Sigrun Henjum ved OsloMet - på kollisjon med myndighetene og oppsummert forskning

Sigrun Henjum ved OsloMet, intervju om en ny rapport – på kollisjon med myndighete og oppsummert forskning

Sigrun Henjum, som er utdannet master i samfunnsernæring og ansatt som professor ved OsloMet, er medforfatter av en ny rapport ved SIFO OsloMet, Vegetarianisme – en studie av sosiale, praktiske og kroppslige aspekter ved å ha et helt eller delvis vegetarisk spisemønster. Vi vet at stadig flere blir vegetarianere, veganere og fleksitarianere, og, av flere grunner, både av hensyn til klima, bærekraft, egen helse og dyrene, ønsker å kutte ned på eller helt ut kjøtt og meieriprodukter.

I 2021 viser all oppsummert vitenskap at plantebaserte kostholdstyper gir bedre helse enn et typisk/vanlig vestlig og norsk kosthold. Norge fremste professor i ernæring Rune Blomhoff, som leder arbeidet med de nye nordiske kostholdsrådene NNR 2022, oppfordrer i boken sin Mat mot kreft til å spise mindre kjøtt og mer plantebasert. Både norske myndigheter, verdens ledende etater innen helse og ernæring, samt norske fagbøker i ernæring har anerkjent at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold dekker behovet for alle næringsstoffer.

En av de største studiene fra de siste tiårene, EPIC-Oxford har vist at vegetarianere har tilstrekkelig inntak av alle næringsstoffer, og at i tillegg hadde de som ikke spiste kjøtt, et høyere inntak av kalsium og selen enn kjøttspisere.

Det er enkelt å kutte ut kjøtt fra kosten, sier 89 % vegetarianere!

Ifølge en studie ved OsloMet som omtaler en ny rapport på forskning.no 17/6, synes de fleste at det er enkelt å være vegetarianere! Hele 89 prosent sier det er enkelt å ha et vegetarisk spisemønster. Kun fem prosent mener det er vanskelig.

“– Selv om vegetarianere ved å si nei til kjøtt og andre animalske produkter, har et annerledes kosthold enn folk flest, er det liten tvil om at mange nordmenn ser på kjøttspising som et økende problem, kommenterer forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet.

(Kilde: OsloMet sin egen omtale av rapporten på forskning.no Annechen Bahr Bugge og Sigrun Henjum: Vegetarianisme – en studie av sosiale, praktiske og kroppslige aspekter ved å ha et helt eller delvis vegetarisk spisemønster. SIFO-rapport nr. 4. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet, 2021.)

Sigrun Henjum anerkjenner ikke myndighetenes/Helsedirektoratets kostråd om plantebasert kosthold

Helsedirektoratet har for over 6 år siden publisert nettsider om plantebasert kosthold for publikum, som oppdateres jevnlig. Det står blant annet følgende om vegansk og vegetarisk kosthold på helsenorge.no:

“Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.”

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved ammingfor spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.”

Allikevel velger Sigrun Henjum til å ikke vise til Helsedirektoratets brukervennlige nettsider som gir mye god informasjon, både teoretisk stoff og mange praktiske tips, til alle som vil spise grønnere – til å ha både vegansk, vegetarisk eller fleksitarisk kosthold.

Det er nesten ikke kalsium, vitamin D eller jod i kjøtt – vet ikke Henjum ved OsloMet det?

Kjøttfritt kosthold krever ikke kosttilskudd – vegetarianere behøver heller ikke kosttilskudd, og i hvert fall ikke av kalsium! Alle norske barn må ta tilskudd av vitamin D fra de er 4 uker gamle, og mange nordmenn har får lite vitamin D i blodet i vinterhalvåret. Hele 80 % norske gravide har for lite jod – derfor gjelder jodtilskudd mange nordmenn, men dette er ikke på grunn av fravær av kjøtt i norsk kosthold.

Det er riktig at alle veganere bør ta kosttilskudd av vitamin B12, og, som mange andre nordmenn – tilskudd av jod, og, i vinterhalvåret, av vitamin D. Inntak av kosttilskudd og kunstig beriking av matvarer er uansett ikke noe som er forbeholdt veganere. For eksempel blir flere typer ku-melk beriket med vitamin D og brunost Prim – med jern.  Årlig blir det tilsatt 92 449 tonn vitaminer og mineraler i fôret til kuer, sauer, fjørfe og svin,  og mye av dette får nordmenn i seg gjennom kjøtt, egg og meieriprodukter.

Lett å sjekke om man får nok næringsstoffer – med statens kostholdsplanleggeren.no

Det er heller ikke så vanskelig å sjekke om man får nok næringsstoffer med kosten sin. Helsedirektoratet og Mattilsynet har et gratis nettbasert verktøy for dette, Kostholdsplanleggeren.no.

Istedenfor å veilede og vise til statens verktøy og nettsider, og si at det er fullstendig trygt å kutte ut fisk, velger Henjum å si følgende: “De bør passe på at de får i seg nok B12, jod, D-vitamin, jern, fettsyrer og kalsium. – Dersom du ikke følger med på hva du spiser, risikerer du å få mangler. Dette gjelder selvfølgelig alle, men vegetarianere er helt avhengig av tilskudd, sier ernæringsprofessor Henjum.”

I tillegg presterte Sigrun Henjum, professor ved OsloMet, til å uttale seg på denne måten om en stor befolkningsgruppe, der veganisme i tillegg er anerkjent som et livssyn: “– Kostholdet til veganere er ganske ekstremt. Derfor er de kanskje også mer nøye med å ta tilskudd. For ellers går det galt, ettersom mange matvarer som er rike på B12, jod og jern, er animalske, påpeker Henjum. – Hvis de er flinke til å ta tilskudd, går det stort sett bra.”

“Går det stort sett bra”?? Det er godt dokumentert at vegansk kosthold beskytter mot overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type to og noen typer kreft, såkalt kjønnsspesifikk kreft, spesielt blant menn. Les om helsefordeler ved vegansk, vegetarisk og andre typer plantebasert kosthold, og sjekk de nyeste kildene her

Kalsium: finnes ikke kjøtt, og like mye i plantemelk som i ku-melk

Det er interessant hvor hun fikk denne opplysningen fra. Det er like mye kalsium og vitamin D i ku-melk som det er i plantemelk. Noen typer plantemelk er i tillegg tilsatt jod. Når det gjelder kalsium og kjøtt, så er det lett å finne ut at det er forsvinnende lite kalsium eller jod i kjøtt,

Verken kjøtt eller meieri beskytter mot jodmangel – hele 80 % norske gravide får i seg for lite jod

Videre vet vi at 80 prosent norske gravide, som neppe – så mange – er veganere eller vegetarianere, har altfor lavt inntak av jod med kosten. Det hjelper altså lite å spise kjøtt, egg og drikke ku-melk for å beskytte seg mot jodmangel. Det er svært få matvarer i norsk kosthold som kan dekke jodbehovet, derfor er det jodkrise i Norge. Les mer om jodstatus i Norge her

Jern: Mest kommer med plantekost

Hovedkilden til jern i norsk kosthold er kornprodukter og grønnsaker, og hele 60 % av jern i norsk kosthold kommer med disse. Kun 20 % av inntaket av jern i norsk kosthold kommer med kjøtt inkludert biprodukter som lever og blod.

Sigrun Henjum forsket på selv og skriver at jernstatusen blant veganere er normal

Sigrun Henjum er medforfatter av en norsk studie om jern, blant norske veganere og vegetarianere. Denne studien viste at jernstatus blant veganere var god, alle parametere var hos de fleste deltagere innenfor referanseområdet (normale, altså). Sitert studien:

“To our knowledge, this present study is among the first to include multiple measures to evaluate iron status among Norwegian vegans, vegetarians and pescatarians. Although the participants were eating restricted plant-based diets, the majority had sufficient iron status evident by blood markers within the reference range in multiple measures (S-Fe, S-Iron, S-TIBC, S-TSAT). No difference was found in iron status between the dietary groups.”

Studien konkliuderer at kvinner som menstruerer bør være obs på sin jernstatuss, på grunn av at noen mister for mye jern under menstruasjonsblødninger:

“5. Conclusions

The majority of the vegans, vegetarians and pescatarians in the Oslo area in Norway had sufficient iron status. Female vegans and vegetarians of reproductive age might be at risk of low iron status as women of fertile age have increased needs for iron because of losses due to menstrual bleeding. Young women with restrictive diets should have their iron status monitored.”

Kilde: Henjum S, Groufh-Jacobsen S, Stea TH, Tonheim LE, Almendingen K. Iron Status of Vegans, Vegetarians and Pescatarians in Norway. Biomolecules. 2021 Mar 18;11(3):454. doi: 10.3390/biom11030454. PMID: 33803700; PMCID: PMC8003004.

Du behøver ikke kosttilskudd når du kutter ut kjøtt

Norske offentlige kostråd anbefaler ikke/oppfordrer ikke til å spise kjøtt eller egg. Det er kun fisk og magre meieriprodukter norske kostråd sier at man bør spise regelmessig, henholdsvis på ukentlig og daglig basis, for å få nok kalsium og jod (som nevnt over, har ikke meieriinntaket klart å beskytte nordmemm mot jodmangel eller benskjørhet). Vegansk kosthold (hvis man ser bort fra at plantemelk og planteyoghurt, samt flere kjøtterstatninger, er beriket med både vitaminene B12 og D, samt kalsium, og noen typer plantemelk – også beriket med jod) gir ikke vitamin B12, jod eller vitamin D.

Disse kritiske næringsstoffene – jod, vitamin B12 og jod – er lett å få nok av hvis man spiser fisk. Kalsium kommer i større mengder med havremelk og soyamelk og -yoghurt, i tillegg inneholder de aller fleste matvarer mindre mengder kalsium. Kjøtt er dermed totalt unødvendig for å dekke behovet for næringsstoffer.

Hvorfor sier Henjum det motsatte til det både Helsedirektoratet og de nyeste oppsummeringene sier?

Derfor lurer man på: Hvorfor snakker professto Sigrun Henjum ved OsloMet om kosttilskudd når man kutter ut kjøtt? Og hva har kjøtt med kalsium og jod å gjøre?

Påfallende lojalitet til kjøtt og meieri og negativitet/manglende respekt for vegansk kosthold

Kan man tro at professor ved OsloMet ikke har den nødvendige kompetansen? Hvorfor sier hun ikke rett ut at vegansk kosthold er ofte sunnere enn kosthold som inneholder kjøtt? Dette kan oppfattes som påfallende stor lojalitet i forhold til animalske produkter. Kan dette ha noe med private interesser å gjøre? Forskning gir mulighet til å gjøre karriere, og forskning til mange av dem som er utdannet innen ernæring er sponset av norsk meieriindustri. Kan det være tilfelle at lojaliteten til animalske produkter og manglende vilje til å fremheve helsefordeler ved vegansk kosthold, samt mange helsefordeler ved kjøttreduksjon og kjøttkutt, er betinget i at meieriindustrien har sponset en del av forskningen til Sigrun Henjum?

“Acknowledgments

We thank the health professionals at the Mother and Health Centres who recruited participants for this study. TINE AS, a Norwegian dairy company, has partly funded this study.”

Leave a Reply

%d bloggers like this: