Samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk

Det er store samfunnsgevinster ved redusert kjøttforbruk. Overgang fra kjøtt til mer plantekost vil gi bedre helse, reduserte helseutgifter og bedre klima. Dette er anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere.

Store samfunnsgevinster av å kutte ned på kjøtt og spise mer plantekost

Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet samfunnsgevinsten av å spise mindre kjøtt, ihht. Helsedirektoratets råd, til 30 milliarder kroner per år (side 27, tabell 3.1 i 7).

Statens kostråd anbefaler å begrense inntaket av disse på grunn av økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og flere typer kreft (2,3,4). Å redusere inntaket av mettet fett i Norge er et eget, kvantitativt mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 (1, side 9).

Ved å pålegge bønder til å drive generisk reklame for kjøtt gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og for meieriprodukter gjennom Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter motarbeider staten sine egne kostråd, noe som bidrar til høyere forekomst av livsstilssykdommer og kreft i Norge, og til større helseutgifter (7). Hvis Norge vil løse dagens største folkehelseutfordringer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og overvekt, bør innsatsen være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen.

Det er viktig at helsepolitikere engasjerer seg siden dette forslaget kan ha store implikasjoner på folkehelsen.

Redusert kjøttforbruk vil bidra til bedre folkehelse. Dette vil redusere påvirkningen fra industriene og gjøre det enklere å spise sunt, samt forebygge sykdommer som tar flest liv for tidlig, reduserer livskvaliteten og påfører samfunnet store utgifter.

Utfordringer

Omsetningsloven pålegger generisk reklame for landbruksprodukter

Omsetningsloven krever derimot at alle bønder skal betale omsetningsavgift av varene sine, noe som skal brukes på å finansiere Opplysningskontoret for egg og kjøtt og hhv. for melk og meieriprodukter, samt frukt og grønt – selskapene som jobber for å fremme omsetning og dermed øke forbruket av de respektive produktene (5). Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for matvarer staten selv ønsker å redusere forbruket av.

Det er i utgangspunktet ikke noe galt med generisk reklame for landbruksprodukter. Problemet er at budsjettet til markedsføring og reklame av de ulike produktene er ulik. Jo mer penger man bruker på reklame, jo mer man selger, og omvendt. Jo mer man selger, jo mer penger man har til å drive generisk reklame. I dag har dette systemet gått i feil spor.

Dagens landbrukspolitikk motarbeider i dag folkehelsepolitikken: Kjøttreklame via Matprat, med hjemmel i omsetningsloven, gir økt kjøttforbruk. Danmarks nye kostråd, fra 2021 (norske er fra 2011/2014) fraråder mer enn 350 gram kjøtt per uke. Nordmenn spiser tre ganger så mye.

Budsjett for kjøttreklame via Matprat er flere ganger større enn budsjett for reklame av plantekost

I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter – 31 millioner kroner, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – bare 19 millioner kroner (6).

Hvem står bak de såkalte opplysningskontorene?

OEK – opplysningskontoret for egg og kjøtt) Eies av egg- og kjøtt-produsentene i Nortura og KLF, les mer her: Matopedia og Matprat for barn – reklame

Matprat sin direktør sier at det er dokumentert at reklamen virker

At «opplysningsarbeidet» til Matprat.no bidrar til økt forbruk av kjøtt, noe nordmenn allerede har et helseskadelig høyt forbruk av, er bekreftet av Matprat selv. Dag Henning Reksnes , direktør i Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt, påpekte i en tidligere artikkel i Nationen at generisk kjøttreklame er et effektivt virkemiddel for økt salg av kjøttprodukter. Han forklarte dette slik (publisert: 05.12.17, 00:01, oppdatert: 14.04.18, 22:13 og hentet 01.03.2021:

«For det første. Det er klart at generisk markedsføring virker for nasjonale produkter.» «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).»

Kilder:

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/
Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 og 308 – 310.
Nordisk Ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), 2014, side 22.
Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.
St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
Cancer Research UK, «Processed meat and cancer – what you need to know»
Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat, http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
Worlds Cancer Research Fund (WCRF). Cancer Prevention Recommentations
International Agency for Research on Cancer. European Code Against cancer. http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/
American Institute for Cancer Research
Harvard School of Public Health. Healthy Eating Plate http://www.health.harvard.edu/

Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme – flere kilder

–Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges.
–WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.
—Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon)refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27): «Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»
«De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.»
–Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt

–Regjeringens strategi Matnasjonen Norge fra 12.02.2021, se side 41
–Regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.3 fra januar 2021 fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, ref. Helsedirektoratets Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser og Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser ved DiFi Ellers har staten miljøhensyn i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9.
–Helsedirektoratets divisjonsdirektør Linda Granlund sa i aftenposten.no ifm. Lansering av Utviklingen i norsk kosthold « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig»
—Folkehelsemeldingen 2019 sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»
–Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider.
—Kreftforeningen bekrefter at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
–Utredning ved NIBIO på bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet til Klimakur 2030 viste at Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk ville gi stor reduksjon av klimagassutslipp.
–Prosjektet FoodProFuture, som er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på utvikling av matprodukter med norskdyrket planteprotein.
–Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig.
–Flere skoler (bl.a. Etterstad vgs i samarbeid med Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige, USA og UK), Kreftforeningens Vardesentre o.a. har på eget initiativ innført grønnere menyer, med mindre kjøtt, og brukt mer reklame for grønnere retter.
–FN har oppnevnt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt både av hensyn til folkehelse, matsikkerhet og bærekraft.
—FNs miljøprogram fremmer et mer plantebasert kosthold, side 78/p.6.4 i denne rapporten: The Intergovernmental Panel on Climate Change IPCC, side 24 i rapporten Climate Change and Land.
–Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til under 350 gram kjøtt per uke.

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp

–Krav til miljøhensyn inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref.lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9.
–Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120

Praktiske forslag for mindre kjøttforbruk – dette kan gjøres i kommunen

-Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.
-Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.
-Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120
–Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.