Carnivore-dietten: farlig eller sunn?

Carnivore-dietten, eller kjøtteter-dietten, består av bare mat fra dyr og utelukker all plantekost. Den samlede forskningen er klar: Carnivore er helsefarlig på lang sikt. Den mangler vitamin C og andre næringsstoffer, kan gi kreft og åreforkalkning, og kan være direkte skadelig ved nyresvikt.

Carnivore-dietten – hva består den av?

Man skal kun spise følgende matvarer:

• kjøtt – alle typer, inkludert fjærfe, som kylling og kalkun,
• egg,
• sjømat inkludert fisk,
• noen meieriprodukter (ikke melk) – og
• vann.

Man må utelukke alle grønnsaker, frukt, korn, belgfrukter, frø og nøtter. Dermed gir den null vitamin C (fordi det kun finnes i mat fra planteriket), lite folat, ingen kostfiber eller flavonoider. Den omtales noen ganger som nullkarbo-dietten.

Carnivore kostholdsplan er uten tilskudd uforenlig med overlevelse og fører til skjørbuk i løpet av få måneder. Selv om den på kort sikt kan lindre noen plager, vil den skade helsen på sikt. En av de vanligste risikoene er høyt LDL-kolesterol og tarmkreft.

Langsiktig helserisiko ved carnivore

Utallige studier tyder på at carnivore-dietten er direkte usunn og øker risikoen for flere typer kreft

Hvorfor? Carnivore utelukker all beskyttende mat som finnes. Den oppsummerte forskningen er tydelig på at det beste kostholdet er det som i hovedsak består av plantekost.

Kostholdet er i tillegg ekstremt restriktivt, og vil uunngåelig gi mangel på vitamin C om man ikke tar kosttilskudd. Mangel på vitamin C vil raskt, i løpet av noen måneder, gi skjørbuk, med blødninger og døden på sikt dersom man ikke kontakter helsevesenet og begynner med tilskudd av vitamin C.

Derfor er carnivore-dietten farlig:

Ingen vitamin C, mye transfett og mettet fett, mye kreftfremkallende stoffer – både fra fett og proteiner, og fravær av de sunne plantestoffene som beskytter mot mange sykdommer, vil på sikt føre til følgende:

• skjørbuk og død om man ikke tar tilskudd av vitamin C
• høyt LDL-kolesterol med påfølgende
• åreforkalkning
• hjerneslag
• hjerteinfarkt
• tarmkreft og andre typer kreft – på lengre sikt
• utposninger på tarmen
• gallestein
• leddgikt.

Fare for nyresvikt

For mye protein betyr økt belastning for nyrene. Det høye proteininntaket kan raskt forverre nyrefunksjonen, noe som er spesielt kritisk for de med eksisterende nyresvikt. Dette er spesielt farlig for dem som har diabetes, fordi nyresvikt er en vanlig senfølge ved diabetes.

Økt risiko for tarmkreft

For mye rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykktarmen. Dette forsterkes ytterligere av fraværet av kostfiber og grønnsaker.

Mye miljøgifter

Animalsk fett er den absolutt største kilden til miljøgifter som PCB og dioksiner i norsk kosthold. Stekt kjøtt bidrar med egne kreftfremkallende stoffer – heterocykliske aminer (dannes ved steking av protein) og polyaromatiske hydrokarboner (dannes ved steking av fett).

Om du vil gjøre carnivorekosten minst mulig usunn, velg fisk fremfor kjøtt og kok, ikke stek maten. Unngå grillet kjøtt. Husk tilskudd av vitamin C – dette er livsnødvendig. Ta gjerne tilskudd av kostfiber og multivitamin.

Sannsynlige næringsmangler, spesielt skjørbuk

En fersk studie av ernæringsstatusen blant de som følger carnivore-dietten (Goedeke, 2024, PMID: 39796574) viser at dietten har klare ernæringsmangler.

Studien konkluderer at selv om inntaket av noen næringsstoffer var tilstrekkelig, manglet kostholdet tiamin, magnesium, kalsium og vitamin C. I tillegg var inntaket av jern, folat, jod og kalium utilstrekkelig i enkelte tilfeller.

Om skjørbuk-teorien

Det finnes en teori om at de store mengdene karnitin (et stoff som finnes rikelig i animalsk mat) kan ha en «vitamin C-sparende effekt» i kroppen. Teorien går ut på at dette kan redusere risikoen for skjørbuk selv om kosten mangler vitamin C.

Imidlertid understreker studieforfatterne at dette er bare en teori, og at det er behov for mer forskning for å bekrefte om denne teorien er sann, eller om dietten krever tilskudd av vitamin C for å unngå mangelsykdommen.

Sitert studien: «However, it fell short in thiamin, magnesium, calcium, and Vitamin C, and in iron, folate, iodine and potassium in some cases.»

«Thus, the large quantities of carnitine available in an animal-based diet may provide Vitamin C sparing effects [14]. However, research is still needed to confirm whether this theory is true, or whether some versions of the carnivore diet require Vitamin C supplementation.»

Er det helsefordeler ved kjøtteter-dietten?

Det hevdes at carnivore-diet kan gi helsefordeler som renere hud, bidra til vekttap, samt løse flere helseproblemer som humør-svingninger og nedstemthet, irritabel tarm samt forbedre blodsukkerregulering, blant andre.

Fordelene kan oppleves på kort sikt, men påstandene om helsefordeler er stort sett anekdotiske og har ikke støtte i kontrollerte studier.

Vekttap på kort sikt – færre kalorier

Det er sant at et slikt kosthold vil sette i gang fettforbrenningen, som alle de andre ketogene kostholdstypene. Noe som vil gi vekttap på kort sikt.

Renere hud – kutter ut sukker og kumelk

Fordi man utelukker ku-melk og andre kilder til raske karbohydrater, vil man oppleve renere hud på kort sikt.

Kan hjelpe på irritabel tarm – utelukker matvarer man ikke tåler

Fordi carnivore-kosten utelukker alle karbohydrater, inkludert de som mange mennesker reagerer på med romling, luft i magen og andre mageplager, såkalt nedre dyspepsi, vil et slikt kosthold lindre dette på kort sikt.

På sikt er dette skadelig for tarmen, fordi de sunne, helsebringende tarmbakteriene behøver karbohydrater og kostfiber som kun finnes i plantekost. Slik vil mange av de sunne bakteriestammene dø ut etter noen måneder med slikt matplan.

Epilepsi

Ketogent kosthold har vært kjent som effektiv behandling av epilepsi, når medisinene ikke virker. Carnivore er en type ketogent kosthold, og kan derfor også være effektiv mot epilepsi.

Utover dette er det ingen kontrollerte studier som støtter påstander om de fleste helsefordelene – unntatt det som er forbundet med ketogent kosthold.

Shawn Baker, en amerikansk ortoped, er den mest kjente talsmannen for kjøtteter-kostholdet. Han siterer attester fra de som følger dietten, som «bevis» på at den kan behandle depresjon, angst, leddgikt, fedme og mer.

Les hva Healthline.com skriver mer om dette her

Hvordan virker det?

Kjøtteter-dietten er en type «keto», eller ketogent kosthold som fungerer slik: Innholdet i en keto-diett gir ikke nok kalorier fra glukose og andre former for sukker, forteller lege og indremedisiner Howard E. LeWine, MD, Chief Medical Editor, Harvard Health Publishing.

For å kompensere forbrenner kroppen fett som skaper ketoner (aceton-legemer, nedbrytningsprodukt av fett) som energikilde. Ketoner frigjøres i blodet, noe som senker den normale syre-basebalansen i blodet for å gjøre det surere, en tilstand kjent som ketose.

En typisk keto-kosthold betyr at omtrent 70 % til 75 % av daglige kalorier kommer fra fett, 20 % fra protein og ikke mer enn 10 % fra karbohydrater. Fettinnholdet er ikke spesifisert; det er uansett fett som finnes i eller konsumeres sammen med kjøtt, fisk, fjærfe og meieriprodukter.

Harvard Lege: Vil aldri anbefale en kjøttetende diett

På spørsmålet om carnivore-kostholdet er trygg, svarer lege og indremedisiner Howard E. LeWine ved Harvard Universitet følgende:

«Mens noen keto-dietter kan fremheve inntaket av sunnere mono- og flerumettet fett, er det ikke tilfellet med kjøttetende dietter. Animalsk fett er for det meste mettet fett, som er den usunneste typen fett fordi det øker nivået av LDL (dårlig) kolesterol.

Ulempen med alle keto-dietter er at de har en tendens til å øke LDL-kolesterolnivået på både kort og lang sikt. Andre langsiktige bekymringer om keto-dietter, spesielt kjøttetende dietter, inkluderer økt risiko for nyrestein, gikt og osteoporose. Dessuten kan det svært høye proteininntaket forbundet med kjøttetende diett føre til nedsatt nyrefunksjon.

Fordi keto-dietter får kroppen til å brenne fett, kan alle keto-dietter sette i gang vekttaps-prosessen. Men jeg vil aldri anbefale en kjøttetende diett for dette formålet.»

Les hele ved Harvard Universitet her.

Vitenskapen fraråder

Også VGs Vektklubb har intervjuet en ernæringsekspert og forsker. Frida van Megen ved universitetet i Oslo har en doktorgrad i ernæring, og har forsket på cøliaki og irritabel tarmsyndrom (IBS).

Hun advarer mot trenddietten.

Van Megen tror den kan være direkte helseskadelig, og vil ikke anbefale noen å prøve den.

– Det innebærer nesten ikke inntak av fiber, for eksempel. Og fiber er noe som vi vet reduserer sjansen for tarmkreft, illustrerer hun.»

I Norge er denne dietten populær blant noen, dessverre. Facebook-gruppen Carnivore Norge har over 3000 medlemmer.

Kildekritikk, evidens og anekdoter

Når det gjelder kosthold og helse, må du skille mellom enkelttilfeller («caser») og oppsummert vitenskap. Anekdoter, eller enkelttilfeller («caser»), handler om én persons opplevelse og har nærmest ingen vitenskapelig bevisverdi – de fungerer kun som historier.

Oppsummert vitenskap, som er meta-analyser og systematiske oversikter, samt store rapporter, som har vurdert og veid hundrevis av relevante studier.

Kildekritikk er verktøyet du bruker for å navigere dette. Se alltid hvor informasjonen kommer fra og hva den baseres på.

Er dette en uavhengig etat/fagmiljø/anerkjent organisasjon (som WHO, WCRF eller ernæringsrådet ved Nordisk ministerråd) som baserer seg på den tunge, oppsummerte evidensen (bevismaterialet)?

Eller er det en enkeltperson med sine sterke meninger eller en økonomisk interesse som kun refererer til seg selv eller én isolert studie. Velg alltid tyngden – den tunge vekten av konsensus fra de store fagmiljøene.

Les også: Kjøtt og kreftrisiko – kjøttdeig, pålegg, rødt, stekt, grillet og Hvorfor spise mindre kjøtt, meieri og egg?

Les også en ny artikkel i The Guardian, der noen skriver at «planter kan drepe oss».