Tang og tare – sjøplanter

Tang og tare er sjøplanter. De er gode kilder til jod og sunne plantestoffer. De kan i utangspunktet være en naturlig del i et sunt kosthold. Samtidig kan disse inneholde altfor store, helseskadelig store mengder jod, og det er stor forskjell mellom ulike arter. Nori inneholder lite jod og kan spises i store mengder.

Tang, tare og matvarer laget av dem – er gode kilder til jod og noen andre helsefremmende stoffer (antioksidanter og fiber). Men per i dag er det vanskelig å inkludere dem i et sunt plantebasert kosthold. Det er fordi vi mangler kunnskap om hvordan tilberede mat med tang og tare på en måte at jodmengden ikke blir for høy.

Det er flere gode grunner til å spise sjøplanter – tang, tare o.a, men disse bør ikke spises i store mengder. Disse er noen av de sunneste og mest naturlige jodkildene. Dette er et sporstoff som er essensielt (livsnødvendig) for mennesker men kan ikke produseres i menneskekroppen, og må derfor tilføres med kosten. Les også: Jod er viktig, men mange får ikke nok

Sjøplanter bør ikke spises i store mengder

Tare, nori, kombu, wakame o.l. er noen av de beste kildene til jod. Jodinnholdet varierer veldig: 1 gram tørkede sjøplanter inneholder mellom 16 og 2,984 mikrogram jod (4). Tang inneholder mindre jod enn tare. Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod er 150 mikrogram for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende (1).

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke, ifølge norske helsemyndigheter (3). Tare inneholder en del (omtrent ti ganger) mer jod enn tang.

En knivspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod – hvis du vil ha det enkelt! Tangmel kan kjøpes på noen helsekostbutikker. Du kan også bestille tangmel produsert i Danmark på nettet. Kjøper du tang eller tare til å bruke i matlagingen, sjekk hva som står på pakningen, se hvor mye jod produktet inneholder. Hvis innholdet ikke står på pakningen, ikke spis tang eller tare, og spesielt tare, i større mengder.

Les også:

• Jodkalkulator fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

Hvordan spise sjøplanter?

Slik får du i deg sjøplanter, mer antioksidanter og fiber:

• Sushi og maki – med tofu, avokado, mango o.a.
• Salat av tang – kan kjøpes på flere matvarebutikker
• Salat med nori og kikerter – et sunt tunfiskeaktig salat
• Du kan tørke norske tang og tare om sommeren og lage egen salat året rundt!

Les en artikkel med oppskrifter med tang og tare på Vegetarbloggen

Dte er lite jod i gulost, oppdrettslaks og makrell.

Japansk kosthold, sjøplanter og helse

Japanere lever lengst i verden og har betydelig lavere forekomst av noen typer kreft. Den største forskjellen mellom japansk og vestlig kosthold er at japanere spiser mye sjøplanter – tang og tare (4,5).

Japanske kvinner har spesielt lav forekomst av brystkreft og hjerte- og karsykdommer. Her er noen interresant helsestatistikk (5):

• Gjennomsnittlig levealder er 83 år
• I 1999 var aldersjustert dødelighet av brystkreft tre ganger høyere i USA enn i Japan
• Ti år etter flytting til USA (i 1991), økte forekømsten av brystkreft hos japanske innvandrere fra 20 per 100 000 til 30 per 100.000
• I 2002 var aldersjustert forekomst av prostatakreft i Japan 12,6 per 100 000, mens forekomsten i USA var nesten ti ganger så høy
• Hjerterelaterte dødsfall hos menn og kvinner i alderen 35-74 år er mye høyere i USA (1415 per 100.000) enn i Japan (897 per 100 000).
• I 2004 var antallet spedbarnsdødsfall over dobbelt så høy i USA (6,8 per 1000) som det var i Japan (2,8 per 1000).

Det er viktig å understreke at det per i dag ikke er sikkert om disse helsefordelene skyldes høyt inntak av jod eller sjøplanter, men det er gode grunner til å inkludere tang, tare o.a. både i plantebasert kosthold og i blandet kosthold, spesielt hvis man ikke spiser eller meieriprodukter, eller spiser lite av dem. Hvis tang, tare o.a. sjøplanter som matvarer i seg selv ikke gir helsefordeler, så er de utmerkede kilder til både jod, antioksidanter og mer matglede.

Ikke få i deg for mye jod med tare

Altfor høyt jodinntak med sjøplanter kan føre til uventede helseproblemer hos dem som har underliggende problemer med/forstyrrelser i funksjon av sjøldbruskkjertelen (4). Det er ikke så at jo mer jod du får i deg jo bedre/sunnere. Det kan også være for mye av det gode!

«Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet», sier Helsedirektoratet (3).

Hvor mye er for mye er vanskelig å si. Dagsbehovet, eller anbefalt daglig inntak av jod, er 150 mikrogram for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende. 1 gram tørkede sjøplanter inneholder mellom 16 og 2,984 mikrogram jod.

Norsk offentlige matvaretabellen.no inneholder ikke info im innholdet av jod i ulike sjøplanter. Japanere får i seg omtrent 5 – 10 ganger mer jod enn det anbefalte inntaket i Norge (5), 1,000-3,000 μg/per dag (1-3 mg/dag). Det er likevel ikke lurt å spise sjøplanter hver dag. En til to ganger per uke er antagelig en passe mengde.

Rapport om tang og tare

Mattilsynet har bestilt rapport for å se hvor trygt det er å spise tang og tare. Tilsynet lurer på om det ikke er for mye miljøgifter i tang og tare. Dette er bra, og jo mer kunnskap om de sunne og bærekraftige ressursene som tang og tare jo bedre. Samtidig kan det neppe tenkes at en knivspiss tangmel per dag kan utgjøre noen vesentlig risiko. I hvert fall større risiko enn det å spise fisk og drikke melk, samt det er vanskelig å forestille seg at en knivspiss tangmel inneholder mer miljøgifter enn et stykke laksefilet.

Fisk inneholder en god del miljøgifter – det vet vi allerede, og i USA anbefales gravide å begrense inntaket av fisk. I Japan inntar befolkningen mer enn ti ganger så mye jod som nordmenn gjør – mellom 1 og 3 milligram per dag.

Rapporten er bestilt fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).  Her kan det tenkes at det er noen interessekonflikter med fiskerinæringen, fordi tang og tare kan være en superbillig og enkel konkurrent til norsk fisk som jodkilde.

Kilder om tang og tare:

1. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014
2. Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no
3. https://helsenorge.no/
4. http://ods.od.nih.gov/
5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3204293/
6. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak»
7. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302
8. Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF.
9. FAO: Tackling climate change through livestock. A global assessment of emissions and mitigation opportunities (2013)
10. Flere kilder er i vår artikkel om jod i Dagens medisin https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/07/12/vi-ma-tenke-nytt-om-jod-kilder-i-norge