Kverulanter (som Audun Korsæth fra NIBIO) om de nye kostrådene i Aftenposten

De nye nordiske kostrådene NNR 2022 oppfordrer til betydelig kjøttkutt, både for helsen, miljøet og bærekraft. I 2023 er det verken nytt eller kontroversielt å anbefale kjøttreduksjon. Dette gjør også EAT-Lancet rapporten 2019, FNs klimapanel 2023, WHOs oppsummering 2022, Danmarks kostråd 2021, USA kostråd 2020, Canadas kostråd 2017, Belgias kostråd 2016 – for å nevne noen. 

Disse baserer sine råd på solid, standardisert systematisering og oppsummering av all eksisterende relevant kunnskap, flere tusener av enkeltstudier. Les også: Helsedirektoratets nye kostråd 2023 – NNR2022

I tillegg viser den helt ferske (våren 2023) rapporten ved NIBIO og RURALIS Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat at dersom det norske folk følger de nye kostrådene kan selvforsyningen i Norge økes fra dagens 35 prosent til mellom 60 og 80 prosent. Det er fordi norske husdyr spiser opp mye menneskemat – soya, korn, raps, mais og erter. Både norsk og importert.

Samtidig som denne rapporten (Produksjonspotensial) kom til verden, så fortalte Audun Korsæth fra NIBIO på NRK og i Aftenposten, at anbefalingene fra NNR 2023 ikke var fordelaktige for norsk matproduksjon/-forsyning.

Om noen er uenig med NNR2023, som de som har skrevet et par debattinnlegg i Aftenposten i april, så må de vise til noe som er bedre og tyngre. «Problemet» (for dem som ikke ønsker kjøttreduksjon) er at det ikke finnes.

Dessverre bruker motstanderne kritikk og argumenter som jeg mener er useriøse og er ment å forvirre. Kverulering altså. Les også: Kverulantenes bløff om matimport ved Kjøttindustriens interesseorganisasjon Animalia, ved Martin Indrehaug https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/mQyqbg/nye-kostholdsraad-legger-opp-til-at-vi-skal-spise-mindre-norsk-mat

Disse kverulantene underslår viktige fakta, at Norge bruker 1 million tonn importerte matvarer til å fôre norske husdyr med.

Her er noen gode motsvar til dem som tviler:

Fra Anna Milford ved NIBIO https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zEMmzO/hva-betyr-egentlig-baerekraftig-mat-i-norsk-sammenheng

Bjørn Eidem ved Ruralis https://ruralis.no/2023/01/03/mindre-kjott-er-viktig-for-klimaet-og-miljoet/ og https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rlzJae/mindre-kjoett-er-viktig-for-klimaet-og-miljoeet

Her svarer NNR-medforfatter Trond Arild Ydersbond til kverulantene: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xgwOJp/vi-spiser-av-verdens-matfat

Et viktig svar til imot kverulantene: Bærekraftig kosthold? På tide å gravlegge selvforsyningsmålet i jordbruket. Ivar Gaasland, Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4oXnkV/baerekraftig-kosthold-paa-tide-aa-gravlegge-selvforsyningsmaalet-i-jordbruket

Audun Korsæth ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) – kverulant nr 1

snakker 12/4 om noen svakheter ved publiserings-prosedyrer i NNR. Samtidig bruker han overskrifter som «svakt faglig grunnlag». Om det virkelig var slike svakheter, er det uansett useriøst å bruke slike overskrifter. Det er spesielt fordi NIBIOs offentlige rapporter konkluderer med det samme som NNR, nemlig at redusert kjøttforbruk er gunstig for miljøet. En av dem er Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030 Også den nye rapporten fra NIBIO, som kom mars 2023, viste dette:

“I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen.

Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine.”

De to pensjonerte professorene – kverulantene fra akademia

innen ernæring og kjøttkvalitet Anna Haug og Bjørg Egelandsdal forsøker 28/4 å veie opp NNR mot en enkel studie om fett. Kan professorene tro at en enkel studie kan veies opp mot en stor systematisering som NNR, som allerede har tatt all eksisterende kunnskap med i beregning? Heldigvis, skriver de ikke lengre med NMBU, der de jobbet som professorene tidligere.

Haug og Egelandsdal kaller det at «Nye kostholdsanbefalinger er basert på motstridende forskning». Forskning er alltid «motstridende». Det er nettopp derfor vi behøver slike oppsummeringer som NNR 2022.

Kverulant og SP-politiker Jenny Klinge er «redd» for norsk matberedskap og proteinmangel

Hun burde da vite at norsk kjøttproduksjon baseres i stor grad på importert kraftfôr. Hvis vi kutter ut alle de kaloriene og proteiner som kommer med kraftfôr, må norsk kjøttproduksjon reduseres.

Klinge burde også vite at nordmenn spiser nesten dobbelt så mye protein som menneskekroppen behøver, og kun 27 prosent av proteininntak kommer fra kjøtt. Samt at all den importerte soyaen som brukes i kraftfôr, kunne isteden (hvis den var spist av mennesker isteden) gi nok protein til minst halvparten av Norges befolkning. Derfor er det null fare for proteinmangel ved kjøttkutt.

Dette er kritikkverdig at representanter ved NIBIO, akademia og Stortinget bruker den type argumentasjon. Har NIBIO og Stortinget ansvar for slike useriøse uttalelser?