Havremelk, soyamelk og annen plantemelk er sunt og næringsrikt

Kan havremelk, soyamelk og annen plantemelk erstatte kumelk?

Nordmenn drikker mye kumelk. Det finnes gode grunner til å erstatte en del ku-melkeprodukter med plantemelk laget av soya, havre eller mandler. Plantemelk kan gi minst like mye næring som kumelk, og er ofte sunnere enn kumelk.
Kumelk inneholder flere stoffer som øker risiko for sykdommer, mens plantemelk er fri for disse stoffene. 80 prosent nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, og hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieri etterfulgt av rødt kjøtt. Derimot er det flere sunne stoffer i soyamelk og havremelk som ikke finnes i kumelk. Alle de viktige næringsstoffene som finnes i kumelk kan enkelt komme med plantekost. Havre er også mer bærekraftig enn ku-melk.

Plantemelk – flere sunne stoffer og mye næring

Det er like mye kalsium og vitamin B12 i plantemelk som det er i kumelk – plantemelk, unntatt økologiske varianter, blir beriket med disse næringsstoffene. Soyamelk inneholder like mye protein, av høy kvalitet, som kumelk. Havremelk inneholder opp til en tredjedel mengde protein (avhengig av produsenten) i forhold til kumelk, men protein er ikke et problem i Vesten i dag. Norske menn spiser omtrent dobbelt så mye protein som de behøver. Protein behøver heller ikke inntas i form av drikke – protein kan fint få med sunn plantekost som man spiser. Alle planter inneholder protein.

Usøtede plantemelketyper inneholder ingen eller mindre sukker enn kumelk og færre kalorier, nesten ikke mettet fett, og noe sunt, flerumettet fett. Siste oppsummering fra Nasjonalt råd for ernæring konkluderer med at det er helsefordeler ved å erstatte mettet fett (som i kumelk) med umettet (som plantemelk). Mandelmelk er i tillegg kilde ti lvitamin E, mens havremelk – til fiber og betaglukaner (sunne plantestoffer som kan redusere kolesterolverdier i blodet), og soya – sunne plantestoffer isoflavoner.

Plantemelk gir dobbel gevinst: Inneholder sunne plantestoffer, noe som ikke finnes i kumelk, og er helt fri for kvinnelige kjønnshormoner, IgF1, kolesterol og mettet fett, altså stoffer som kan øke risiko for sykdom. Noen undersøkelser viser også at plantemelk kan være gunstig for å holde blodsukkeret stabilt etter frokost.

Plantemelk kan bli en god jod-kilde

Kumelk inneholder jod fordi jod kunstig er tilsatt maten til kyrne. Jod kan også tilsettes plantemelk, men dette er ikke noe norske regelverk tillater per i dag, i motsetning til noen andre land. I Storbritannia for eksempel finnes soyamelk med jod. Det er altså kun byråkratiske regler som er i veien for å tilsette små mengder jod i plantemelk i Norge også, slik at det blir minst like god kilde til jod som kumelk. I dag vurderer Mattilsynet grunnlaget for eventuelle endringer i regelverket. Det er lovlig å tilsette små mengder tang-pulver i plantemelk, men det finnes ikke produsenter som gjør dette per i dag. Plantemelk som selges i Norge produseres i utlandet, der jod, i motsetning til Norge, ikke er et problem.

Havremelk – kolesterolsenkende stoffer

Havre inneholder både fiber og andre sunne plantestoffer, som ikke finnes i mat fra dyr. Blant annet inneholder havre betaglukaner, stoffer som har dokumentert kolesterolsenkende virkning. Ett glass med 250 ml havremelk fra Oatly gir en tredjedel (1 g) av den mengde betaglukaner som har dokumenter kolesterolsenkende effekt.

Ett glass havremelk å 200 ml gir 1,6 gram fiber. Flere nordmenn får i seg for lite fiber.

Ett glass havremelk (som ikke er søtet og smakstilsatt) på 200 ml inneholder litt mindre sukker enn kumelk, 8,2 gram mot 9,2 gram i lettmelk, og det er nesten ikke mettet fett i havremelk. Havremelk gir omtrent like mye kalorier som lett kumelk.

Havremelk (unntatt økologiske varianter) inneholder like mye kalsium og vitamin B12 som kumelk. Les på Oatly sine nettsider og her

Soyamelk – mye protein

Soyabønner er ikke bare en god kilde til protein av høy kvalitet, men har også flere helsefremmende egenskaper. Isoflavoner, sunne stoffer som finnes i soyamelk, kan redusere kolesterolverdier og lette symptomer i overgangsalderen. Flere studier som tyder på at soya kan beskytte mot noen typer kreft, men her trengs det mer forskning.
Samtidig som soyamelk inneholder omtrent like mye protein som kumelk, er det ingen sukker i soyamelk (i de usøtede variantene), nesten ikke mettet fett og følgelig litt mindre kalorier enn det er i lettmelk. Det er også litt sunt, flerumettet fett i soyamelken.

Her kan du sammenligne kumelk, lettmelk  med soyamelk, usøtet

Soyamelk (unntatt økologiske varianter) inneholder like mye kalsium som kumelk, og tre glass soyamelk eller soyayoghurt om dagen dekker dagsbehovet for vitamin B12.

Soyamelk er sunt og trygt

Det er mange myter om soya der få stemmer. Verdens ledende forskere har anerkjent at soya er trygt både for folk flest og dem som har hatt brystkreft. De plantestoffene som har en virkning som ligner virkning av kjønnshormoner i soya har (hvis man ikke drikker unaturlig store mengder soyamelk som for eksempel tre liter per dag) en mye mildere virkning enn de ekte hormonene har. De samme stoffene finnes også i brokkoli i øl, blant annet. Les mer om soya og helse på nettsider til Helsepersonell for plantebasert kosthold

Mandelmelk – svært kalorifattig og godt

I tillegg til å inneholde like mye kalsium som kumelk, er mandelmelk en god kilde til vitamin E, en antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress.
Usøtet mandelmelk inneholder 0,8 gram protein per ett glass melk, i motsetning til 6,8 gram protein i ett glass lett kumelk. Til gjengjeld inneholder mandelmelk betydelig mindre kalorier enn kumelk – kun 26 kcal i ett glas (200 ml) mandelmelk, mot 86 kcal i lett kumelkvariant. Dette fordi mandelmelk inneholder nesten ikke sukker (0,2 gram i ett glass mandelmelk), i motsetning til hele 9,2 gram melkesukker i et glass kumelk.

Plantemelk – mange ulike smaker og passer i matlaging

Det finnes mange typer plantemelk med ulike smaker. Plantemelk kan altså både drikkes, tilsettes i havregrøt og brukes i matlaging, altså erstatte kumelk når man baker, lager supper, gryter osv.

Ulike aspekter ved kumelk – helse og bærekraft

Kumelk inneholder en del viktige næringsstoffer, blant annet fordi fordi kraftfôret til kyrne kunstig er beriket med mange ulike stoffer. Derfor er det usikkert om man kan si ta disse naturlig finnes i kumelk. Alle de næringsstoffene man finner i kumelk kan man likevel fint få fra matvarer fra planteriket, uten kumelk. Dette gjelder ikke bare plantemelk som soyamelk og havremelk som er beriket med kalsium og vitaminene B12, B2 og D, men også et variert og sunt plantekost. Næringsstoffene behøver ikke nødvendigvis drikkes.

Helse

Ulempe med melk er at melk samtidig inneholder kjønnshormoner, stoffer IgF1, kolesterol og mettet fett. Disse er forbundet med flere sykdommer. En gjennomgang av 172 studier utført av verdens største kreftforskningsorganisasjon WCRF viser at IgF1 øker risiko for kreft i prostata, og at det er usikkert hvor mye melk man kan drikke.
Siden mesteparten av kuer som melkes er drektige, inneholder kumelk kjønnshormonene østrogen og progesteron. Disse kan være knyttet til noen typer kreft.
Det er gode grunner til å erstatte mettet fett med umettet, noe en fersk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget viser.
En ny oversiktsstudie viser at langt flere nordmenn, hele 12 %, enn tidligere antatt ikke tåler melkesukker og får dermed mageplager av å drikke kumelk.

Dyreetikk og bærekraft

Det er også etiske betenkelighet ved melkeproduksjon.

Det brukes en del kraftfôr til å produsere kumelk, både sommer og vinter. Mye av de sunne matvarene kraftfôret lages av kan bli spist av mennesker direkte. Det er også en del soya i kraftfôret, som kommer fra de områdene i Brasil der det tidligere var regnskog. Siden ingen husdyr kan produsere mer energi og næring enn de forbruker, kreves det mer næring hvis man produserer kumelk enn hvis de sunne matvarene som gis til kua blir spist av mennesker direkte. Les mer om kraftfôr og gressdyrkning her

Halvparten norske kyr står fortsatt på bås. Bås er ca. 120 cm bred, og det blir vanskelig for kua å snu seg eller bevege seg slik hun kunne ønske til enhver tid. I tillegg finnes det noe som heter ku-trener, noe som er forbudt blant annet i Sverige. Kutrener er en strømbøyle som gir støt når kua krummer ryggen for å gjøre fra seg hvis kua står på «feil» side av båsen. Som hovedregel i Norge blir kua fratatt kalven sin med en gang kalven er født. Undersøkelser viser ta dette er en stor psykisk påkjenning både for kua og kalven. Det er heller ikke krav at alle norske kuer skal på beite om sommeren, og en del kyr står inne i fjøset hele året. Dette gjelder kuer som er i såkalte løsdriftsfjøs.

Les mer om kumelk, havre og soya:

https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-melk-nodvendig-i-kosten/

Les om de positive helseefektene ved havre og soya

Melk har også blitt sett på som en sunn og nesten nødvendig matvare. Det stemmer at melk er en lettvint og vanlig kilde til kalsium og noen andre næringsstoffer i kosten. Men bør man ensidig fokusere på melk som en nødvendig matvare og som den sunneste og beste kilde til kalsium?

Melk bør ikke anbefales i vegetarisk kosthold (3)

«Bones are better served by attending to calcium balance and focusing efforts on increasing fruit and vegetable intakes, limiting animal protein, exercising regularly, getting adequate sunshine or supplemental vitamin D, and getting approximately 500 mg Ca/d from plant sources. Therefore, dairy products should not be recommended in a healthy vegetarian diet.»

Vitenskapelige artikler som sier at melk i det minste er unødvendig som kilde i kalsium i kosten, samt at kost uten melk kan være sunnere:

  • Bør man anbefale melk som en del av et sunt vegetarisk kosthold? (3) Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
  • Leger bør oppfordre sine pasienter til et helt plantebasert kosthold: Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
  • Vegansk kosthold (100 % plantebasert kosthold, uten egg, melk eller andre matvarer fra dyreriket) viser helsefordeler fremfor laktovegetarisk kosthold Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24871675
  • Som en del i forebygging av kreft kan man vurdere å utelukke melkeprodukter, ut ifra føre-var-prinsippet: Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117

Kilder:

  1. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  2. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Vegetarisk-kosthold/Generelt.aspx
  3. Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
  4. Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
  5. Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117
  6. Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131

Det er lovlig å si planteMELK – unntatt i produksjons-, markedsførings-, salgs-, reklame- og omsetnings-øyemed

Vi har full ytringsfrihet til å offentlig (i medier, i artikler, debatter og ellers i offentligheten) bruke ord som plantemelk, havremelk, havreyoghurt, havrefløte, soyamelk, soyafløte osv. – innskrenkninger for begrepsbruken ihht Forskrift om kvalitet på melk og meieirprodukter (ihht Matloven) gjelder omsetning, produksjon, bearbeiding, markedsføring og reklame.

Reklamekontoret for melkeprodukter har derimot en annen, sin egen, oppfatning og definisjon, som faller i meieriindustriens favør!

Meieriindustriens pr-organ melk-no og meieriindustrien ellers har henvendt seg til flere som verken selger, produserer, bearbeider, distribuerer, pakker, omsetter, markedsfører eller merker noen som helst råvarer, pakninger eller produkter, og hevdet blant annet at «plantedrikker ikke kan omtales som soyamelk og havremelk...» og at man ikke kunne benytte begreper som «plantemelk», soyamelk» osv. De viste til bloggerens eller organisasjonens nettsider, der man for eksempel oppfordrer til å spise sunnere og velge plantemelk fremfor meierimelk, og plantekost fremfor meieriprodukter.

Melk.no, ved Mona og Ida, to ansatte som dog ikke er jurister, har også sendt et brev til Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) og forsøkt å definere hva som er riktig og gal bruk av begrepet plantemelk for HePla.

Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold og vi oppfordrer alle til å kutte ned på meieri, av helsemessige årsaker. 80% nordmenn får i seg for mye mettet fett.

Meieriindustriens pr-organ melk.no viste til Forskrift om kvalitet på melk og meieirprodukter – men gjelder denne også hvis man ikke driver med omsetning/produksjon/bearbeiding/distribusjon av plantemelkeprodukter?

Så lenge man ikke selger noe eller driver med reklame eller markedsføring, eller annet ifm. omsetning, gjelder ikke denne forskriften, men den allminnelige ytringsfriheten.

Juss, forskrifter og matloven: Hvem kan IKKE si «planteMELK»? Nøkkelordene er produksjon, bearbeiding og distribusjon, samt omsetning, merking, presentasjon eller reklame

Det er Matlovens pliktsubjekter som Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter gjelder. Forskriften er gitt i medhold av Matlovens §9 og 10. Matlovens pliktsubjekter er alle som driver med
1-produksjon,
2-bearbeiding og
3-distribusjon

av innsatsvarer og næringsmidler. Sitert Matlovens §2:

«Saklig virkeområde

Loven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann.»

Hva folk sier i dagligtale, det kan ikke Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter regulere. Ei heller hva myndighetsorganer, journalister, medier, forfattere, debattanter o.a. som ikke driver med distribusjon, bearbeiding eller produksjon sier eller skriver.

Forskriften som er ment å regulere omsetning, kan altså ikke innskrenke vår ytringsfrihet. Viser til  Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter – denne gjelder altså omsetning av meieriprodukter

«§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre redelig omsetning av melk og melkeprodukter, herunder hindre at forbrukerne blir villedet når det gjelder sammensetningen av næringsmidler som ut fra merking, presentasjon eller reklame, kan oppfattes som melk eller melkeprodukter.»

«§ 2.Virkeområde mv.

Bare næringsmidler som oppfyller kravene i denne forskriften kan produseres, omsettes, merkes, presenteres og reklameres for i Norge som melk og melkeprodukter.»

Dette regelverket medfører i praksis at produsentene, distributorer og de som bearbeider ikke har anledning til å omsette sine vegetabilske produkter med betegnelser som «soyamelk» eller «havreyoghurt», o.l.

Hva med presentasjon? Begrepet «presentasjon» skal, etter samme forskrift § 3, fortolkes likt som etter matinformasjonsforskriften, og etter matinformasjonsforskriften er imidlertid begrepet «presentasjon» ikke definert. Matinformasjonsforskriften henviser videre til forordning 1169/2011/EU, som heller ikke inneholder noen definisjon av begrepet.

Mattilsynet har også et skriv om dette, der det står følgende:

«Alle ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med en betegnelse som gir forbrukerne et klart inntrykk av hvilket næringsmiddel det er snakk om.»

«Formålet med kvalitetsregelverk er at forbrukeren skal få den varen de forventer.»

«For å kunne bruke betegnelser om melk og melkeprodukt settes det krav til råvarer, ferdige produkter og fremstillingsmetoder.«

Igjen, dette gjelder fremstilling, produksjon og pakning av produkter, ikke omtale av plantemelk i offentligheten av for eksempel en organisasjon som ikke driver med ovennevnte.

Meierigiganten Tine har henvendt seg til Mattilsynet – men heller ikke Mattilsynet kan innskrenke vår ytringsfrihet

Meieriindustrigiganten Tine hadde også tidligere henvendt seg til Mattilsynet om saken. Verken Tine eller Mattilsynet har mulighet til å forby bruken av ord som «plantemelk». Ytringsfriheten gir oss alle rett til å bruke de begrepene vi vil i artikler, debatter og ellers i offentligheten.

Det er kun i reklame, merking eller presentasjon at det (utrolig nok) er forbudt å bruke begrepet «melk» om produkter som ikke kommer fra pattedyr.

Begreper som «plantemelk» bidrar til at folk skjønner det kan brukes som et alternativ til kumelk. Derfor håper melkelobbyen at «havremelk», «plantemelk» og «soyamelk» ikke skal begynne å inngå i dagligtalen.

Dette har meierinæringen forsøkt seg på mange ganger før. Mattilsynet har tidligere gitt en tilbakemelding som viser at de gir opp å forfølge saken videre.

Ikke la denne sleipe strategien lykkes! Del gjerne! Vi håper at du ikke lar deg skremme til å slutte å bruke begreper som «plantemelk»/»soyamelk».

Er det straffbart at et markedsføringsorgan forsøker å innskrenke ytringsfriheten?

Det man kan lure på her, er om det er starffbart for matindustrien (i markedsføringsøyemed – siden melk.no eksisterer for å fremme omsetning av meieriprodukter) å skremme noen vekk fra å bruke ytringsfrihet, spesielt hvis dette gjøres av dem som har hensikt til å fremme omsetning av sitt produkt.

%d bloggere liker dette: