Jod er et sporstoff som er viktig for stoffskifte, og normal utvikling av nervesystemet hos barn og foster. Mange i Norge er samtidig under risiko for jodmangel. Flere befolkningsgrupper i Norge behøver derfor jodtilskudd. Både Verdens helseorganisasjon, Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet anbefaler i tillegg både jodberiking av norske matvarer og salt og – inntil videre – tilskudd (tabletter/jodtilskudd) for mange.
Hovedkilden internasjonalt, men ikke i Norge, er jodberiket salt. Det er svært få gode naturlige kilder i norsk kosthold – kun torsk, kolje og sei (filet 3 ganger per uke til middag). Det er derfor så mange nordmenn sliter med å få i seg nok.
Hva er jod?
Det er et sporstoff, et mikroelement som finnes i havet og i jordsmonn. Jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Sporstoffet er svært viktig for overlevelsen men verken dyr eller mennesker kan produsere det i kroppen sin. Derfor bør dette næringsstoffet tilføres med kosten – enten med mat eller med jodtilskudd.
Hvorfor er jod viktig?
Dette er et sporstoff som er nødvendig for normal stoffskifte/energiomsetning. Samt for utvikling av hjernen og nervesystem hos foster og barn. Mikroelementet deltar i produksjon av, og er en del av, hormoner i skjoldbruskkjertelen (thyreiodea er skjøldbrukskjertelen på latin, og thyreoid-hormonene kalles thyroksin, eller T4, og trijodthyronin, eller T3).
Sporstoffet behøver ikke tilføres hver dag. Skjoldbruskkjertelen lagrer jod, og lagrene varer lenge.
Hva skjer i kroppen hvis man får i seg for lite?
Når skjoldbruskkjertelen ikke får nok, jobber den på høygir for å produsere nok hormoner. Kjertelen kan da bli forstørret og knutete. I tillegg produserer kjertelen enten mer eller mindre hormoner, noe som fører til lavere eller høyere stoffskifte enn normalt. Med tiden kan det oppstå ganske lavt stoffskifte som gir symptomer.
Helsedirektoratet opplyser om dette på sine nettsider:
“Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.
Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.”
Symptomer/tegn på jodmangel
Jodmangel gir ikke alltid eller nødvendigvis noen spesifikke symptomer som kun er typiske for jodmangel, Struma, som er en (synlig) forstørret og eventuelt også knutete skjoldbrusk-kjertel, oppstår ved alvorlig jodmangel. Uttalt struma er ikke så vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle berikingsstrategi, forsvant de to alvorlige tilstander ved jodmangel:
- Struma, eller synlig og betydelig forstørret skjoldbrusk-kjertel.
- Ekstremt lavt stoffskifte, eller kretinisme, hos nyfødte.
Jodmangel som er moderat og lett gir ikke nødvendigvis noen spesifikke symptomer. Men dette kan føre til lavt eller høyt stoffskifte med tilsvarende symptomer, samt forsinket utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn. I Norge har hele 80 % norske gravide lavt jod inntak med kosten. Om du mistenker at du ikke får i deg nok, kan du regne på det med kostholdsplanleggeren.no. Kosttilskudd er uansett en trygg og lettvint løsning.
Symptomer på lavt stoffskifte (ikke nødvendigvis forårsaket av jodmangel) hos voksne
Tegn til lavt stoffskifte (som kan være betinget av mangel, men også av mange andre årsaker enn mangel) hos voksne:
- Saktere puls,
- tretthet og økt søvnbehov
- tørr hud og negler
- hes stemme
- hevelser pga (økt) vannoppsamling i kroppen.
Symptomer på mangel/lavt stoffskifte hos foster og de minste barna
Dette er feil i utvikling av hjernen og forsinket psykomotorisk utvikling. De verste tilfellene av mangel hos foster er dramatiske og ikke forenlig med liv, og dette skjer ganske sjelden i dag i den vestlige verden.
Alvorlig mangel er ikke vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle jod-berikingsstrategi, forsvant disse to alvorlige tilstander ved mangel.
Jodmangel kan være vanskelig å oppdage, og symptomene kommer når mangel er betydelig. Sporstoffet lagres i skjoldbruskkjertel, men lagrene kan man ikke måle. Å måle konsentrasjonen i urin avspeiler kun siste ukes inntak. Å måle sitt inntak er mye enklere, dette kan du gjøre på kostholdsplanleggeren.no
Finnes det test for å måle mengder i kroppen og oppdage mangel?
Man kan samle urin i to eller helst ti dager for å måle innholdet, noe som er et mål på om inntaket i de aktuelle dagene har vært tilstrekkelig. Man kan ikke måle selve lageret – som hovedsakelig finnes i skjoldbrusk-kjertelen. Det er ingen stor helsefare ved det å ikke innta noe jod i et par dager på rad, grunnet nettopp lageret.
Mangel var vanlig i Norge og mange andre land på 1950 tallet. Grunnen til mangel er at jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Derfor har WHO i mange år anbefalt å tilsette nok av dette sporstoffet i bordsalt. Norske myndigheter har vært lite flinke her, i motsetning til bl.a. Danmark, Sverige og Tyskland. Flere andre norske befolkningsgrupper får for lite av dette stoffet, viser en annen norsk studie (2).
Spesielt viktig under graviditeten, for utvikling av hjernen hos barnet
Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak, viser en stor undersøkelse fra 2013, og tilskudd er per i dag den beste og tryggeste kilden. Sporstoffet er nødvendig for normalt stoffskifte og utvikling av hjernen og nervesystemet hos foster og barn. Nasjonalt råd for ernæring kom derfor i fjor med en sterk anbefaling til staten i 2016: Alt norsk matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, bør tilsettes tilstrekkelige mengder.
«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»
Hvor mye per dag? Dagsbehovet
Dagsbehovet, eller anbefalt daglig inntak, er
- 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
- 175 mkg for gravide,
- 200 mkg for ammende,
- 90 mkg for barn 2-5 år og
- 120 for barn 6-9 år.
Kan man få for mye jod?
Det er ok å spise mer enn det som er dagsbehovet, men mengden bør ikke overskride 600 mikrogram per dag over lengre tid. Tilskudd behøver ikke tas hver dag. Sportoffet lagres i kroppen og lagrene varer lenge. Men i gjennomsnittet bør inntaket være på mellom 150 og 600 mkg per dag.
Slik får du i deg nok
Tilskudd er per i dag den mest pålitelige kilden i Norge.
Filet av kolje, torsk og sei er nesten de eneste naturlige kilder
med solide mengder, og tre middager med filet av denne fisken per uke vil sikre behovet. Ellers er det så lite jod i norsk kosthold at kun mindretallet av befolkningen får i seg nok. Det er lite jod i meieriprodukter, og mengden varierer avhengig av fôret kyrne får. Gul-ost, smør og cottage cheese er dte forsvinnende små mengder. Sjekker man matvaretabellen.no, finner man fort ut at kun de færreste matvarene i norske butikker gir nok. Les mer under.
Jodtilskudd – trygg og lettvint forebygging av mangel
Jodtilskudd er trygt. Per i dag, inntil staten har tilsatt nok av dette sporstoffet i matsalt, anbefaler vi tilskudd, altså kosttilskudd med minst 125 mikrogram, slik WHO anbefaler i land der jodmangel har oppstått. Jodtilskudd 225 mkg fra Nycoplus og jodtilskudd VEG1 og OVEG kan inntil videre enkelt og trygt dekke jodbehovet. Også flere multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder sporstoffet.
Jodtilskudd – tabletter
- Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er på norske apoteker
- VEG1 er et jodtilskudd som også inneholder vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
- OVEG er en annen tilskudd som spesielt er utviklet for veganere
- Mange multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder sporstoffet, sjekk innholdsfortegnelse
- Mengden i tangmel er vanskelig å dosere, innholdet varierer betydelig
Innholdet i matvarer i Norge
Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no , ser vi at mesteparten av fiske- og meieriprodukter gir betydelig mindre enn de fire utvalgte produktene i melk.no sitt eksempel. Les kronikken på forskning.no
Norges sjømatråd skriver at «det som utgjør størstedelen av det faktiske sjømatkonsumet er bearbeidede produkter av annen fisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner.» Slike produkter har et langt lavere innhold enn filet av torsk, lyr, kolje eller sei tilberedt fra bunnen og kjøpt i ferskvaredisken.
200 gram noen merker fiskekarbonader av mager fisk gir 50-100 mikrogram, og av fet fisk – enda mindre. Selv med fiskekarbonader til middag sju dager i uka, er risikoen for å få for lite, fortsatt stor.
Jodrike meieriprodukter for å forebygge mangel? Nesten ingen jod i ost
Dette gjelder også meieri, og man kan faktisk få mer jod fra en kopp kaffe enn fra to brødskiver med noen av de mest kjente typene av mager ost. Meieriindustrien påstår at tre porsjoner «jodrike meieriprodukter» daglig kan dekke behovet. Men problemet er at mange magre meieriprodukter er langt ifra så jodrike som hennes eksempel, ifølge matvaretabellen.no.
To brødskiver med mager ost, sammen med et beger yoghurt fra «God morgen»-serien og et glass lettmelk gir 54 mikrogram – en tredjedel av dagsbehovet for en voksen og en fjerdedel dagsbehovet for en som ammer. Les også: Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg?
Lite trolig at rådet om melk kan forebygge mangel, sier Ernæringsrådet
I samarbeid med meieriindustrien forbereder Helsedirektoratet informasjonskampanje om melk som kilde. Ernæringsrådets rapport understreker dog:
“Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette”.
Større inntak av meieriprodukter?
Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.
Ernæringsrådet skriver i rapporten:
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
Fra prosjektledelse i statens handlingsplan til meieriindustriens markedsføring
Et spesielt faktum i denne sammenhengen: Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail 17.03.2017: “Jeg kan bekrefte at Mona Bjelland var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.”
Om mangel i Norge – hva sier fagmiljøene?
Ekspertuttalelse fra Ernæringsrådet om jod, -mangel i Norge og -beriking, mars 2021, sitert:
«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart.»
Nasjonalrådets rapport «Risiko for jodmangel i Norge», 2016: WHO anbefaler jodtilskudd 250 mkg per dag inntil videre
«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
Viser til omtalen av forskning i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:
WHO anbefaler å berike matsalt og overvåke status
Internasjonalt er det jodberiket salt om er hovedkilden til jod. Jordsmonnet er fattig på jod flere steder i verden, blant annet i Europa. WHOs universelle strategi for å forebygge jodmangel har i flere tiår vært a) beriking av matsalt med jod og b) overvåking av jodstatus i befolkningen.
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)», sier jod-rapporten fra Ernæringsrådet. I Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i matsalt enn i Norge. Allerede for 20 år siden opprettet Danmark et eget program DanThyr for å overvåke jodstatus, og mange typer dansk brød er tilsatt jod.
«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»
Utdrag fra WHOs publikasjon:
«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»
Norge har ikke fulgt WHOs anbefalinger – og trenerer det viktigste tiltaket. Norge har ikke fulgt noen av disse to anbefalingene, og har, slik man ser ut fra Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, lansert 7. mars 2017, ingen konkrete planer eller forslag til tiltak med tidsperspektiver heller. Isteden har handlingsplanen konkrete forslag for hvordan øke forbruket av meieri som kilde til jod, selv om dette ikke er anbefalt av WHO.
Kilder:
- Helsedirektoratets nettside https://helsenorge.no/
- Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no
- Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014 http://www.helsedirektoratet.no/
- Messina M, Redmond G. Effects of soy protein and soybean isoflavones on thyroid function in healthy adults and hypothyroid patients: a review of the relevant litera- ture. Thyroid . 2006;16:249-258
- Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf
- Apotek 1
- Helsemyndighetene USA http://ods.od.nih.gov/
- Helsedirektoratet
- http://veganhealth.org/
- Anbefalt daglig inntak for voksne av noen mineraler og vitaminer sammenliknet med innholdet av de samme forbindelsene i tangmel, NTNU.