Optimalt kosthold

Nordmenn spiser for mye kjøtt og meieri, og lite grønt, og en god del mer protein enn det som er behovet. Dette gir (økt forekomst av) hjerteinfarkt, hjerneslag, fedme, diabetes 2 og noen typer kreft. Å spise mindre animalsk mat, og mer av grønt, frukt, nøtter og belgvekster gir bedre helse og livskvalitet, og lengre liv. Dette er også næringsmessig trygt for alle, inkludert gravide, de minste barna, eldre og idrettsutøvere.

Les mer

Hva er optimale kolesterolverdier? Og er de optimale kolesterolverdiene like for alle? Hvor høyt kolesterol du kan «tillate» deg er avhengig av din alder, kjønn og andre faktorer som blodtrykk, vekt, røyking, kosthold, aktivitetsnivå og eventuelle andre sykdommer og medisinbruk. 

Read More «Optimale kolesterolverdier – normale kolesterolverdier varierer med alder, kjønn m.m.»

Behøver vi mennesker drikke melk og spise meieriprodukter? Det er en del næring i ku-melken. Dessverre, drikker nordmenn helseskadelig mye melk, og spiser helseskadelig mye ost og andre meieriprodukter. Ku-melk er hovedkilden til mettet fett i kosten. Og er nest største kilde til kolesterol. Melk gir ingen kostfiber og ingen sunne stoffer som det er mye av i plantekost. Kostholdet vårt hadde vært mye sunnere hvis vi erstattet melk med sunn plantekost.

Read More «Er melk sunt? Mat uten melk»

Kolesterolsenkende mat og kosthold kan i mange tilfeller erstatte kolesterolsenkende medisin. (I samråd med legen). Plantebasert kosthold er spesielt sunt hvis du har forhøyet kolesterol. 

Read More «Kolesterolsenkende mat – 6 tips, 11 matvarer og oppskrifter»

Danmarks kostråd 2021 fraråder mer enn 350 gram kjøtt per uke. EAT-Lancet-rapporten oppfordrer til kjøttkutt. FN har erklært 2021 for året for frukt og grønnsaker. USAs kostråd 2020 fremhever fullkorn. Her finner du lenker til store oppsummeringer, kunnskapsgrunnlag til kostråd i ulike land og annen kvalitetssikret informasjon

Les mer

Trening på plantekost er både sunt og sikrer god restitusjon (gjenoppbygging av vev, påfyll, reparasjon) og muskelvekst. I tillegg til å være variert og helsefremmende, kan plantekost dekke behovet for både protein, fett og mikronæringsstoffer hos idrettsutøvere. Både utholdenhetsutøvere og dem som trener styrke.

Read More «Trening på plantekost, restitusjonsmat og muskelmat»

Hva slags kjøtt er best å spise, og hva er usunt? Det er først og fremst ferdigprodukter av kjøtt, både deig, pølser, kjøttkaker fra butikk, samt kjøttpålegg som skinke, salami og bacon som helst bør unngås. Disse er sikkert kreftfremkallende og frarådes av pasientforeninger og kreftforskere. Også stekt og spesielt grillet kjøtt er helseskadelig.

Les mer

Egg gir mye kolesterol. Hva sier forskning, helseråd, kostråd og anbefalinger? USAs kostråd 2020 sier at kolesterol-inntaket bør være så lavt som mulig. Danmarks kostråd fra 2021 sier at to egg per uke er nok. EAT-Lansett-rapporten sier at 1,5 egg per uke er passe. Harvard Universitet oppfordrer til å velge plantekost som proteinkilde. Norske helsemyndigheter har uttalt at det ikke er ønskelig at forbruket øker.

Les mer

Hva er et hjertevennlig kosthold? Middelhavskosthold, vegetarkosthold, DASH-diett og vegankosthold kan både forebygge og behandle hjerte- og karsykdom. Disse bør være førstevalg ved både primær- og sekundærforebygging av blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.

Les mer

Overgangsalder kan gi mye ubehag. Forskning viser at det kan være mildere symptomer i menopause hos kvinner som spiser plantebasert.

Read More «Overgangsalder»

Diabetes type to kan som hovedregel forebygges med riktig livsstil og kosthold. Å holde sunn vekt er et av de viktigste tiltakene man selv kan gjøre for å redusere sin risiko for diabetes. Her er et utvalg av forskning om diabetes og kosthold.

Read More «Diabetes og kosthold – forskning»

Nesten halvparten av kreft kan forebygges ved hjelp av sunt kosthold, ikke-røyt, sunn kroppsvekt og fysisk aktivitet. Mye frukt, grønt og annen plantekost i lite bearbeidet form, såkalt hel mat, plant based whole foods, reduserer risiko for flere typer kreft. Inntak av mat fra dyr bør være en god del lavere enn det er i et vestlig/norsk kosthold. Dette anbefales av WCRF, som er verdens ledende kreftforskningsorganisasjon.

Les mer

Mat har betydning for immunforsvar (sterk immunitet) og for å forebygge forkjølelse og influensa. Enkelte matvarer, kostholdet som helhet, sunne plantestoffer og enkelte næringsstoffer (vitaminene D, E, C, samt sink, selen og jern) er viktige.

Les mer

Fedme er definert som tilstand når kroppsmasseindeks (KMI) er over 30, og er en sykdom i seg selv. Overvekt er definert når kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI) er mellom 25 og 30. Fedme og overvekt øker risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, minst 11 ulike kreftformer, diabetes type to og noen psykiske lidelser.

Les mer

Tarmkreft kan forebygges. Forskning viser at et sunt kosthold kan påvirke risiko for tarmkreft. Dette betyr ikke at sunt kosthold er 100 % garanti, men som alle mange andre sykdommer, kan tarmkreft påvirkes av kostholdet. Her er et utvalg av forskning og tarmkreft og kosthold.

Read More «Tarmkreft – forskning om risiko og kosthold»

Det er sunnere å spise mer plantebasert enn å ha et vanlig norsk/vestlig kosthold. Det er sunt å spise betydelig mindre kjøtt, egg og melk enn det er i et vanlig norsk kosthold. Plantekost gir mye mer næring og sunne stoffer, mindre kalorier og lite av stoffer nordmenn spiser altfor mye av.

Les mer

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge og mange andre vestlige land. Kosthold kan til en viss grad påvirke denne kreftformen. De som unngår mat fra dyreriket har lavere risiko. mens de som spiser mye meieriprodukter kan ha økt risiko.

Read More «Kreft i prostata»

Hva slags mat metter best? Hvordan kan du holde deg mett lenge? Det er mat som fyller magesekken, fordøyes sakte i tarmen, gir nok protein og lite salt. Hvis denne maten gir lite fett og kalorier i tillegg, er det lett å holde sunn vekt. Plantekost som belgvekster gir mye protein, kostfiber, sunne plantestoffer og lite fett. Mengden salt kan du bestemme selv.

Les mer

Forskning om kosthold og helse peker i samme retning: vi i Vesten og Norge må spise mindre kjøtt og meieri, og mer grønt, frukt og fullkorn. Plantebaserte kosthold, fra vegansk til et hovedsakelig plantebasert kosthold, som middelhavskostholdet, DAH-dietten og Okinawa-kostholdet, gir lavere risiko for overvekt, diabetes 2, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og noen typer kreft.

Read More «Forskning om kosthold, helse og forebygging»