Optimalt kosthold

Det er bredt anerkjent at de sunneste kosthold er hovedsakelig plantebasert. Vitenskapen viser at de som spiser 100 % plantebasert, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær, nøtter og kjerner i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, er mye slankere, og har sunnest vekt og lavest kroppsmasseindeks, i forhold til dem som spiser kjøtt og meieriprodukter. Stadig flere idrettsutøvere oppdager fordelene med mye plantekost.

Danmarks nye kostråd fraråder å spise mer enn 350 gram kjøtt per uke, mens nordmenn spiser tre ganger så mye. I tillegg spiser 80 % nordmenn helseskadelig mye mettet fett, noe meieri og rødt kjøtt er hovedkilden til. Begynn med å halvere mengden kjøtt og meieriprodukter, og erstatt disse med sunn plantekost. Slik får du et næringsrikt og sunt kosthold som beskytter mot hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjerneslag, diabetes type to, høyt kolesterol, fedme, overvekt og flere typer kreft. Et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, er det optimale kostholdet for helsen.

Mettet fett

Hva er mettet fett? Det er fett som hovedsakelig kommer fra dyr, spesielt meieriprodukter og rødt kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt fra firbente dyr. Hva er galt med mettet fett?

Er melk sunt

Er melk sunt? Mat uten melk

Behøver vi mennesker drikke melk og spise meieriprodukter? Det er en del næring i ku-melken. Dessverre, drikker nordmenn helseskadelig mye melk, og spiser helseskadelig mye ost og andre meieriprodukter. Ku-melk er hovedkilden til mettet fett i kosten. Og er nest største kilde til kolesterol. Melk gir ingen kostfiber og ingen sunne stoffer som det er mye av i plantekost. Kostholdet vårt hadde vært mye sunnere hvis vi erstattet melk med sunn plantekost.

jernmangel-ikke mat

Jernmangel

Jernmangel er vanlig blant kvinner. I motsetning til det mange tror, vil jernmangel ikke gi symptomer. Heller ikke jernrik mat og kosthold med mye kjøtt, linser eller spinat kan kurere eller forebygge jernmangel (unntatt i land der befolkningen er sterkt underernært). Det vanligste årsaken til jernmangel hos voksne i den vestlige verden er blodtap.

magnesium i mat og helse

Magnesium i mat – slik får du nok, uten kosttilskudd

Magnesium er det er mest av i fullkorn – brød, pasta og havre, samt i bønner, erter, nøtter, grønnsaker, frukt og mørk sjokolade – samme mat som gir mye kostfiber. Dagsbehovet for magnesium er 280 – 350 mg. 100 gram havre, 100 gram hodekål og 3 skiver grovt brød per dag vil gi nok magnesium. Å få nok magnesium med kosten kan forebygge diabetes type to og flere andre sykdommer. Magnesiumtilskudd kan noen ganger være effektiv mot ulike symptomer og plager, til tross for bivirkninger.

mung beans mungbønner

Mungbønner – næringsinnhold, koketid, helsefordeler og oppskrifter

Munkebønner, mungbønner eller mung beans er små runde grøntbrunne bønner. Akkurat som andre belgvekster er munkebønner rike på protein, viktige aminosyrer, jern og kostfiber. I tillegg inneholder munkebønner litt omega-3 fettsyrer – ALA. I Norge får du tak i tørkede mungbønner. Disse har kortere bløtleggingstid og koketid enn andre belgvekster. De må bløtlegges i et par timer og deretter kokes i ca 20. minutter.

Belgvekster har flere helsefremmende egenskaper og er bra for forsøyelsen. Belgvekster er en sunn erstatning for kjøtt. Bruk dem som pålegg, i taco, gryter, supper, salater o.a.

Næringsinnhold i linser, kikerter o.a. belgvekster

Linser, bønner og erter er spesielt sunne, proteinrike og bærekraftige råvarer. De er rike på protein, inkludert aminosyren lysin, jern o.a. og er en god erstatning for kjøtt. Belgvekster er bra for fordøyelsen. Bruk dem som pålegg, i taco, gryter, supper, salater o.a.

Behandling og forebygging av diabetes-2 med plantebasert kosthold

Behandling av diabetes-2 med kosthold

Både i Norge, USA og Canada anbefaler pasientforeninger og offentlige retningslinjer, samt store universiteter at kostholdet ved diabetes bør være plantebasert, å kutte ned på dyrefett og rødt kjøtt og velge fettkilder fra planteriket og fisk.

kreft prostata mat

Kreft i prostata

En stor studiesammenfatning, på over 700 000 deltakere, viser at melk øker risiko for å dø av kreft i prostata. Flere andre studier at melk og meieri øker risiko for å dø av denne kreftformen, samt for å utvikle mer aggressiv kreft i prostata.