Evolusjonsteori, naturlig utvalg, Eirik Garnås («evolusjons-medisin») og Tor-Erik Widerøe

Evolusjonsteorien handler om utvikling og overlevelse av arter, og naturlig utvalg, som er ganske brutal, er en viktig driver/mekanisme. Eirik Garnås (oppfinner av «evolusjons-medisin») og Tor-Erik Widerøe (utrolig nok lege) glemmer naturlig utvalg og tror at evolusjon handler om at alle pensjonister skal leve lengst mulig. Det siste er et mål av vårt moderne helsevesen og velferdssamfunn. Evolusjon har helt andre insentiver.

Under er to av mine innlegg, et i Morgenbladet og andre i Tidsskriftet for legeforeningen

Innlegg i Morgenbladet, skjermdump. Eirik Garnås, oppfinner av «evolusjons-medisin», glemmer at i «ville» vilkår er det kun de friskeste og mest tilpasningsdyktige som overlever barndommen.

Garnås er evolusjons-romantiker og fremmer «evolusjon -medisin»

Kan vi tro at det kostholdet som vi mennesker har tilpasset oss til gjennom evolusjonen, vil gi oss langt liv og god helse? Tre ting er viktige å huske for å kunne svare: hva er evolusjonens formål, at naturlig utvalg er evolusjonens viktigste driver, og hvordan miljøet og livsstil påvirker helsen.

Eirik Garnås mener at evolusjon kan brukes som «en logisk rettesnor» når vi snakker om sunt kosthold. Men å se bort fra evolusjonens viktigste driver, slik Garnås samtidig foreslår, er neppe logisk.

Eirik Garnås ser bort fra naturlig utvalg når han snakker om evolusjon

Garnås refererer til noen urbefolkninger og «jeger-sanker-grupper», og sier at «tilstander som diabetes, nærsynthet, fedme og høyt blodtrykk er nærmest ikke-eksisterende blant dem». Jeg er ikke sikker på at vitenskapelig grunnlag er godt nok til å kunne påstå dette. Uansett, også hvis dette var sant, så skyldes det neppe kostholdet alene.

Levealder blant slike urbefolkninger er en god del lavere enn hos oss, mye på grunn av høy barnedødelighet. Det er kun de som har overlevd barndommen som lever nesten like lenge som oss. Og hvem som har overlevd er neppe helt tilfeldig. Dette er et resultat av seleksjonsprosess – naturlig utvalg. Kun de som er de mest tilpasningsdyktige/ sterkeste/friskeste lever lenge nok til å kunne formere seg. Dette er neppe tilfeldig, igjen, – men sannsynligvis i stor grad takket være genene.

Garnås foreslår derimot bare å se bort fra naturlig utvalg. Han sier at «Ser man bort fra slik tidlig død, er det ikke uvanlig for jeger-sankere å leve nesten like lenge som oss, på tross av mangel på grunnleggende medisin og helseomsorg.» Gir det noen som helst mening å se bort fra evolusjonens viktigste mekanisme når man snakker om evolusjon?

Eirik Garnås glemmer at det å få barn gir ikke god helse og langt liv

Det er helt korrekt at det er en kobling mellom helse og reproduktiv suksess i evolusjon, slik Garnås sier: «et dyr i naturen som er overvektig, synshemmet og kronisk utmattet» vil være «betraktelig dårligere stilt i kampen for å overleve og reprodusere enn ett som er friskt og virilt.» Men – hvilken betydning har dette, og for hvem?

Hva er evolusjonens formål? Eirik Garnås tror at det er lengst mulig liv

Handler evolusjon om lengst mulig liv? Eller om at arten vil overleve og utvikle seg videre? Slik jeg forstår det og slik man lærer i naturfaget, er det det siste. Helsen bør være god nok for at man rekker å få barn og fostre opp avkommet. Ut fra evolusjonsmessig perspektiv, er det dermed lurt at kun de beste genene arves og føres videre.

Derfor, om et «overvektig, synshemmet og kronisk utmattet» dyr – eller individ – dør for tidlig, uten å ha forplantet seg, vil det, ut fra evolusjonsperspektivet, neppe gi noen ulemper for arten. Tvert imot. Slike individer blir enkelt erstattet. En frisk mann kan befrukte et utall kvinner på relativt kort tid. Og en frisk kvinne kan føde mange barn i løpet av sitt liv.

Naturlig utvalg, mekanismen bak evolusjon, er en seleksjonsprosess som i praksis er ganske brutal

Kun gener som gir best mulig tilpasning til miljøet og overlevelse, har blitt arvet/ført videre.

Ja, vi har under evolusjonen tilpasset oss til å kunne fordøye mange ulike matvarer, inkludert kjøtt, og nyttiggjøre næringsstoffer. Dette var viktig for å få barn og rekker å fostre opp avkommet. Å tro at denne tilpasningen vil gi oss optimal helse i godt voksen alder og lengst mulig liv, er en feilslutning.

De fleste kostholds-relaterte sykdommer som diabetes type to, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk og flere typer kreft kommer som regel i alder når barna har forlat rede. Så, om man blir syk etter 50, har neppe betydning for artens overlevelse.

Eirik Garnås glemmer miljøgifter, forurensning og livsstil

Livsstilen og miljøet vi har er ikke uten betydning for helsen og levealder. De urbefolkningene Garnås viser til, lever en del annerledes enn vi gjør. Om vi bytter plass – hvordan ville dette påvirket våre og deres liv og helse? Hvor lenge klarer vi å leve i «naturen», med eller uten legehjelp?

Eller hvor lenge jeger-sanker-grupper hadde klart seg med vår livsstil, miljøgifter og annen forurensning? Med åtte timers arbeidsdag, kontorarbeid, bruken av pc, mobil, tv, bil og så videre? Alt dette må tas i betraktning, noe Garnås dessverre ikke gjør.

Næringsstoffer, miljøgifter og helse

Garnås spør om vi er «virkelig trygge på at det ikke er noe viktig vi går glipp av om vi kutter animalsk mat fra menyen?» Hvorfor spør han ikke hvor trygge vi er på at vi, og spesielt de minste barna, ikke får skader av de miljøgiftene som kommer med animalsk mat? Animalsk mat er også den største kilden til fettløselige miljøgifter i norsk kosthold. Jeg er mest bekymret for disse enn for tilskudd av vitamin D eller B12.

Det er ikke sant at kjøtt «inneholder veldig mye annet vi i liten eller ingen grad finner i planter». Verken taurin, kreatin eller karmosin er noe mennesker behøver å få i seg med kosten. Vitamin D, omega-3 og jod er det svært lite av i kjøtt – disse får man fra fisk. Her må Garnås sjekke den offentlige matvaretabellen.no og ikke spre myter.

I vår tid gir kjøttspising mindre hjerne

Jeg vet ikke hvor godt etablert er det at animalsk mat «var viktig for utviklingen av den store menneskehjernen». Studier på moderne mennesker (blant annet denne og denne) har i hvert fall koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum i voksen alder.

Evolusjonsteorien bør utvilsomt brukes i forståelsen av biologi, mat, kropp og helse. Men måten Garnås gjør dette på er pseudovitenskapelig.

Tanja Kalchenko Lege

Innlegget under er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer konklusjoner til flere store fagpanel om at kjøtt er helseskadelig:

Kjøtt og evolusjon - Tidsskriftet legeforeningen.png
Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg skrevet av lege Tanja Kalchenko.

Tor-Erik Widerøe, lege og professor em., evolusjons-romantiker nr 2

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe.

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter – Widerøe glemmer det

Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Publisert: 11. oktober 2016

Nr. 18, 11. oktober 2016; Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8 DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792

Kjøtt, evolusjon, hjerneutvikling og hjernestørrelse

Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne

I dag er kjøttfritt kosthold nettopp det kosthold som kan forebygge flest for tidligere dødsfall, samt i størst mulig grad redusere helsebudsjett og klimagassutslipp. Dette er konklusjonen til Harvard-forskere som har gjort beregninger på bakgrunn av materialet fra en stor folkehelseundersøkelse ved Verdens helseorganisasjon.  Les mer her.

Tor-Erik Widerøe, lege og professor em, fornekter vitenskap. Her er et svar på hans feilslutninger i Adressa

Widerøe fornekter at nordmenn bør spise mindre kjøtt – for helsens skyld

Det er bred faglig og internasjonal enighet om at forbruket av kjøtt og dyrefett i Vesten, inkludert Norge, er helseskadelig høyt og bør reduseres. Danmarks nye kostråd, fra februar 2021, anbefaler å redusere kjøttforbruket totalt til mindre enn 350 gram per uke, både av hensyn til helsen og miljøet.

Det er derfor synd at Tor Erik Widerøe uttaler seg om kjøtt og helse uten å i det minste klikket seg på Helsedirektoratets nettside eller sjekket Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023, der det på side 13 står at 80 prosent av nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett, fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieri etterfulgt av rødt kjøtt.

Det er bra at Widerøe er enig i at Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at bearbeidet kjøtt kan fremkalle kreft, spesielt i tykktarmen, og andre livsstilssykdommer. Når det gjelder bevisstyrken for at ubehandlet/»friskt» rødt kjøtt fremkaller sykdom, er denne klassifisert som sannsynlig (kreftfremkallende).

Sannsynlig betyr overhodet ikke «stor usikkerhet». Denne konklusjonen publiserte WHO allerede i 2015. Etter det kom både USAs og norske kreftforeninger med advarsel om å helst unngå bearbeidet kjøtt, og spise mindre rødt kjøtt.   og jeg synes at det er rart at Widerøe viser 

Det er pinlig at lege og professor Widerøe viser til en artikkel i kjøttindustriens tidsskrift fra 2013

Konklusjonene gjort av ovennevnte fagpanel er gjort på bakgrunn av systematisk og grundig gjennomgang av mange tusener av relevante studier. Mulige svakheter innen medisinsk forskning har de ovennevnte ekspertpanelene tatt høyder for – noe som er en vanlig praksis.

Noen av spekulasjonene Widerøe kommer derfor med, om hvorfor folk i noen afrikanske land har lavere forekomst av kreft, kan neppe rokke ved seriøsiteten av konklusjonene i systematiske kunnskapsoversikter utført av flere ulike fagpanel. Slike spørsmål Widerøe kommer med kan man stille ved absolutt all praksis man har i moderne medisin og helsevesen, og på andre områder i samfunnet. Vi kan ikke legge ned helsevesenet vårt eller slutte å bygge nye veier fordi noen stiller retoriske spørsmål.

Det ser heller ikke ut at Widerøe har fått med seg at kjøttforbruket i Norge er så høyt

at det kreves import av enorme mengder næringsrike råvarer til Norge for å lage husdyrfôr. Bare soyaen alene, som importeres til Norge per år, kan dekke proteinbehovet til 3 millioner, altså halvparten av, nordmenn. Landbruksdirektoratets kraftfôrtatistikk er tilgjengelig for alle.

I tillegg blir 2/3 av de beste norske matkornarealene brukt til å dyrke husdyrfôr – istedenfor å dyrke menneskemat direkte. Det å dyrke plantekost som menneskemat direkte er et mye mer ressurseffektiv måte å produsere mat på enn det å produsere kjøtt og meieriprodukter.

Det er ingen motsetning i det å utnytte norsk utmarksbeite og redusere kjøttforbruk og kjøttproduksjon samtidig, heller omvendt. Beite kan kun brukes om sommeren, i to til fire måneder i året. 90 % av norsk dyrket jordbruksareal brukes allerede til å lage husdyrfôr, mye av dette for at norske kuer og sauer skal overleve om vinteren, i 8 – 10 av 12 måneder i året. Derfor må norsk kjøttforbruk reduseres, både på grunn av helsen, miljøet og «forpliktelser ved fremtidens befolkningsøking», slik Widerøe uttaler.

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“ Det er lite heldig at professor ved NTNU ikke har fått satt seg inn i kunnskapsgrunnlaget.

Når det gjelder det faktumet at mennesker kan fordøye og utnytte kjøtt i løpet av evolusjon, så har denne evnen lite med optimal helse å gjøre. Evolusjon handler om dannelse og utvikling av arter, ikke individets optimale helse, slik Widerøe synes til å tro. De fleste av sykdommene på grunn av kjøttspising oppstår etter at mennesker er ferdig med å sette nye etterkommere til verden, og har, i evolusjonens perspektiv, liten betydning.

Tetyana Kalchenko,

Lege og leder i PAN Norge – nasjonal gren av Physicians Association for Nutrition International

Kilder:

https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  se side 13

https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/

https://www.who.int/news-room/q-a-detail/cancer-carcinogenicity-of-the-consumption-of-red-meat-and-processed-meat

https://pan-norway.org/2020/11/29/rapporten-baerekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-baerekraftperspektiv-baseres-pa-landbruksmyter/

https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk?resultId=0.0&searchQuery=Kraftf%C3%B4rtatistikk

https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Legg inn en kommentar