Norsk mat-, landbruks- og helsepolitikk er dårlig koordinert. Et sunt kosthold har stort potensial i å forebygge sykdom. I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke (mens nordmenn spiser 3 ganger så mye. Dette kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere kosthold er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig.
Samtidig går 80% av landbrukstilskudd til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon. Generisk reklame for kjøtt, egg og meieri er lovfestet i norsk lov – omsetningsloven. Matopedia, læreverk for skole-elever, utgis av denne industrien. For eksempel:
AP og SV sa 16/6-2023 enstemmig NEI til: “å øke norsk produksjon av korn, frukt og grønt betydelig“, “styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke selvforsyningen”, samt “å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.”
Hvem står bak optimaltkosthold.no
Jeg heter Tanja Kalchenko, er lege og vil gjennom opplysning om sunn mat hjelpe så mange som mulig til å få bedre helse og lengre liv. Formålet er å opplyse om kosthold som er optimalt for helsen, uavhengig av matkultur, samfunn og politikk. Les mer om meg og hvorfor her
Jeg mener at politikk, matkultur og industri som skader helsen, kan og bør endres. Norsk politikk i landbruk, spesielt pr-byråene matprat.no og melk.no, samt Matopedia, er frustrerende. Norsk stat er tungt inne i administrasjon av kjøttreklame. I tillegg brukes 80 % a valle landbrukstilskuddene i Norge nettopp til å støtte produksjon av kjøtt og meieri.
Best å forebygge sykdom – norsk politikk nedprioriterer helsen
44 prosent av alle for tidlige dødsfall kan forebygges, og usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og for tidlig død. Statens politikk satser samtidig for lite på forebygging, og leger, spesielt på sykehus, møter pasienter når det er for sent. Kun få politiske partier sier noe om forebygging av sykdom i det hele tatt. Her politikken til Høyre, Venstre og MDG skilt seg ut i god retning.
Les om sykdomsbyrge i Norge fylkesvis på Folkehelseinstituttets nettsider her og tall 2020 – ved Folkehelseinstituttet.
Nye kostråd oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon
I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke. Og både internasjonale fagpanel og helsemyndigheter er klare på at det å erstatte en del av kjøtt med grønt kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere mat er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig. Samtlige retningslinjer og offentlige veiledere oppfordrer i 2021 til å velge mer plantekost og mindre kjøtt.
Stikkordene er: kjøttforbruk, kjøttproduksjon, matprat.no, matopedia,. opplysningskontoret, omsetningsloven, norsk politikk, norsk landbruk, bedre landbruk, bærekraftig landbruk, mat og norsk landbruk. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk, husdyrhold, tilskudd til landbruket. kjøttforbruk i Norge, kjøttproduksjon, kjøttindustrien,
Dagens politikk og matkultur påvirkes av industrien
Helsemyndighetenes kostråd tar hensyn til matkultur. Matopedia, læreverk for skolebarn, er utarbeidet av kjøttindustrien (matprat og melk.no). Matprat, Matopedia og Melk.no bruker over ett hundre millioner kroner per år på generisk/merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri. Det er godt dokumentert at denne reklamen virker.
- Les artikkel i Aftenposten om Matopedia Hanne-Lene Dahlgren har en artikkel om Matopedia
- Filter Nyheter har to gode artikler om Matopedia og Matprat
- 80 % nordmenn allerede spiser helseskadelig mye animalske produkter.
- Marit Kolby, som er med i husdyr-fagfolk sitt nettverk, ga ut reklame-bok Hva og når skal vi spise
Matmarkedsføringsbudsjett avspeiler ikke helseutfordringene
Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her).
Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling.
Kjøttbransjen (KLF og samvirke Nortura) sprer myter og motarbeider sunt kosthold
Viktige myter som skapes av kjøttindustriens interesseorganisasjoner er at gressfôret kjøtt er bærekraftig og om hva som er et bærekraftig kosthold i norske forhold. Fra september til mai, altså mesteparten av året, står norske drøvtyggere inne i et fjøs og tygger det som er dyrket og høstet med traktor, inkludert soya fra Brasil og korn og raps fra noen land som er mye fattigere enn Norge.
Birger Svihus, som er utdannet husdyragronom, professor i husdyrfag ved NMBU og tidligere president i europeisk fjørfeindustriens interesseorganisasjon er et eksempel på hvordan kjøttindustriens talsmenn sprer myter om bærekraftig og sunt kosthold. Veterinær Ole Alvseike fra kjøttindustri-eide Animalia bestrider solid oppsummert forskning gjort av verdens største helseorganisasjoner og fagetater som WHO, WCRF, Nordisk ministerråd osv. Marit Kolby. lektor ved Oslo Nye høyskole, ignorerer 99 % av vitenskapen om kjøtt og sykdom, og sprer myter bl.a. i sin bok Hva og når skal vi spise
Animalia og Matprat, begge finansiert av norske kjøtt- og eggprodusenter. De underkjenner at dagens kjøttforbruk er altfor høyt. De bagatelliserer oppfordringer om kjøttkutt fra kreftforeninger og andre pasientorganisasjoner. WHO, verdens ledende kreftforskere og EAT-Lancet-rapporten. Også forskere ved Instritut for husdyrfag ved NMBU har forsøkt å overprøve anerkjente fagpanel og seriøse vitenskapelige rapporter.
