Hva er supermat, og trenger jeg å spise det?
Supermat er en måte å omtale kunstige produkter som lover mange helsefordeler, men som ingen trenger for optimal helse. Det er vanlig mat fra Rema, i regnbuens 7 farger – bær, frukt, kål, gulrot, bønner og erter – er det vi behøver for god helse.
Hva er supermat?
Supermat-begrepet er ingen beskyttet definisjon, og kan både omtale dyre helsekostprodukter som (er lagd av) spirulina, gogi, akai o.l. Shakes, spirulina-pulver, kokosolje, kakaoprodukter o.l. Disse er lagd av planter og fremmes fordi de riktignok kan inneholde, og ofte gjør det, en god del av både vitaminer, mineraler, mikroelementer. Samt biologisk aktive plantestoffer som kun finnes i planter og som kan gi helsefordeler.
Behøver vi det?
Du behøver likevel ikke spise slike produkter, altså det som ofte fremmes som «supermat». Verken for å forbedre eller optimalisere helsen din eller for å opprettholde god helse. Du kan få alle de biologisk aktive stoffene, og mengde næringsstoffer gjennom vanlig mat. Ved å spise rikelig med frukt, bær, grønnsaker, belgvekster, nøtter og kjerner, i alle regnbuens farger, hver dag. Noen anbefaler å ha et mål om 30 ulike planter per uke. Les også: Hva er plantebasert kosthold (hel plantemat)? og Mat som er bra for tarmen og tarmbakteriene – 30 planter per uke!
Blir du sunnere?
Blir du sunnere av «supermat» fra helsekostbutikkene? Det kan oppfattes som mer lettvint å spise «supermat» fra helsekostbutikk istedenfor sunne råvarer. Men vil dette gi effekten som lovet? Vil det gi like god effekt som når man spiser varierte råvarer fra planteriket?
Det er sant at du kan få i deg mange helsefremmende stoffer, vitaminer og mineraler ved å spise slike supermat-produkter. Sjekk innholdet i all norsk mat på matvaretabellen.no. Om du får samme helsefordeler som ved å spise rikelig med råvarer fra planteriket som du får kjøpt på Rema, Extra, Kiwi, eller etnisk butikk, er det ikke lett å si. Det er fordi det finnes begrenset med forskning på slike produkter.
Det er fordi de fleste av dem er ganske nye, og de langsiktige effektene er ikke dokumentert – enkelt fordi det har ikke gått lang tid for å si om de som har spist produkt med navnet «Supermatprodukt A» i 20 år, har betydelig mindre kreft og hjerneslag.
Om du er ute etter noen kortsiktige effekter, sjekk gjerne USA myndighetenes database Office of dietary supplements.
Dette er den reelle supermaten
Disse gir mengder av ulike grupper sunne bio-aktive stoffer, forenklet omtalt som «antioksidanter»:
- Blåbær, bringebær, tyttebær, kirsebær
- Hodekål, grønnkål, brokkoli, spinat, blomkål, rosenkål
- Havre, bygg, bokhvete og fullkornsris
- Erter, bønner, linser i alle farger
- Soya – spesielt næringsrik
- Linfrø, hasselnøtter, valnøtter, shiafrø
- Søtpoteter – både oransje og lilla.
Spis råvarer i alle regnbuefarger hver dag. Hver farge betyr at det er an egen gruppe av slike bio-aktive stoffene som står for ulike helseeffekter.
Les også hva Erik Arnesen, som har master i ernæring, er medlem i Ernærignsrådet og doktorgradstipendiat innen hjerte- og karsykdom, skriver i Norsk tidsskrift for ernæring her. Mye av forskningen omkring såkalt supermat er utført på dyr eller celler. Men hvor relevant er funn fra disse studiene for menneskekroppen, er ett av de kritiske spørsmålene i artikkelen.
Les også: Kan jeg spise junk food noen ganger?