsose. Allergi betyr at man ikke tåler melkeprotien. Svært mange får store plager av kumelk. Er dte slik at det er farlig å droppe eller redusere på melk og meieriprodukter?

Laktoseintoleranse gir symptomer som kan være ganske plagsomme. Noen bagatelliserer symptomer og plager forårsaket av sukker og protein i kumelken. Laktoseintoleranse og melkeallergi er et dessverre ikke det eneste helseproblemet. Les også: Er melk sunt?

Lege og helseforsker Lars Thore Fadnes har vært intervjuet av Silje Dyregrov, og intervjuet er publisert i både Aftenbladet (1) og Osloby.no

Lege og forsker om laktoseintoleranse og melkeallergi: Mye vanlige i Norge enn man tror

Hva sier leger om laktoseintoleranse? er utdrag fra intervjuet fra 2014 med lege og helseforsker Lars Thore Fadnes:

“Han viser til ny forskning som viser at om lag 75 prosent av verdens befolkning løpet av livet vil få laktoseintoleranse. Forsker Teresa Di Rienzo står bak studien, som er publisert i European Review for Medical and Pharmacological Sciences.

– Selv om det er noe mindre hyppig med laktoseintoleranse blant de med etnisk bakgrunn fra Nord-Europa enn i en del andre land, er det også i Norge en betydelig andel som har laktoseintoleranse og som reagerer med store plager på kumelk – ikke minst blant voksne og eldre, sier Fadnes.”

“- Det ser ikke ut til å være gjort mange studier på dette i Norge de siste årene. En studie fra Sverige fra 2012 av Vuorisalo og medarbeidere tyder på at rundt 25 prosent i Sverige tåler laktose dårlig, og dette kan nok også være et godt anslag for hyppigheten av laktoseintoleranse i Norge, sier Fadnes.

Han er heller ikke enig med Hauge i at allergi mot proteiner i kumelk er uvanlig, selv om det er mindre vanlig enn intoleranse for melk.

– I en vitenskapelig oversikt av Kattan og medarbeidere i 2011, var forekomsten av allergi mot melkeprotein mellom ca. 2-3 %. Blant de som har atopisk eksem, ser det ut til at ca. 17 % har allergi mot melkeprotein. Allergi og intoleranse mot alternativer til kumelk som soyamelk er derimot betydelig sjeldnere, sier han.”

Erstatt laktose og melkeprodukter – sunt og trygt

Soyamelk og havremelk er sunt og er er gode matvarer man kan drikke istedenfor melk. Flere typer soyamelk og havremelk er både gode kilder til næringsstoffer som kalsium og vitaminer B12 og B2, samt til sunne, helsefremmende stoffer som betaglukaner i havremelk og isoflavoner i soyamelk. Soyamelk er også en god kilde til protein av høy biologisk verdi som kan sammenlignes med kumelkprotein.

Melkeallergi er en ganske sjelden tilstand. Det er enkelt å få alle næringsstoffer uten meieri i kosten.

Meieriindustriens reklamebyrå melk.no (eller opplysningskontoret for melk og meieriprodukter) har i flere tiår fremstilt ku-melk som et sunt og nærmest livsnødvendig produkt med mye næring.

Forskning om laktoseintoleranse i Norden

“First, fresh cow milk has not belonged to the traditional diet of Swedes or Finns until recent times. Second, not enough milk has been available for adult consumption. Cattle herding has been neither widespread nor productive enough in Northern Europe to have provided constant access to fresh milk.” (2)

Sunne kalsiumkilder som erstatter kumelk

De som har melkeallergi har mange andre gode kilder til kalsium, protein og andre næringsstoffer. En villedende påstand fra melkeindustrins talsperson er følgende: “Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring 30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold.”

De fleste typer soyamelk og havremelk er beriket med kalsium og inneholder like mye kalsium som kumelk. Men kalsium behøver ikke kun komme fra havremelk eller soyamelk. Grønnkål, appelsiner, brokkoli, hodekål, tofu, bønner og noen andre matvarer er gode kilder til både kalsium, protein, jern og mange andre næringsstoffer.

Kilder:

1. aftenbladet.no/sport/sprek/–Svart-mange-far-store-plager-av-kumelk-3567582
2. High lactose tolerance in North Europeans: a result of migration, not in situ milk consumption. Vuorisalo, Arjamaa, Vasemägi, Taavitsainen, Tourunen, Saloniemi. Perspect Biol Med. 2012;55(2):163-74. doi: 10.1353/pbm.2012.0016.
3. Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.
4. Kattan, Cocco, Järvinen: Milk and soy allergy.Pediatr Clin North Am. 2011 Apr;58(2):407-26, x. doi: 10.1016/j.pcl.2011.02.005.

Sammenheng mellom melkesukker laktose og kalsium, og eggstokk-kreft

Kvinner som spiser mer meieriprodukter kan ha økt risiko for eggstokkreft, ifølge en studie publisert i British Journal of Cancer. Risikoøkningen kan skyldes melkesukker, eller laktose. Resultater fra tidligere studier om melk, meieriprodukter, laktose, kalsium og andre stoffer mtp. risiko for kreft i eggstokker har vært motstridende.

Forskerne fulgte 1146 afroamerikanske kvinner med og uten kreft som deltok i studien African American Cancer Epidemiology Study, en populasjonsbasert kasus-kontroll studie (kasus-kontroll studie er en studie der man sammenligner en gruppe personer som har en tilstand/dagnose med en kontrollgruppe som ikke har denne) i 11 geografiske områder i USA, og registrerte inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D og forekomst av eggstokk-kreft.

De som spiste mest melkeprodukter og laktose fordoblet sin risiko for eggstokkreft sammenlignet med dem som spiste minst (se tabell 2 her). Høyt kalsiuminntak halverte risiko og det å regelmessig være i solen reduserte risiko.

Results: An increased ovarian cancer risk was observed for whole milk consumption and lactose intake (highest quartile vs lowest: OR=1.97, 95% CI: 1.25–3.10;P-trend: 0.008). Calcium intake was associated with a decreased risk of ovarian cancer (OR=0.51, 95 CI%: 0.30–0.86; P-trend: 0.009), but vitamin D intake was not. Longer sun exposure in summer months was found to predict a lower risk (OR=0.71, 95% CI: 0.51–0.99; P-trend: 0.049).

Conclusions: Our findings suggest that a high-calcium, low-lactose diet, and sun exposure in summer months may reduce the risk of ovarian cancer in African–American women.

Hvis man ønsker å redusere inntaket av meieriprodukter og samtidig ha et tilstrekkelig kalsiuminntak bør man ha et variert kosthold med mer belgfrukter, frø, nøtter, fullkorn, rotgrønnsaker, oransje, grønne bladgrønnsaker, brokkoli, grønnkål mm. Kalsiumberiket plantemelk og planteyoghurt er også gode kilder til kalsium, samt til vitamin D og vitamin B12. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold her

Link til studiet er på BJC.

Sammenhengen mellom melkeprodukter og kreft er også vist i tidligere studier i en meta-analyse av svenske forskere i 2006 (se her).

En studie på danske kvinner fra 2012 fant også en positiv sammenheng mellom meieriprodukter og eggstokk-kreft, lenke er her

Kilder:

Qin B, Moorman PG, Alberg AJ, et al. Dairy, calcium, vitamin D and ovarian cancer risk in African–American women. Br J Cancer. Published online September 15, 2016.

Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.

Faber MT, Jensen A, Søgaard M, Høgdall E, Høgdall C, Blaakaer J, Kjaer SK. Use of dairy products, lactose, and calcium and risk of ovarian cancer – results from a Danish case-control study. Acta Oncol. 2012 Apr;51(4):454-64. doi:10.3109/0284186X.2011.636754.