Norsk politikk – hva sier partiene om landbruk og helse?

Hva er de norske partienes politikk om landbruk, matproduksjon og helse? Forebygging av sykdom er viktig, og et sunt kosthold, det vil si med 1) mindre kjøtt og meieri og 2) mer frukt, grønt, belgvekster, rapsolje, nøtter og fullkorn, er viktig.

Her kan du lese om politikk til Høyre, Venstre, SP, AP, MDG, Krf og andre partier om landbruk og folkehelse. Et kosthold med mindre animalsk og mer plantekost er svært vanskelig når det gjelder politikk, fordi her er flere interesser involvert: landbruk, økonomi og distriktspolitikk. Tiltakene som kutt i landbrukstilskuddene og trekk av staten ut av generisk kjøttreklame er spesielt viktige her.

Dagens høye forbruk av kjøtt og meieri påfører mye sykdom som fedme, diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag, flere typer kreft. Til tross for det er det helt legitimt for norske politikere å ikke bry seg. Og ikke nok med det. Nylig uttalte seg f.eks. en Senterparti-politiker ganske negativt om Oslo byråd sine planer om å innføre et sunnere måltid for videregående skoleelever. Les hvordan stort inntak av kjøtt og meieri skader helsen i Norge

Norske ordførere blåser i hva Helsedirektoratet sier

88 % av Norges ordførere er imot at nordmenn blir sunnere og lider mindre va sykdom og for tidlig død. 88 % av Norges ordførere ønsker ikke å innføre et sunnere og grønnere måltid i det offentlige, altså servere mindre kjøtt og mer av sunn plantekost. Kun 20 % av nordmenn spiser nok av) på kantiner.

Dette viser en undersøkelse omtalt på NRK Trøndelag den 18. august. «Dei fleste ordførarane i Noreg bles i råda frå Helsedirektoratet og Miljødirektoratet. Dei vil ikkje redusere bruken av raudt kjøt ved kantiner og sjukeheimar», skriver NRK. Bilde i denne saken viser en smilende Senterpartiordførar Borgny Grande. Hun «meiner raudt kjøt frå Noreg har eit ufortent dårleg rykte.». Det er bare å håpe at ingen av hennes pårørende eller velgere blir med i den triste statistikken for sykdom, uførhet og for tidlig død, påført av et usunt kosthold inkludert for mye mettet fett, rødt kjøtt og for lite plantekost.

De ulike partienes politikk anerkjenner viktigheten av kosthold, men feiger ut når det gjelder kjøttløsninger

Les innspill om viktigheten av sykdomsforebygging med et sunnere kosthold. Etter dette har politikk i flere partieprogrammer inkludert dette. Kun de færreste skriver dog noe direkte om kjøttreduksjon.
Det er ikke noe annet å gjøre enn å håpe på at politikerne blir modigere etter valget. Samt at de vil vurdere kjøttløsningene som blant annet Hanne-Lene Dahlgren foreslår i Nationen. Etter valget har alle de egen-navlebeskuende velgerne, de som ikke bryr seg enten om egen helse eller omverdenen, mindre makt enn like før valget.

Norsk politikk om mat som både redder liv, helse og jordkloden?

Her kommer skisse til kjøttløsningene, av Hanne-Lene Dahlgren

1. Opplysningskontorene bør legges ned: Opplysningskontorene er rene reklamekontor. Deres jobb er å selge varene de tjener penger på.
2. Prisen på kjøtt må økes, og det må etableres en minimumspris.Kjøttprisene er kunstig lave fordi de er subsidiert av den norske stat med 16 milliarder årlig, i tillegg til tollvern. En kilo sauekjøtt er subsidiert med 76%. Det vil si at for hver kilo sauekjøtt som blir solgt, så betaler felleskassa 143 kr. (SNF-rapport nr. 09/20) I tillegg vet vi at dagligvarekjedene selger kjøtt med tap for å trekke folk til butikkene, så alt i alt er kjøttproduksjon i stor skala et tapsprosjekt for samfunnet.
3. Fjerne moms på frukt og grønt
4. Full-skala satsning og subsidiering av nye råvarer i Norge
5. Obligatorisk merkeordning av all mat

Statens føringer: det skal være mer grønt og mindre kjøtt i det offentlige – noen kjøttløsninger fins allerede

Kjøttløsninger er ikke noe kontroversielt. Samtlige statens føringer, inkludert innkjøpsforskrifter for det offentlige, fremmer vegetar, mer plantekost og mindre kjøtt. Les om dette her: For politikere og lobbyister: fakta, kilder, dokumenter og føringer om grønnere mat for helse, klima og bærekraft I 2021 er det mange offentlige instanser som har føringer for grønnere kosthold inkludert kjøttkutt. Kun 20 % nordmenn spiser nok plantekost.

Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer som fremmer grønnere kosthold – nå må regjeringen følge statens egne føringer!

Norske helsemyndigheter ved Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage , og disse fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig. I tillegg gis det gode, konkrete råd for hva mat burde inneholde. Sitert (samme anbefaling/tekst) for både barnehage og barne-, ungdoms- og videregående:

«Videregående skole kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider tilbudt i kantine eller på annen måte og ved å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige.

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»

«Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan videregående skole eller fylkeskommunen bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning.»

Les også: Statens innkjøpsregler fremhever grønnere innkjøp – For politikere og lobbyister: fakta, kilder, dokumenter og føringer om grønnere mat for helse, klima og bærekraft

Det fremheves i retningslinjer for skoler at det er bra at det alltid tilbys et vegetarisk alternativ:

«Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Anbefaling

Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uka eller oftere. I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.»

Derfor må politiske partier jobber for dette. Oslo Byråd tar vår tids viktigste utfordringer på alvor og lanserer gode kjøttløsninger, allerede. Hva må til for at de 88 % av norske ordførere tar problemet på alvor og begynner å bry seg? Skriv gjerne forslag til politiske kjøttløsninger i kommentarfeltet!

Om norsk politikk og partiprogrammer 2021

(Kort oppsummert, om du ikke har tid til å lese hele, er Venstres politikk en klar og tydelig vinner her, etterfulgt av MDG-politikk (obs. les om MDG og subsidier), mens politikken på venstresiden og senter (Rødt, SV, AP, SP og KRF) lover ikke tiltak som vil innebære kjøttreduksjon.)

Landbrukstilskuddene og Matprat sin generisk reklame spiller en stor rolle her, og tiltakene rundt disse er trolig de viktigste tiltakene som påvirker kostholdet vårt. Om et parti

• snakker mye om folkehelse og forebygging men samtidig
• går for/ikke motsetter seg økte subsidier til animalsk matproduksjon i Norge eller
• til endring av omsetningsloven/generisk kjøttreklame, s
• amt trekke kjøttbransjen ut av norsk skole (mat og helse faget og kjøttindustriens Matopedia)

– har de fine ordene/skriv om forebygging av sykdom gjennom et sunnere kosthold lite verdt. Det som er positivt med løfter om forebygging og satsing på sunnere kosthold, er at i framtiden kan dette brukes til å ansvarliggjøre partiet ved å vise til partiprogrammet. Og ved å vise til at sunnere kosthold, ihht faglige råd, betyr i praksis mindre kjøtt og meieri, og mer plantekost, og partiet må holde sine valgløfter og gjøre det som står i partiprogrammet.

Les også: Hvor er kjøttløsninger som både redder liv, helse og jordkloden?

NOAHs vurdering er tatt med, siden NOAH anerkjenner at kjøttkutt er viktig for helsen og bærekraft

Det er bred faglig enighet om at kosthold som er sunt er samtidig bærekraftig og miljøvennlig. Et slikt kosthold er også dyrevennlig. Kjøttkutt og mer planteproduksjon er vurdert og gransket av organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter, i delen Dyr i landbruket på nettsiden https://stemfordyrene.no/ Dette anerkjenner NOAH- for dyrs rettigheter:

“En overgang til et mer plantebasert kosthold fremheves fra både miljø- og helsepolitisk hold, men ikke alle partier tør å anerkjenne at satsing på planteproduksjon må gå hånd i hånd med tiltak for å redusere produksjon og forbruk av kjøtt og husdyrprodukter. Ifølge Klimapanelets landrapport vil kostholdsendring mot mer plantebasert mat bidra til måloppnåelse i 12/17 av FNs bærekraftsmål.

Å velge plantebasert er ifølge Universitetet i Oxford det beste du som enkeltperson kan gjøre for miljøet. Miljødirektoratets Klimakur 2030 fremmer redusert kjøttforbruk som et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra landbrukssektoren i Norge. Å kutte kjøttet er også det beste dyrevelferdstiltaket for dyrene i landbruket. NOAH har oppfordret partiene til å konkret jobbe for at kjøttforbruket skal reduseres med 50% innen 2030.”

Konkrete tiltak som har betydning for sunnere kosthold

Det å fronte kjøttkutt direkte under valgkampen (og i partiprogrammet) kan fort føre til redusert antall stemmer. Derfor må man lese nøye hva som står i partiprogrammene (landbrukspolitikk, helse, skole, økonomi) og – enda viktigere – se hva de ulike partiene har gjort tidligere når det gjelder generisk kjøttreklame, landbrukssubsidier, skole, markedsføring-reguleringer osv.

Er det overensstemmelse mellom det partiet sier/skriver/har gjort når det gjelder følgende:

• sunnere kosthold og
• intensjon om redusert kjøttforbruk og kjøttproduksjon, samt
• kutt i generisk kjøttreklame via Matprat/endring av omsetningsloven,
• kutt/omvridning i kjøtt- og meierisubsidier,
• trekke kjøttindustrien ved Matopedia fra norsk skole og
• andre tiltak mtp begrensning av reklame rettet mot barn?

Over 80 % av landbrukssubsidier støtter produksjon av drøvtyggerprodukter – sauekjøtt, storfekjøtt og meieriprodukter. Omtrent 3/4 av norske bønder driver med/er med på produksjon av husdyrprodukter.

Forebygging og helse er, i teksten under, egenvurdert/-sitert, mens kjøttkutt og mer planteproduksjon er vurdert og gransket av organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter i delen Dyr i landbruket på nettsiden https://stemfordyrene.no/

1. Kjøttkutt: Kun Venstre og MDG anerkjenner skriftlig at kjøttkutt er viktig

blant annet fordi dette er bra for folkehelsen. Her er vurdering gjort av NOAH:

• Mens MDG har «et langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket»,
• vil Venstre «støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket».
• SV vil «gradvis minske kjøttproduksjon som ikke baseres på norske ressurser og klimavennlig driftsform» – dette er for uklart til å kunne tolkes som en klar erkjennelse av at det totale kjøttforbruket må ned.

Øvrige partier sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket.

• Fremskrittspartiet på sin side vil «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk (…) eksempler på dette er (….) avgift på produksjon av rødt kjøtt (…)».
• SP mener – stikk i strid med tilgjengelig forskning – at «norsk kjøttproduksjon fra storfe og småfe er et viktig globalt bidrag til en mer klimavennlig matproduksjon»…
• FrP må dog ikke dømmes ut fra sine populistiske ytringer. FrP har tidligere jobbet (under Høyre, FrP og Venstre-regjeringene) for å avvikle Matprat og Melk.no – som er generiske pr-byråer/reklamebyråer/markedsføringsorgan til kjøtt-, egg- og meieriindustrien i Norge. Dessverre uten hell pga. motstand fra KrF, SP, SV og Arbeiderpartiet.

2. Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – hvem vil endre på dette?

De såkalte opplysningskontorene, for egg og kjøtt (OEK) og for melk og meieriprodukter (OFM), eksisterer kun for det formål å få folk til å spise mer animalske produkter, men statens involvering og tilrettelegging villeder forbrukerne. Det bør være Helsedirektoratets oppgave å formidle kostråd til befolkningen, ikke oppgaven til et «opplysningskontor» med en næringsrettet agenda. NOAHs innspill til partiene, nemlig å trekke staten ut (av administrasjon) av de animalske reklamekontorene, og heller opprette et statlig opplysningskontor som baserer seg på faglig-forankrede kostråd, stemmer overens med intensjonen om et grønnere kosthold med mindre kjøtt og meieri.

• MDG politikk ønsker «å legge ned opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold».
• FrPs politikk ønsker å fjerne systemet med markedsreguleringer og målpriser, som også vil innebære opplysningskontorene.
• Venstres politikk ønsket omorganisering av opplysningskontorene i sitt førsteutkast, men dette er fjernet i endelig program.
• Høyres politikk ønsker å «gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse».
• OBS – viktig! I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

3. Vil partiene at det skal dyrkes mer plantekost i Norge?

Alle partier unntatt FrP og Ap er tydelige på at de vil satse på å dyrke mer av erter, frukt, grønt og korn i Norge.

4. Satsing på planteprotein til menneskemat

Bare MDG og Venstres politikk er tydelige på at de vil satse på planteprotein til menneskemat.

• Venstre sier at «Norge har stort potensial for dyrking av planteprotein til menneskemat», og
• MDG vil styrke «produksjon av proteinrike planter som bønner og nøtter».
• Rødt sier at de vil «erstatte importerte proteinråvarer med mest mulig norske alternativer og stimulere til dyrking av mer og bedre korn og grovfôr», og
• FrP sier at de vil «forske på utvikling av plantebasert proteinråstoff i Norge», men disse to partiene nevner ikke menneskemat spesifikt.
• SP nevner ikke proteinvekster, men skriver at «etterspørselen etter vegetarmat bør dekkes av norske produkter».

5. Hvem vil vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

Venstre er det eneste partiet som er tydelige her!

• Venstre «vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon».
• MDG kan indirekte tolkes dithen at de vil vri subsidiene over på planteproduksjon, da de vil øke planteproduksjon til menneskemat, halvere kjøttforbruket og mener at «virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken». Men de vil samtidig at «virkemidlene i jordbruksavtalen tilrettelegger for økt beitebruk og dyrking av proteinrikt fôr», og i valgkampen 2021 uttalte MDG til Nationen at de vil tredoble utmarksbeiter. Det er derfor ikke gitt at kjøttsubsidiene går ned med MDGs politikk.
• Høyre har som «målsetting at bondens vesentligste inntekter skal hentes fra markedet», hvilket betyr mindre subsidier. Men de vil likevel at subsidiene over jordbruksavtalen «skal ha effektiv drift og bærekraftig produksjon tilpasset markedets behov som primært mål» og «innrette tilskudd» for «mest mulig effektiv drift» – og det er ingen prioritering av vegetabilsk produksjon.
• FrP mener dagens system med «massive overføringer» ikke fungerer og vil «gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene». Men de vil likevel at «tilskuddstaket fjernes» – hvilket betyr at desto flere dyr bønder har, desto mer subsidier får de. FrPs forhold til landbrukssubsidier er derfor selvmotsigende, og det er uansett ingen prioritering av plantebasert mat.
• AP vil øke flere av subsidiene til animalsk produksjon, bl.a. «økt tilskudd til bruk av utmarksbeite» og øke overføringene til landbruket generelt uten noen prioritering av plantebasert mat.
• Rødt vil ha mer tilskudd til mindre bruk, men nevner ingen prioritering av grønt landbruk.
• SV vil ha økte tilskudd til animalsk produksjon, men ikke til større bruk. De har som «mål å doble beitebruken gjennom blant anna å auke beitetilskotet og premiere mjølk og kjøt frå grasfôra produksjon», «utvikle meir norskbasert kraftfôrproduksjon» og «nye tilskot» til geit og ku. De mener «tilskot skal i større grad rettast inn mot auka bruk av marginale areal, miljøvenleg og berekraftig drift, ivaretaking av kulturlandskapet og stimulering til eit godt biomangfald».
• SVs skriv kan i praksis bety mer tilskudd til produksjon av rødt kjøtt (sau, ku) – til tross for formuleringer om «miljøvennlig og bærekraftig drift», da landbruket i Norge fremstiller nettopp beitenæringen som «miljøvennlig» i strid med internasjonale miljøforskeres klare råd.
• SP mener beitetilskudd og husdyrtilskudd «må økes», og vil dermed ha enda mer kjøttsubsidier.
• KrF vil øke flere tilskudd knyttet til animalsk produksjon, og nevner ingen prioritering av plantebasert produksjon – men vil «vurdere å legge insentiver for oppfylling av klima- og miljømålene til en egen post i jordbruksavtalen».

Anskaffelser i regi av offentlig sektor skal bidra til mest mulig bærekraftig forbruk og produksjon

AP, SV, MDG, Rødt, Høyre, KrF og SP – les detaljene på nettsiden til NOAH https://stemfordyrene.no/

Hvem vil fjerne moms på frukt og grønt?

Ettersom forbruker er prisbevisst og det er husdyrproduktene som mottar mest subsidier over landbruksoppgjøret, burde det stimuleres til økt plantebasert forbruk gjennom å fjerne moms på frukt, grønt og vegetariske ferdigprodukter – i tillegg til vridning av subsidier bort fra kjøttsektoren. NOAH har foreslått å fjerne moms på frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette.

• MDG vil fjerne moms på frukt, grønt og bær, mens
• Rødt vil «fjerne moms på norskprodusert frukt, grønt og vegetarprodukter for å stimulere til økt forbruk av dette».
• KrF hadde et punkt om dette i programutkastet, men fjernet dette i sitt endelige program.
• Øvrige partier nevner det ikke.

Hva sier politikken til norske partier om forebygging og kosthold

Dette er viktig, men er kanskje den minst populære saken under valget. Er det mange velgere som vil like å høre at de må endre sine spisevaner og trene mer, ellers får de en eller annen alvorlig sykdom som kreft, hjerneslag, hjerteinfarkt, blir syke, sengeliggende og pleietrengende, og dør mange år for tidlig? Og hvilken arbeidsgiver vil være glad for enda flere pålegg om tilrettelegging for mer fysisk aktivitet i hverdagen?

La oss se hva de ulike partiene skriver i sine partiprogrammer. Det er gjort søk på folkehelse, forebygge og kosthold. Det er også sett på granskning og vurdering av partiprogrammene av organisasjonen Noah – for dyrs rettigheter, med tanke på omlegging til grønnere landbruk og forbruk.

AP – Arbeiderpartiet

Sitert APs program ang folkehelse

“en tjeneste som vil satse mer på forebygging,”
“God helse skapes der folk lever, bor og arbeider.”
“Vi må sørge for at alle samfunnssektorer er med på å forebygge og investere i god folkehelse. Et godt folkehelsearbeid er helsefremmende og kan motvirke fremvekst av kroniske sykdommer i befolkningen. Forebyggende helsearbeid kan også hindre at mennesker blir stående utenfor arbeidslivet.”

“Arbeiderpartiet vil:
Innføre daglig fysisk aktivitet i skolen.
Legge til rette for gang- og sykkelveier og lett tilgjengelige og rimelige offentlige transportmidler ved daglig kommunikasjon for alle.
Innføre et sunt, enkelt skolemåltid i løpet av dagen og gi skolene frihet til å organisere dette selv.
At folkehelse settes på dagsorden i skolen, og at vi sikrer at barn får kunnskap om fysisk og psykisk helse i skolen.”

“Gjennomgå og vurdere innstramminger i lovverket for regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.”

“Stimulere kommuner til å følge opp folkehelseloven og lovpålagte tiltak i all kommunal planlegging.
• Sørge for at det i byer og tettbygde strøk, der det ofte er press på arealene, blir satt av tilstrekkelig med områder til friluftsliv og rekreasjon.”

“• Tydeliggjøre at folkehelsekonsekvenser skal vurderes i alle samfunnssektorer.”

Vil AP gå for politikk som gir redusert kjøttforbruk og -produksjon?

• sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket
• Ap at de vil øke norsk selvforsyningsgrad opp til 50% – korrigert for fôrimport, men sier ingenting spesifikt om plantematproduksjon.
• Subsidier, lovfestet generisk kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no, skole

Landbrukstilskudd og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil partiet endre på dette?

I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Vil partiet vri landbrukstilskuddene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

AP vil øke flere av subsidiene til animalsk produksjon, bl.a. «økt tilskudd til bruk av utmarksbeite» og øke overføringene til landbruket generelt uten noen prioritering av plantebasert mat.

RØDT – politikk om helse, kjøtt og landbruk

“Rødts mål er at folkehelsearbeidets samfunnsoppgave ligger overordnet i all velferd.”
“Folkehelse tar utgangspunkt i et folkehelseperspektiv, og målet er å arbeide for å forebygge at sykdommer utvikler seg, og å fremme helse.”
“Sosiale ulikheter kan reduseres hvis man jobber for bedre helse i befolkningen.”
“Gjennom godt folkehelsearbeid kan man styrke slike helseressurser som levekår, miljø, sosiale nettverk og tilrettelegging for gode levevaner og ikke minst svekke faktorer som påvirket folkehelsa negativt. Rødt bygger folkehelsearbeidet gjennom kunnskapsbaserte fakta – dette krever en helhetlig tilnærming i politikken.”

Vil Rødt politikk gå for redusert forbruk/produksjon av animalsk mat og økt dyrkning, forbruk/produksjon av plantekost?

• sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket
• Rødt skriver: «Korn og grønnsaker skal produseres på de arealene som er best egna til det, og skal i størst mulig grad brukes direkte som menneskemat.»

Landbruks tilskudd og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil Rødt partiet endre på dette?

• OBS – viktig! I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil Rødt vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

(Venstre er det eneste partiet som er tydelige her!) Rødt vil ha mer tilskudd til mindre bruk, men nevner ingen prioritering av grønt landbruk.

SV politikk

SV politikk om folkehelse – sitert partiprogrammet

“God folkehelse er avhengig av at det er enklere å være fysisk aktiv og spise sunt, av at vi kan leve liv uten vold, og av at vi har inkluderende og kortreiste lokalsamfunn uten forurensning. SV vil bruke mer penger på folkehelsearbeid, forebygging og behandling.”

“• sørge for at Folkehelseinstituttet, NKVTS, Helsedirektoratet og andre relevante institusjonar får tilstrekkelige og forutsigelige rammer for å sikre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid.”

“jobbe for å utarbeide en klimaplan for helsesektoren, med mål om en klimanøytral helsesektor i hele verdikjeden.”

Vil SV i sin politikk gå for redusert kjøttforbruk og .produksjon?

• SV vil «gradvis minske kjøttproduksjon som ikke baseres på norske ressurser og klimavennlig driftsform» – dette er for uklart til å kunne tolkes som en klar erkjennelse av at det totale kjøttforbruket må ned, skriver NOAH for dyrs rettigheter.
• SV vil «stimulere til meir dyrking av korn, frukt og grønsaker».

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil SV partiet endre på dette?

• OBS – viktig! I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Vil partiet vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

• SV vil ha økte tilskudd til animalsk produksjon, men ikke til større bruk. De har som «mål å doble beitebruken gjennom blant anna å auke beitetilskotet og premiere mjølk og kjøt frå grasfôra produksjon», «utvikle meir norskbasert kraftfôrproduksjon» og «nye tilskot» til geit og ku. De mener «tilskot skal i større grad rettast inn mot auka bruk av marginale areal, miljøvenleg og berekraftig drift, ivaretaking av kulturlandskapet og stimulering til eit godt biomangfald».
• SVs skriv kan i praksis bety mer tilskudd til produksjon av rødt kjøtt (sau, ku) – til tross for formuleringer om «miljøvennlig og bærekraftig drift», da landbruket i Norge fremstiller nettopp beitenæringen som «miljøvennlig» i strid med internasjonale miljøforskeres klare råd.

MDG – Miljøpartiet De grønne sin politikk

Sitert partiprgrammet ang folkehelse

“God, grønn helsepolitikk er å forebygge sykdom og gi god helsehjelp når det er nødvendig. Samtidig anerkjenner vi at gode liv ikke bare handler om fravær av sykdom, men om en mer helhetlig livskvalitet. For de aller fleste av oss er god helse en forutsetning for livskvalitet.”

“Vi har et stort ansvar for å sikre menneskers rett til god helse også i andre land i tråd med FNs bærekraftsmål.”
“Den viktigste helsepolitikken er å bygge et samfunn som gjør at færrest mulig opplever sykdom og lidelser. For å bevare en god fysisk helse, trenger vi blant annet et godt kosthold og jevnlig og tilpasset fysisk aktivitet.”

“En god del av dette kan politikere bidra til å motvirke gjennom tilrettelegging og såkalt “dulting”.
Opphold i og kontakt med natur og grøntområder har helsefremmende effekter. I tillegg finner forskningen stadig flere koblinger mellom menneskers helse og miljøet rundt oss.
Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til at luftforurensning allerede fører til like mye skade globalt som tobakksrøyking. I tillegg til kvaliteten på lufta vi puster inn, er også vannet vi drikker og havet og jorda vi får maten vår fra truet av menneskelig aktivitet.
Den største trusselen mot lange og gode liv i framtida er natur- og klimakrisa. God miljøpolitikk er også god helsepolitikk.”

“De Grønne vil:

1. Styrke helseberedskapen ved å utvide beredskapsfunksjonen hos Folkehelseinstituttet, styrke Helsedirektoratets koordinerende rolle, bygge opp et beredskapslager og styrke kommunene og spesialisthelsetjenestens intensivkapasitet.
2. Lage en nasjonal plan for livslang fysisk aktivitet i lokalmiljøet.
3. Støtte arbeid for flere egenorganiserte og uorganiserte aktiviteter i barn og unges fritid.
4. Stimulere til sunt og miljøvennlig kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjennom tilbudet i offentlige kantiner, institusjoner og tjenestesteder, blant annet flere hel-vegetariske dager.
5. Gjøre det enkelt og lønnsomt å velge sunne og miljøvennlige produkter gjennom å utvide og forbedre nøkkelhullsmerkingen.
6. Innføre et differensiert system for merverdiavgift, der momsen fjernes på frukt og grønt og økes på sukkerholdige varer og kjøtt.
7. Gradvis innføre bærekraftig og sunn skolemat i den norske grunnskolen.
8. Sørge for at alle mennesker som er i det offentliges omsorg, enten på sykehjem, sykehus eller andre institusjoner, har tilgang på bærekraftig og sunn mat.”

Vil MDG-politikk gå for redusert forbruk og produksjon av kjøtt og økt forbruk og produksjon av plantekost?

• MDG har «et langsiktig mål om å halvere det norske kjøttforbruket»,
• MDG vil «øke produksjonen av matkorn, frukt, bær, grønnsaker og belgvekster», og «sette i gang en storsatsing på å øke både etterspørselen og produksjonen av plantebasert mat».

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil MDG endre på dette?

• MDG ønsker «å legge ned opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter til fordel for næringsuavhengig opplysning om bærekraftig mat og sunt kosthold».
• Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil MDG vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

NOAHs vurdering: MDG kan indirekte tolkes dithen at de vil vri subsidiene over på planteproduksjon, da de vil

• øke planteproduksjon til menneskemat,
• halvere kjøttforbruket og
• mener at «virkemidlene over jordbruksavtalen må gjennomgås for å sikre at disse ivaretar de overordnede målene i landbrukspolitikken».

Men MDG sin politikk vil/uttaler samtidig

• at «virkemidlene i jordbruksavtalen tilrettelegger for økt beitebruk og dyrking av proteinrikt fôr»,
• og i valgkampen 2021 uttalte MDG til Nationen at de vil tredoble utmarksbeiter.

Det er derfor ikke gitt at kjøttsubsidiene går ned med MDGs politikk.

Politikk KrF – Kristelig folkeparti

KrF politikk om folkehelse

“Folkehelsepolitikken skal bidra til å holde folk friske, redusere sykdom og hjelpe mennesker til å leve
bedre med helseplager.”

“Kristelig Folkeparti vil:
• Prioritere det forebyggende folkehelsearbeidet ved å legge til grunn prinsippet om å forebygge der
man kan og reparere der man må.

Legge til rette for økt fysisk aktivitet og friluftsliv for å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse.
• Bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å stimulere til sunne valg (se kap. 19).”

Vil KrF gå for redusert forbruk og produksjon av kjøtt og økt forbruk og produksjon av plantekost?

sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket

KrF vil «legge til rette for økt norsk produksjon av varer vi ikke er selvforsynt med i dag, som korn, frukt og grønt».

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil KrF-partiet endre på dette?

OBS – viktig! I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil partiet vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

KrF vil øke flere tilskudd knyttet til animalsk produksjon, og nevner ingen prioritering av plantebasert produksjon – men vil «vurdere å legge insentiver for oppfylling av klima- og miljømålene til en egen post i jordbruksavtalen».

Venstre – en klar vinner med konsekvent og entydig budskap!

Venstre om landbruk og folkehelse – sitater fra partiprogrammet

“Vi vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon. For å nå nasjonale mål for matsikkerhet, helse og klima må vi produsere mer korn, poteter, frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt basert på importert fôr. Vi vil støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket, men samtidig sørge for at hele dyret blir utnyttet. Vi vil at forbrukerinformasjonen om kosthold skal legge mer vekt på helse, kvalitet og mattradisjon, spesielt overfor barn og unge.”

“Alle mennesker har ansvar for egen helse. Dessverre er det ikke alle som har ressursene eller kunnskapen til å ta bevisste valg på egne premisser. Vi vil gi alle muligheten til å ta mer styring over eget liv.”
“Når vi forebygger sykdom, redder vi både liv og sparer fellesskapet for store tap. Forebyggende helsearbeid er derfor kjernen i vår helsepolitikk. Det er viktig at offentlig, privat og ideell sektor fungerer sammen, for at man skal kunne gi et godt helsetilbud. Oppnår vi det, gir vi flere muligheten til å leve livet på egne betingelser.”

“Norge trenger bedre forebygging mot overvekt og fedme. Vi ønsker å gjennomgå og oppdatere kostholdsrådene og matmerkingen basert på den nyeste kunnskapen. Et mer klimavennlig kosthold er også et sunnere kosthold, og informasjonen rettet mot forbrukere må ta hensyn til klimaavtrykk og bærekraft. Vi vil bruke avgiftssystemet til å fremme sunne og klimavennlige matvarer.”

Venstre går for redusert forbruk og produksjon av kjøtt og økt forbruk og produksjon av plantekost

Venstre vil «støtte tiltak for å redusere kjøttforbruket».

• Venstre vil halvere klimautslippene fra jordbruket innen 2030, og «for å nå nasjonale mål for matsikkerhet, helse og klima må vi produsere mer korn, poteter, frukt og grønnsaker».
• De vil «bruke en større del av tilbakeføringene for å stimulere til økt planteproduksjon» og
• «støtter mer produksjon i urbant landbruk, i kolonihager og parsellhager».

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – og Venstre vil endre på dette

• Venstre ønsket omorganisering av opplysningskontorene i sitt førsteutkast, men dette er fjernet i endelig program.
• (I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.)

Vil partiet vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

Venstre er det eneste partiet som er tydelige her! Venstre «vil vri en større del av landbrukssubsidiene over på grønn matproduksjon».

HØYRE

Høyre har et svært solid program når det gjelder helse, folkehelse, forebygging og sunt kosthold. Dessverre, er det lite bra om de konkrete tiltakene ang. kjøttforbruk i de relevante program-delene. Løftene om sunt kosthold kan derfor vises til ved framtidig lobbyvirksomhet mot partiet.

Høyres politikk om Folkehelse – sitater fra programmet

• “Høyre vil at det skal være enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil. Hver enkelt av oss skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme vårt eget liv.”
• “Vi vil føre en folkehelsepolitikk som i størst mulig grad bygger på positive virkemidler med belønning og stimulering. Det er særlig viktig å sikre barn, unge og sårbare gruppers rett til å leve i helsefremmede omgivelser og sikre alle retten til beskyttelse mot skade og avhengighet.”
• “Gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen. En god skole som sikrer at flest mulig fullfører videregående utdanning, er det viktigste grunnlaget for god helse, både for den enkelte og for samfunnet. Folkehelsearbeidet må tilpasses mennesker i alle livsfaser og bidra til å redusere sosiale forskjeller. Høyre vil jobbe for redusert tobakksbruk.”
  “Høyre vil videreføre samarbeidet med næringslivet for å legge til rette for sunne produkter i matbutikkene og lettfattelig merking av sunne alternativer”

• “øke bruken av grønn resept
• øke bruken av fysisk aktivitet i behandlinger der dette er relevant
• bidra til at det utvikles egne planer for å styrke folkehelsen i kommunene”
• ” innføre differensiert sukkeravgift slik at den i større grad gjenspeiler mengden tilsatt sukker
• forske mer på forebyggende helsearbeid, også gjennom føringer til Forskningsrådet
• bruke ny teknologi som helseapper og dulting for å nå ut til flere med informasjon om gode helsevalg
• etablere en kunnskapsenhet med spesifikt ansvar for folkehelsefeltet
• forsterke samarbeidet med matbransjen om å redusere innhold av sukker, salt og fett i mat og drikke og øke salget av frukt og grønt”

Vil Høyre gå for redusert forbruk og produksjon av kjøtt og økt forbruk og produksjon av plantekost?

• Høyre sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket
• Høyre vil «jobbe for økt norsk grøntproduksjon».

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil Høyre endre på dette?

Høyre ønsker å «gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse». I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil Høyre vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

Høyre har som «målsetting at bondens vesentligste inntekter skal hentes fra markedet», hvilket betyr mindre subsidier. Men de vil likevel at subsidiene over jordbruksavtalen «skal ha effektiv drift og bærekraftig produksjon tilpasset markedets behov som primært mål» og «innrette tilskudd» for «mest mulig effektiv drift» – og det er ingen prioritering av vegetabilsk produksjon.

SP – Senterpartiet

Senerpartiet om folkehelse – sitert programmet – mange gode ord (noe som kan vises til senere)

“Målet med Senterpartiets helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge
sykdom og utjevne geografiske og sosiale helseforskjeller. Alle skal sikres tilgang til nødvendige helse og velferdstjenester, uavhengig av sosial, kulturell, språklig og geografisk tilhørighet.”

“Folkehelse: Forebygging og helsefremming”. “God folkehelse lønner seg. Det påvirker alle samfunnsområder”

“Alle må ha like muligheter til å ta vare på sin egen helse. Derfor må vi prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder.”
“Senterpartiet vil gjøre folkehelse til en naturlig del av samfunnsplanleggingen der folk bor og møtes.” “Kommuner må få sterkere insentiver til å forebygge framfor å reparere.”

“Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål, hvor mål nummer tre er å «sikre god helse og fremme
livskvalitet for alle, uansett alder». Dette fordrer reduksjon i livsstilssykdommer, reduksjon i
smittsomme sykdommer og god håndtering av pandemiutbrudd og antibiotikaresistens.”

“Usunt kosthold er en helseutfordring. Senterpartiet vil arbeide for økt bruk av godkjent
sunnhetsmerking av matvarer, og reguleringen som sikrer redusert salt- og sukkerinnhold i matvarer.
Senterpartiet vil:”
“– Gi frivillig sektor og idretten en viktigere rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak.
– Etablere en tilskuddsordning for å sikre flere frisklivssentraler i kommunene.
– Styrke tilbudet til de som har utfordringer med overvekt og fedme.“
“– Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.”

Vil Senterpartiets politikk gå for redusert forbruk og produksjon av kjøtt og økt forbruk og produksjon av plantekost?

• SP sier ingenting konkret om behovet for å redusere kjøttforbruket
• SP vil «satse mer på planteproduksjon av grønnsaker, frukt og bær for å styrke norsk selvforsyning».
• SP mener – stikk i strid med tilgjengelig forskning og kraftfôr-statistikk fra Landbruksdirektoratet og informasjon (om at 90 % av norsk dyrket jord inkludert 2/3 av de beste matkornarealene) fra regjeringen og NIBIO – at «norsk kjøttproduksjon fra storfe og småfe er et viktig globalt bidrag til en mer klimavennlig matproduksjon»…

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil partiet endre på dette?

I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil partiet vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

SP mener beitetilskudd og husdyrtilskudd «må økes», noe som kan tolkes at a SP vil dermed ha enda mer kjøttsubsidier.

FrP – Fremskrittspartiets politikk

Folkehelse nevnes kun under idrett, og det er lite om sunt kosthold som forebygging av sykdom i FrPs partiprogram. Vi mo likevel ikke glemme at FrP var første og eneste parti som hadde en folkehelse-ministerpost (post som eksisterte svært kort tid og ble avviklet, men Åse Michaelsen fra FrP rakk likevel å utgi en egen Folkehelsemelding 2019.

• Fremskrittspartiet vil «motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med symbolpolitikk (…) eksempler på dette er (….) avgift på produksjon av rødt kjøtt (…)».
• Frp nevner «satsing på planteprotein», uten at de sier om dette er til fôr eller menneskemat.

Subsidier og statspålagt kjøtt- og meierireklame via Matprat og Melk.no

Staten er per i dag involvert i dagens «opplysningskontorer» for kjøtt, egg og melk gjennom omsetningsloven – vil Fremskrittspartiet endre på dette?

• FrP ønsker å fjerne systemet med markedsreguleringer og målpriser, som også vil innebære opplysningskontorene.
• OBS – viktig! I jordbruksmeldingen fra 2017 foreslo regjeringen, bestående av Høyre og FrP, med Jon Georg Dale som landbruksminister, at det bare skulle være opplysningskontoret for frukt og grønt som skulle finansieres gjennom statlig tilrettelegging. Dette ble stoppet av SP, AP, SV og KrF som vedtok: «Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.» Høyre, FrP, Venstre, MDG og Rødt var altså ikke med på å videreføre opplysningskontorene for kjøtt, egg og melk.

Vil Fremskrittspartiet vri landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til plantebasert mat?

• FrP mener dagens system med «massive overføringer» ikke fungerer og vil «gradvis gjennomføre reduksjoner i næringsoverføringene». Men de vil likevel at «tilskuddstaket fjernes» – hvilket betyr at desto flere dyr bønder har, desto mer subsidier får de. FrPs forhold til landbrukssubsidier er derfor selvmotsigende, og det er uansett ingen prioritering av plantebasert mat.

Her kan du lese om norsk politikk i alle partiprogrammene

Rødts partiprogram

Sv sitt partiprogram

Arbeiderpartiets partiprogram

MDG sitt partiprogram

Krf sitt partiprogram

Venstres partiprogram

Høyres partiprogram

Frp sitt partiprogram

Senterpartiet sitt partiprogram