Fedme, overvekt, KMI og hesle

Fedme er definert som tilstand når kroppsmasseindeks (KMI) er over 30, og er en sykdom i seg selv. Overvekt er definert når kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI) er mellom 25 og 30. Fedme øker risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, minst 11 ulike kreftformer, diabetes type to og noen psykiske lidelser.

Å forebygge overvekt og fedme vekt handler ikke om utseende eller kroppsfasonger. Dette er viktig for å forebygge livsstilsykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt, og slitasje i ledd. Økt kroppsvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av insulinresistens og diabetes type 2, og flere andre sykdommer. Fedme er også risikofaktor for over ti typer kreft.

Les også: Mat som metter lenge – med mye fiber og nok protein og Hvordan gå ned i vekt raskt, uten å trene, med sunn mat? og Spis deg slank – hva er sunn slanking? og Sunn mettende mat med få kalorier

Derfor bør man forebygge fedme

Overvekt og fedme er helseskadelig, og det å holde seg slank vil redusere risiko for å utvikle flere sykdommer, ikke minst kreft. Fedmekirurgi er en medisinsk indikasjon og en effektiv metode i behandling av fedme – hvis livsstils-intervensjon ikke virker. 

Har du først blitt overvektig, kan det være krevende å gå varig ned i vekt. Å forebygge overvekt og fedme er derfor en stor fordel. Sjekk faktaark om overvekt og fedme fra Verdens helseorganisasjon: Obesity and overweight. World Health Organization, 2016.

Statistikk over fedme og overvekt i Norge

Folkehelseinstituttet beskriver statistikken over fedme i 2021 i Norge i ulike regioner her , og det er så mange som 65 % av den voksne befolkningen som er overvektige. Ifølge Folkehelseinstituttets statistikk fra 2017 er overvekt og fedme i Norge svært utbredt: Cirka 1 av 4 middelaldrande menn og 1 av 5 kvinner har nå fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Blant barn ser det ut til at den samlede andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg.

23 % nordmenn har diagnosen fedme, ifølge den ovennevnte artikkelen i Dagens Medisin. Dette betyr at det satses for lite på forebygging av overvekt og fedme.

Rapport om overvekt og fedme i Norge

Rapport ved Menon Economics fra 2019 har beregnet samfunnskostnader ved overvekt og fedme i Norge. Rapporten Overvekt og fedme i Norge: Omfang, utvikling og samfunnskostnader, skriver at høy kroppsmasseindeks, altså både overvekt og fedme, er en av de aller viktigste risikofaktorene knyttet til tapte leveår og helsetap i Norge. Dette fremgår klart av Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrden i Norge i 2016. 

Lege Jøran Hjelmesæth, som også er leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder av Nasjonalt råd for ernæring har uttalt til Dagens Medisinn at helse- og samfunnsskader ved fedme er sterkt undervurdert.

Hva er definisjon av overvekt og fedme?

Verdens helseorganisasjon har definert fedme som en tilstand når kroppsmasseindeks er mer enn 30. Når kroppsmasseindeks er mellom 25 og 30, er dette overvekt.

Sykelig overvekt defineres som

• KMI på 35 eller mer med komplikasjoner
• eller KMI på 40 eller mer uten spesifikke komplikasjoner. 

Hva er optimal vekt?

Det er når din kroppsmasseindeks er mellom 18 og 25. I dag bruker man KMI for å bedømme om man er normalvektig eller overvektig.

Optimal vekt er når din kroppsmasseindeks er mellom 18 og 25

I dag bruker man KMI for å bedømme om man er normalvektig eller overvektig. KMI er en forkortelse for kroppsmasseindeks og er et mål for å vurdere vekt i forhold til kroppsstørrelse.

«Ifølge Verdens helseorganisasjons (WHO) bør KMI ligge på mellom 18,5 og 25. (…) En vektindeks mellom 25 og 30 betegnes som overvekt, mens en vektindeks over 30 kalles fedme»,

skriver Helsedirektoratet. Formel for å regne ut din KMI: Din vekt (i kg) delt på kvadrat av din høyde (i meter).

Eksempel: Du veier 90 kilo og er 1,75 meter høy. Beregn KMI: 90 : 1,75²

Din BMI er da 29,4. Svakheter ved KMI er at den ikke skiller mellom hvor mye fett eller muskler en har. KMI hadde vært et dårlig mål for en kroppsbygger, men for en gjennomsnittlig person er KMI et ganske bra mål.

Hva er KMI – kroppsmasseindeks, eller BMI (Body Mass Index)

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden. KMI er en forkortelse for kroppsmasseindeks og er et mål for å vurdere vekt i forhold til kroppsstørrelse. Ifølge Verdens helseorganisasjons (WHO) bør KMI ligge på mellom 18,5 og 25. Les mer på Helsedirektoratets nettsider helsenorge.no 

Formel for å regne ut din KMI: Din vekt (i kg) delt på kvadrat av din høyde (i meter).

Eksempel: Du veier 90 kilo og er 1,75 meter høy. Beregn KMI: 90 : 1,75 x 1,75 Din BMI er da 29,4.

Fedme-kalkulator – regn raskt om du har fedme eller overvekt

Fedme-kalkulator, eller BMI-kalkulator, eller KMI-kalkulator, er mye brukt. Du behøver ikke regne KMI selv, i dag er det mange som har KMI-kalkulator på nettet. Bruk gjerne KMI-kalkulator på nhi.no   

Svakheter ved KMI er at den ikke skiller mellom hvor mye fett eller muskler en har. KMI hadde vært et dårlig mål for en kroppsbygger, men for en gjennomsnittlig person er KMI et ganske bra mål. NHI.no skriver at KMI-verdien bør tolkes med noe forbehold hos dem som har mer muskler enn folk flest. For barn og tenåringer gjelder andre KMI-normalverdier enn hos voksne. For eldre over 70 år: Egne tolkninger vises i svarkolonnen.

Hva er årsaker til fedme og overvekt? 

Det er dessverre ikke en eller to årsaker til fedme. Det er mange ulike faktorer, både ved individet og ved samfunnet, og samspillet mellom disse, som fører til fedmeepidemi i den vestlige verden. Den grunnleggende mekanismen er at kaloritilførsel og opptak fra kosten er høyere enn kaloriforbruk. Den andre mekanismen er regulering av sult- og metthetsfølelsen. at mennesker genetisk er programmert til å (grovt forklart) spise mens maten er tilgjengelig. Les om de biologiske mekanismene som regulerer sult- og metthetsfølelse i Tidsskriftet for den norske legeforening. Se video der leder i Nasjonalt råd for ernæring, professor i medisin og overlege ved Senter for sykelig overvekt gir råd om livsstil og overvekt Jøran Hjelmesæth, hvordan gå ned i vekt og holde vekten

Det er lurt å holde sunn vekt for helsens del. Har du først blitt overvektig, kan det være vanskelig å gå ned i vekt og holde seg slank. Å forebygge overvekt, dvs. å holde seg slank/normalvektig, er derfor en stor fordel, og er anbefalt av bl.a. helsemyndigheter. Plantebasert kosthold i seg selv har vist seg å kunne forebygge overvekt. Her er det både høyt fiberinnhold og fravær av matvarer med høy energitetthet som spiller en rolle. Fysisk aktivitet er også viktig.

Overvekt og fedme er en risikofaktor for flere sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og visse typer kreft.

Forebygging av fedme

Kosthold og fysisk aktivitet er to viktige faktorer som både kan forebygge og behandle overvekt og fedme. Når det gjelder kosthold er det ikke de korte slankekurene som er viktigst, mens langsiktige kostholdsendringer.

WHO skriver at på individuelt plan

kan man spise mer plantekost som belgvekster, frukt og grønnsaker, fullkorn og nøtter:

«At the individual level, people can:

• limit energy intake from total fats and sugars;
• increase consumption of fruit and vegetables, as well as legumes, whole grains and nuts; and
• engage in regular physical activity (60 minutes a day for children and 150 minutes spread through the week for adults).»

Flere studier har vist at det å spise mer plantebasert er gunstig både mtp forebygging og behandling av overvekt og fedme (5 – 19).

Plantekilder til protein og andre nærignsstoffer har som hovedregel lavere energitetthet enn animalske matvarer. Matvarer fra planteriket inneholder fiber – i motsetning til animalske matvarer – som fyller opp magen og gir en mer langvarig metthetsfølelse både som et resultat av større volum i magesekken og et mer stabilt blodsukker (fiber bidrar også til saktere opptak av sukkerarter).

Bønner, linser, erter, kikerter og litt soyaprodukter er en god erstatning for kjøtt i taco, supper og gryter. Forskning viser at det å erstatte kjøtt med bønner kan være gunstig mtp både kolesterol- og blodsukkerverdier (20, 21).

Plantebasert kost er best for slanking og for å holde sunn vekt

Den beste maten for sunn vekt er plantekost: Belgvekster, grønnsaker, nøtter, frukt og fullkorn. Med plantebasert kosthold der blant annet kjøtt er erstattet med belgvekster, og fete meieriprodukter – med nøttesmør, nøttemelk og nøtter, helt eller delvis, er det lettere å holde sunn vekt, altså forebygge overvekt og fedme.

Plantebasert kosthold er også effektiv når man vil gå ned i vekt blant annet fordi plantekost gir god metthetsfølelse på færre kalorier. Fordelen med et plantebasert kosthold både ved slanking og når man vil oppnå vektkontroll er at plantekost reduserer risiko for flere sykdommer samtidig som den bidrar til vektnedgang. Dette i motsetning til de ulike slankediettene som i stor grad baseres på kjøtt, egg og meieriprodukter.

Hvorfor er plantebasert kost bra for sunn vekt?

Det er flere grunner til hvorfor det er lettere å opprettholde sunn vekt med et plantebasert kosthold:

• De fleste matvarer som kommer fra planteriket har færre kalorier per gitt vekt matvare enn kjøtt og meieriprodukter. Matvarer fra dyreriket inneholder derimot naturlig mye fett.
• Det er også mye fiber i plantekost. Fiber svulmer opp i magen og gjør at man blir mett fortere og lengre, og maten forblir lenger i magesekken og i tarmen. Høyt innhold av fiber bidrar også til et mer stabilt blodsukker, noe som i sin tur gir bedre og mer langvarig metthet.
• Siden plantekost både inneholder fiber og protein, gir plantekost bedre metthet i forhold til kalorimengden.
• Plantekost har en spesielt gunstig balanse mellom fett, proteiner, karbohydrater og fiber, og kaloriinntaket er ofte lettere å regulere.
• Slankedietter som i stor grad baseres på egg, kjøtt- og meieriprodukter kan skade helsen på sikt ved å øke risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, noen typer kreft og for tidlig død.

Lettere å holde vekten med mer plantekost

Hvordan kan man holde den sunne vekten over tid? Kosthold med mer vegetarmat, eller sunne hele matvarer fra planteriket (såkalte plant based whole foods) og mindre kjøttprodukter er gunstig. Omfattende studier viser at vegetarianere generelt er slankere enn de som spiser kjøtt. Dette kan blant annet skyldes det høye fiberinnholdet og bedre metthetsfølelse av bønner og andre belgvekster

Det er dokumentert at spesielt vegansk kosthold beskytter mot overvekt og fedme. Winston J. Craig  konkluderte for eksempel med følgende (Craig WJ: Health effects of vegan diets. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1627S-1633S; http://ajcn.nutrition.org/content/89/5/1627S.abstract):

«Compared with other vegetarian diets, vegan diets tend to contain less saturated fat and cholesterol and more dietary fiber. Vegans tend to be thinner, have lower serum cholesterol, and lower blood pressure, reducing their risk of heart disease.»

Kostfiber gir bedre metthet – lettere å forebygge overvekt og fedme

Mat fra planteriket inneholder mye fiber som gjør at du føler deg mett. Fiber finnes kun i matvarer fra planteriket. Fiber «svulmer opp» i magesekken og tarmsystemet, bidrar til større matvolum i magesekken og saktere fordøyelse. Dette gjør at du vil føle deg mett lenger.

Med vegetarmat kan du dermed spise deg mett på færre kalorier. På den annen side inneholder animalske produkter ingen fiber, men en del fett og dermed kalorier. Forskning viser at inntak av kjøtt, også kyllingkjøtt, er knyttet til overvekt.

Færre kalorier men mye næring og like mett med vegetarkost

En viktig årsak er at mat fra planteriket inneholder mye fiber og lite kalorier i forhold til næringsstoffer. Både fiber og næringsstoffer gir god metthetsfølelse og gjør at du kan spise deg mett på færre kalorier. Bønner, linser og erter er en god erstatning for kjøtt, de inneholder både rikelig med fiber, jern, sink og antioksidanter. Antioksidanter er spesielt gunstige hvis du trener i tillegg – for bedre restitusjon. Bønner og linser har lav glykemisk indeks, dvs. blodsukkeret holder seg stabilt etter at man spist.

Bønner er også rike på resistent stivelse, en form for fiber som ikke tas opp i tarmen, men som både bidrar til bedre metthetsfølelse, stabilt blodsukker og bidrar til et sunnere tarmflora/bakteriesammensetning i tarmen. Les om glykemisk indeks og blodsukker her Bønner, erter og linser inneholder svært lite fett, og gir dermed lite kalorier i forhold til næringsstoffer.

Fysisk aktivitet – 60 minutter daglig – forebygger overvekt og fedme

Det er også er viktig å trene når man vil forebygge overvekt og fedme. Fysisk aktivitet er viktig uansett hvilket kosthold du har. Det å være i bevegelse hjelper ikke bare å holde seg slank eller å gå ned i vekt. Fysisk aktivitet er helsefremmende både på lang og kort sikt, og bidrar til godt humør og velvære. Hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, skjelettplager og noen kreftformer kan forebygges ved hjelp av regelmessig fysisk aktivitet.

Det er mange som er skeptiske til trening uten mat fra dyreriket. Spiser man rikelig med bønner, linser og erter, samt fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og grønt, er det ingen fare å trene uten kjøtt. Har du utelukket alle matvarer fra dyreriket fra kosten, er tilskudd av vitamin B12 viktig. Om vinteren er det lurt å ta tilskudd av vitamin D – akkurat som for alle de andre som bor i Norden. 

Hva slags aktivitet? 

Aktiviteter som involverer de store muskelgruppene gir størst utbytte (energiforbruk). Det er viktig å finne ut hva du liker best – løping, sykling, turer i oppoverbakker, crossing, styrketrening o.a. Inne eller ute, alene eller med venner, hjemme eller på treningssenter – mulighetene er mange! Å gjøre trening til en glede, og ikke bare plikt er noe som gjør at du kan fortsette med trening over lang tid.

Hvor ofte og hvor lenge av gangen bør man trene? 

For å holde seg slank og forebygge vektøkning anbefaler helsemyndighetene 60 minutter med aktivitet daglig.

Helsemyndighetenes råd anbefaler at voksne bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Styrketrening for store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken.

Fedme øker risiko for flere typer kreft

Det beste en kan gjøre for å forebygge kreft er å holde seg slank – etter å være røykfri, sier Dr Rachel Thompson ved verdens ledende kreftforskningsorganisasjon World Cancer Research Fund International (1).  Hun har blant annet PhD i ernæringsepidemiologi (nutritional epidemiology) fra the University of Southampton.

De ti krefttypene der kreftrisikoen er best dokumentert for er tykktarms- og endetarmskreft, livmor, nyre, spiserør, bryst (hos kvinner etter overgangsalderen), bukspyttkjertel, livmorslimhinne, skjølbruskkjertel, galleblæren og lever (1,2). Overvekt og fedme øker ikke bare risiko for diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og leddgikt. Det kommer stadig flere vitenskapelige bevis for at overvekt er lineært assosiert med flere typer kreft (1,2,3). 

Ny forskning om sammenheng mellom overvekt og kreft

En studie på 5,24 millioner mennesker (2 – Blashkaran med flere, publisert i Lancet i 2014) viser at hver 5 kg/m2 økning i BMI var omtrent lineært assosiert med kreft. Det var følgende økning i risiko for spesifikke krefttypene:

• 62 % for livmor
• 31 % for galleblære
• 25 % for nyre
• 10 % for livmorhals
• 9 % for skjøldbruskkjertel
• 9% for leukemi (blodkreft)

Kroppsmasseindeks var også positivt assosiert med kreft

i lever, tykktarm, eggestokker og postmenopausal brystkreft (etter overgangsalderen), men disse varierte individuelt. Forskerne antar følgende årsakssammenheng: 41% av livmorkreft og 10% eller mer av galleblærekreft, nyrekreft, leverkreft og tykktarmskreft kan være forårsaket av overvekt.

«Assuming causality, 41% of uterine and 10% or more of gallbladder, kidney, liver, and colon cancers could be attributable to excess weight.»

«We estimated that a 1 kg/m2 population-wide increase in BMI would result in 3790 additional annual UK patients developing one of the ten cancers positively associated with BMI. BMI is associated with cancer risk, with substantial population-level effects.»

Hvorfor er kroppsfett en risikofaktor for kreft?

Dr Rachel Thompson ved World Cancer Research Fund International forklarer at det er flere mekanisker overvekt og fedme kan påvirke helsen i en negativ retning:

• Kroppsfedme påvirker direkte nivået av flere sirkulerende hormoner som insulin, insulin-lignende vekstfaktorer og østrogener, og skaper et miljø som fremmer dannelsen av kreftceller.
• Kroppsfedme er også kjent for å stimulere kroppens betennelsesreaksjoner, noe som kan bidra til etablering og progresjon av flere kreftformer.
• I tillegg er kroppsfedme sterkt assosiert med en økt risiko for type 2-diabetes, som i sin tur er forbundet med økt risiko for en vanlig type leverkreft kjent som hepatocellulært karsinom (1).

Fedme er usunt også etter kreftdiagnose

Fedme har også negative konsekvenser etter kreftdiagnose, derfor ønsker amerikanske kreftleger en mer målrettet plan for å redusere effekten av fedme på kreft. Amerikansk forening for klinisk onkologi (kreftmedisin) American Society of Clinical Oncology skriver (3) at forekomst av fedme har økt betydelig de siste tre tiår både i USA og globalt. I tillegg til å bidra til hjertesykdom og diabetes, er fedme en viktig, ukjent risikofaktor for kreft.

Ifølge American Society of Clinical Oncology Position Statement on Obesity and Cancer (3) har fedme følgende negative effekter: Er assosiert med forverret prognose etter kreftdiagnose, påvirker negativt resultater av systemisk behandling, bidrar til sykelighet av kreftbehandling, kan øke risikoen for andre kreftformer og komorbiditet.

Forskning viser at tiden etter en kreftdiagnose kan være egnet til å motivere

pasientene til å tilegne seg en «risikoreduserende» livsstil. De som behandler og som har nær kontakt med kreftpasienter i den kritiske perioden etter en kreftdiagnose, er i en unik posisjon til å hjelpe pasienter ned i vekt og gjøre andre sunne livsstilsendringer (3).

The American Society of Clinical Oncology har etablert et initiativ for å redusere fedmes negative innvirkning på kreft  med følgende tiltak:

1) økende utdanning og bevissthet om bevisene som knytter fedme og kreft; 2) å tilby verktøy og ressurser for å hjelpe krefthelsepersonell å ta opp fedme med sine pasienter; 3) å bygge og fremme en robust forskningsagenda for å bedre forstå patofysiologien av endringer i energibalanser, evaluere effekten av atferdsendring på kreftprognosel, og bestemme de beste metodene for å hjelpe de som har overlevd kreft til å lage effektive og nyttige endringer i livsstil; 4) å være talsmann for politikk og systemendringer for å påvirke samfunnsmessige faktorer som bidrar til fedme, samt forbedre tilgangen til tjenester som overvektbehandlingstjenester for pasienter med kreft.

Kilder om fedme og kreft:

1. 10 cancers now linked to being overweight or obese. Dr Rachel Thompson ved verdens ledende kreftforskningsorganisasjon World Cancer Research Fund International 
2. Bhaskaran K, Douglas I, Forbes H, et al. Body-mass index and risk of 22 specific cancers: a population-based cohort study of 5·24 million UK adults. Lancet 2014. pii: S0140-6736(14)60892-8. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673614608928
3.  Jennifer A. Ligibel⇑, Catherine M. Alfano, Kerry S. Courneya, Wendy Demark-Wahnefried, Robert A. Burger, Rowan T. Chlebowski, Carol J. Fabian, Ayca Gucalp, Dawn L. Hershman, Melissa M. Hudson, Lee W. Jones, Madhuri Kakarala, Kirsten K. Ness, Janette K. Merrill, Dana S. Wollins and Clifford A. Hudis: American Society of Clinical Oncology Position Statement on Obesity and Cancer doi: 10.1200/JCO.2014.58.4680 JCO November 1, 2014 vol. 32 no. 31 3568-3574 Published online before print October 1, 2014, http://jco.ascopubs.org/content/32/31/3568
4. Tom Mala, Torgeir T. Søvik og Jon A. Kristinsson: Flere kan ha nytte av fedmekirurgi. Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2015; 135: 521 – 2 
5. Barnard ND, Levin SM, Yokoyama Y. A systematic review and meta-analysis of changes in body weight in clinical trials of vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. Published online on January 21, 2015. 
6. Gabrielle M. Turner-McGrievy, PhD, RD, Charis R. Davidson, MPH, Ellen E. Wingard, MPH, RD, Sara Wilcox, PhD, Edward A. Frongillo, PhD. Comparative effectiveness of plant-based diets for weight loss: A randomized controlled trial of five different diets. Nutrition Available online 18 October 2014. DOI: 10.1016/j.nut.2014.09.002
7. Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131
8. Macknin M, Kong T, Weier A, et al. Plant-based, no-added-fat or American Heart Association diets: impact on cardiovascular risk in obese children with hypercholesterolemia and their parents. J Pediatr. Published online on February 12, 2015. http://www.jpeds.com/pb/assets/raw/Health%20Advance/journals/ympd/Macknin.pdf
9. Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.

10. Barnard ND, Levin SM, Yokoyama Y. A systematic review and meta-analysis of changes in body weight in clinical trials of vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. Published online on January 21, 2015. 

11. Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131 http://www.mdpi.com/2072-6643/6/6/2131/htm
12. Günther AL, Remer T, Kroke A, et al. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18065597
13. Vergnaud A-C, Norat T, Romaguera D, Mouw T, May AM, Travier N, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010 Aug;92(2):398–407. http://ajcn.nutrition.org/content/92/2/398.long
14. Sabate J, Wien M: Vegetarian diets and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr 2010, 91(5):1525S-1529S;
15. Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32:791–6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19351712
16. Craig WJ: Health effects of vegan diets. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1627S-1633S; http://ajcn.nutrition.org/content/89/5/1627S.abstract
17. Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282;
18. Spencer EA, Appleby PN, Davey GK, Key TJ. Diet and body mass index in 38000 EPIC-Oxford meat-eaters, fish-eaters, vegetarians and vegans. Int J Obes Relat Metab Disord. 2003;27(6):728–34. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12833118
19. The obesity and cancer link M. Bifulco Ann Oncol (2015) 26 (2): 440-441. doi: 10.1093/annonc/mdu545 First published online: November 18, 2014 http://annonc.oxfordjournals.org/content/26/2/440.full
20. Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.
21. Zhang et al: A high legume low glycemic index diet improves serum lipid profiles in men. Lipids. 2010 Sep;45(9):765-75. doi: 10.1007/s11745-010-3463-7. Epub 2010 Aug 24.