lysin aminosyre

Aminosyren lysin: de sunneste kildene

Vil man dekke behovet for protein og aminosyren lysin hvis man kutter ned på kjøtt og meieri? Lysin er aminosyre som det er lett å få nok av med halvert inntak av animalske produkter. Også vegansk kosthold som er riktig sammendsatt, dekker behovet fullt ut.

I og med nordmenn spiser per i dag spiser dobbelt så mye lysin som det er behovet, vil ikke kjøttkutt gi risiko for mangel på lysin.

Dermed kan man trygt lytte til nye kostråd fra Danmark. Disse anbefaler nå å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt, både rødt og hvitt til sammen, per uke. 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye dyrefett, noe som åpenbart er en mye større trussel for folkehelsen enn “proteinmangel”.

Nordmenn spiser dobbelt så mye lysin som man behøvet – kjøttkutt vil ikke gi proteinmangel

Hvis nordmenn halverer sitt kjøttforbruk, er det risiko for mangel på aminosyrer? Spesielt aminosyren lysin? Når man ser på hvor mye lysin nordmenn spiser i dag, er det ingen grunn til bekymring. Heller ikke fullstendig kjøttkutt er fullt trygt.

Myter om lysin- og proteinmangel spres av kjøttindustrien, som et svar på oppfordring til redusert forbruk av kjøtt. Kjøttindustri-eide organisasjoner som AgriAnalyse og Animalia fremmer tendensiøse påstander og bekymringer om mangel på protein, og skaper myter om at hvis nordmenn spiser mindre kjøtt, så må “det tapte proteinet” erstattes med importert plantekost. Dette er feil.

Hvor mye lysin og protein får nordmenn per i dag?

Ifølge norske kostholdsundersøkelser og kjøttbransjens pr-organ Matprat, spiser nordmenn ca. 96 gram protein per dag, og 2/3 av dem kommer fra dyreriket (1/3 fra kjøtt og 1/3 fra meieri). Lysin-inntaket bare fra kjøtt, ost og melk utgjør over 4 gram lysin per dag. Behovet er dermed 2 – 2,5 gram per dag.

Det er ca 20 gram protein i 100 gram kjøtt og fisk, og 30 gram protein i 100 gram ost. Beregninger viser at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag. Man behøver ikke erstatte proteinene fra kjøtt med protein fra en annen kilde.

  • Nordmenn spiser 39,9 kilo rødt kjøtt per person og 10,9 kilo hvitt kjøtt per år. Per dag tilsvarer dette 109 gram rødt kjøtt (svin, storfe og lam/sau) og ca 20 gram kylling/kalkun. Dette gir ca. 2100 gram lysin.
  • I tillegg spiser hver nordmann 19 kilo ost per år, noe som tilsvarer 50 gram per dag, noe som gir 1250 gram lysin.
  • Kun inntaket av kjøtt og ost dekker 150 % av lysinbehovet.
  • Dette uten at melk, egg og fisk er med i beregningen. Det er også en del/noe lysin i havre, poteter, erter og spinat, og litt lysin i nesten alle matvarer.

Lysin – hvor mye behøver vi per dag?

Lysinbehovet er 30 – 38 milligram lysin per kilo kroppsvekt per dag. Dermed behøver en voksen mann på 60 – 70 kilo ca. 2,1 – 2,6 gram lysin (2100 – 2600 milligram) per dag. Ifølge databasene Frida (Danmark) og Sveriges Livsmedelsverket er innhold av lysin i 100 gram råvare følgende:

  • Potet – 100 mg lysin per 100 gram potet
  • Grønne og gule erter, tørkede – 1620 mg
  • Havre – 600 mg
  • Fisk – 1500 mg
  • Kjøtt – 1700 mg
  • Ost – 2500 mg
  • Ku-melk – 300 mg lysin per 100 ml melk
  • Spinat – 88 mg
  • Hodekål – 72 mg

Slik dekker man behovet for lysin med kraftig kjøttkutt

Regner man på dette, finner man ut at dagsrasjon som inkluderer følgende matvarer, med 50 gram kjøtt og kun 10 gram ost, vil gi hele 2,728 gram lysin, altså dekke behovet for lysin for en gjennomsnittsnordmann på 70 kilo:

  • 50 gram fisk – 750 mg lysin
  • 50 gram kjøtt – 850 mg lysin
  • 300 gram potet (3 store poteter) – 300 mg lysin
  • 50 gram havre – 300 mg lysin
  • 10 gram ost (1 skive ost) – 250 mg lysin
  • 10 gram tørkede erter (25 gram kokte) – 60 mg lysin
  • 100 gram hodekål – 36 mg lysin
  • 50 gram spinat – 44 mg lysin

Samtidig vil dette gi kun 670 kilokalorier, altså kun en tredjedel av dagsbehovet for energi/kalorier. Dette betyr at det i denne dagsrasjonen er det rom for mange andre råvarer, som også inneholder lysin, dog i mindre mengder. Les mer om protein og aminosyrer i vegansk, vegetarisk og plantebasert kost

Spiser nesten dobbelt så mye protein som behovet

Nordmenn spiser per i dag minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge både Norkost 3 og Utviklingen i norsk kosthold. Det høye proteininntaket gjelder særlig menn og inkluderer, ifølge Spedkost fra 2020, de minste barna. Dette betyr at proteininntak i norsk kosthold kan (med fordel) reduseres. Det fanges i tillegg i Norge omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag, og proteinkvaliteten i fisk er minst like god som i kjøtt. Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver dermed ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Argumentasjonen til institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse) understøtter forretningsideen og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse.

Les også: Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Soyaimport – 150.000 tonn per år – til husdyrfôr

Det er ikke slik at redusert mengde kjøtt i kosten må erstattes med importerte proteinrike planter som soya for å dekke proteinbehovet. Men siden soya likevel stadig nevnes i debatten, så viser statistikken at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går også over halvparten av protein og kalorier tapt.

Kjøttbransjens Agrianalyse og ANimalia sprer myter om mangel på protein og lysin og økt matimport ved kjøttkutt

Likevel fremmer etater eid av kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, tendensiøse påstander om mangel på protein inkludert aminosyren lysin, samt behov for økt matimport ved redusert forbruk av kjøtt og økt inntak av plantekost. Dette gjelder blant annet Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug ved AgriAnalyse (som er eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag), og Torill Emblem Nysted ved Animalia AS (som er eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF)). Disse har ved flere anledninger delt bekymring over mangel på protein og behov for økt matimport ved redusert kjøttforbruk i Norge.

Utredning om kjøttkutt og mer plantekost ved NIBIO, Nofima, NMBU, regjeringen

Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:

I tillegg er det viktig å ta i betraktning følgende når man snakker om overgang fra kjøtt til mer plantekost:

Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Konklusjon: Det er mer enn nok lysin i fisk og norsk plantekost

AgriAnalyse og Animalia sin “bekymring” over mangel på aminosyren lysin ved overgang fra rødt kjøtt til mer av norsk plantekost er derfor totalt grunnløs. Beregninger viser dog at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag.

Ingen proteinmangel uten kjøtt  

Basert på hvor mange kilo råvarer som kan høstes fra et dekar jord, kan man regne ut at bare snaue 4 millioner dekar jordareal og 8 prosent av norsk villfanget fisk er nok for å dekke behov for absolutt alle næringsstoffer. Dette illustrerer muligheten for matforsyning med norske ressurser, uten import av mat eller kraftfôr.

I tillegg er det mye vilt i norske skoger og tamrein. Det er også en del gress og kvist i norsk utmark som kan utnyttes av enkelte saueraser som er ute hele året, både sommer og vinter.

5,5 mill dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke mer plantekost     

Ved å legge om bruken av norsk dyrket jord kan man produsere mye mer protein til mennesker. Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt. La oss se på noen tall.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun  0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte. Dette betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Forbrukerpreferansene og etterspørselen etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Kilder:

Les også:

Protein og helse:

Leave a Reply

%d bloggers like this: