Klimamelk og framtidsmelk – sunt og miljøvennlig?

Klimamelk og framtidsmelk er nye produkter fra norske meierier, markedsført som mer miljøvennlige alternativer til vanlig kumelk. Men hvor bærekraftige og sunne er disse produktene egentlig?

---

Hva er klimamelk og framtidsmelk?

• Klimamelk og framtidsmelk kommer fra kyr som får tilsatt metanhemmende fôrtilskudd, ofte 3-nitroksypropanol (3-NOP, kjent som Bovaer), for å redusere metanutslipp fra fordøyelsen, sier Tine og Småbrukarlaget.
• Q-Meieriene og TINE har lansert slike produkter og hevder at metanutslippene kan reduseres med 15–25 % i norske forsøk, mens internasjonale studier viser opptil 50 % reduksjon.
• Prosjektene støttes av norske myndigheter og forskningsmiljøer, og målet er å kutte klimagassutslippene fra landbruket betydelig innen 2030.

Les også:

• Safety and efficacy of a feed additive consisting of 3‐nitrooxypropanol (Bovaer® 10) for ruminants for milk production and reproduction (DSM Nutritional Products Ltd) – – 2021 – EFSA Journal – Wiley Online Library
• Denne studien har sett på dette tilskuddet som kyrne får: A Review of 3-Nitrooxypropanol for Enteric Methane Mitigation from Ruminant Livestock

---

Hvor bærekraftig er klimamelk?

• Til tross for lavere metanutslipp, krever kumelk fortsatt betydelig mer dyrket jord og gir høyere klimagassutslipp enn plantebaserte alternativer som havremelk.
• Ifølge Cicero og Framtiden i våre hender har havremelk omtrent en tredel av klimaavtrykket til kumelk.
• Mindre produksjon av melk og kjøtt er nøkkelen til å redusere klimapåvirkningen fra mat, ikke bare teknologiske løsninger i fôret.

---

Ernæring og helse

• Havremelk er et fullverdig alternativ til kumelk og kan inneholde like mye jod og kalsium, takket være beriking.
• Kumelk inneholder naturlig fett, kolesterol og melkesukker, mens havremelk har lavere fettinnhold og er laktosefri.
• Det er ingen ernæringsmessig nødvendighet for kumelk i norsk kosthold; alle næringsstoffene kan fås fra planteriket.

---

Dyrevelferd og ressursbruk

• Norsk melkekyr får ofte kraftfôr og lever under forhold som ikke alltid ivaretar god dyrevelferd1.
• Produksjon av kumelk er ressurs- og miljøbelastende sammenlignet med plantebaserte alternativer14.

---

Kritiske innvendinger

• Langtidseffekten av metanhemmere i fôret er fortsatt usikker, og det er behov for mer forskning på helseeffekter for både dyr og mennesker.
• Klimamelk og framtidsmelk kan oppfattes som «grønnvasking» og markedsføringstriks, snarere enn reelle løsninger på klima- og helseutfordringer.

---

Oppsummering

Klimamelk og framtidsmelk gir noe lavere utslipp enn vanlig kumelk, men er fortsatt langt mindre bærekraftig enn havremelk og andre plantebaserte alternativer. For både helse, miljø og dyrevelferd er det bedre å velge havremelk fremfor kumelk – uansett om den er «klimaoptimalisert» eller ikke1 4.

Framtiden i våre hender om framtidsmelk

– Den virkelige klimamelka er nok havremelk, som ifølge Cicero gi en tredel av klimaavtrykket sammenlignet med kumelk, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, i Nettavisen.

» – Hadde det ikke vært bedre for kyrne selv å bare være litt færre kuer og produsere litt mindre melk? spør Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. «

«– Velg heller denne melka! Anja Bakken Riise synes problemet først og fremst er at det produseres for mye melk og kjøtt:

Tilsetning av jod og andre næringsstoffer gjør også havremelka til et sunt alternativ, mener hun. Men mindre produksjon hadde uansett vært bedre for både dyra og klimaet, mener hun:

– Hadde det ikke vært bedre for kyrne selv å bare være litt færre kuer og produsere litt mindre melk? Det har vel så stor effekt på klimagassutslipp.

En ku på beite som kan bidra til biologisk mangfold har høyere metanutslipp, men det blir vel bedre dyrevelferd enn en det er for en ku på bås som spiser mye kraftfor, tilføyer Bakken Riise.»

«En ku på bås med lavere klimaavtrykk er vel og bra, men først og fremst trenger vi en jordbrukspolitikk som prioriterer bærekraft høyere, mener lederen av Framtiden i våre hender:

– Mindre produksjon av kjøtt og melk er nøkkelen uansett.» Les hele saken i Nettavisen

Les også: Er helmelk sunt? Ultraprosessert?