Kan man få proteinmangel i Norge, hvis nordmenn spiser mindre kjøtt? Nordmenn spiser allerede for mye protein. Det er både sunt og fullstendig trygt å halvere kjøttinntaket i norsk kosthold for befolkningen – uten å erstatte kjøtt med noe som helst – det er totalt unødvendig!
Proteinmangel i Norge i 2021 er nonsens. Master i samfunnsernæring Nina Johansen og lege Tanja Kalchenko har et innlegg i Nationen der de avslører proteinmytene påtvunget av matindustrien!
Kun 27% av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt
Det er svært langt fra dagens høye proteininntak i Norge til proteinmangel. I gjennomsnittet spiser nordmenn 50% mer protein enn det som er behovet (0,8 gram protein per kilo kroppsvekt/målvekt hvis man er overvektig per dag for folk flest, og opp til 1,2 gram per kilo kroppsvekt per dag for gravide, ammende og eldre). Kun 20% av jerninntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt inkludert all innmat.
Hvis man skal erstatte «tapt» protein fra kjøtt med noe, så burde nordmenn spise mer kål og epler/bær.
Mange norske ettåringer spiser helseskadelig mye protein, noe som kan gi økt risiko for overvekt senere i livet. 70% av nordmenn er overvektige, og dette er et helseproblem. Bare ned kjøtt, ost og melk får nordmenn i seg minst dobbelt så mange aminosyrer, spesielt lysin, som det er behov for.
Her er hele innlegget som er publisert i Nationen 5. februar 2021.
Kjøttkutt er et must – og proteinmangel er ikke reelt
Redusert kjøttforbruk vil gi bedre helse og mer mat til Norge og resten av verden
Hele verden inkludert halvparten nordmenn vil spise grønnere, og dette er i tillegg anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende
kreftforskere. Det er godt dokumentert at overgang fra (rødt) kjøtt til mer plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster, inkludert bedre helse og milliardinnsparinger grunnet reduserte helseutgifter og mindre sykefravær og uføretrygd.
Danmarks nye kostråd anbefaler max 350 gram kjøtt per uke
Danmarks nye kostråd anbefaler å kutte kraftig ned på kjøtt, og FN har utnevnt 2021 som Det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet skriver at «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»
Vi er derfor skuffet for å lese at tre husdyrforskere ved NMBU, nemlig Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, trosser alt ovennevnte og kommer med personlige meninger og påstander uten vitenskapelige bevis. Vi er også skuffet over Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug fra Agri Analyse (Nationen 17/12), organisasjon som er eid av Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Disse hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi risiko for proteinmangel og dermed behov for økt matimport – men dette er nonsens, og vi vil forklare hvorfor.
Det er fullt mulig å kutte kraftig ned på norsk kjøttforbruk og, uten matimport, og samtidig produsere nok mat for hele Norge. Debatten handler ikke om at hele Norge skal spise vegansk, men om at andel kjøtt i norsk kosthold kan reduseres til den mengden nordmenn spiste for 30 – 50 år siden. Norske kostholdsundersøkelser Norkost 3 fra 2012, Spedkost 3 fra 2020 og årlige rapporter Utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenn i alle aldre spiser en god del mer, minst 50 % mer protein enn det som er behovet.
Ingen fare for proteinmangel
Kjøtt bidrar kun med 27 % av det totale proteininntaket i norsk kosthold. Dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest. Tallet er opp til 1,2 gram for eldre, gravide og ammende og dem som trener en del, og 1,6 gram for toppidrettsutøvere. Les også: Hvor mye kalorier og protein trenger jeg?
Til og med halvering av kjøttforbruket i Norge vil dermed ikke føre til noen som helst proteinmangel, og må ikke erstattes med soya eller andre «proteinrike vekster», men gjerne med norsk kål og epler. Og om den hypotetiske proteinmangelen virkelig skulle oppstå, så fanges det omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag i Norge, noe som kan erstatte kjøttprotein for både Norge, Danmark og Sverige.
Kyr og sauer i Norge spiser mye soya
Når det gjelder soya, vil vi minne om at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan alene dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden isteden fôres til husdyrene, blir over halvparten av protein og kalorier tapt fordi husdyrene forbruker en god del næring selv, mye mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt. Les også: Mat med mye protein
Norsk matjord brukes til husdyrfôr
Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes til å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt og vil gi mer protein per gitt areal jord.
Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.
I dag brukes dog kun 0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.
Tanja Kalchenko, lege
Nina Johansen, master i samfunnsernæring
Kilder:
• Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
• Mittenzwei med flere. Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
• Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk. Råvareforbruk til kraftfôr til husdyr i Norge 2019
• Arnoldussen med flere. Økt matproduksjon på norske arealer. Agri Analyse. 2014. https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html
• Fiskeridirektoratet https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art
• Abrahamsen med flere. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO, NMBU 2018
• Livsmedelsverket. Aminosyrer per 100 gram
https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf
• Helsedirektoratet https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/
• Mittenzwei med flere. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO 2017 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
• Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, sivilagronom. Feil fra NMBU om EAT-Lancet og norsk landbruk https://forskersonen.no/debattinnlegg-landbrukspolitikk-mat-og-helse/feil-fra-nmbu-om-eat-lancet-og-norsk-landbruk/1637240
• Regjeringen.no Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
• https://www.nrk.no/norge/etterspor-mer-dyrking-av-gronn-menneskemat-_-men-der-gar-kyrne-1.14916748
Kommentar:
Peter
Hei. Mycket intressant, som vanligt.
Jag är från Sverige men bor i Trondheim sedan många år. För några år sedan började jag slita med hälsan, högt blodtryck, galet högt blodsocker, la på mej mer och mer vikt och var alltid trött och sliten. Ingenting fungerade egentligen bra.
Så såg jag av en ren tillfällighet 3 dokumentärer på Netflix; What the health, Fork over Knives och Food Choices. Först tänkte jag att det här kan väl inte vara rätt? Massor av information jag nästan aldrig har hört talas om, trots att jag alltid har varit intresserad av kost och hälsa.
Så under några veckor i april 2017 satt jag och studerade information som fanns hos WHO, olika studier som har gjorts på universitet runt hela världen, Svenska Livsmedelsverket, amerikanska FDA och flera ändra källor.
Det stod helt klart för mej att det var dags att gå över till ett 100% plantbaserat kosthåll. Och det gjorde jag!
Idag, mer än 3 år senare har min hälsa förändrats helt och hållet och jag är frisk.
Jag har fått tillbaka samma energi och ork som jag hade för många år sedan. När jag går till mitt gym och tränar så är jag till och med starkare idag än jag var i 25-årsåldern.
Men….människor runt mej tror inte att kosten har åstadkommit detta. Det är svårt att förstå att människor i allmänhet inte kopplar ihop kost och hälsa. Till och med min fastlege förnekar att kosten skulle ha bidragit till att jag inte använder blodtrycksmediciner längre och att mitt fastande blodsocker har gått ned drastiskt tycker han är märkligt. Trots att mina blodvärden är i det närmaste perfekta så fortsätter han att föreslå att jag ska lägga till kött och melkeprodukter i kosten «för att få protein och kalcium»!! Självfallet gör jag inte det eftersom jag får allt jag behöver i min kost. Bortsett från B12 som jag regelbundet tar. Periodvis tar jag också extra tillskott av algebasert Omega3, jod och vitaminD.
Märkligt att inte fler människor vill lära sej mer om ett sånt här kosthåll. Och ännu märkligare att Läkare i allmänhet är så totalt ointresserade.
Tack för en intressant blogg!
Med vennlig hilsen
Peter i Trondheim