Marit Kolby er forfatter av boken Hva og når skal vi spise, samt en tilhørende kokebok. Dette er en kritisk vurdering av bokens innhold og kostholdsråd. Kolby fremmer et kosthold basert på råvarer, og er kritisk til moderne ernæringsråd, ernæringsvitenskap, ultraprosessert mat, mellommåltider og deler av det plantebaserte kostholdet.
Marit Kolby er født i 1975, er utdannet ernæringsbiolog og matviter. Hun jobber som lektor ved Oslo nye høyskole, er aktiv på Instagram og har to barn. Les en grundig og saklig vurdering av Marit Kolby, som er forfatter av boken «Hva og når skal vi spise».
Kolby er også motstander av kostrådene, ikke bare fra norske og nordiske helsemyndigheter, men også fra verdens ledende fagmiljøer som blant annet WCRF og kreftforeninger i flere land, WHO og Harvard universitet. Hun har blant annet uttalt til Klassekampen at hun brenner for å «gjenopplive jordbruket i Norge og gjenreise bondeyrkets status.» Og er med i et konsortium som også er imot kostrådene fra de ovennevnte fagmiljøene.
1. Kolby er selektiv i bruk av forskning og kilder
Kolbys selektive bruk av forskning fortjener kritikk. Hun fremhever ofte enkeltstudier som støtter hennes syn, uten å sette dem i kontekst av bredere vitenskapelige oversikter eller metaanalyser. Dette kan gi inntrykk av faglig uenighet, der det i realiteten finnes tydelig konsensus.
Et eksempel er omtalen av ultraprosessert mat og melk – hvor Kolby i sosiale medier har antydet at kumelk er trygt for spedbarn, stikk i strid med råd fra helsemyndigheter. Mens hun er skeptisk til plantebaserte kjøtterstatninger (selv om disse i mange tilfeller er mindre helseskadelige enn bearbeidet kjøtt), sier hun at bearbeidet kjøtt som inneholder natriumnitritt E250 er helt ok. Hun ser heller ikke problem med steking av kjøttet, selv om det er godt dokumentert at det dannes kreftfremkallende stoffer både ved steking og grilling.
Kolby uttrykker skepsis til råd fra internasjonale aktører som:
- Harvard T.H. Chan School of Public Health
- World Cancer Research Fund (WCRF)
- American Heart Association
Disse institusjonene anbefaler et kosthold med høy andel grønnsaker, fullkorn og belgfrukter, og lavere inntak av kjøtt, smør, ost og andre kilder til mettet fett. Kolby argumenterer i stedet for det hun kaller «evolusjonsmat» – med støtte fra grupper som ALEPH 2020, som igjen er knyttet til landbruksfaglige og kjøttvennlige perspektiver.
Anbefalinger innen ernæring fra verdens største fagmiljøer er basert på en grundig systematisk gjennomgang av all den eksisterende vitenskapen. Altså all forskning som har sett på sammenheng mellom kosthold og
risikoen for/forekomst av sykdommer.
Samt på gjennomgang av biologiske prosesser (mekanismer) som sannsynlig kan forklare en årsakssammenheng mellom kosthold og sykdomsrisiko. Konklusjonene er altså basert på de beste vitenskapelige bevisene vi har.
Spørsmålet vi bør stille oss, er: Hva med Marit Kolby sine råd innen ernæring, faste, ultraprosessert mat, natriumnitritt, karragenan osv? Er disse godt nok begrunnet – hvis de er begrunnet i det hele tatt?
Kolby har blant annet stilt seg bak en tilfeldig rapport bestilt av kjøttindustriens reklamebyrå Matprat, som en motvekt til de store oppsummeringene fra blant annet verdens største kreftforskerpanel WCRF.
3. Evolusjonsargumentet – faglig holdbart?
Kolby bruker evolusjon som rammeverk for sine råd – altså at mennesker tidligere visste intuitivt hva slags mat som var sunn. Kritikere påpeker at dette ikke nødvendigvis er forankret i moderne ernæringsforskning, og at «naturlighet» ikke i seg selv er et vitenskapelig kriterium for sunnhet.
4. Inkonsekvente anbefalinger i praksis
Boken inneholder flere oppskrifter som inneholder ingredienser med høy grad av prosessering, til tross for at Kolby i prinsippet advarer sterkt mot dette. Dette kan skape forvirring og svekke troverdigheten til anbefalingene.
5. Tidsbegrenset spising og faste
Kolby anbefaler periodisk faste og å spise kun to måltider om dagen. Dette bryter med anbefalinger fra fagmiljøer som Harvard, som advarer mot langvarig faste, særlig for kvinner, ungdom og personer med underliggende helseproblemer.
Selv om periodisk faste kan gi enkelte helsefordeler, kan det også medføre risiko som forstoppelse, gallestein og tap av muskelmasse – særlig ved regelmessig praksis uten faglig veiledning og i strid med anerkjente kostholdsråd.
Les mer: Harvard: Intermittent fasting – surprising update
6. Hvorfor er vitenskapelig konsensus er viktig
Det publiseres enorme mengder ernæringsforskning – over 60 000 artikler årlig. Derfor vektlegger seriøse fagmiljøer systematiske oversikter og metaanalyser, ikke enkeltstudier. Ernæringsråd bør bygge på dette grunnlaget, og ikke på personlige erfaringer eller selektiv forskning.
Oppsummering: Hva er kritikken mot Marit Kolby?
Kritikken mot «Hva og når skal vi spise» handler i stor grad om følgende:
- Selektiv og til dels misvisende bruk av forskning
- Avvisning av råd fra ledende fagmiljøer
- Evolusjonsbasert argumentasjon uten faglig forankring
- Inkonsekvente anbefalinger i praksis
- Råd om faste som ikke støttes av konsensus.
For forbrukere som ønsker å gjøre informerte valg, anbefales det å forholde seg til helheten i forskningen og rådene fra anerkjente aktører.
Ofte stilte spørsmål om Marit Kolby
Hva er hovedbudskapet i Marit Kolbys bok?
At vi bør spise mer «naturlig», råvarebasert, og unngå mellommåltider og ultraprosessert mat.
Er Kolbys ernæringsråd i tråd med vitenskapelig konsensus?
Nei, flere av rådene hennes strider mot anbefalingene fra blant annet Helsedirektoratet, WCRF og Harvard.
Er det vitenskapelig grunnlag for kritikken mot Kolby sine uttalelser, synspunkter og boken?
Ja. Kritikken baserer seg på hvordan Kolby presenterer forskningen selektivt, og fraviker de beste vitenskapelige bevisene og internasjonale, verdens største og mest solide, kvalitetssikrede kunnskapsoppsummeringer.
Kilder:
- Harvard T.H. Chan School of Public Health – Healthy Eating Plate
- Harvard: Intermittent fasting: Surprising update
- World Cancer Research Fund (WCRF) – Diet and Cancer Recommendations
Videre lesning
Det er totalt publisert omtrent 2 millioner studier om kosthold, ernæring og helse. Norske forskere skriver dette i Tidsskriftet for Den norske legeforening:
«Kostholdsfeltet er imidlertid en jungel av publisert materiale som kan overvelde både klinikere og til og med forskere, for ikke å snakke om journalister og forbrukere. Bare i 2018 ble det publisert mer enn 60 000 vitenskapelige artikler indeksert i Medline/PubMed om kosthold og ernæring. Heldigvis er det i metaanalyser oppsummert forskning på hvilken betydning ulike matvarer har for risiko for ulike sykdommer og tidlige dødsfall. «
Politisk ståsted
I Klassekampen 15.07.2023 kunne vi lese dette i «egenmelding» til Kolby: «Politisk enkeltsak: Selvforsyning. Å gjenopplive jordbruket i Norge og gjenreise bondeyrkets status.»
Les også: Farlig for folkehelsa – artikkel i Nationen
Evolusjonsargumentasjonen vs moderne vitenskap
Aleph 2020: Et nettverk der mesteparten er uten helsevintenskapelig bakgrunn, som avviser moderne vitenskap om helseeffektene ved kjøtt, egg og meieri, og fremmer disse som «evolusjonsmat». De omtaler seg selv som: «The ALEPH2020 initiative (Animal source foods and Livestock: Ethics, Planet, and Human health) was launched at the end of 2020 by an international and interdisciplinary consortium of scientific experts.»
Og videre skriver ALEPH-2020 på sine nettsider. “Moreover, restricting or eliminating ASFs may not be suitable for everyone, potentially causing damage in the more vulnerable parts of the population, in particular the young, elderly, and metabolically challenged.” Flere medlemmer der er utdannet innen landbruk og veterinærmedisin. De sier at de har formål «å bidra med ny informasjon»: «The aim of this initiative is to continuously feed the various pages with new information, which implies that some of the opinions and conclusions can change due to emerging evidence and new insights.»
«Animal source foods (ASFs) are evolutionary foods and provide key nutrients“.
Noen av slike synspunkter stemmer godt overens med Hexeberg (som bl.a. anbefaler å spise bacon og ubegrenset med egg, smør og kjøtt, og som sier at høyt kolesterol ikke er et problem. Samt med vaksinemotstanderen Dag Viljen Polezhynsky – ernæringsutdannet fagperson som ble fratatt autorisasjonen sin av Helsedirektoratet, og som dermed ikke kan kalle seg for ernæringsfysiolog.
Morgenbladet, intervju
Morgenbladet kaller Kolby for «Norges nye matideolog» (9/9/2022). «I intervju med Morgenbladet stiller hun spørsmål ved om vi behøver offisielle kostholdsråd overhodet», skriver Morgenbladet. Sitert Morgenbladet, uttalelser av Kolby:
«– Opp igjennom vår evolusjonshistorie har vi visst hva vi skulle spise uten at noen har fortalt oss det, sier Kolby. – Jeg tenker vi klarer oss fint med ett kostråd: Hvis vi velger mat blant så mange råvaregrupper som mulig, så ferskt tilberedt som mulig og unngår ultraprosessert mat eller å spise for ofte, så holder det.»
På podkasten Wolfgang Wee Uncut sier hun dette: «Jeg mener det er noe utrolig arrogant med å si at den vitenskapen vi har hatt i kanskje 100 til 150 år, at den liksom trumfer evolusjonshistorien vår, og si at nå vet vi bedre. Kan vi ikke si noe basert på hundretusener av år med evolusjonshistorie og fornuft basert på det?».
Morgenbladet – les hele her, mens utdrag er under
