Laktoseintoleranse og melkeallergi: Symptomer, årsaker og kosthold

Sliter du med mageplager etter å ha drukket melk? Mange forveksler laktoseintoleranse med melkeallergi, men disse tilstandene har ulike årsaker og krever forskjellig tilnærming. Denne artikkelen forklarer forskjellene, hvor utbredt det er i Norge, og hvilke sunne alternativer som finnes.

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse betyr at kroppen har vansker med å fordøye melkesukker (laktose). Dette skyldes mangel på enzymet laktase, som bryter ned laktose i tarmen. Symptomene kan være svært plagsomme og inkluderer oppblåsthet, diaré, magesmerter og kvalme.

Melkeallergi: Sjeldent, men håndterbart

Melkeallergi, derimot, er en immunologisk reaksjon på melkeproteiner. Dette er en mer alvorlig tilstand enn laktoseintoleranse, og symptomene kan variere fra mildt ubehag (eksem, utslett) til alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi).

Det er viktig å skille mellom disse to, da behandlingen og kostholdsrådene vil være forskjellige.

Er det trygt å kutte ut melk og meieriprodukter?

Mange lurer på om det er farlig å redusere eller kutte ut melk og meieriprodukter fra kostholdet. Svaret er nei. Med riktig kunnskap og valg av alternativer, er det fullt mulig å få i seg alle nødvendige næringsstoffer uten meieriprodukter. Faktisk kan det lindre betydelige plager for de som reagerer på kumelk.

Utbredelse av laktoseintoleranse og melkeallergi i Norge

Forskning viser at laktoseintoleranse er mye vanligere enn mange tror, også i Norge. Ifølge lege og helseforsker Lars Thore Fadnes, som ble intervjuet i Aftenbladet og Osloby.no, vil omtrent 75 prosent av verdens befolkning utvikle laktoseintoleranse i løpet av livet.

Selv om forekomsten er noe lavere i Nord-Europa, estimeres det at rundt 25 prosent av befolkningen i Norge kan ha laktoseintoleranse og oppleve store plager av kumelk, spesielt blant voksne og eldre.

Melkeallergi er mindre vanlig, med en forekomst på rundt 2-3 prosent i den generelle befolkningen. Blant personer med atopisk eksem er forekomsten høyere, rundt 17 prosent. Allergi mot alternativer som soyamelk er sjeldnere.

Sunne alternativer til melk og meieriprodukter

Det er enkelt å erstatte melk i kostholdet ditt med næringsrike alternativer. Plantebaserte melkedrikker som havremelk og soyamelk er gode valg.

• Havremelk: Inneholder sunne betaglukaner, som kan bidra til å senke kolesterolet. Mange varianter er beriket med kalsium og vitaminer (som B2 og B12).
• Soyamelk: En utmerket kilde til komplett protein av høy biologisk verdi, som kan sammenlignes med kumelkprotein. Den inneholder også isoflavoner, som er gunstige plantestoffer. Mange soyamelkprodukter er også beriket med kalsium og vitaminer.

Disse alternativene gjør det trygt og enkelt å opprettholde et balansert kosthold uten meieriprodukter, samtidig som du unngår ubehaget fra laktoseintoleranse eller melkeallergi.

Meieriindustriens påstander og sunne kalsiumkilder

Meierindustriens reklamebyrå, Melk.no (Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter), har i flere tiår fremstilt kumelk som et sunt og nærmest livsnødvendig produkt med mye næring. En villedende påstand fra melkeindustriens talspersoner er for eksempel at: Uten melk og meieriprodukter i kostholdet, får nordmenn kun dekket omkring 30 prosent av kalsiuminntaket, selv med et ellers sunt og variert kosthold.

Dette stemmer ikke. De som unngår meieriprodukter har mange andre gode kilder til kalsium, protein og andre essensielle næringsstoffer. De fleste typer soyamelk og havremelk er beriket med kalsium, og inneholder like mye kalsium som kumelk.

Men kalsium behøver slett ikke bare komme fra havremelk eller soyamelk. Grønnkål, appelsiner, brokkoli, hodekål, tofu, bønner og mange andre matvarer er utmerkede kilder til både kalsium, protein, jern og en rekke andre viktige næringsstoffer. Med et variert plantebasert kosthold er det derfor fullt mulig å dekke kroppens behov for kalsium og andre næringsstoffer.

Les også: Er melk sunt?

Forskning om laktoseintoleranse i Norden

«First, fresh cow milk has not belonged to the traditional diet of Swedes or Finns until recent times. Second, not enough milk has been available for adult consumption. Cattle herding has been neither widespread nor productive enough in Northern Europe to have provided constant access to fresh milk.» (2)

Kilder:

• High lactose tolerance in North Europeans: a result of migration, not in situ milk consumption. Vuorisalo, Arjamaa, Vasemägi, Taavitsainen, Tourunen, Saloniemi. Perspect Biol Med. 2012;55(2):163-74. doi: 10.1353/pbm.2012.0016.
• Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.
• Kattan, Cocco, Järvinen: Milk and soy allergy.Pediatr Clin North Am. 2011 Apr;58(2):407-26, x. doi: 10.1016/j.pcl.2011.02.005.

Sammenheng mellom meieriprodukter, laktose, kalsium og eggstokkreft

Nyere forskning tyder på en mulig sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og risikoen for eggstokkreft. Ifølge en studie publisert i British Journal of Cancer, kan kvinner som spiser mye meieriprodukter ha en økt risiko for denne kreftformen. Dette kan skyldes melkesukker (laktose). Det er viktig å merke seg at tidligere studier om melk, meieriprodukter, laktose, kalsium og andre stoffer i relasjon til eggstokkreft har vist motstridende resultater.

Forskere fulgte 1146 afroamerikanske kvinner, både med og uten kreft, som deltok i African American Cancer Epidemiology Study. Dette var en populasjonsbasert kasus-kontroll studie, der man sammenligner en gruppe personer med en diagnose (her: eggstokkreft) med en kontrollgruppe uten diagnosen. Studien ble utført i 11 geografiske områder i USA, og forskerne registrerte inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D, samt forekomst av eggstokkreft.

Resultatene viste at de kvinnene som spiste mest meieriprodukter og laktose, hadde dobbelt så høy risiko for eggstokkreft sammenlignet med dem som spiste minst (se tabell 2 i den originale studien for detaljer). Interessant nok viste studien også at et høyt kalsiuminntak halverte risikoen, og regelmessig soleksponering reduserte også risikoen for eggstokkreft.

Denne studien bidrar til den pågående diskusjonen om kostholdets rolle i utviklingen av ulike kreftformer, og understreker behovet for ytterligere forskning på feltet. (se tabell 2 her).

Results: An increased ovarian cancer risk was observed for whole milk consumption and lactose intake (highest quartile vs lowest: OR=1.97, 95% CI: 1.25–3.10;P-trend: 0.008). Calcium intake was associated with a decreased risk of ovarian cancer (OR=0.51, 95 CI%: 0.30–0.86; P-trend: 0.009), but vitamin D intake was not. Longer sun exposure in summer months was found to predict a lower risk (OR=0.71, 95% CI: 0.51–0.99; P-trend: 0.049).

Conclusions: Our findings suggest that a high-calcium, low-lactose diet, and sun exposure in summer months may reduce the risk of ovarian cancer in African–American women.

Sammenhengen mellom melkeprodukter og kreft er også vist i tidligere studier i en meta-analyse av svenske forskere i 2006 (lenke). En studie på danske kvinner fra 2012 fant også en positiv sammenheng mellom meieriprodukter og eggstokk-kreft (lenke)

Kilder:

• Qin B, Moorman PG, Alberg AJ, et al. Dairy, calcium, vitamin D and ovarian cancer risk in African–American women. Br J Cancer. Published online September 15, 2016.
• Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.
• Faber MT, Jensen A, Søgaard M, Høgdall E, Høgdall C, Blaakaer J, Kjaer SK. Use of dairy products, lactose, and calcium and risk of ovarian cancer – results from a Danish case-control study. Acta Oncol. 2012 Apr;51(4):454-64. doi:10.3109/0284186X.2011.636754.