Legetips til sunnere kosthold og bedre helse

Kostråd fra lege

Sunn mat for optimal helse

Home » Nyheter » Aminosyren lysin: de sunneste kildene
lysin aminosyre

Aminosyren lysin: de sunneste kildene

av 1 kommentar

Lysin er en essensiell aminosyre som både mennesker og dyr behøver å få med kosten, siden kroppen ikke klarer å produsere den selv. Havre, soya, erter og andre belgvekster inneholder en del lysin, mest ut av plantekost, og veganere kan dekke sitt behov fullt ut. Men det er mat fra dyreriket som er den største kilden.

I og med nordmenn spiser per i dag spiser over dobbelt så mye lysin (over 4,2 gram per dag) i forhold til behovet (38 mg lysin per kilo kroppsvekt per dag), vil ikke kjøttkutt gi risiko for mangel på denne aminosyren, ei heller på andre aminosyrer eller protein generelt. Det er lett å få nok av den med halvert inntak av animalske produkter. Også vegansk kosthold som er riktig sammensatt, dekker behovet fullt ut.

Hvorfor behøver vi lysin?

Lysin er viktig for vekst og reparasjon/tilheling av vev. Noen anbefaler kosttilskudd av lysin for å forebygge hyppige munnsår, eller utslett betinget av Herpes-virus. Harvard Universitet skriver at dette kan ha noe for seg, men oppsumert forskning ved Cochrane viser ikke noen sikker effekt av dette.

“L-lysine, or simply lysine, is an essential amino acid involved in making proteins and metabolizing carbohydrates and fatty acids. In the laboratory, it hampers the activity of arginine, an amino acid that promotes the growth of HSV. This suggests that increasing lysine intake might work against HSV infections. But results of studies in humans have been inconclusive and recent Cochrane analysis of cold sore prevention failed to find any evidence that lysine is effective.”

USAs myndigheter, NIH, skriver dette:

“One of nine essential amino acids in humans required for growth and tissue repair, Lysine is supplied by many foods, especially red meats, fish, and dairy products. Lysine seems to be active against herpes simplex viruses and present in many forms of diet supplements.

The mechanism underlying this effect is based on the viral need for amino acid arginine; lysine competes with arginine for absorption and entry into cells. Lysine inhibits HSV growth by knocking out arginine. (NCI04)”

erter lysin
Grønne erter inneholder mye lysin

Hvor mye lysin behøver vi per dag?

Lysinbehovet er 30 – 38 milligram lysin per kilo kroppsvekt per dag. Dermed behøver en voksen mann på 60 – 70 kilo ca. 2,1 – 2,6 gram lysin (2100 – 2600 milligram) per dag.

Innhold av lysin i ulike matvarer er kjent, og kan sjekkes i bl.a. Danmarks matvaretabell Frida DTU. Det er også kjent hvor mye kjøtt, ost og melk nordmenn forbruker. Beregningene viser ta nordmenn per i dag får mer enn dobbelt så mye lysin med kosten i forhold til behovet.

Dermed kan man trygt lytte til nye kostråd fra Danmark. Disse anbefaler nå å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt, både rødt og hvitt til sammen, per uke. 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye dyrefett, noe som åpenbart er en mye større trussel for folkehelsen enn “proteinmangel“.

Kosttilskudd?

I Norge selges kosttilskudd av lysin på 500 mg lysin i en kapsel – så mye lysin er det i 30 gram fisk eller 2 skiver ost. Det markedsføres som viktig for fysiske prestasjoner: “Aminosyren L-lysin er en essensiell aminosyre, “…som sammen med melatonin er med på å bygge opp aminosyren karnitin i kroppen. Karnitin er på sin side viktig for fysiske prestasjoner og for musklenes normale funksjon.”

Nordmenn spiser allerede dobbelt så mye lysin som man behøvet

Myter om lysin- og proteinmangel spres av kjøttindustrien, som et svar på oppfordring til redusert forbruk av kjøtt. Kjøttindustri-eide organisasjoner som AgriAnalyse og Animalia fremmer tendensiøse påstander og bekymringer om mangel på protein, og skaper myter om at hvis nordmenn spiser mindre kjøtt, så må “det tapte proteinet” erstattes med importert plantekost. Dette er feil.

Ifølge databasene Frida (Danmark) og Sveriges Livsmedelsverket er innhold av lysin i 100 gram råvare følgende:

  • Potet – 100 mg lysin per 100 gram potet
  • Grønne og gule erter, tørkede – 1620 mg
  • Havre – 600 mg
  • Fisk – 1500 mg
  • Kjøtt – 1700 mg
  • Ost – 2500 mg
  • Ku-melk – 300 mg lysin per 100 ml melk
  • Spinat – 88 mg
  • Hodekål – 72 mg

Hvor mye lysin og protein får nordmenn per i dag?

Ifølge norske kostholdsundersøkelser og kjøttbransjens pr-organ Matprat, spiser nordmenn ca. 96 gram protein per dag, og 2/3 av dem kommer fra dyreriket (1/3 fra kjøtt og 1/3 fra meieri). Lysin-inntaket bare fra kjøtt, ost og melk utgjør over 4 gram lysin per dag. Behovet er samtidig en del mindre. nemlig 2 – 2,5 gram per dag.

Det er ca 20 gram protein i 100 gram kjøtt og fisk, og 30 gram protein i 100 gram ost. Beregninger viser at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag. Man behøver ikke erstatte proteinene fra kjøtt med protein fra en annen kilde.

  • Nordmenn spiser 39,9 kilo rødt kjøtt per person og 10,9 kilo hvitt kjøtt per år. Per dag tilsvarer dette 109 gram rødt kjøtt (svin, storfe og lam/sau) og ca 20 gram kylling/kalkun. Dette gir ca. 2100 gram lysin.
  • I tillegg spiser hver nordmann 19 kilo ost per år, noe som tilsvarer 50 gram per dag, noe som gir 1250 gram lysin.
  • Kun inntaket av kjøtt og ost dekker 150 % av lysinbehovet.
  • Dette uten at melk, egg og fisk er med i beregningen. Det er også en del/noe lysin i havre, poteter, erter og spinat, og litt lysin i nesten alle matvarer.

aminosyren lysin i poteter
Poteter inneholder lysin

Slik dekker man behovet med kraftig kjøttkutt

Regner man på dette, finner man ut at dagsrasjon som inkluderer følgende matvarer, med 50 gram kjøtt og kun 10 gram ost, vil gi hele 2,728 gram lysin, altså dekke behovet for lysin for en gjennomsnittsnordmann på 70 kilo. Så mye lysin er det i gitt mengde matvarer:

  • 50 gram fisk – 750 mg
  • 50 gram kjøtt – 850 mg
  • 300 gram potet (3 store poteter) – 300 mg
  • 50 gram havre – 300 mg
  • 10 gram ost (1 skive ost) – 250 mg
  • 10 gram tørkede erter (25 gram kokte) – 60 mg
  • 100 gram hodekål – 36 mg
  • 50 gram spinat – 44 mg

Samtidig vil dette gi kun 670 kilokalorier, altså kun en tredjedel av dagsbehovet for energi/kalorier. Dette betyr at det i denne dagsrasjonen er det rom for mange andre råvarer, som også inneholder lysin, dog i mindre mengder. Les mer om protein og aminosyrer i vegansk, vegetarisk og plantebasert kost

Fra foredraget ved seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund, 3. mars 2017,
Fra foredraget ved seniorforsker ved NIBIO, Arne Grønlund, 3. mars 2017,

Spiser nesten dobbelt så mye protein som behovet

Nordmenn spiser per i dag minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge både Norkost 3 og Utviklingen i norsk kosthold. Det høye proteininntaket gjelder særlig menn og inkluderer, ifølge Spedkost fra 2020, de minste barna. Dette betyr at proteininntak i norsk kosthold kan (med fordel) reduseres.

Det fanges i tillegg i Norge omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag, og proteinkvaliteten i fisk er minst like god som i kjøtt. Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver dermed ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Argumentasjonen til institusjoner eid av kjøttindustrien (Animalia AS) og bondeorganisasjoner (AgriAnalyse) understøtter forretningsideen og organisasjonenes målsetting om å ivareta industriens og bøndenes kortsiktige økonomiske interesser og undergraver befolkningens behov for å ivareta klima og folkehelse.

Soyaimport – 150.000 tonn per år – til husdyrfôr

Det er ikke slik at redusert mengde kjøtt i kosten må erstattes med importerte proteinrike planter som soya for å dekke proteinbehovet. Men siden soya likevel stadig nevnes i debatten, så viser statistikken at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, går også over halvparten av protein og kalorier tapt. Les også: Tofu og soyabiter – næringsinnhold og enkle oppskrifter

Kjøttbransjens Agrianalyse og Animalia sprer myter om mangel på protein og lysin og økt matimport ved kjøttkutt

Likevel fremmer etater eid av kjøttindustrien og bondeorganisasjoner, tendensiøse påstander om mangel på protein inkludert aminosyren lysin, samt behov for økt matimport ved redusert forbruk av kjøtt og økt inntak av plantekost. Dette gjelder blant annet Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug ved AgriAnalyse (som er eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag), og Torill Emblem Nysted ved Animalia AS (som er eid av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF)). Disse har ved flere anledninger delt bekymring over mangel på protein og behov for økt matimport ved redusert kjøttforbruk i Norge.

Utredning om kjøttkutt og mer plantekost ved NIBIO, Nofima, NMBU, regjeringen

Dette spørsmålet er godt utredet av flere instanser, og det vises til følgende utredninger og rapporter:

fisk
Norge fanger 1 kilo villfisk per nordmann per dag
I tillegg er det viktig å ta i betraktning følgende når man snakker om overgang fra kjøtt til mer plantekost:

Redusert forbruk av kjøtt vil dermed ikke føre til mangel på protein og behøver ikke erstattes med importert proteinrik plantekost.

Konklusjon: Det er mer enn nok lysin i fisk og norsk plantekost

AgriAnalyse og Animalia sin “bekymring” over mangel på aminosyren lysin ved overgang fra rødt kjøtt til mer av norsk plantekost er derfor totalt grunnløs. Beregninger viser dog at lysinbehovet enkelt kan dekkes med en god del lavere kjøttforbruk enn i dag.

Ingen proteinmangel uten kjøtt  

Basert på hvor mange kilo råvarer som kan høstes fra et dekar jord, kan man regne ut at bare snaue 4 millioner dekar jordareal og 8 prosent av norsk villfanget fisk er nok for å dekke behov for absolutt alle næringsstoffer. Dette illustrerer muligheten for matforsyning med norske ressurser, uten import av mat eller kraftfôr.

I tillegg er det mye vilt i norske skoger og tamrein. Det er også en del gress og kvist i norsk utmark som kan utnyttes av enkelte saueraser som er ute hele året, både sommer og vinter.

kan dyrke lysin i Norge
5,5 millioner dekar norsk dyrket jord kan brukes til å dyrke menneskemat direkte. I dag brukes kun 1 million dyrket jord til plantekost som mennesker kan spise direkte

5,5 mill dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke mer plantekost     

Ved å legge om bruken av norsk dyrket jord kan man produsere mye mer protein til mennesker. Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt. La oss se på noen tall.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun  0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, skriver regjeringen.no . Dette betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Forbrukerpreferansene og etterspørselen etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.

Kilder:

1 kommentar

  1. Tilbaketråkk: Poteter: næringsrike og sunne hvis riktig tilberedt - Kostråd fra lege

Legg inn en kommentar

Usunt kosthold tar nesten like mange liv for tidlig som tobakksrøyk. Ved å velge den beste og sunneste maten øker du dine sjanser å leve lenge og fri for sykdom. Sunn vekt, overskudd og god restitusjon etter trening er bonus.
2023 Kostråd fra lege
av Themes Harbor.