Usunt kjøtt – kjøttdeig, pålegg, rødt, stekt, grillet

Hva slags kjøtt er best å spise, og hva er usunt? Rødt, stekt, grillet, spekemat, og bearbeidet kjøtt (prosessert, eller ferdigprodukter) er usunt, på grunn av økt risiko for kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom. Alle næringsstoffer kan enkelt erstattes med annen mat.

Hvor mye kjøtt er det sunt å spise?

De nyeste vestlige kostrådene oppfordrer til å spise så lite som mulig av ferdigprodukter av kjøtt, og en del mindre enn 350 gram tilberedt (spiseklart) rødt kjøtt per uke.

• Rødt kjøtt, som er muskelkjøtt til alle pattedyr, inkludert vilt; elg, hjort og rein, og bør begrenses til en god del del mindre enn 350 gram per uke.
• Ferdigprodukter, eller bearbeidet, eller prosessert kjøtt, bør helst unngås fullstendig. Dette gjelder i praksis alle ferdigprodukter: av kjøttdeig, pølser, bacon, nuggets, kjøttkaker, samt pålegg som skinke, salami og kyllingpålegg. Mange kjøttdeig-produkter er ultraprosessert, som bl.a. pølser. er sikkert kreftfremkallende og frarådes av mange fagmiljøer, pasientforeninger og kreftforskere.
• Steking og spesielt grilling bør begrenses. Stekt og spesielt grillet kjøtt er helseskadelig, siden det dannes kreftfremkallende stoffer PAH og HCA .
• Hvit kjøtt som er magert, kokt eller dampet er ok, ikke mer enn dagens forbruk som er ca 200 gram. Bearbeidet hvitt kjøtt bør unngås.

Les hva de nye kostrådene 2023 sier om rødt, hvitt og bearbeidet kjøtt her på nettsider til Nordisk ministerråd . Kort oppsummert, gir dette økt risiko for kreft og ikke-smittsomme sykdommer.

Kreftforeningen USA, 2020 anbefaler å begrense

«The best available evidence continues to support recommendations to limit intake of red and processed meats for cancer prevention. Potential biologic mechanisms underlying these associations include consumption of nitrates and nitrites in processed meats, with oxidative DNA damage from the formation of nitrosamines in the gut catalyzed by heme iron and the formation of heterocyclic aromatic amines and polycyclic aromatic hydrocarbons during high‐heat cooking of meat,such as cooking meat over flames or grilling.

It is not known whether there is a safe level of consumption for either class of meat products, since the risk of colon cancer increases 23% with each additional serving (almost 2 ounces) of processed meat and 22% per 3 ounces serving of red meat”

Kilde:  Rock CL, Thomson C, Gansler T, et al. American Cancer Society Guideline for Diet and Physical Activity for Cancer Prevention. CA Cancer J Clin. Published online June 9, 2020. Hele retningslinjen kan leses her https://acsjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.3322/caac.21591

Hvorfor er det usunt med rødt og bearbeidet kjøtt?

Ikke nok at mange produkter av kjøttdeig er ultraprosessert, som er egen kategori. Kjøtt og produkter gir en god del mettet fett, salt og kreftfremkallende og andre usunne stoffer av flere slag. Disse kreftfremkallende stoffene finnes i kjøttet opprinnelig, samt dannes ved steking, grilling, bearbeiding og konservering.

Hvordan kan du spise mindre? Du kan trygt halvere mengden, uten å tenke på noen næringsstoffer. Erstatt gjerne kjøtt med kål eller revne gulrøtter. Det er når du kutter ut mesteparten av kjøttet, samt annen mat fra dyreriket, bør du erstatte proteinet med belgvekster.

Les også: De nye nordiske kostrådene 2023

Ferdigprodukter av kjøtt – bearbeidet og ultraprosessert

Eksempler på bearbeidet kjøtt er pålegg, pølser, bacon, salami, samt det meste av kjøttdeig og farseprodukter tilsatt salt. Ultraprosessert er pølser og noen kjøttdeig produkter som bl.a kyllingnuggets.

Kjøttdeig, salami, pølser o.a. bearbeidet kjøtt gir mye salt, mettet fett og kreftfremkallende stoffer. Dette øker risiko for høyt blodtrykk, åreforkalkning, hjerteinfarkt og hjerneslag, og diabetes type to. Noen produkter av kjøttdeig er også ultraprosessert, og det er en egen risikofaktor.

I tillegg hører de inn i kategorien bearbeidet kjøtt og er sikkert kreftfremkallende. Inntak av disse bør begrenses grunnet økt risiko for utvikling av tykktarmskreft, flere andre typer kreft, hjerte- og karsykdom i diabetes type 2. Dette er anbefaling i både kostholdsråd fra Nasjonalt råd for ernæring, «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», The World Cancer Research Fund, norske pasientforeninger, kreftforeningen USA og flere andre fagpanel.

Stekt og grillet kjøtt

Det dannes kreftfremkallende (karsinogene) stoffer når matvarer stekes ved temperatur over 150 grader, og spesielt ved grilling over åpen flamme. WCRF konkluderer med at det er mulig at grillet animalsk mat øker risiko for kreft i magesekk.

Det er to typer kreftfremkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt.

Dette sier Kreftforeningen om grillet og stekt kjøtt:

“Kreftfremkallende stoffer kan dannes når kjøtt stekes eller grilles. Det er særlig to grupper av skadelige stoffer, stekemutagener, som dannes ved grilling: polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HA). Flere av forbindelsene i disse gruppene er kreftfremkallende.

• Når temperaturen er for høy: Heterosykliske aromatiske aminer (HA) dannes når kjøttet varmes opp til 150 grader eller mer. Det dannes mer av stoffet HA jo høyere steketemperatur og jo lenger maten stekes eller grilles. Dette skjer uansett om kjøtt og fisk grilles, stekes i stekepanne eller ovn, røykes eller friteres.
• Når fett drypper ned på grillen: Røyken som dannes når fett drypper ned i en grill med høy varme inneholder stoffet PAH, som så kan feste seg på grillmaten. Det som først og fremst påvirker dannelse av PAH er steketemperatur, lufttilførsel og avstanden fra varmekilden til kjøttet.”

Hva betyr bearbeidet? Det er i praksis alle ferdigprodukter 

Bearbeidet er (definisjonen til WHO) alle ferdigprodukter av både rødt og hvitt som er enten eller

• tilsatt salt eller
• konservert med nitrat, nitritt (tilsetningsstoffet E250), eller
• som er røkt, eller
• som er tilsatt andre stoffer og bearbeidet —for å forbedre smak eller lukt, eller —for å forlenge holdbarhet.

Alt dette er bearbeidet kjøtt: Kjøttdeig (hvis kjøttdeig er tilsatt salt), pålegg (både fet og magert), pølser (også av kylling), kjøttkaker, leverpostei, pateer o.l., både av rødt og av kylling og kalkun. 

Dette er ikke det samme som ultraprosesser mat. Her er det to ulike risikogrupper.

Hva skjer hvis man spiser bearbeidet kjøtt?

Disse produktene øker risiko for mange sykdommer. Problemene er følgende:

• Bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, 
• i tillegg inneholder det ofte mye salt, mettet fett og energi – dette øker blodtrykk, kolesterol og vekt. Les også: Hvilken mat har mye mettet fett?
• I Norge kommer hele 50 % av kjøttinntaket fra bearbeidet kjøtt (1 – faktaboks 9.1).
• Også 30 % av saltinntaket i norsk kosthold kommer med kjøttprodukter.

Eksempler på bearbeidet kjøtt – listen er lang

Det er ikke bare prosessert eller ultraprosessert kjøtt av storfe, svin og sau som er kreftfremkallende. Også kyllingpølser, kyllingnuggets, kyllingpålegg, kyllingpateer o.l. produkter laget av kylling er kreftfremkallende. Mesteparten av slike produkter bearbeides/konserveres ved å tilsette salt og/eller natriumnitrat eller natriumnitritt E250, eller er røykt, eller tilsatt andre tilsetningsstoffer.

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og prosessert kjøtt som finnes i butikker, som følgende:

• pålegg, både mager og fett, av storfe eller kylling,
• bacon, også magrere variant,
• pølser, uansett om det er kyllingpølse eller svinepølse eller storfepølse. Jo mer salt og mettet fett, desto mer usunt i tillegg til den kreftfremkallende effekten
• leverpostei,
• kjøttkaker, medisterkaker,
• kyllingnuggets,
• blodpudding, lungemos, leverpostei,
• rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt,
• kjøttdeigprodukter.

Er kjøttdeig bearbeidet kjøtt? også av kylling og kalkun?

Når kjøttdeig er tilsatt salt, er dette bearbeidet. Dette gjelder både kylling-, kalkun- og svinekjøttdeig, samt storfe- og saue-kjøttdeig. Les også: Er vegansk kjøttdeig, vegetarpølser og -kjøttboller sunt?

Er kjøttdeig ultraprosessert?

Ikke nødvendigvis. Men produkter av kjøttdeig er ofte det. Ultraprosessert mat er mye mindre skadelig enn bearbeidet kjøtt.

Kjøttdeig næringsinnhold – ca 150 kilokalorier per 100 gram deig

Næringsinnholdet i kjøttdeig varierer veldig. Noen typer er tilsatt salt, andre – ikke. Kyllingkjøttdeig (First Price-eksempel) gir 154 kilocalorier, 10 gram fett og 17 gram protein. Kyllingkjøtt gir også kolesterol, selv om dette ikke står på pakningen. Kjøttdeig av svin gir 157 kcal, 9 gram fett og 19 gram protein. De fleste typer kjøttdeig er tilsatt salt. Selv om produktet er merket med Nøkkelhullet, hører slik kjøttdeig inn i kategorien bearbeidet kjøtt, og ingen små mengder er trygge.

Er mager kokt skinke bearbeidet kjøtt?

Ja, det er det. Unntaket er hjemmelagd kokt skinke. 

Hva er ikke bearbeidet?

Rått kjøtt og kjøttdeig, som ikke er tilsatt salt eller noe annet, er ikke prosessert kjøtt. Kjøper du file, nakkekotteletter, kyllinglår og tilbereder hjemme, regnes ikke dette som bearbeidet. Men når du steker eller griller kjøttet, dannes det en annen type kreftfremkallende stoffer. Les også: Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg?

Hvor mye er trygt? Ingen trygg nedre grense

Det finnes ingen trygg mengde prosessert kjøtt som ikke øker risikoen for kreft. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

WHO, WCRF og Kreftforeningen fraråder 

Allerede i 2015 konkluderte WHO med at ferdigprodukter, eller såkalt bearbeidet kjøtt, både rødt og hvitt, er sikkert kreftfremkallende for mennesker, og i sine råd til publikum sier WHO at bearbeidet kjøtt bør unngås på regelmessig grunnlag. I Norge kommer dessverre hele 50 % av kjøttinntaket i form av prosessert kjøtt.

I dag sier de største norske pasientforeningene det samme: Unngå dette så langt det er mulig. Kreftforeningen skriver på sine nettsider om kosthold og kreftforebygging:

«Begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig. Hvis du spiser kjøtt, er det best å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.»

Les også: Tarmkreft – forskning om risiko og kosthold og Kreft i prostata og Forebygge kreft med kosthold

LHL anbefaler å begrense prosessert kjøtt

Også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL, gir samme oppfordring til publikum: LHL skriver følgende i sine forebyggende kostholdsråd:

“Et hjertevennlig kosthold innebærer generelt å spise mer frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt, salt, sukker og alkohol.”

“Bearbeidet kjøtt inneholder ofte mye fett og salt. Bearbeidet kjøtt er kjøtt som enten er røkt, tilsatt salt eller andre stoffer for å øke holdbarheten eller endre kjøttets egenskaper. Eksempler på bearbeidet kjøtt er pølser, karbonader, bacon og salami.”

Les også: Hjertevennlig kosthold – mat mot hjerteinfarkt og Hva spiser vi når vi spiser kjøtt – bok

Kjøttprodukter som er ultraprosessert mat

Mye av slike produkter, som pølser, hører i tillegg under kategorien ultraprosessert mat. Også nyere forskning, fra 2021, viser at ferdigprodukter av kjøtt skader helsen.

Conclusions: The current findings support that higher consumption of ultra-processed foods is associated with increased risk of CVD incidence and mortality. Although additional research in ethnically diverse populations is warranted, these findings suggest cardiovascular benefits of limiting ultra-processed foods.

Juul F, Vaidean G, Lin Y, Deierlein AL, Parekh N. Ultra-processed foods and incident cardiovascular disease in the Framingham Offspring Study. J Am Coll Cardiol. 2021;77(12):1520-1531. doi: 10.1016/j.jacc.2021.01.047 

Ostfeld R, Allen KE. Ultra-processed foods and cardiovascular disease: where do we go from here? J Am Coll Cardiol. 2021;77(12):1532-1534. doi: 10.1016/j.jacc.2021.02.003

Nordisk ministerråd

En stor kunnskapsoppsummering fra 2014,  NNR-2012 – Nordiske ernæringsanbefalinger, utført i regi av Nordisk ministerråd, har konkludert med følgende når det gjelder ferdigprodukter (1):

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

Verdens ledende kreftforskere ved WCRF advarer, også små mengder bearbeidet kjøtt

Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF, Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise prosessert kjøtt av både rødt og hvitt (3):

“Meat and cancer – the evidence. There is strong evidence that processed meats are a cause of bowel cancer. When meat is preserved by smoking, curing or salting, or by the addition of preservatives, cancer-causing substances (carcinogens) can be formed. These substances can damage cells in the body, leading to the development of cancer. (…)

Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk. WCRF UK continues to fund research in this area, but because of these current findings we advise people concerned about cancer risk to avoid processed meat whenever possible. Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can containseveral cancer-causing substances.

For example, processed meat, like bacon and ham, may havehigher levels of N-nitroso compounds than fresh red meat. These can damage DNA in our cells. Processed meat made from red meat contains haem – a substance which may also increase our cancer risk. Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.»

American Institute for Cancer Research (aicr.org – lenke) fraråder på regelmessig grunnlag:

“After a systematic review of the global scientific literature, AICR/WCRF analyzed how foods and their nutrients affect the risk of developing cancer.

“Convincing” or “probable” evidence means there is strong research showing a causal relationship to cancer—either decreasing or increasing the risk. The research must include quality human studies that meet specific criteria and biological explanations for the findings.

A convincing or probable judgement is strong enough to justify recommendations.

There is convincing evidence that processed meat (Sausages, Ham, Bacon, Hot Dogs, Salami) INCREASES the risk of:

• Colorectal cancer

“Limited suggestive” evidence means results are generally consistent in overall conclusions, but it’s rarely strong enough to justify recommendations to reduce risk of cancer.

• Limited evidence suggests that processed meat may INCREASE the risk of:
  • Lung, pancreatic, stomach (non-cardia type), esophageal (squamous cell type) and nasopharyngeal cancers.

Source: AICR/WCRF. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: A Global Perspective, 2018.

Også Verdens helseorganisasjon, WHO, og Harvard Universitet fraråder å spise ferdigprodukter 

Lenke til WHOs kostråd er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/)

Også kyllingpølser kan føre til kreft

Bearbeidet – usunt – kjøtt som pølser, pålegg o.a. av både storfe, svin, kalkun og kylling, frarådes av verdens ledende kreftforskere, grunnet økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm.

Pølser, pålegg o.a. av både rødt og hvitt kjøtt frarådes av verdens ledende kreftforskere, grunnet økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm.

Når grillsesongen er i gang, er det slik at salg av pølser skyter i været. I Norge er pølser og andre produkter en viktig del av matkulturen. Alle barnebursdager feires med pølser, og både voksne og barn spiser kjøttpålegg nesten daglig. Det er de færreste som vet at dette er kreftfremkallende, og fire store organisasjoner advarer mot å spise slike produkter, også i små mengder, på regelmessig basis.

Pølser, ikke bare av grisekjøtt og storfekjøtt, men også av kylling og kalkun, hører til under kategorien bearbeidet kjøtt. Alle ferdigprodukter, både hvitt og rødt kjøtt, der man under produksjonen har tilsatt enten salt eller natrium nitritt E250 eller natriumnitrat E251, eller kjøttprodukter som har vært røkt klassifiseres som prosessert. Les intervju med Vegetarlegen, Kreftforeningen, Helsedirektoratet og Fedon Lindberg her 

En metastudie som viser at en porsjon bearbeidet kjøtt per dag øker risiko for å dø for tidlig med 15 %.

Hva er rødt kjøtt?

Dette er kjøtt (muskelkjøtt) til alle pattedyr, eller firbenede dyr: svin, ku, småfe/lam/geit. Her er definisjonen fra WHO:

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked.

Er vilt rødt kjøtt?

Ja, firbente dyr er rødt, mens fugl – hvitt. Nordisk ministerråd definerer også vilt som rødt kjøtt: “Game: Moose, deer, reindeer”

Hvorfor er rødt kjøtt usunt og bør begrenses?

Det finnes en god del vitenskap som viser at rødt kjøtt øker risiko for flere sykdommer, spesielt kreft. Bevismengden er litt mindre enn det for bearbeidet kjøtt, men er likevel stor nok til at samtlige fagpanel anbefaler å begrense svin, lam, sau, storfekjøtt. Hva betyr dette i praksis? WHO svarer:

“Red meat was classified as Group 2A, probably carcinogenic to humans. What does this mean exactly?

In the case of red meat, the classification is based on limited evidence from epidemiological studies showing positive associations between eating red meat and developing colorectal cancer as well as strong mechanistic evidence.

Limited evidence means that a positive association has been observed between exposure to the agent and cancer but that other explanations for the observations (technically termed chance, bias, or confounding) could not be ruled out.”

Lenke til WHOs rapport: International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/

Amerikansk institutt for kreftforskning, omtaler en stor studie om kjøtt og kreft. De skriver følgende, lenke:

“Colorectal cancer was clearly lower in low meat-eaters compared to regular meat-eaters. There was also a trend for lower risk in fish-eaters and vegetarians, but the difference was not statistically significant. This could be because the far smaller number of fish-eaters and vegetarians made it hard to see a significant difference or could be because of the wide variation in other influences on risk of this cancer within these groups.

Post-menopausal breast cancer was slightly lower in low meat-eaters and fish-eaters than in regular meat-eaters, but only among vegetarians was a lower risk statistically significant. (That means the association was unlikely to have occurred by chance.) Further analysis showed that the lower risk among vegetarians was strongly associated with having a lower BMI (body mass index, a way of assessing weight).

Prostate cancer occurred less in fish-eater and vegetarian men than in regular meat-eaters. However, it may be that other lifestyle and health behaviors (for example, use of prostate cancer screening) accounted for this difference, rather than diet. No difference in risk of this cancer was seen between regular meat-eaters and low meat-eaters.”

Forskning – typer usunt kjøtt

Utallige studier viser at ferdigprodukter er helseskadelige, også i små mengder.

Ferdigprodukter (prosessert) øker risiko for kreft i magesekken

Gjennomgangen av 89 studier med 17,5 millioner deltakere og 77000 tilfeller av kreft i magesekken konkluderte med sterke bevis for at ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for kreft i magesekken. Kilde: WCRF-rapport om kosthold, fysisk aktivitet og kreft i magesekken. 

Forrige uke publiserte verdens ledende organisasjon innen kreftforskning World Cancer Research Fund (WCRF) en oppdatering (rapport) av sin vitenskapelige gjennomgang av sammenhengen mellom kostholdsfaktorer og kreft i magesekken. Oppdateringen er en del av Continuous Update Project (CUP) – et pågående program som analyserer global forskning på hvordan kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og vekt påvirker kreftrisiko og overlevelse.

Forskerne undersøkte 89 studier fra hele verden med totalt 17,5 millioner deltakere og 77.000 tilfeller av magekreft.

Det er funnet sterke bevis for at alkohol, saltkonserverte matvarer, ferdigprodukter av kjøtt og fedme øker risikoen for magekreft. Når det gjelder ferdigprodukter, såkalt bearbeidet kjøtt, er det ikke angitt noen bestemt mengde. Tidligere anbefalinger fra WCRF og andre store fagpaneler fraråder å spise prosesserte produkter, også i små mengder, på regelmessig basis. Når det gjelder alkohold er det angitt mengde – tre enheter per uke eller mer. Høyt inntak av sitrusfrukter reduserer risikoen.

«Strong evidence

“There is strong evidence that consuming processed meat increases the risk of stomach non-cardia cancer.”

«The finding on processed meat has been upgraded to strong evidence, and is now specific to stomach non-cardia cancer.»

Lenke til rapporten er tilgjengelig her.

World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research. Continuous Update Project Report: Diet, Nutrition, Physical Activity and Stomach Cancer. 2016. Available at: wcrf.org/stomach-cancer-2016.

Kan gi kreft i urinblære

En studiesammenfatning (meta-analyse) publisert i International Journal of Clinical and Experimental Medicine viser en positiv korrelasjon mellom inntak av bearbeidet kjøtt og risiko for å bli rammet av urinblærekreft. Forskerne sammenfattet resultater fra 14 studier av rødt kjøtt (totalt 9084 tilfeller av kreft i urinblæren) og 11 studier av (totalt 7562 tilfeller av kreft i urinblæren) med tilsammen 1 558 848 personer.

Studieforfatterne fant gjennomsnittlig 22 prosent økt risiko for blærekreft hos dem som spiste mye prosessert kjøtt. Når det gjelder studier fra USA fant studieforfatterne økt risiko for å bli rammet av urinblærekreftbåde både hos dem som spiste mer bearbeidet kjøtt og hos dem som spiste mer rødt kjøtt. Link til studien, både abstracts og hele studien, er tilgjengelig her   (Fei Li, Shengli An, Lina Hou, Pengliang Chen, Chengyong Lei, Wanlong Tan. Red and processed meat intake and risk of bladder cancer: a meta-analysis. Int J Clin Exp Med 2014;7(8):2100-2110)

Urinblærekreft er fjerde hyppigste kreftformen hos menn og åttende hyppigste kreftformen hos kvinner.

Både forekomst og dødelighet av kreft i urinblæren har økt mye siden 1970, spesielt hos menn. Forekomst av urinblærekreft rammer hovedsakelig mennesker eldre enn 60 år. En viktig risikofaktor for å utvikle blærekreft er røyking. Forekomsten av kreft i urinblæren øker betydelig etter fylte 60 år.

Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en annen metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition. Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte kasus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.

Sammenstilling av studiene viste at

for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter, både hvitt og rødt) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt som var inntatt.

Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).

Conclusions

This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»

Kilder:

• NORDIC NUTRITION RECOMMENDATIONS 2023 (norden.org)
• Kreftforeningen.no – lenke
• Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl, Jing Fan, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.long
• Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]

Flere:

1. Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring
2. Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5
3. Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies
4. Aune D, Chan DS, Vieira AR, Navarro Rosenblatt DA, Vieira R, Greenwood DC, Kampman E, Norat T.: Red and processed meat intake and risk of colorectal adenomas: a systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Cancer Causes Control. 2013 Apr;24(4):611-27. doi: 10.1007/s10552-012-0139-z. Epub 2013 Feb 5.
5. Egg, red meat, and poultry intake and risk of lethal prostate cancer in the prostate-specific antigen-era: incidence and survival. Cancer Prev Res (Phila). 2011 Dec;4(12):2110-21. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-11-0354. Epub 2011 Sep 19.
6. Vikse R Reistad R Steffensen I-L Paulsen JE Nyholm SH Alexander J: Heterosykliske aminer i stekt kjøtt, Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 45-9