Om mat- og helse-politikk

Norsk mat-, landbruks- og helsepolitikk er dårlig koordinert. Et sunt kosthold har stort potensial i å forebygge sykdom. I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke (mens nordmenn spiser 3 ganger så mye. Dette kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere kosthold er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig.

Samtidig går 80% av landbrukstilskudd til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon. Generisk reklame for kjøtt, egg og meieri er lovfestet i norsk lov – omsetningsloven. Matopedia, læreverk for skole-elever, utgis av denne industrien. For eksempel:

AP og SV sa 16/6-2023 enstemmig NEI til: “å øke norsk produksjon av korn, frukt og grønt betydelig“, “styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat for å øke selvforsyningen”, samt “å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med de norske kostholdsrådene.”

Hvem står bak optimaltkosthold.no

Lege Tanja Kalchenko brenner for forebygging og et mye grønnere kosthold. Fotograf: Elowyn Gabrielle Alexandra

Jeg heter Tanja Kalchenko, er lege og vil gjennom opplysning om sunn mat hjelpe så mange som mulig til å få bedre helse og lengre liv. Formålet er å opplyse om kosthold som er optimalt for helsen, uavhengig av matkultur, samfunn og politikk. Les mer om meg og hvorfor her

Jeg mener at politikk, matkultur og industri som skader helsen, kan og bør endres. Norsk politikk i landbruk, spesielt pr-byråene matprat.no og melk.no, samt Matopedia, er frustrerende. Norsk stat er tungt inne i administrasjon av kjøttreklame. I tillegg brukes 80 % a valle landbrukstilskuddene i Norge nettopp til å støtte produksjon av kjøtt og meieri.

Best å forebygge sykdom – norsk politikk nedprioriterer helsen

44 prosent av alle for tidlige dødsfall kan forebygges, og usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og for tidlig død. Statens politikk satser samtidig for lite på forebygging, og leger, spesielt på sykehus, møter pasienter når det er for sent. Kun få politiske partier sier noe om forebygging av sykdom i det hele tatt. Her politikken til Høyre, Venstre og MDG skilt seg ut i god retning.

Les om sykdomsbyrge i Norge fylkesvis på Folkehelseinstituttets nettsider her og tall 2020 – ved Folkehelseinstituttet.

Nye kostråd oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon

I dag oppfordrer Danmarks kostråd 2021 til kjøttkutt (alle typer kjøtt til sammen) til under 350 gram per uke. Og både internasjonale fagpanel og helsemyndigheter er klare på at det å erstatte en del av kjøtt med grønt kan gi bedre folkehelse og andre samfunnsgevinster – grønnere mat er i tillegg bærekraftig og miljøvennlig. Samtlige retningslinjer og offentlige veiledere oppfordrer i 2021 til å velge mer plantekost og mindre kjøtt.

Stikkordene er: kjøttforbruk, kjøttproduksjon, matprat.no, matopedia,. opplysningskontoret, omsetningsloven, norsk politikk, norsk landbruk, bedre landbruk, bærekraftig landbruk, mat og norsk landbruk. Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk, husdyrhold, tilskudd til landbruket. kjøttforbruk i Norge, kjøttproduksjon, kjøttindustrien,

Dagens politikk og matkultur påvirkes av industrien

Helsemyndighetenes kostråd tar hensyn til matkultur. Matopedia, læreverk for skolebarn, er utarbeidet av kjøttindustrien (matprat og melk.no). Matprat, Matopedia og Melk.no bruker over ett hundre millioner kroner per år på generisk/merkenøytral reklame av kjøtt, egg og meieri. Det er godt dokumentert at denne reklamen virker.

Matmarkedsføringsbudsjett avspeiler ikke helseutfordringene

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her).

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling.

Kjøttbransjen (KLF og samvirke Nortura) sprer myter og motarbeider sunt kosthold

Viktige myter som skapes av kjøttindustriens interesseorganisasjoner er at gressfôret kjøtt er bærekraftig og om hva som er et bærekraftig kosthold i norske forhold. Fra september til mai, altså mesteparten av året, står norske drøvtyggere inne i et fjøs og tygger det som er dyrket og høstet med traktor, inkludert soya fra Brasil og korn og raps fra noen land som er mye fattigere enn Norge.

Birger Svihus, som er utdannet husdyragronom, professor i husdyrfag ved NMBU og tidligere president i europeisk fjørfeindustriens interesseorganisasjon er et eksempel på hvordan kjøttindustriens talsmenn sprer myter om bærekraftig og sunt kosthold. Veterinær Ole Alvseike fra kjøttindustri-eide Animalia bestrider solid oppsummert forskning gjort av verdens største helseorganisasjoner og fagetater som WHO, WCRF, Nordisk ministerråd osv. Marit Kolby. lektor ved Oslo Nye høyskole, ignorerer 99 % av vitenskapen om kjøtt og sykdom, og sprer myter bl.a. i sin bok Hva og når skal vi spise

Animalia og Matprat, begge finansiert av norske kjøtt- og eggprodusenter. De underkjenner at dagens kjøttforbruk er altfor høyt. De bagatelliserer oppfordringer om kjøttkutt fra kreftforeninger og andre pasientorganisasjoner. WHO, verdens ledende kreftforskere og EAT-Lancet-rapporten. Også forskere ved Instritut for husdyrfag ved NMBU har forsøkt å overprøve anerkjente fagpanel og seriøse vitenskapelige rapporter.

Kjøttindustriens propaganda Matprat

Samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk

Det er store samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk. Overgang fra kjøtt til mer plantekost vil gi bedre helse, reduserte helseutgifter og bedre klima. Dette er anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere.

Bærekraftig kosthold i Norge

Bærekraftig kosthold i Norge består av erter, bønner, havre, bygg, blåbær, grønnkål, brokkoli, gulrøtter og andre norske råvarer. De er miljøvennlige og arealeffektive, og vokser godt i Norge. De gir betydelig mindre klimagasser per produsert mengde protein og energi. Og mye mer protein per gitt jordareal enn kjøtt og meieri.

Grønnsaker og frukt reduserer risikoen for å dø for tidlig

Ernæringseksperter og lojalitet

Mange ernæringseksperter som uttaler seg i medier, har forbindelse til ulike matvareindustrier. Meieriindustrien bidrar med midler (finansierer) en del av ernæringsforskning. Dette gir (bedre) muligheter til karriere. Derfor kan man stille spørsmål om slike forbindelser fører til lojalitet.

Tanja Kalchenko, foto Elowyn Gabrielle Alexandra

Om meg og hvorfor

Jeg heter Tanja Kalchenko, er lege og spesialist i medisinsk radiologi. Jeg jobber ved et universitetssykehus og ser mange pasienter hver dag. Vitenskapen viser at svært mye sykdom og mange for tidlige dødsfall kan forebygges med et sunnere kosthold. Jeg tror at med (vellykket) opplysning og lobbyarbeid kan jeg hjelpe mange flere mennesker på lang sikt. Norsk landbrukspolitikk prioriterer dessverre andre interesser mye høyere enn folkehelsen og forebygging.

Kjøttkutt kan gi lengre liv

Norsk matkultur er politisk styrt

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. 80 prosent av landbruks tilskudd, mange milliarder av våre skattekroner, går til å produsere kjøtt og meieri. Pr-byråene matprat og melk.no bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieri, ihht omsetningsloven.

Gressfôret-kjøtt: Anna Haug professor i husdyrfag-husdyrfôr

Anna Haug, professor husdyr-ernæring

Når professorer i husdyrfôr Anna Haug og Birger Svihus gir kostholdsråd til mennesker burde de opplyse om sitt fagfelt, at de er blitt professorer ved å forske på husdryrfôr og er ansatt ved Institut for husdyrfag som har lite med menneskehelse og kreftforskning å gjøre.

Ernæringspolitikk og kosthold og landbrukspolitikk

Prioriteringer: helse eller industrien?

Hvordan oppstår våre matvaner og matkultur, og har statens kostholdsråd kun med helse å gjøre? Politikk, reklame, markedsføring og landbruksnæringer påvirker oss. Hva prioriterer staten høyest – landbruksstrukturer eller folkehelse. Statens kostholdsråd, både i Norge og andre land, må ta hensyn til kostholdsvaner i samfunnet, og ikke kun til sunnhet.

skolemelk-ordningen

Skolemelk-ordningen og melk.no – reklame mot barn

Er skolemelk viktig for barnas helse? Og hva er skolemelkordningens formål? “Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere“, svarer TINE SA, eller norsk meieribransje, i et dokument til staten.