Birger Svihus, professor i husdyrernæring

Birger Svihus er utdannet husdyragronom, med mange publikasjoner og doktorgrad innen kyllingfôr, og med bindinger til kyllingindustrien. Fram til 2018 var Svihus president i European Federation of the WPSA (World’s Poultry Science Association) som er fjørfeindustriens interesseorganisasjon.

Birger Svihus har ingen publikasjoner innen menneskehelse/folkehelse unntatt et par kommentar-artikler. Ved flere anledninger har han uttalt seg imot gjengs forskning, imot standpunkter/konklusjoner til statens ernæringsråd, Helsedirektoratet, regjeringens handlingsplaner, nasjonale kostråd, WHO, WCRF osv. – uten å begrunne dette med annet enn at han er «professor i ernæring ved NMBU».

Medier har kjøpt Birger Svihus sine budskap

Dagbladet har hatt mange gode artikler om kosthold. Den 6. desember 2019 publiserte Dagbladet enda en god og opplysende reportasje om vegansk kosthold, nemlig om en småbarnsfamilie, der far er kroppsbygger og mor – ernæringsfysiolog, som spiste vegansk. Først valgte Dagbladet å bruke Birger Svihus, som er, slik det står i CV-en hans jeg (Tanja Kalchenko) fant på nettet i 2017, utdannet innen husdyrfag tilsvarende masternivå:

Svihus feilinformerte om ernæring og kosttilskudd for små barn

Svihus kom med opplysninger som ikke var i tråd med Helsedirektoratets informasjon, eller med info fra NNR2012 (Nordiske ernæringsanbefalinger) eller andre myndigheter (Sverige og USA, for eksempel). I tillegg ga Birger Svihus feil info om kosttilskudd til spedbarn.

Flere klagde – Dagbladet erstattet Svihus sine uttalelser med info fra Helsedirektoratet

Etter at Dagbladet mottok flere klager, der klagerne pekte både på 1) Birger Svihus sine tette bindinger til husdyrindustrien og 2) hans manglende utdannelse innen barneernæring, valgte Dagbladet å slette Svihus sine uttalelser fullstendig og erstatte disse med sitering av Helsedirektoratet og av en lege og professor i ernæring Christian Drevon.

Les hele saken her: Norske Jon hetses for eggspising

Hvorfor valgte Dagbladet å først intervjue Birger Svihus, er usikkert. Er det fordi at det er, i 2019, ikke så lett å finne en lege, ernæringsfysiolog eller ernæringsfaglig rådgiver, til å devaluere kjøttkutt? (Selv om det også finnes helsepersonell som ikke forstår at det er deres ansvar, å tilegne seg kunnskap som blant annet er oppsummert av Nordisk ministerråd og Helsedirektoratet).

Norsk høyskole ansatte Birger Svihus i stilling innen folkehelse – tross bindinger til kyllingindustri og agronom-utdannelse

Birger Svihus er utdannet husdyragronom med bindinger til kyllingindustrien. Uten kompetanse (eller seriøse artikler) innen folkehelse. Er nylig ansatt som ved avdeling for folkehelse ved norsk høyskole. Mann fra kjøttindustrien kommer altså til å undervise og uttale seg om folkehelse. Og nå kan han presentere seg som professor i folkehelse når han fronter sine budskap.

Birger Svihus var president i fjørfeindustriens interesseorganisasjon

Birger Svihus har doktorgrad i kyllingfôr/-ernæring. Og fram til 2018 var president i European Federation of the WPSA (World’s Poultry Science Association) (http://www.wpsa.com/index.php/57-news-latest/news-archive/311-epc-2018 ). Han har mange publikasjoner innen kyllingernæring, der mange er finansiert av kyllingindustrien.

Paragraf 1 og 2 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129 krever blant annet norsk doktorgrad på aktuelt fagområde. Men dette har ikke Svihus. Jeg fant kun tre publikasjoner til Svihus som handler om menneske- og ikke kylling-ernæring. Ingen av disse tre kvalifiserer for noe som helst original forskning eller folkehelse.

Undergraver epidemiologi som vitenskap

Gjentatte ganger, i flere medier har han forsøkt å undergrave epidemiologi som vitenskap. Epidemiologi er en viktig grunnsten innen moderne medisin og helsevesen. Samtlige retningslinjer fra Helsedirektoratet er bygd på epidemiologisk forskning.

Hans uttalelser står i kontrast til oppsummert vitenskap. Dette gjelder egg, vegetarisk kosthold og kreftfremkallende egenskaper ved bearbeidet kjøtt og rødt kjøttSvihus ser ikke ut til å anerkjenne metodologi som brukes av WHO og WCRF (World Cancer Research Fund). Dette er noe hele verden bruker. Det kan virke som Svihus generelt ser bort fra moderne medisin som vitenskap. 

Hvordan vil ovennevnte påvirke Svihus sine uttalelser og standpunkter? Både i undervisning og i kommunikasjon om helse og ernæring? Og ut mot bredt publikum, blant annet gjennom medier, samtidig som han presenterer seg som professor innen folkehelse?

Kunnskap om at vegansk kosthold er fullverdig behøver ikke «balanseres» i 2019, i hvert fall ikke av Birger Svihus

Eller er det fordi Dagbladet måtte finne noen åpenbare kritikere for å kunne «balansere» saken som var ganske positiv? Helsedirektoratet har nå i snart fem år vært tydelig på; at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med relevante kosttilskudd, passer også for småbarn. Når det finnes så god informasjon, kanskje er det ikke så mye å «balansere» lenger? Mediene behøver ikke lenger en eller annen fagperson som vil si at røyk er helsefremmende. Det samme bør gjelde vegansk kosthold.

Kanskje det er fordi Dagbladet ikke visste om Svihus sitt faglige bakgrunn? Nemlig at han er utdannet husdyragronom og har doktograd og hovedtyngden av publikasjoner innen kyllingfôr.

Svihus sin bakgrunn innen husdyrvitenskap og forskning på menneskeernæring

I tillegg til sin bakgrunn som professor fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU med doktorgrad i kyllingfôr, har Svihus riktignok forsket og undervist også innen menneskeernæring – nemlig ernæringsfysiologi. Allikevel, er forskning og teoretisk kunnskap alene nok til å gi Svihus ekspertrollen? Spesielt i denne saken, når det gjelder barnas kosthold? Og hva med interessekonfliktene?

I så fall burde leserne få vite mer om hans bakgrunn. Nemlig at det er en husdyragronom og ikke en helseperson som uttaler seg. Slik at leseren selv kunne vurdere om opplysningen fra Svihus var til å stole på. Det Svihus i denne saken sier om protein og kosttilskudd, stemmer dessverre ikke helt med det som kommer fra blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd.

Svihus sine utallige uttalelser i strid med oppsummert kunnskap, uten relevante kilder eller henvisninger

Dette er ikke første gang Svihus var betydelig mer skeptisk til vegansk kosthold og kjøttfritt kosthold enn blant annet ved så konservative organer som Helsedirektratet.

  • Svihus sine tidligere kontroversielle uttalelser i medier.
  • Uten henvisning til noen som helst relevante publikasjoner som støtter hans skepsis.
  • Og kun med henvisning til professor-tittel.
  • Underkjennelse av epidemiologi som fag og epidemilogiske studier som for eksempel i en NRK-artikkel om egg, vår 2019 (rettet opp av jurnalisten i etterkant).
  • Og sterke bindinger til husdyrindustrien.

Alt dette gjør at man bør vurdere nøye om Svihus er en rett/relevant fagperson til å uttale seg når det gjelder menneskehelsen.

Selv om det er mange likheter mellom fugler og mennesker rent fysiologisk, så er forskjellene mellom epidemiologi og husydvitenskap ganske store. Kunnskap om ernæring hos kyllinger, noe Svihus har utvilsomt mye av. Samt bakgrunn som professor ved Institutt for husdyrvitenskap kan, etter min mening, i svært liten grad brukes til å overprøve den solide oppsummerte vitenskapen vi har per i dag om risiko for utvikling av hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft i befolkningen.

Store Norske leksikon skriver dette om epidemiologi;

«Studiet av helsetilstand og sykdomsutbredelse i en befolkning, og av årsaker til sykdom og død». «Et hovedmål for epidemiologisk forskning er å finne årsakssammenhenger«. «Deskriptiv epidemiologi er et viktig grunnlag for planlegging av helsetjenester, og tiltak for å forebygge eller behandle sykdom.»

Utdannelse ingen husdyrfag og sterke bindinger til husdyrindustrien er interessekonflikter. Dette er noe lesere av alle medier og andre kilder der Svihus brukes som en eller annen form for kilde, burde opplyses om. Svihus er neppe en nøytral kilde om kosthold. Flere av studier/prosjekter til Svihus har vært finansiert av husdyrindustrien.

Ved en anledning (NRK Debatten høst 2018) feilsiterte han en studie og fremstilte innholdet feil.

Svihus har flere ganger uttalt seg tvilende om konklusjonen til WHO og WCRF (flere medier, inkludert NRK tv) om rødt og bearbeidet kjøtt. Samt til norske kostråd, noe som baseres på solid kunnskapsoppsummering. Han uttalte seg svært skeptisk til studier som viste at egg økte risiko for hjerte- og karsykdom. Balnt annet fordi dette var epidemiologiske, eller befolkningsstudier. Dette da han var intervjuet og uenig med Klepp som er områdedirektør ved Folkehelseinstituttet (der Klepp viste til kunnskapsgrunnlaget til statens kostråd mens Svihus ikke viste til noe unntatt ), og underkjente epidemiologisk forskning (dette at epidemiologiske studier ikke er noe særlig til å stole på, ble fjernet av NRK etter at jeg kontaktet journalisten).

Han uttalte at kostholdet ihht EAT-Lancet-rapporten ikke var så sunt som forfatterne konkluderte med. I en annen sak uttalte Svihus at frukt var «like ille» som sukkerholdig brus. Dette er useriøst.

Og alle disse uttalelsene kom uten noen henvisninger til relevante oppsummeringer/forsknig. Spesielt ikke til de som var like grundige som ovennevnte. Jeg finner heller ikke i Christin at hans publikasjoner, som hovedsakelig gjelder husdyrernæring, handler om det han uttalte seg så mye om. Svihus er neppe en relevant ekspert innen spedbarnsernæring og kreftrisiko hos mennesker.

Andre professorer ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap skeptiske til solid, oppsummert vitenskap

Når det gjelder forskningsmiljøet han er en del av, så er det Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Flere forskere i dette miljøet har fått finansiert sine prosjekter. Altså vesentlige deler av karrieren, av diverse husdyrnæringer. Flere forskere kom med kontroversille men ubegrunnede (unntatt sin professortittel) uttalelser. Anna Haug, for eksempel, var med på å lage/var intervjuobjekt i en innholdsmarkedsføringssak. Sak som kom fra NMBU, postet på forskning.no, og der hun mente at forskning ved WHO og WCRF ikke gjaldt Norge. Hun kom med flere andre påstander som var i strid med store oppsummeringer. Uten at Anna Haug viste til noen publikasjoner som begrunnelse. Forskning.no var felt i PFU for denne reklamesaken fra NMBU, samme institutt som Svihus kommer fra.

Forskere ved NMBU Veterinærhøyskole forsøkte å betvile resultater fra WHOs oppsummering. Av over 800 nye og relevante studier om kjøtt og kreft. Og viste til resultater ved sitt (NMBUs altså) prosjekt Sunnere storfekjøtt (finansiert av samtlige norsk kjøttbransje). I dette prosjekter var det 66 genmanipulerte mus som ikke fikk så mye kreft som forventet etter at musene ble fôret med et storfekjøtt-produkt. Kan en musestudie uten videre betvile/overprøve det som har evidens grad 1?

Kan det være en form for lojalitet som gjør at forskere med sterke bindinger til husdyrindustrier er så overraskende positive til kjøtt og skeptiske til bred konsensus? Altså i strid med store fagpaneler/ oppsummeringer? Spesielt når forskerne samtidig viser til like omfattende publikasjoner som støtter opp under deres syn.

Hva sier vitenskapen om plantebasert kosthold – uten kjøtt, egg og meieriprodukter?

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kostholdPosition of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer; som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold. Dette standpunktet er et resultat av gjennomgangen av totalt 117 vitenskapelige publikasjoner.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Og videre

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.
J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980 Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Professor i kyllingfôr Birger Svihus – debatt med matskribent Andreas Viestad i DB 2017

Professor i husdyrfag Svihus
Hva er professor Svihus ved NMBU sitt fagfelt – husdyrfag, husdyrfôr eller -ernæring?
Professor i husdyrernæring Birger Svihus liker tydeligvis ikke (Db 7/7  ) at matskribent Andreas Viestad kaller ham for professor i husdyrfôr (Db 4/7 ). Svihus kaller Viestad for «lettvekter», og hans utsagn for «inkompetente angrep». Men hvor kompetent og «tungtveiende» er Svihus selv? Når han uttaler seg om sykdommer hos mennesker og undergraver bl.a. WHOs standpunkt om kjøtt og kreft? Jeg som lege mener ikke at han er det.

I CVen til Svihus står det at han er utdannet i husdyrfag, har doktorgrad i husdyrernæring og jobber ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, som beskriver sitt fagområde slik: «Vårt fagområde er produksjonsdyr på land og i vann – altså husdyrene våre og oppdrett av fisk i vann». Publikasjoner til Svihus handler hovedsakelig om kyllingfôr. Hvorfor er da Svihus mer professor i ernæring enn professor i husdyrfôr?

Viestad er ikke en professor, og forstår kanskje ikke ”akademia” – men hva så? Det viktige er at han, i motsetning til Svihus, er ærlig, åpen og tydelig på hva han jobber med, og ikke skammer seg over det.

Megalomant fra professor i husdyrfag Svihus

Svihus skriver at; ”akademisk engasjement viktig i en verden stadig mer dominert av taleføre og meningssterke skribenter uten den nødvendige faglige ballasten”. Antyder han at det er hans eget engasjement som er viktig for verden?
Når Svihus uttaler seg om kjøtt og kreft, brød og bananer, høres det bedre ut enn det som kommer fra ”rosabloggere”?

Professor i husdyrfag Birger Svihus eller professor i ernæring Svihus – hva er en riktig bruk av akademisk tittel?

Rektor ved NMBU forsvarer og roser professor i husdyrfag Svihus (Db 8/7  ), og sier at «NMBU-forskere kan uttale seg fritt på faglig grunnlag om økologisk landbruk, konvensjonelt landbruk og alle andre fagområder ved NMBU.» Da vil jeg spørre rektoren om medisin, livsstilssykdommer eller kreftforskning er fagområder ved NMBU. Er det ok at Svihus og andre professorer ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap pleier å uttale seg om sykdommer hos mennesker på den måten de gjør, og er deres fagområde relevant til å for eksempel undergrave WHOs standpunkt om at kjøtt og kreft?

Hva synes rektoren om at de samtidig unnlater å opplyse om sitt fagområdet – nemlig forskning på kraftfôr og , samt om instituttets eller sine egne økonomiske bindinger til husdyrbransjer, når de uttaler seg i medier om kjøtt? Hadde det ikke vært mer redelig å bruke tittel «professor i husdyrfag, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap» istedenfor «professor i ernæring, NMBU»?

Har rektor spurt fagpaneler av kreftforskere og leger om hvilke helseskader professorene kan ha bidratt til ved å framsnakke kjøtt og smør og rake ned på epler, brød og korn?

Bruker titler professor ved NMBU for å spre gamle myter?

Svihus har rett i at faglige standpunkter ”skal endre seg i tråd med forskningsbaserte nye fakta” – men både han selv og Anna Haug, et annet husdyrfag-professor ved samme institutt ved NMBU, har åpenbart store problemer med det, og bruker tittel «ernæringsprofessor ved NBMU» for å spre gamle myter. Professor i husdyrfag Anna Haug holder seg fast og trygt til myter fra 1970-tallet (det er da hun gikk på universitet) da hun nylig uttalte seg om jod, kjøtt, melk og vegetarisk kosthold i en artikkel laget av en pr-rådgiver ved NMBU. Pr-artikkelen ble så publisert i NMBUs betalte pr-kanal forskning.no, og derfra kopiert av NTB og spredt til mange norske medier. NMBU er en av medeiere av forskning.no, og betaler omtrent 400 000 kroner årlig for å kunne publisere sine artikler på forskning.no

Heller ikke Svihus er kjapp med å ta innover seg ny kunnskap. Da WHO nylig erklærte kjøttprodukter som sikkert kreftfremkallende, oppfattet jeg det slik at Svihus hadde vanskelig for å akseptere det – på lik linje med Viestad.

Bedre og sunnere verden uten husdyrfag-professor Svihus og husdyrfôr-professor Anna Haug sitt fritids-engasjement

Som lege vil jeg si at det hadde vært en stor helsefordel for samfunnet; hvis professorer i husdyrfag ved NMBU hadde holdt fritids- og samfunnsengasjementet sitt til sitt eget fagområdet – husdyrfôr. Istedenfor å forvirre publikum om kreftforskning, medisin og menneske-ernæring.

Institutt for husdyrfag- og akvakulturvitenskap forstår ikke folkehelse

Leder ved Institutt for husdyrfag- og akvakulturvitenskap mener at; «Det er altså ikke slik at en av våre professorer har et snevert kunnskapsområde bare avgrenset til akkurat den dyrearten vedkommende forsker på akkurat nå.»

Men da jeg spurte ham om Institutt for husdyrfag- og akvakulturvitenskap sitt fagfelt gir god nok kompetanse til å kunne overprøve WHO, WCRF, Academy of Nutrition and Dietetics og Helsedirektoratet når det gjelder kjøttets kreftfremkallende virkning hos mennesker, svarte han ikke. Mitt spørsmål ble ikke offentliggjort på rektors blogg, NMBU.

Han ville heller ikke gi meg oversikt over hvor mye penger Institutt for husdyrfag og Fakultet for veterinærmedisin får fra kjøttbransjen og meieribransjen. Isteden burde lederen gi sine ansatte kritikk for slike uansvarlige uttalelser.

1 kommentar

  1. Merkverdig at ernæringskunnskap- og forskning kan lukte ideologisk slagmark. Hva er det fagfolk i landbruksvitenskap ikke vil? Er det ikke bra om folk kutter animalske produkter nå som kloden arealmangel tar knekken på mange arter og biologisk mangfold? Er det ikke bra om vi slipper å industri-fostre og slakte enorm mange dyr? Det må da være helt toppers. For de som vil fortsette å spise kjøtt, kan vi håpe på at lab-kjøtt vil dekke en vesentlig del av behovet. Er ikke det fint?

Legg inn en kommentar