vegetarisk-vegansk-plantebasert-forebygge kreft

Forebygge kreft med plantebasert kosthold

Et sunt plantebasert kosthold, bestående av grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, belgvekster, litt nøtter og kjerner i lite bearbeidet form, et såkalt plant based whole foods, reduserer risiko for flere typer kreft. Det er lite eller ingen kjøtt, egg og meieriprodukter i et plantebasert kosthold.  WCRF, som er verdens ledende kreftforskningsorganisasjon, anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert – både som primær og sekundær forebygging av kreft. Både WCRF, Harvard Universitet og pasientforeninger fraråder å spise beabrbeidet kjøtt, selv i små mengder.
Det er bl.a. overbevisende årsakssammenheng, eller evidens grad en, for at bearbeidet kjøtt/ferdigprodukter av kjøtt (pølser, bacon, pålegg, pateer o.l., altså kjøtt som er konservert ved å tilsette salt, nitritt E-250/nitrat eller som er røkt) øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Det er sannsynlig at rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm, og det er en del evidens for Verdens ledende kreftforskere,

Anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold

Det er flere titalls stoffer som kun finnes i planter som motvirker utvikling av kreft. Med mer plantekost får du mer helse per kalori. Samtidig er det lettere å bli mett på færre kalorier og holde vekten, og det er godt kjent at overvekt og fedme i seg selv øker risiko for flere typer kreft. Verdens stiftelse for kreftforskning, WCRF og American Institut for Cancer Research (1) sier at mat fra planter som fullkorn, grønnsaker med lavt stivelsesinnhold, frukt og belgvekster, og ikke matvarer fra dyreriket, bør danne grunnlaget for hverdagsmåltider (1, s. xix):

“They emphasise the importance of relatively unprocessed cereals (grains), non-starchy vegetables and fruits, and pulses (legumes), all of which contain substantial amounts of dietary fibre and a variety of micronutrients, and are low or relatively low in energy density. These, and not foods of animal origin, are the recommended centre for everyday meals.”

Matvarer og stoffer som reduserer risiko for kreft

Det finnes solid bevismateriale (1 og 2, kapittel 20) for at fiberrike matvarer som belgvekster, stivelsesholdige rotgrønnsaker, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Matplanter fra løkfamilien beskytter mot kreft i magesekk, og hvitløk beskytter mot kreft i tykk- og endetarm (1, 2). Det er mulig at belgvekster reduserer risiko for kreft i magesekk og prostata (1, 2). Kornprodukter er en viktig kilde til selen og folat. Det er sannsynlig at matvarer med selen reduserer risiko for prostatakreft og matvarer med folat reduserer risiko for kreft i bukspyttkjertel (1,2).

Det er også mulig at inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør og magesekk. Inntak av matvarer rike på enkelte mikronæringsstoffer reduserer kreftrisikoen (1 og 2):

  • Fiberrike matvarer (alle råvarer fra planteriket) reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm
  • folatrike matvarer (bønner, linser, erter) beskytter mot kreft i bukspyttkjertel
  • karotenoidrike matvarer beskytter mot kreft i munn, svelg og strupehode
  • beta-karotenrike matvarer (gulrøtter, spinat) beskytter mot kreft i spiserør
  • lykopenrike (tomat) matvarer beskytter mot prostatakreft
  • vitamin C-rike matvarer (paprika, appelsin) beskytter mot kreft i spiserør.

Kostråd for å redusere kreftrisikoen – praktiske tips

Sjekk sunne og enkle oppskrifter med matvarer som beskytter mot kreft her

Generelle tips til hvordan legge om til et mer plantebasert kosthold

  • Spis mer grønnsaker – både kokte, stekte og rå
  • bytt ut kjøtt med belgvekster
  • bli kjent med nøttesmør og bønnepålegg – istedenfor smør og kjøttpålegg
  • prøv krydder som gir umami-smak: løkpulver, hvitløkpulver, oliven, soltørket tomat o.l. – istedenfor usunne smakstilsettinger
  • ha ferdig grønnsaksblanding fra frysedisken som basis til kveldskos

Forslag til en sunn handleliste

  • Gryn: havregryn, byggryn, bokhvete, naturris (brun ris)
  • Nøtter og kjerner: mandler, valnøtter, linfrø, gresskarkjerner, solsikkekjerner
  • Belgvekster: Tørkede linser, bønner, erter og kikerter. Sjekk koketips til hvordan tilberede tørkede belgvekster her
  • Frosne grønnsaksblandinger
  • Frosne bær og fruktblandinger («smoothyblandinger»)
  • Pålegg: Sesamsmør, økologisk peanøttsmør, mandelsmør
  • Poteter – poteter er sunt, les mer her
  • Rotfrukter: Kålrot, gulrøtter, persillerot, sellerirot, løk, hvitløk
  • Grønnsaker: Alle typer kål: fersk hodekål, frosne brokkoli, blomkål, rosenkål
  • Seleristenger, paprika, agurk
  • Tomatpasta og tomater på kartong
  • Frukt: Epler, appelsiner, bananer o.a.
  • Tørket frukt: Aprikos, dadler, svisker
  • Mørk sjokolade og kakaopulver
  • Oljer: Rapsolje til steking og naturell rapsolje, kokosolje
  • Kokosmelk, havrefløte, soyafløte
  • Havremelk, soyamelk, soyayoghurt
  • Krydder: Spisskumin, chili, paprika, sort pepper, tandori masala. løkpulver, hvitløkspulver o.a.

5 sunne middager

  • Mandag: fullkornswrap med bønnemiks, avokado og grønnsaker
    Tirsdag: linsegryte – oppskrift finner du her
    Onsdag: potetsalat med linser, med grønnsaker til oppskriften finner du her
    Torsdag: kokosgryte eller suppe med kål og hvite bønner
    Fredag: taco med bønnestuing
    Lørdag: wok med soyakjøtt eller kikerter, grønnsaker og brun ris

5 sunne pålegg

  • Hummus – oppskriften er her
    Bønnepate eller linsepate – oppskriften er her
    Mandelsmør – sjekk oppskriften her
    Tahin (sesamsmør)
    Økologisk peanøttsmør uten sukker og minimalt med salt

Bruk gjerne skivet paprika på alle brødskiver! Rød paprika er spesielt rik på vitamin C. Vitamin C øker opptaket av jern i tarmen. Skiver agurk, tomat, banan, appelsin eller avokado er også godt og sunt.

5 sunne frokoster

  • Havregryn med frosne blåbær, hakkede tørkede aprikoser, soyayoughurt og mandler
    Vaniljehavre (fra Axa) med yoghurt, hasselnøtter og kiwi i skiver
    Firkorn med hakkede valnøtter, frosne bær (skogsblanding) og soyamelk
    Biter av frukt med kanel og litt youghurt eller kokosmelk
    Frokostblanding fra Rema 1000 eller Kiwi (butikkenes egne merker) med soyayoghurt og ett glass frosne blåbær

5 sunne mellommåltider

  • Nøtter med tørket frukt (obs. kalorier – men mer næringsrik og sunnere enn f. eks. potetgull, hveteboller eller kaker)
  • Stenger av selleri, agurk, gulrøtter og babymais, eventuelt med dipp laget av most avokado og hakkede tomater, gjerne også med hvitløk og krydder
  • Fruktsalat. Kjøp frossen fruktsalat (f. eks. på COOP) eller lag selv. Smoothyblandinger kan du også bruke til å lage fruktsalat av
  • Hummus eller annen pate av linser, bønner, erter eller kikerter
  • Bakte grønnsaker, f. eks. frossen grønnsaksblanding om bukettblanding, festblandig eller gjesteblanding. Å tilberede frosne grønsaker i mikroovn er enklest og raskest. På 5 – 10 minutter er grønnsakene ferdige! Lær å lage dressing av olje, salt, krydder og eddik.

Sunne plantestoffer som bl.a. antioksidanter i kosten kan motvirke kreft

Det er også kjent at kostholdets innhold av antioksidanter kan påvirke risikoen for tykktarmskreft (se denne studien). Antioksidanter er i stand til å redusere mutagenisiteten (påvirkningen på sellene slik at de muterer, eller omdannes til kreftseller) og reaktiviteten til stoffer som fører til utvikling av kreft.

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerte i «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», 2011 konklusjoner til internasjonale ekspertpaneler (2). Det finnes solid bevismateriale (kapittel 20) for at :

  • Matvarer med fiber som belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker vil redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm (sannsynlig årsakssammenheng).
  • Bearbeidet kjøtt (dvs. både rødt og hvitt kjøtt som er røkt, saltet eller konservert med nitritt/nitrat) og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm (overbevisende årsakssammenheng).

Les mer om belgvekster, frukt og grønnsaker  – matvarer som er rike på antioksidanter og andre helsefremmende plantestoffer.

Kostråd nummer en lyder:

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

Med tanke på forebygging av sykdommer, bl.a. kreft, råder rapporten følgende:

  • Mer mat fra planter som bl.a. frukt, grønnsaker og fullkorn (råd 1, 3, 4 og 7)
  • Mindre kjøtt (råd 1, 3, 4 og 7), spesielt bearbeidet kjøtt. Det anbefales at inntaket av rødt kjøtt, inkludert ferdigprodukter av rødt kjøtt, begrenses til 500 g per uke (råd 7).

Det anbefales ellers å spise mindre av fete meieriprodukter (råd 6) og at inntaket av egg ikke bør øke (kapittel 10).

Erstatt halvparten av kjøtt og meieri med bønner, grønnsaker, nøtter og kjerner for å forebygge kreft

Bønner, linser, erter og soya er en god erstatning for kjøtt – kilde til jern, protein m.fl.

Det er rikelig med antioksidanter i bønner, erter, linser, soya, grønnsaker, frukt, bær og fullkorn. Bønner, linser og erter er derfor en god erstatning for kjøtt, både med tanke på fravær av kreftfremkallende stoffer som finnes i kjøttet, men også som en god kilde til mange næringsstoffer. Les mer om bønner her: Bønner, linser, erter og andre belgvekster og koketips finner du her: Bønner, erter og kikerter: koketips og bløtleggingstips

Belgvekster gir god metthet, faktisk enda bedre enn kjøtt, og kan bidra til å holde sunn vekt

Det er trygt å kutte ut kjøtt fra kosten, blant annet med tanke på jerninntak og proteininntak. Kjøtt er ikke en uerstattelig del av kostholdet. Halvparten norske menn spiser mer kjøtt enn øvre trygg grense. Lave jernlagre påvises hos mange unge kvinner, noe som skyldes som hovedregel økt tap av jern under menstruasjon, og har ikke noe med koshold å gjøre. I motsetning til det mange tror, er det å fråtse i rødt kjøtt og andre jernrike matvarer ikke veien å gå hvis man har fått påvist lave jernlagre. Dette hjelper lite, og kan derimot forsinke en riktig behandling og i verste fall forverre tilstanden. Kjøtt, inkludert blodprodukter og innmat, bidrar kun med 20 % av jerninntaket i norks kosthold. Les mer om jernmangel og kjøtt/jernrik mat og hvorfor det ikke hjelper

Det er ikke nødvendig å inkludere magert kjøtt eller meieriprodukter i et riktig sammensatt plantebasert kosthold for å få helsefordeler eller sikre inntal av de nødvendige næringsstoffene. Norsk lærebok «Grunnleggende ernæringslære» skriver: «En allsidig sammensatt vegankost inneholder vanligvis tilstrekkelige mengder av vitaminer og mineralstoffer med unntak av vitamin B12 og vitamin D.» (10) Vitamin B12 bør inntas sammen med berikede matvarer som f.eks. havremelk eller som vitaminpille. Tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret anbefales for alle som bor i Norden, uansett type kosthold. Når norske kostråd anbefaler å spise magre meieriprodukter, er dette begrunnet i viktigheten av å sikre tilstrekkelig inntak av næringsstoffer (2, side 309), i henhold til matvarer og matkultur som er vanlig i Norge (2, side 302):

“Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes.”

Forskning om kosthold og kreft

Selv om mekanismene er per i dag ikke helt klarlagt, er det en sterk og tydelig sammenheng mellom kjøtt og kreft. Det er flere vitenskapelige studier som viser sammenheng mellom kjøtt og kreft i ulike kroppsorganer (4, 5, 6, 7,). Lege og helseforsker Lars T. Fadnes (8, med egne kilder) oppsummerer:

«Grønnsaker og frukt inneholder ulike stoffer som beskytter mot enkelte typer kreft, mens kjøtt ser ut til å være en risikofaktor for blant annet tykktarmskreft (1-5). (…) Også for prostatakreft som er den hyppigste kreftformen hos menn, er det blitt sett en gunstig effekt av vegetarisk kosthold. Mange studier tyder på at vegetarkost bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for død fra flere sykdommer (1-3, 6-8).»

Kjøtt og kreft

Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses grunnet økt kreftrisiko (1,2,3). Verdens stiftelse for kreftforskning, WCRF anbefaler at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås, også i små mengder (1 og 3), mens rødt kjøtt burde begrenses. Belgvekster anbefales av flere helsemyndigheter som en god erstatning for rødt kjøtt når det gjelder proteininntaket.

Rødt kjøtt og kjøttprotein i tidlig barndom er assosiert med brystkreft

Høyere inntak av rødt kjøtt er assosiert med en 22 % økt risiko for brystkreft, mens inntak av belgvekster og nøtter er assosiert med 15 – 19 % reduksjon av risikoen for brystkreft. Dette er resultater fra en prospektiv kohortstudie så så på sammenheng mellom ulike proteinkilder i kosten og brystkreft, Dietary protein sources in early adulthood and breast cancer incidence, nylig publisert i British Medical Journal. (Farvid Maryam SCho EunyoungChen Wendy YEliassen A HeatherWillett Walter CDietary protein sources in early adulthood and breast cancer incidence: prospective cohort study  Hele studien finner du her)

Studien er utført på 88 803 premenopausale (som ikke kommet i overgangsalder) amerikanske kvinner som deltok i Nurses’ Health Study II og som besvarte et spørreskjema om kosthold i 1991. 2830 tilfeller av brystkreft er dokumentert i løpet av oppfølgingsperioden på 20 år. Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom proteinkilder i kosten i tidlig voksen alder og risiko for utvikling brystkreft senere i livet.

Å spise belgfrukter istedenfor rødt kjøtt kunne reduserer risikoen for utvikling av brystkreft. Det å erstatte en porsjon rødt kjøtt per dag med en porsjon belgfrukter per dag var assosiert med en 15% lavere risiko for brystkreft blant alle kvinner og en 19% lavere risiko blant premenopausale kvinner (kvinner som ikke er kommet i overgangsalder).

Studien viser samtidig at det å erstatte rødt kjøtt med blanding av fisk, nøtter, fjærkre og egg også kan redusere risiko for brystkreft. Men totalt sett burde man likevel foretrekke belgvekster fremfor egg. I et vanlig vestlig kosthold spises det allerede altfor mye animalske produkter, og helsemyndighetene i Norge ønsker bl.a. ikke at forbruket av egg stiger. Samtidig ønsker helsemyndighetene at nordmenn spiser mer fiber. Fiber finnes kun i matvarer fra planteriket. Linser, bønner, erter og kikerter (belgvekster) er spesielt rike på fiber, ikke bare på protein. Å erstatte rødt kjøtt med belgvekster er derfor det sunneste.

Rødt kjøtt og høyt inntak av protein fra kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft

Kvinner som har høyere inntak av rødt kjøtt i tenårene kan ha økt risiko for å utvikle brystkreft i voksen alder. Kvinner som spiste mest rødt kjøtt hadde 43 % høyere risiko for å utvikle brystkreft før overgangsalderen sammenlignet med kvinner som spiste minst rødt kjøtt. Dette er resultater til en studie som nylig er publisert i International Journal of Cancer. Erstatning av rødt kjøtt med andre proteinkilder, bl.a. belgvekster, kan redusere risikoen for utvikling av brystkreft.

Brystvev er spesielt utsatt for kreftfremkallende påvirkninger i ungdomsårene på grunn av rask utvikling og vekst av celler i brystvevet. Studieforfatterne undersøkte forbruket av rødt kjøtt og andre proteinkilder i tenårene i forhold til risiko for utviking av brystkreft i Nurses Health Study II kohort. Forskerne fulgte 44 231 kvinner i alderen 33-52 år. 1132 brystkrefttilfeller i løpet av 13-års oppfølging ble dokumentert.

Resultatene ble justert for andre livsstilsfaktorer. Større totalforbruk av rødt kjøtt i ungdomsårene var signifikant assosiert med høyere risiko for premenopausal (før overgangsalderen) brystkreft.

Kilde: Farvid MS, Cho E, Chen WY, Eliassen AH, Willett WC. Adolescent meat intake and breast cancer risk. Int J Cancer. Published online October 3, 2014. Lenke til studien her

Fjørfeprodukter og kreft

Også fjørfeprodukter har vært knyttet til kreft. En ny oppfølgingsstudie (9) av 27,607 menn, der man undersøkte inntak av totalt, ubehandlet og bearbeidet rødt kjøtt, fjørfe og egg i forhold til risikoen for utvikling av en dødelig form for prostatakreft, viste hele 81 % økt risiko for utvikling av den dødelige formen for prostatakreft hos menn som spiste 2,5 eller mer egg per uke sammenlignet med menn som spiste mindre enn 0,5 egg per uke:

«Men who consumed 2.5 or more eggs per week had an 81% increased risk of lethal prostate cancer compared with men who consumed less than 0.5 eggs per week».

En gjennomgang fra 2017 som har analysert 39 relevante vitenskapelige studier med til sammen 21 344 krefttilfeller viser at kreftfremkallende stoffer som dannes ved steking av kjøttet på høyt temperatur kan være årsaken til kjøttets kreftfremkallende virkning.

Det finnes flere vitenskapelige bevis på at den positive sammenhengen mellom kjøttinntak og tykktarms-adenom (CRA) og kreftrisiko (CRC) kan blant annet forklares av såkalte stekemutagener, stoffer som dannes under tilberedning av kjøttet ved høy temperatur, som for eksempel steking og grilling. En rekke epidemiologiske studier har beregnet effekten av inntak av stekemutagener fra kjøtt på tykktarmskreft, men resultatene har vært motstridende og noen ganger inkonsekvente.

Forfatterne av metaanalysen gikk systematisk gjennom alle de eksisterende vitenskapelige publikasjonene og fant 39 relevante artikler med tilsammen 21 344 krefttilfeller, som rapporterte forholdet mellom inntaket av kreftfremkallende stekemutagener fra kjøttet og risiko for kreft i tykktam (colorectal carcinoma) og forstadiene til kreft i tykktarm (colorectal adenoma).

Kreftrisikoen ble økt ved inntaket av stekemutagener fra kjøttet, og resultatene er blitt justert for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer. Forfatterne konkluderer med at de kreftfremkallende forbindelsene som dannes under tilberedning av kjøttet ved høye temperaturer kan være forklaringen på kjøttets kreftfremkallende virkning.

Forfatterne konkluderer med følgende:

«In conclusion, this is the first meta-analysis showing that meat related mutagens may act as a risk factors of colorectal neoplasia. Our results suggest that a possible molecular mechanisms by which meat increase the colorectal cancer risk are mediated by the presence of HCAs and PAHs that are formed during cooking at high temperature. Further studies are necessary to support these findings on different populations considering more appropriately both the dose–response relationship and the effects of potential confounders such as smoking.»

Kilde: Chiavarini M, Bertarelli G, Minelli L, Fabiani R. Dietary Intake of Meat Cooking-Related mutagens (HCAs) and Risk of Colorectal Adenoma and Cancer: A
Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients. 2017 May 18;9(5). pii: E514. doi:10.3390/nu9050514. PubMed PMID: 28524104.

Mettet fett og kreft

Mettet fett øker risiko for brystkreft

Kosthold med høyt innhold av fett øker risiko for flere typer brystkreft. Mettet fett øker risiko spesielt for reseptor-positiv type brystkreft. Dette viser en studie publisert i Journal of National Cancer Institutt (USA) i april 2014, «Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes». Studieforfatterne brukte kostoldsopplysninger fra 337 327 kvinner over en periode på 11,5 år, der kosten ble analysert for fettinnhold. Studien konkluderer med:

«High saturated fat was statistically significantly associated with greater risk of HER2− disease. High saturated fat intake particularly increases risk of receptor-positive disease, suggesting saturated fat involvement in the etiology of this BC subtype.»

Kvinner som spiste mest mettet fett hadde 28 prosent økt risiko for de samme undergrupper av brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst mettet fett. Risikoen for å utvikle HER2-negativ type brystkreft var 20 prosent høyere hos dem som spiste mest mettet fett. Hele studien kan du lese her  Også høyt inntak av fett totalt så ut til øke risiko for brystkreft i denne studien. Dette er verdt å notere seg ifm. med lavkarbokosthold.

Kilde: Sieri S, Chiodini P, Agnoli C, et al. Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes. J Natl Cancer Inst. Publisert April 9, 2014. http://jnci.oxfordjournals.org/content/early/2014/04/04/jnci.dju068.abstract

Protein, fett og meieriprodukter er knyttet til prostatakreft

Kosthold med høyt innhold av fiber og karbohydrater og lite fett, protein og meieriprodukter kan forebygge prostatakreft. Forskning på sammenheng mellom komponenter av metabolsk syndrom og høygradig prostatakreft var presentert på American Urologic Association sitt årsmøte 2014.

Metabolsk syndrom inkluderer følgende forandringer (komponenter): Høyt blodtrykk, høye blodsukkerverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Metabolsk syndrom er ikke sykdom i seg selv, men komponentene av metabolsk syndrom øker risiko for livsstilssykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom og deres komplikasjoner.

Forskerne analyserte kostvaner til nesten 10000 menn som var i fare for å få prostatakreft eller som allerede led av prostatakreft. Resultatene viste at diett med høyt innhold av komplekse karbohydrater og lite protein og fett reduserte kreftrisikoen med 60 til 70 prosent. Videre, reduserte fiberrik diett risikoen med 70 til 80 prosent.

Forskere har også observert en sammenheng mellom inntak av melk og avansert prostatakreft.

I tillegg kan kostvaner føre til flere andre sykdommer som kan øke risiko for prostatakreft, inkludert fedme, høyt blodsukker, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Menn med to av disse risikofaktorene hadde en 35 prosent økt risiko for høygradig prostatakreft; tre til fire risikofaktorer økte kreftrisikoen med 94 prosent. Forskere håper å kunne påvise klarere sammenhenger mellom livsstilsvalg og kreftforebygging.

Kilde: Sourbeer KN, Howard LE, Andriole GL, Moreira DM, Freedland SJ, Vidal A. PD31-01Metabolic syndrome components and prostate cancer risk: results from the Reduce study. Presented at: American Urological Association 2014 Annual Meeting; May 20, 2014: Orlando, Fla. http://www.jurology.com/article/S0022-5347%2814%2902519-1/abstract

PCRM

Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft

Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease.  Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom

Les også:

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

 High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.

Link til studiet er tilgjengelig her  
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39

Animalsk fett kan øke risiko for brystkreft

Det er en sammenheng mellom inntak av animalsk fett i tidlig voksen alder og risiko for brystkreftutvikling senere i livet, viser en studie publisert mai 2014 i Breast Cancer Research and Treatment. Studien Premenopausal dietary fat in relation to pre- and post-menopausal breast cancer undersøkte sammenhengen mellom fettinntak og forekomst av brystkreft hos 88 804 kvinner i Nurses ‘Health Study II.

Our finding suggests a positive association between early adult intake of animal fat and breast cancer risk.

88 804 kvinner i alderen 26-45 år 1991-2011 ble fulgt, og tilfeller av brystkreft var dokumentert. Studieforfatterne kartla fettinnhold i kosten i forhold til tilfeller av brystkreft, både antall brystkrefttilfeller totalt,  premenopausale (før klimakteriet) og postmenopausale (etter klimakteriet) brystkrefttilfeller. I løpet av 20 år med oppfølging ble 2830 brystkrefttilfeller diagnostisert.

Fett fra dyreriket og brystkreftrisikoen. Det totale fettinntaket var ikke assosiert med risiko for brystkreft totalt. Etter justering for demografiske, antropometriske, livsstils- og kostholdsfaktorer, ble en positiv sammenheng (økning med 18 %) observert mellom inntak av animalsk fett og brystkreft totalt (RR for høyeste vs. laveste kvintil 1,18).

En positiv sammenheng mellom brystkreft og inntaket av animalsk fett ble også sett hos premenopausale kvinner, men ikke blant postmenopausale kvinner. Høyere inntak av mettet fett og enumettet fett ble hvert assosiert med noe høyere risiko for brystkreft blant alle kvinner, og høyere inntak av kolesterol var assosiert med høyere risiko for premenopausal brystkreft.

Kostråd: Erstatt en del av ost, smør og fete kjøttprodukter med nøtter, kjerner, rapsolje og grønnsaker. Les også: Sunt fett – nøtter og kjerner

Rødt kjøtt og brystkreft

Imidlertid ble assosiasjoner av mettet fett, enumettet fett og animalsk fett svekket og ikke-signifikant etter justering for inntak av rødt kjøtt. Inntak av andre typer fett inkludert vegetabilsk fett, melkefett, flerumettet fett og transfett var ikke assosiert med risiko for brystkreft. Disse funn tyder på en positiv sammenheng mellom inntak av animalsk fett i tidlig voksen alder og risiko for brystkreft.

Maryam S. Farvid, Eunyoung Cho, Wendy Y. Chen, A. Heather Eliassen, Walter C. Willett: Premenopausal dietary fat in relation to pre- and post-menopausal breast cancerBreast Cancer Res Treat. 2014;145:255-265. http://link.springer.com/article/10.1007/s10549-014-2895-9 

Kosthold ved kreftsykdom

Det er viktig å se forskjell på kosthold som forebygger kreft og kosthold under behandling for kreft. Mens det første har for høyt inntak av kalorier som en av de viktigste utfordringene, så er det ofte det motsatte under kreftbehandling. Plantebasert kosthold er ikke frarådet så lenge man klarer å oppnå god ernæringsstatus, altså få nok kalorier, protein, vitaminer, mineraler og mikroelementer. Kostholdsplanleggeren.no kan være nyttig for å sette sammen en individuell kostholdsplan. Matvarer som belgvekster, rapsolje, nøtter, kjerner er gode kilder til både protein og mikronæringsstoffer. Det er slik at kjøtt- og meieriprodukter inneholder betydelig mer fett enn plantekost, og når disse øker risiko for overvekt hos en som ikke er under kreftbehandling, så kan dette overskuddet av kaloriene og fett være ne fordel hos en som er kvalm og sliter med å få i seg nok kalorier.

Helsedirektoratet skriver følgende om kostholdet ved kreft:

«Personer med kreft har svært ulike ernæringsutfordringer avhengig av lokalisasjon av kreft, type behandling og fase i behandlingsløpet. Noen kreftformer gir stor risiko for underernæring. Å opprettholde ernæringsstatus gjennom behandlingsforløpet blir derfor en viktig målsetning.»
«Mange kreftpasienter sliter med dårlig appetitt. Årsaken til denne bør utredes for å gi pasienten tilpassede kostråd og forebygge underernæring.»

Kilder:

  1. Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5 http://www.dietandcancerreport.org/cancer_resource_center/downloads/Second_Expert_Report_full.pdf
  2. Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf og Helsedirektoratets nettside http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Spis-variert.aspx
  3. World Cancer Research Fund http://www.wcrf-uk.org/cancer_prevention/recommendations/meat_and_cancer.php
  4. Aune D, Chan DS, Vieira AR, Navarro Rosenblatt DA, Vieira R, Greenwood DC, Kampman E, Norat T.: Red and processed meat intake and risk of colorectal adenomas: a systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Cancer Causes Control. 2013 Apr;24(4):611-27. doi: 10.1007/s10552-012-0139-z. Epub 2013 Feb 5.
  5. Choi Y, Song S, Song Y, Lee JE.  Consumption of red and processed meat and esophageal cancer risk: meta-analysis. 2013 Feb 21;19(7):1020-9. doi: 10.3748/wjg.v19.i7.1020. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23467465
  6. Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3108955/
  7. Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl,Jing Fan1, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.abstract
  8. Lege og helseforsker Lars Thore Fadnes, først publisert på http://www.meatless.no kilder: 1) Thorogood M, Mann J, Appleby P, McPherson K: Risk of death from cancer and ischaemic heart disease in meat and non-meat eaters. BMJ 1994, 308(6945):1667-1670; 2) Chang-Claude J, Frentzel-Beyme R: Dietary and lifestyle determinants of mortality among German vegetarians. Int J Epidemiol 1993, 22(2):228-236; 3) Chang-Claude J, Frentzel-Beyme R, Eilber U: Mortality pattern of German vegetarians after 11 years of follow-up. Epidemiology 1992, 3(5):395-401; 4) Giovannucci E, Rimm EB, Stampfer MJ, Colditz GA, Ascherio A, Willett WC: Intake of fat, meat, and fiber in relation to risk of colon cancer in men. Cancer Res 1994, 54(9):2390-2397; 5) Willett WC, Stampfer MJ, Colditz GA, Rosner BA, Speizer FE: Relation of meat, fat, and fiber intake to the risk of colon cancer in a prospective study among women. N Engl J Med 1990, 323(24):1664-1672; 6) Key TJ, Appleby PN, Spencer EA, Travis RC, Roddam AW, Allen NE: Mortality in British vegetarians: results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC-Oxford). Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1613S-1619S; 7) Key TJ, Fraser GE, Thorogood M, Appleby PN, Beral V, Reeves G, Burr ML, Chang-Claude J, Frentzel-Beyme R, Kuzma JW, Mann J, McPherson K: Mortality in vegetarians and nonvegetarians: detailed findings from a collaborative analysis of 5 prospective studies. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):516S-524S; 8) Frentzel-Beyme R, Claude J, Eilber U: Mortality among German vegetarians: first results after five years of follow-up. Nutr Cancer 1988, 11(2):117-126;
  9. Richman EL, Kenfield SA, Stampfer MJ, Giovannucci EL, Chan JM.: Egg, red meat, and poultry intake and risk of lethal prostate cance r in the prostate-specific antigen-era: incidence and survival. Cancer Prev Res (Phila). 2011 Dec;4(12):2110-21. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-11-0354. Epub 2011 Sep 19. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21930800
  10. «Grunnleggende ernæringslære», Forfattere: Jan Ivar Pedersen, Hanne Müller, Anette Hjartåker, Sigmund A. Anderssen, Utgivelsesår: 2012, 460 sider, 2. utgave, Bokmål, ISBN/EAN: 9788205426566
%d bloggere like this: