Hva er ultraprosessert mat? Definisjon, eksempler og helseeffekter

Ultraprosessert mat kan avsløres ved å lese ingredienslisten. De to – tre første ingrediensene er ikke råvarer, men stivelse, sukker, fett, olje og isolert protein. Slik mat er laget hovedsakelig av raffinerte/utvunnede fra råvarer ingredienser som sukker, fett, oljer, stivelse og isolerte proteiner, som er satt sammen til nye produkter og ofte kombinert med ulike tilsetningsstoffer for smak, farge og konsistens.

Ultraprosesserte matvarer inneholder som regel lite eller ingen hele råvarer, og mye av strukturen til den opprinnelige maten er endret, som for eksempel i herdet fett eller modifisert stivelse.​

Kort definisjon:
Ultraprosessert mat er mat der hoveddelen av innholdet er raffinerte og bearbeidede ingredienser, ofte kombinert med flere tilsetningsstoffer, og der det er lite igjen av den opprinnelige råvaren. ​

Eksempler på ultraprosessert mat​

Typiske eksempler på ultraprosessert mat er:​

  • Brus og andre søte drikker med mye sukker
  • Godteri, sjokolade og iskrem der sukker, fett og stivelse er hovedingrediensene
  • Snacks som ostepop
  • Frokostblanding med «crunch»/puter, lagd av ekstrudert korn og tilsatt en god del sukker
  • Pølser, nuggets, burgere og andre ferdigprodukter av kjøtt eller kylling
  • Ferdigretter og enkelte typer frossenpizza
  • Kjøtterstatninger der hovedingrediensene er isolert protein og olje/fett

Mange av disse produktene er energitette, lette å overspise og gir lite vitaminer, mineraler og fiber per kalori. Les også: 2 typer ultraprosessert mat som skader helsen.

Matvarer som IKKE er ultraprosesserte

  • Frosne og tørkede frukt og bær (bananer, appelsiner, blåbær, bringebær o.l.)​
  • Poteter (kokte/bakte, ikke pommes frites og chips)​
  • Havregryn og andre hele korn (bygg, rug, fullkornsris)​, Firkorn og de fleste andre frokostblandinger (de med mye tilsatt sukker og såkalt ekstrudert frø er på grensen, mens de med «crunch»/puter er ofte ultraprosessert)
  • Makrell i tomat – de aller fleste typene inneholder mest makrell og tomat
  • Naturell yoghurt og kefir uten tilsatt (mye) sukker
  • Soyayoghurt naturell, også den med tilsatt kalsium og vitaminene
  • Nøtter og frø, også de fleste med smakstilsetning og glasur (mandler, valnøtter, solsikkefrø)​
  • Belgvekster som bønner, linser, kikerter, både tørre og hermetiske på boks, også de som er med tomatsaus)​
  • De aller fleste typer knekkebrød og brød der fullkornsmel er hovedingrediens (f.eks. Husman, rugsprø-typer)​
  • Kaldpresset raps- og olivenolje​
  • Kaffe og te​
  • Fersk fisk og sjømat uten marinade/panering​
  • Enkle pasta- og couscoustyper laget av mel og vann​

Hvordan kjenner du igjen ultraprosessert mat?​

Du kommer ikke utenom det å lese ingredienslisten, og sjekke hva som står først på listen:​

  • Er de første ingrediensene sukker, stivelse, raffinerte oljer/fett eller isolerte proteiner?
  • Er det flere tilsetningsstoffer (for eksempel smaksforsterkere, fargestoffer og konsistensmidler) i tillegg til de første ingrediensene ikke er råvarer?
  • Er det lite eller ingenting igjen av gjenkjennelige, hele råvarer?

Jo flere «ja» på disse spørsmålene, desto mer sannsynlig er det at produktet er ultraprosessert. Dette står i kontrast til hvordan enkelte kommersielle aktører, som Frifor‑appen, forenkler begrepet til nesten bare å handle om E‑stoffer.

​Ingen E-stoffer gjør at matvaren automatisk havner inn i ulltraprosessert-kategorien.

Eksempler på matvarer som vanligvis ikke regnes som ultraprosesserte, er blant annet kaldpresset raps- og olivenolje, kaffe, pasta, knekkebrød med enkel ingrediensliste og enkelte posesupper eller tørkede gryteretter der hovedingrediensene er hele råvarer.​

Hva sier forskningen om helseeffekter?​

Forskning viser at et høyt inntak av ultraprosessert mat (altså matvarer med ingen eller lite av råvaren igjen på listen) ofte henger sammen med økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdom, type 2‑diabetes og enkelte kreftformer. Mange av produktene har høyt innhold av kalorier, salt, sukker og (mettet) fett (såkalte makronæringsstoffer), samtidig som de gir lite fiber, vitaminer, sporstoffer og mineraler (såkalte mikronæringsstoffer) per kalori.​

Samtidig er ikke alle produkter i gruppen like problematiske. Noen kjøtterstattninger lagd av isolert protien og ultraprosesserte grove kornprodukter kan være relativt gode valg, selv om de teknisk sett klassifiseres som ultraprosesserte fordi mesteparten av innholdet er isolert protein eller behandlet korn. Det er særlig ferdigprodukter av kjøtt (bearbeidet kjøtt) som har sterkeste bevis/mye vitenskapelig dokumentasjon for helseskade, inkludert økt risiko for kreft. Dette er i tråd med vurderinger fra blant annet WHO, WCRF og nordiske kostråd.​

Er plantebaserte kjøtterstatninger et bedre valg?​

Mange plantebaserte burgere og pølser er ultraprosesserte, fordi de er laget av isolerte planteproteiner kombinert med fett og tilsetningsstoffer. Likevel viser forskningen at plantebaserte kjøtterstatninger generelt er et bedre valg for helsen enn tilsvarende produkter av kjøtt, særlig sammenlignet med bearbeidet kjøtt som pølser, bacon og kjøttpålegg. Det er viktig å understreke at hele bønner og grønnsaker alltid er sunnere enn kjøtterstattninger, men når man sammenligner med kjøttprodukter, er erstattningene sunnere.

Dette samsvarer med studier som viser tydelig økt kreftrisiko ved bearbeidet kjøtt, mens plantebaserte alternativer ikke viser den samme risikoen. Les mer i kommentaren: Kjøtt eller plante‑erstatninger? Konklusjonen er klar​

Ultraprosessert mat, renvare og forvirring i debatten​

Noen bruker begrepene «ultraprosessert» og «renvare» ofte som om de handlet direkte om sunnhet, men dette er misvisende. Renvare‑begrepet, slik det brukes av enkelte kommersielle aktører, bygger i praksis mest på fravær av E‑stoffer, ikke på faktisk prosesseringsgrad eller dokumenterte helseeffekter.

Dette kan føre til at sunne produkter merkes som «dårlige», mens produkter som bør begrenses, får et grønnere stempel enn de fortjener. Les også: Renvare betyr ikke alltid sunn mat – dette sier forskningen.​

Steking og grilling kan også gjøre maten mindre sunn​

Ultraprosessering er ikke den eneste måten mat kan bli problematisk på. Steking og spesielt grilling ved høy temperatur kan danne skadelige stoffer, uavhengig av om maten i utgangspunktet var lite prosessert. Også feil oppbevaring og lang lagring kan bidra til uønskede stoffer i maten, noe som omtales i gjennomganger av uønskede stoffer i mat på blant annet Matportalen.​

Det betyr at både hva du spiser, og hvordan du tilbereder det, har betydning.​

Oppsummering: Bør du unngå all ultraprosessert mat?​

Det er ikke nødvendig å alltid unngå all ultraprosessert mat helt, men det er lurt å begrense det, slik at den ikke blir den vesentlige delen av kostholdet. Et helsefremmende kosthold bygger på hele og minimalt bearbeidede råvarer som grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn, nøtter og frø, kombinert med begrenset inntak av kjøtt, meieriprodukter og egg. For de fleste er det mer nyttig å prioritere råvarebasert, plantedominert kosthold og begrense ultraprosesserte produkter. Dette er en bedre veiledning enn å styre etter forenklende merkelapper alene.

​Kilder:

Definisjonen i The Lancet og NNR 2023 vs. formidling i offentlighet 

Vi har gått gjennom de vitenskapelige artiklene som handler om helseeffektene av ultraprosessert mat, inkludert de mye omtalte artiklene i The Lancet, november 2025 (Monteiro med flere), samt definisjonen i NNR 2023 (de nordiske kostrådene). Vi har sammenlignet definisjonen fra disse med den som brukes i medier, av formidlere, talspersoner og blant private aktører.  

Det er overordnet stor enighet/overensstemmelse i hvordan ultraprosessering defineres i de ulike vitenskapelige artiklene. Definisjonen handler om industriframstilte produkter der mesteparten av innholdet ikke består av råvarer, men av ingredienser utvunnet fra råvarer (sukker, raffinerte oljer, stivelse osv.). Den sier ikke at alt som inneholder et E-stoff automatisk er ultraprosessert. 

Samtidig bruker medier, kommersielle aktører, influensere og andre formidlere som oftest andre, annerledes og «hjemmelagde» definisjoner av ultraprosessering. Her er det oftest slik at nesten alle matvarer som inneholder E-stoffer automatisk er UPF. 

Sitert definisjonen i The Lancet, november 2025:  

«Ultra-processed foods (UPFs), the fourth group in the Nova food classification system, are branded, commercial formulations made from cheap ingredients extracted or derived from whole foods, combined with additives, and mostly containing little to no whole food.»  

Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence. Monteiro, Carlos A et al. The Lancet, Volume 406, Issue 10520, 2667 – 2684 https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01565-X/fulltext    

Sitert definisjonen i de nordiske kostrådene NNR 2023:  

«UPFs are industrial food and drink formulations made of food-derived substances and additives, often containing little or no whole foods. Many are characterized by a high content of sugars, fats and/or salt.» https://pub.norden.org/nord2023-003/ultra-processed-foods.html 

Norske helsemyndigheter har ikke lagd noen egen definisjon av ultraprosert mat, men sier at mange matvarer som inneholder E-stoffer, som for eksempel grovt brød, yoghurt og fiskeprodukter, er sunne ifølge vitenskapen og kostrådene.  

Noen peker på at enkelte E-stoffer er omtalt som «markører»

for ultraprosessert mat i artiklene (“Nova identifies these substances as specific markers of food ultra-processing, and their presence on a product’s ingredient list characterises it as being ultra-processed.” Dette bør komme i tillegg til definisjonens kjerne, men ikke i strid med den.  Enkelte E-stoffer kan forstås som indikatorer/markører på ultraprosessering, på samme måte som hele kjerner indikerer ofte at et brød er et fullkornsbrød, uten at dette alene utgjør selve definisjonen. 

Fullkornsbrød behøver ikke inneholde hele kjerner, på samme som fint brød kan “pyntes” med hele kjerner. 

Hva med karragenan og andre konsistensmidler?

VKM presenterte den 29. november 2023 rapporten Konsistensmidler – kartlegging av forskning om effekter på fordøyelseskanalen. Sitert:

«Hovedbudskap: Det er lite forskning som er gjort for å undersøke effekter av konsistensmidler på fordøyelseskanalen. Generelt er forskningen lite relevant for å vurdere langtidsvirkninger. Det er knyttet stor usikkerhet til resultater og konklusjoner.

Det er hovedbudskapet i en kartlegging som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet.» Lenke er her Se videoopptak av presentasjonen her

Flere artikler:

  • Pagliai, G., Dinu, M., Madarena, M. P., Bonaccio, M., Iacoviello, L., & Sofi, F. (2021). Consumption of ultra-processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Nutrition, 125(3), 308-318.
  • Nguyen, Quoc Cuong (2019), Better understanding of the relation of the dynamic sensory perception of solid and semi solid Foods With consumers’ preferences of satiety (Ph.D) https://nofima.no/publikasjon/1768765/
  • da Silva, J. T., Garzillo, J. M. F., Rauber, F., Kluczkovski, A., Rivera, X. S., da Cruz, G. L., … & Levy, R. B. (2021). Greenhouse gas emissions, water footprint, and ecological footprint of food purchases according to their degree of processing in Brazilian metropolitan areas: a time-series study from 1987 to 2018. The Lancet Planetary Health, 5(11), e775-e785.
  • Gibney, M. J., Forde, C. G., Mullally, D., & Gibney, E. R. (2017). Ultra-processed foods in human health: a critical appraisal. The American Journal of Clinical Nutrition, 106(3), 717-724. doi:10.3945/ajcn.117.160440

Les også: