Hormoner produseres i kroppen til alle dyr og skilles ut i små mengder i melk, og finnes også i egg og kjøtt. Dette kan gi noen helseeffekter hos mennesker som spiser produktene. Dette i motsetning til planter – disse inneholder kun hormonlignende stoffer.
Plantestoffer virker i beskjeden grad på samme måte som ekte kvinnelige hormonet østrogen gjør. Slike stoffer heter østrogenhermere, eller phytoøstrogener.
Hormoner produseres i kroppen til alle dyr
Små mengder hormoner finnes i melk, kjøtt og egg, fordi alle dyr – kuer, høner, kyllinger og grise – produserer store mengder hormoner i kroppen sin, spesielt når de er drektige. Hormoner produseres normalt i kroppen til alle dyr. Man behøver ikke fôre dyrene med hormoner for at egg, melk og kjøtt skal inneholde hormoner. Mange ulike hormoner produseres altså kontinuerlig i kroppen til alle dyr. Les om egg, kolesterol og helse
Kyrne i norsk og ellers i vestlig landbruk produserer spesielt mye hormoner, fordi de er som regel drektige mens de melkes. Kyrne insemineres som hovedregel innen tre måneder etter kalvingen, og drektigheten varer i hele ni måneder. Å ikke melke kyrne i ni måneder i året hadde gitt stort økonomisk tap for bonden. Akkurat som gravide kvinner, produserer drektige kuer ganske mye kjønnshormoner.
Også okser og andre dyr produserer mange ulike hormoner mens de lever, akkurat som oss mennesker. Det er ikke meningen at mesteparten av hormoner skilles ut med kroppsvæsker. mesteparten av hormoner blir i blodet og sørger for at det skjer bestemte prosesser i kroppen, som for eksempel at brystkjertlene skiller ut melken, at det skjer stoffskifte, at dyret vokser og mange andre funksjoner. Alle kroppens funksjoner styres av hormoner.
Flere ulike hormoner skilles ut med melken, og mange av dem finnes også i kjøtt – dyremuskler – etter slakt. Indre organer som lever, hjerne, nyrer o.a. inneholder også noen mengder hormoner. Hvordan påvirker disse kroppen til mennesker som spiser dyreprodukter?
Hormoner i melk, egg og kjøtt påvirker menneskekroppen, på kort og lang sikt
Jo, hormonene påvirker kroppen til mennesker som spiser kjøtt, leverpostei og andre kjøttprodukter, eggene og drikker melken. Forskere ser at disse hormonene kan påvirke noen prosesser i menneskekroppen, og noen antar at enkelte hormoner og andre bioaktive stoffer som kommer med animalske matvarer i menneskekroppen, kan påvirke risiko for sykdom, både på kort og lang sikt.
Årsakssammenhengen mellom hormonene i melk, kjøtt og egg er per i dag ikke så godt etablert som årsakssammenheng mellom kjøttprodukter og kreft. Her kan man si sikkert at bearbeidet kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm, og man kan si at det er sannsynlig at bearbeidet kjøtt og ikke-bearbeidet rødt kjøtt øker risiko for flere andre typer kreft, i tillegg til tarmkreft.
Kortsiktige effekter – dette kan være kviser.
Risiko for kreft og åreforkalkning
Det er allikevel antatt at hormoner og andre biologisk aktive stoffer i kjøtt, meieri og egg kan øke risiko for noen sykdommer. Det spekuleres at stoffer i ku-melk kan øke risiko for kreft i prostata og for kronisk betennelse i kroppen. Kronisk betennelse kan ligge til grunn for flere ulike sykdomsgrupper, alt fra åreforkalkning, hjerte- og karsykdom til såkalt kjønns-spesifikk kreft.
Noen sitater fra forskning som har sett på sammenhengen mellom hormoner i egg, kjøtt og meieri, og risikoen for ulike sykdommer hos mennesker.
«IGF-1 also increases androgen receptors and testosterone and dihydrotestosterone (DHT) production that leads to greater androgen activity and stimulation of follicle cells growth, and subsequently acne occurrence [14,62,63].
Moreover, milk and dairy products contain sex-hormones derivatives such as estrogen, progesterone, androgen, androstenedione, dihydrotestosterone (DHT), dehydroepiandrosterone-sulfate and 5a-reduced steroids that have acnegenesis properties.
They are rich in glucocorticoides, transforming growth factor-b (TGF-b) and neutral thyrotrophin-releasing hormone like peptides that may influence on sebocytes [8,11,64].
It has also been stated that iodine exist in milk and dairy may agitate acne creation [8].»
«In addition, whole milk contains more estrogen concentration than skimmed milk and low-fat milk which suppress acne creation. On the contrary, skimmed milk and low-fat milk have higher amount of a-lactalbumin when compared with the whole milk that stimulates acne occurrence [24].»
Kilde: Mohadeseh Aghasi , Mahdieh Golzarand Mahsa Omidian , Fatemeh Taheri, Dairy intake and acne development: A meta-analysis of observational studies, Clinical Nutrition xxx (2018) 1e9 Lenke til studien er her https://www.clinicalnutritionjournal.com/article/S0261-5614(18)30166-3/abstract
Both, restriction of milk consumption or generation of less insulinotropic milk will have an enormous impact on the prevention of epidemic western diseases like obesity, diabetes mellitus, cancer, neurodegenerative diseases and acne. (3, Melnik http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21335995)
The milk-induced change of the IGF-1-axis most likely contributes to the development of fetal macrosomia, induction of atopy, accelerated linear growth, atherosclerosis, carcinogenesis and neurodegenerative diseases. Observations of molecular biology are supported by epidemiologic data and unmask milk consumption as a promoter of chronic diseases of Western societies. (Melnik 2009)
Urinutskillelse av steroidhormoner
Results: Estrogens, androgens, and progesterone were detected in the examined milk samples used for our intervention. Although a very high proportion of the estrogens were conjugated, only small proportions of the androgens and progesterone were conjugated. Milk consumption resulted in a significant increase in urinary estrone (E1) excretion, whereas estradiol (E2), estriol (E3), and 16ketoE2 excretion only increased after semiskimmed milk consumption. Urinary pregnanediol glucuronide excretion was not significantly affected.
Conclusion:Cow milk consumption increases urinary excretion of E1 in humans. Ingestion of semiskimmed milk appears also to raise E2, E3, and 16ketoE2 excretion, but future studies need to confirm these associations. This trial was registered at https://www.drks.de as DRKS00003377.
Kilde: Michels KB, Binder N, Courant F, Franke AA, Osterhues A. Urinary excretion of sex steroid hormone metabolites after consumption of cow milk: a randomized crossover intervention trial. Am J Clin Nutr. 2019 Feb 1;109(2):402-410. doi: 10.1093/ajcn/nqy279. PubMed PMID: 30698629. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30698629
In contrast, men who consumed organ meats had significantly lower progressive sperm motility (51·5 v. 42·8 %; P = 0·001) and higher luteinising hormone levels (4·0 v. 4·6 IU/l; P = 0·03) compared with men who did not consume organ meats. Intake of shellfish and organ meats was low in this population, however. Given the scarcity of data on the relation between specific types of meat with semen quality and reproductive hormone levels, additional research is needed to confirm or refute these findings. Kilde: Maldonado-Cárceles AB, Mínguez-Alarcón L, Mendiola J, Vioque J, Jørgensen N, Árense-Gonzalo JJ, Torres-Cantero AM, Chavarro JE. Meat intake in relation to semen quality and reproductive hormone levels among young men in Spain. Br J Nutr. 2019 Feb;121(4):451-460. doi: 10.1017/S0007114518003458. PubMed PMID: 30560757; PubMed Central PMCID: PMC6375748. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30560757
Flere primær-kilder finnes i videoen her https://nutritionfacts.org/video/estrogen-in-meat-dairy-and-eggs/
Hormonell påvirkning gjennom miljøgifter som akkumuleres i fettvevet
Det er kjent at ulike miljøgifter som bl.a. finnes i fet fisk og fiskeoljer, samt i ost og kjøtt, kan ha hormonell påvirkning på mennesker. Miljøgifter samles opp/akkumuleres i fettvevet – dette gjelder både mat mennesker spiser (fet fisk, melk og kjøtt) og menneskets egen kropp. Når kvinne ammer, skilles miljøgiftene ut i morsmelken og overføres på denne måten til babyen. Det frarådes også at gravide kvinner slanker seg, i og med dette kan føre miljølgiftene til fosteret. Les om miljøgifter og barn
her og her , samt her . Dagsavisen omtaler EFSAs rapport:
“Miljøgiftene i mat er mer giftige enn man har trodd. Fiskelever, kveite, makrell og laks er verstinger, men også kjøtt og ost inneholder skadelige stoffer.”
Miljøgifter deles i to store grupper: 1 – tungmetaller/grunnstoffer og 2 – organiske miljøgifter. Når de havner i naturen, kan di via mat og drikkevann hope seg opp i fisk, andre dyr og menneske. Lang tids eksponering for lave dosar kan forårsake kreft, skader på arvestoffet, redusert evne til læring, hormonforstyrrelser og fosterskadar.