Anna Haug, professor husdyr-ernæring

Når professorer i husdyrfôr Anna Haug og Birger Svihus gir kostholdsråd til mennesker burde de opplyse om sitt fagfelt, at de er blitt professorer ved å forske på husdryrfôr og er ansatt ved Institut for husdyrfag som har lite med menneskehelse og kreftforskning å gjøre.

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieriprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med “lavere IQ” og næringsmangler. (Både Anna Haug og IHA har økonomiske bindinger til kjøtt- og meieribransjer.) PR-artikkelen med Annas personlige meninger var laget av en pr-rådgiver ved NMBU, og publisert på NMBU sin betalte pr-kanal forskning.no (NMBU er en av medeiere av forskning.no, og betaler omtrent 400 000 kroner per å for å kunne publisere sine artikler) Alle kan uttale seg om hva de vil, men det er viktig å opplyse om fagfeltet, slik lesere vet hvor informasjonen kommer fra.

Tittelen “professor i ernæring” gir mye troverdighet, trolig mye mer enn “professor i husdyrfag” når man snakker om menneskehelse, men er ikke en presis betegnelse. Mange fag kan lære elementer av ernæring og menneskefysiologi, men ikke alle disse fag innebærer en relevant kompetanse til å gi kvaliffeserte kostråd til mennesker, samt til å snakke om kreft og fosterutvikling.

Jeg lurer virkelig på om NMBUs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap i det hele tatt er en relevant kilde til å uttale seg om kreftforebygging og gi kostholdsråd til mennesker. Hvis dette er tilfelle burde professorene kanskje betegnes som professor i husdyrfag eller veterinærmedisin, eller husdyrernæring?

Dette innlegget, en bittelitt kortere versjon, er først publisert i Klassekampen 28. juni 2016:

Det er mange gode grunner til å hoppe på vegetartrenden og kutte ned på rødt kjøtt og meieriprodukter – og bedre helse er en av dem. Anna Haug, professor i husdyrfôr/husdyrfag (ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap IHA, Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap ved NMBU, tidligere Landbrukshøyskole og Veterinærhøyskole) advarer og skremmer derimot leserne i Klassekampen 14. juni både med “lavere IQ” og næringsmangler.

I motsetning til henne vil jeg som lege oppfordre alle til å lytte til verdens største fagpaneler innen menneskehelse og -ernæring. Deres konklusjoner er basert på gjennomgang av mange hundre studier, og er følgende:

Et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig næringsmessig, men kan også forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og flere typer kreft. Verdens største kreftforskningsmiljøer sier samtidig at ferdigprodukter av kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og fraråder å spise disse selv i små mengder. Rødt kjøtt bør vi spise mindre av, sier vestlige helsemyndigheter.

• Les hva verdens største fagpaneler sier om vegetarisk og vegansk kosthold

Viser til bl.a. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost  «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

• Les mer om statens og kjøttbransjens påvirkning av samfunnet

Norsk melk er ingen naturlig kilde til vitaminer – disse er tilsatt kraftôr

Anna Haug skremmer med «lav IQ» hvis man ikke drikker ku-melk, og sier at “det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander”. Hva sier Haug til faktumet at norske meieriprodukter i mange år har vært beriket både med vitamin A, D og med jern, og kraftfôret til norske kuer har vært beriket med mange vitaminer og mineraler inkludert jod. Tran er et annet eksempel på kosttilskudd. Anna Haug burde heller fortelle at hun er blitt professor ved å forske på husdyrfôr, og har (som hennes uttalelser viser) liten peiling på hva evidens om kjøtt viser, med tanke på kreft og andre sykdommer hos mennesker. Det er en stor forskjell på in vitro studier, som Anna Haug driver med, og på langtidsstudier på mennesker. Det tar mange år før man utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer, så her er det en stor forskjell mellom sammensetning i husdyrfôr og kostholdet som helhet hos mennesker.

• Les mer hvorfor melk ikke er en nødvendig matvare i kostholdet

Kosthold uten tilsetninger fungerer ikke på befolkningsnivå. Ulike vitamin- og mineraltilskudd (tilsettinger og berikinger) har derfor vært vanlig både i Norge og andre land i mange tiår. Les om jod i mat og jodmangel – derfor er ikke melk en pålitelig kilde til jod

Jordsmonnet i mange deler av verden inkludert Norge er fattig på jod, derfor har WHO lenge anbefalt beriking av bordsalt med jod, noe som er en vanlig kilde til jod på verdensbasis. Påstanden om at vi “har behov for et variert kosthold med kjøtt og melk…” er ikke vitenskapelig begrunnet, fordi forskning viser at veganere og vegetarianere både lever lengre og har bedre helse.

Bør husdyrfageksperter (Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap) gi kostholdsråd til mennesker?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er dannet ved sammenslåing av tidligere Landbrukshøyskole på Ås og Veterinærhøyskole. Verken medisin, klinisk eller samfunnsernæring er fagene ved NMBU. Likevel har flere professorer fra NMBU hatt sterke meninger om kosthold og kreftrisiko hos mennesker, og gikk hardt ut imot konklusjoner til blant annet Verdens helseorganisasjon. En professor fra tidligere Veterinærhøyskole utførte en musestudie finansiert av norsk kjøttbransje, som var en del av kjøttbransjens større prosjekt. Resultatene til musestudien brukte han offentlig til å tåkelegge og bestride WHOs omfattende rapport som konkluderer med at kjøttprodukter er kreftfremkallende.

Tanja Kalchenko, lege og leder for foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold www.hepla.no

Kommenter gjerne i kommentarfeltet!

Husdyrfag-professor Anna Haug går mot WHO og offentlige kostråd

Anna Haug som har bakgrunn i husdyrfag og husdyrernæring går hardt ut mot WHOs rapport om rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt på forskning.no Deler av saken fra forskning.no er brukt av NTB og Aftenposten og Anna Haug er fremstilt som ernæringsprofessor. Til tross for en dred anbefaling om et mer plantebasert kosthold sier Anna Haug at både rødt kjøtt og melk er sunt. Artikkelen på forskning.no er her

Alle kan mene noe om alt, men det er synd at pressen som forskning.no, NTB og Aftenposten ikke nevner at Anna Haug er professor (forsket de siste 30 årene innen husdyrfag og husdyrernæring) i husdyrfag og ikke innen menneskehelse. Uttalelsene til Anna Haug er så oppsiktsvekkende og kritiske mot WHO at disse lett kan oppfattes som ren skremselspropaganda.

1. Anna Haug sier at det å droppe meieriprodukter kan være en helsefarlig trend fordi dette kan føre til jodmangel. Men studien Haug refererer til, som er utført på vanlig befolkning, ikke på veganere, viser at 25 % av norske gravide har en alvorlig jodmangel. 25 % av norske gravide er neppe veganere eller vegetarianere.
2. «På verdensbasis er jodmangel et stort problem,..» sier Haug. Jodmangel er vanlig i hele verden – ja, og det er fordi jordsmonnet er fattig på jod, ikke fordi det er så mange veganere/vegetarianere i verden. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt norsk bordssalt bør berikes med jod https://www.nrk.no/norge/nordmenn-trenger-mer-jod-1.12994912 «..og forårsaker hjerneskade som kunne vært forebygget.» – men ikke forebygget ved hjelp melkedrikking. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk en gang.
3. Påstander om at et vanlig kosthold med kjøtt og melk kan dekke behovet for alle næringsstoffer er kun en (helsefarlig) illusjon, og fungerer ikke på befolkningsnivå – og dette vet myndighetene og WHO. De aller fleste norske meieriprodukter berikes i dag med vitamin D, og lettmelk berikes også med vitamin A. Beriking av bordsalt med jod har vært lovpålagt i Danmark i over 10 år.
4. De som ikke spiser fisk har ikke behov for tilskudd av omega-3 (unntatt gravide). De essensielle omega-3 fettsyrene finnes for eksempel i rapsolje. Norske helsemyndigheter har ingen anbefaling om daglig inntak av marine omega-3.
5. Haug sier «Dette rådet innebærer at Nasjonalt råd for ernæring har gått bort fra prinsippet om at kosten skal dekke næringsbehovet.» For det første blander hun Nasjonalt råd for ernæring med Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost . For det andre – hvor fikk Haug dette fra: «prinsippet om at kosten skal dekke næringsbehovet»? Det er akseptert for lenge siden at kosten ikke dekker behovet for alle næringsstoffer. Som sagt har beriking av meieriprodukter i Norge vært vanlig veldig lenge.
6. «Stort inntak av enkelte plantearter fra korsblomstfamilien, som blomkål, brokkoli og reddik, kan inneholde forbindelser som forverrer situasjonen.» Dette er skremselspropaganda – hvor store mengder brokkoli må det være da?
7. Haug kritiserer WHO – men har hun selv en helsefaglig bakgrunn? Hun er utdannet innen husdyrfag og forsker på ernæring – men ikke samfunnsernæring eller klinisk ernæring. Har hun forsket på det WHOs rapport om bearbeidet kjøtt går ut på?  WHO advarer mot å spise bearbeidet kjøtt, selv i små mengder International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/   Det er konkludert med overbevisende sammenheng mellom bearbeidet kjøtt og kreft, ikke «Det er mulig at høyt inntak av bearbeidet kjøtt kan ha en ugunstig virkning». (Kilder: — Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology, 2015 doi:10.1016/S1470-2045(15)00444-1. http://files.ctctcdn.com/d5b5b2f1201/018bf0fa-6da5-4c06-973c-69fce7473bd8.pdf —  International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/ —-Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
8. Harvard anbefaler å være forsiktig med melk, og ikke innta mer enn 1 -2 porsjoner meieriprodukter per dag
   • http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/
   • http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/
   • Men her nyanserer Anna Haug sitt syn om melk, og det er positivt: «– Det at barn skal nektes å drikke melk er helt tragisk. Å ta bort skolemelken vil være en katastrofe for barn. Du behøver ikke overdrive, men et par glass vanlig melk, kulturmelk, kefir eller en yoghurt om dagen utgjør ingen risiko, sier Haug.»
9. «Anbefalingene, som skal gjelde for hele verden, er i stor grad basert på amerikanske studier på amerikansk kjøtt. Det kjøttet vi spiser hjemme i Norge, er nødvendigvis ikke likt det kjøttet som danner grunnlaget for WHOs anbefalinger.» – Men WHOs rapport er basert på over 800 studier fra hele verden.