Renvare betyr ikke alltid sunn mat – dette sier forskningen

Begrepet renvare brukes stadig oftere i kostholdsdebatten. Mange tror det betyr «sunn mat», men vitenskapelig sett handler det om tilstedeværelse av E-stoffer – ikke helse eller prosesseringsgraden. Her ser du forskjellen.

Hva betyr egentlig renvare?

Begrepet renvare brukes som motsetning til «ultraprosessert mat» i den offentlige debatten, men de to handler om ulike ting. Hva slags mat som havner i denne gruppen har ikke med sunnhet, men med matteknologi å gjøre.

Begrepet brukes blant annet av Frifor-appen, som lover å hjelpe deg å velge bort ultraprosessert mat og spise sunnere. Bramat.no skriver: «Både råvarer, ingredienser, og mat- og drikkevarer som er prosesserte, men ikke ultraprosesserte, vil kunne omtales som renvare.»

Er renvare det samme som sunn mat?

Renvare betyr ikke automatisk sunn. Konseptgrunnleggerne skriver at meningen er følgende: «For å kunne snakke opp kvalitetsprodukter i kontekst av prosesseringsgrad ønsker vi å inkludere renvare som et enkelt og positivt ladet begrep som omtaler ikke ultraprosesserte produkter.» Der er flere talspersoner for landbruk, meieri- og kjøttindustrien (Marit Kolby og Anders Norstad) som støtter og fronter budskapet.

Om man ville basert dette på helse og vitenskap om mat og sunnhet, hva slags matvarer ville havnet i renvare-kategorien?

Eksempler på hele («rene») og sunne matvarer

Middelhavskosthold er anerkjent til å være et av verdens sunneste, og stemmer godt overens med de nye nordiske kostrådene og kostrådene i mange europeiske (og andre engelskspråklige) land. Dette kan også betegnes som hel mat, råvare- og plantebasert kosthold, med mest av råvarer fra planteriket, og lite – fra dyreriket.

Disse varene er sunne:

• Havregryn, byggryn, rug og hvete
• Supergrovt brød, med minimalt med tilsettingsstoffer (sjekk innhold, f.eks. Urkorn havre er bra)
• Pasta og knekkebrød
• Alle frukt, grønnsaker og bær, inkludert poteter og kålrot
• Bønner, linser, soya og erter
• Rå nøtter, kjerner og frø, og øko peanøttsmør
• Rapsolje og olivenolje som er kaldpresset
• Havremelk og soyamelk uten tilsatt sukker.
• Alle produkter fra Grønne folk.

Når «renvarer» ikke nødvendigvis er sunne

Ikke alle råvarer er «rene» og sunne i ubegrenset mengde. Definisjonen på upf er også ganske komplisert og teknisk, og vanskelig å formidle til folk flest, derfor har vi mange misforståelser.

Renvare sier ikke noe om tilberedning, miljøgifter eller tilsettingsstoffer i kraftfôret:

1. Hvordan «renvarer» blir tilberedt hjemme. Steking og grilling er prosesser som er en god del mer helseskadelige enn tilsetting av e-stoffer.
2. Innholdet av miljøgifter – PCB, dioksiner eller PFAS. Fet fisk, meieri og kjøtt er de største kildene til disse i norsk kosthold.
3. Ei heller ikke innholdet i kraftfôret som norske kyllinger, griser, kyr eller sauer spiser. Innholdet i kraftfôret er hemmelig for folk flest.

Mindre sunne eller usunne «renvarer»

Disse er det lite av i sunne typer kosthold. De bør spises ukentlig (med unntak av skummet syrnet melk type Biola uten tilsatt sukker og kefir som kan spises daglig).

• Kjøtt og kjøttprodukter
• Meieriprodukter
• Egg.

Om du steker disse, blir de enda mindre sunne.

Usunne typer og frarådes

Noen mener at noen typer ferdigprodukter av kjøtt kan kalles «renvare». Det er viktig å vite at alt bearbeidet kjøtt, altså alle ferdigprodukter av kjøtt og kjøttdeig tilsatt salt eller vann, hører inn under kategorien bearbeidet kjøtt og frarådes både av de norske og nordiske kostrådene, kreftforeninger i mange land, WHO, Harvard universitet og verdens ledende kreftforsker-panel.

Disse frarådes, selv om noen kan omtale dem som «renvare»:

• Kjøttdeilg tilsatt salt eller vann – både kyllingkjøttdeig, svinekjøttdeig og deig av storfe
• Kjøttpålegg som ikke er hjemmelagd
• Kjøttkaker som ikke er hjemmelagd
• Andre ferdigprodukter av kjøtt som bacon osv.

Les også: Er helmelk sunt? Ultraprosessert?

Hva sier forskningen og kostrådene om renvare og kosthold?

Det er ikke slik at «renvare» som sikter på å være i tråd med NOVA-klassifikasjonen og utelukke ultraprosessert mat (kategori 4) gjør det den lover. Eller har så mye med helsen å gjøre.

I tillegg er det forsket på ulike undergrupper av gr.4 i NOVA, og forskningen har funnet at de ulike undergruppene har ulikt effekt på helsen.

En stor studie på europeere https://www.thelancet.com/journals/lanepe/article/PIIS2666-7762(23)00190-4/fulltext har sammenlignet helseeffekter av bl.a. to undergrupper ultraprosesserte matvarer: kjøttprodukter og plantebaserte erstattninger.

Konklusjonen er at kjøtt-erstattninger ikke har noen negative helseeffekter. Mens kjøttprodukter er helseskadelige. Sitert studien:

«Among UPF subgroups, associations were most notable for animal-based products (HR: 1.09, 95% CI: 1.05, 1.12), and artificially and sugar-sweetened beverages (HR: 1.09, 95% CI: 1.06, 1.12).
Other subgroups such as ultra-processed breads and cereals (HR: 0.97, 95% CI: 0.94, 1.00) or plant-based alternatives (HR: 0.97, 95% CI: 0.91, 1.02) were not associated with risk.»

Utall andre studier har sett på såkalte «renvarer» – ikke-prosessert kjøtt, og viser at høyt forbruk er helseskadelig.

Det er altså viktig at dette begrepet ikke skaper forvirring.

Sjekk gjerne kildene her og her

Oppsummert: Renvare betyr ikke nødvendigvis sunn mat. Det beskriver tilstedeværelse av E-stoffer, ikke prosesseringsgraden eller effekten på helse. Vitenskapen viser tydelig at både bearbeidede og «rene» matvarer kan være sunne eller usunne, avhengig av hva de faktisk inneholder.

Les også: Hva er ultraprosessert mat?