Kål av alle typer er kalorifattig og mettende, og gir mange sunne plantestoffer som er bra for helsen: Pektin, sulforafan, indoler og isotiocyanater. Den gir mye mer enn vitaminer, mineraler og kostfiber. Mange typer kjemiske forbindelse, sunne plantestoffer, finnes i denne planten.
Det er ikke så farlig hva alle disse stoffene heter! Hovedpoenget er at kål gir disse effektene:
- Kolesterolsenkende – mye pga kostfiber
- Beskytter mot noen typer kreft – pga de mange sunne kjemiske plantestoffene
- Regulerer blodtrykk – både pga kalium, kalsium og sunne plantestoffer
- Beskytter mot hjerneslag og hjerteinfarkt – fordi den forebygger overvekt og reduserer kolesterol
- Beskytter mot åreforkalkning – reduserer kolesterolverdier i blodet
- Forebygger vektøkning
- Beskytter mot noen typer kreft.
Dette gjelder alle typer kål. Les mer om grønnkål, rødkål, rosenkål og brokkoli
Kål – både brokkoli, blomkål og rosenkål er fiberrik
Fiber er en type karbohydrat som ikke brytes ned i tarmen, ikke tas opp i kroppen, gir ikke blodsukkerstigning eller kalorier. Alt kostfiberet du kan trekke fra både på kalori- og karbohydratregnskapet! Visste du at det finnes flere typer kostfiber? Ulike planter har ulike typer kostfiber, som i sin tur ernæring sin type av sunne bakterier i tarmen vår.
Glukosinolater er en type plantestoff som finnes i alle kåltyper og som omdannes til indoler og isotiocyanater som har kreftforebyggende virkning. Fiber fyller magesekken slik at man blir mett lenge, noe som hjelper til å spise mindre og holde sunn vekt eller gå ned i vekt. Alle typer kål inneholder stoffer som kan redusere risiko for kreft. Les mer og kål og helse her på webmd og på Cleveland clinic, og på forskning.no
Immunforsvar og sårtilheling – pektin og glukosinolate
Glukosinolater er en type plantestoff som finnes i alle kåltyper og som har kreftforebyggende virkning.
Kål inneholder også et stoff som heter pektin. En norsk doktoravhandling fra Matforsk viser at kroppens immunsystem kan nesten like effektivt bli stimulert av pektinelementer i kål som enkelte mer kjente medisinplanter, skriver forskning.no her:
Norsk hodekål, grønnkål og rød grønnkål inneholder pektin, som foruten å regulere magen, trolig også har en sårhelende virkning.
– Bestemte deler av pektin fra kål stimulerer effektivt testsystemet som ble benyttet i våre forsøk, forteller Bjørge Westereng, som 14. juni disputerer for sin dr.scient-grad med avhandlingen Pectin from cabbage (Brassica oleracea) studies on structure and bioactivity.
Fra tidligere er det vist at pektin fra en rekke medisinplanter har evne til å stimulere viktige deler av immunforsvaret, og denne immunstimuleringen er antatt å bidra til bedret sårhelingsevne.
Ambrosone CB, Tang L. Cruciferous vegetable intake and cancer prevention: role of nutrigenetics. Cancer Prev Res (Phila Pa). 2009 Apr;2(4):298-300. 2009. Christine B. Ambrosone, Li Tang http://cancerpreventionresearch.aacrjournals.org/content/2/4/298.long