Maja Skogstad, kjent som Ernæringsmamma på Instagram og grunnlegger av Barnematbyen, har gjort seg bemerket innen ernæring for barn. Hun har master i samfunnsernæring og har utgitt boken «Barnemat-revolusjonen.
Ernæringsmamma Skogstad profilerer seg som forkjemper for sunn og økologisk barnemat, og er kritisk til ultraprosesserte produkter. Likevel er det flere motsetninger og mangler i hennes kostholdsråd, særlig når det gjelder bearbeidet kjøtt og miljøgifter.
Utdanning og virksomhet
- Maja Skogstad har master i samfunnsernæring.
- Hun tilbyr kurs, foredrag og PDF-er om ernæring via Barnematbyen.
- Hun var nominert til Matprisen 2023 for sitt arbeid med å gi foreldre kunnskap om råvarebasert og økologisk mat.
Motsetninger i kostholdsrådene
Selv om Skogstad er tydelig motstander av ultraprosessert mat, anbefaler hun likevel produkter som leverpostei fra Tulip og Grøstad/Metervare. Disse inneholder konserveringsmiddelet natriumnitritt (E-250), som ifølge de nye nordiske kostrådene og Verdens helseorganisasjon er kreftfremkallende.
Ingredienser i Grøstad/Metervare leverpostei:
- Norsk småflesk (38 %)
- Norsk svinelever (31 %)
- Vann, hvetemel, løk, salt, sukker, krydder (bl.a. muskatnøtt, rosmarin, pepper)
- Konserveringsmiddel (natriumnitritt/E-250)
- Alle krydder er bestrålt
Les også: Marit Kolby – kritikk og Hva er ultraprosessert mat? Definisjon, eksempler og helseeffekter
Manglende fokus på miljøgifter
Skogstad informerer ikke om at kjøtt og meieriprodukter er hovedkilder til miljøgifter som PCB og dioksiner i norsk kosthold. Disse stoffene er fettløselige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i næringskjeden, noe som kan gi helseskader over tid ifølge VKM-rapporten. VKM-rapport sier dette ifm med sin risikovurdering:
“Dioksiner og dioksinlignende PCB er tungt nedbrytbare, fettløselige og svært giftige organiske miljøgifter som hoper seg opp i næringskjeden. De havner i dyrefôr og mat fordi de finnes i miljøet. Dioksiner og dioksinlignende PCB i maten gir ikke akutte helseeffekter. Det er først og fremst mengden i kroppen etter opphoping over mange år som kan gi helseskader.”
«Matvaregruppene som bidrar mest er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt. Dette er mat som er viktige for å dekke ernæringsbehov.» Sier ny risiko-rapport, om miljøgifter i mat. «Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen.»
Les blant annet vårt tilsvar angående plantemelk, til Maja på barnehage.no
Kritikk av bruk av forskning og argumentasjon
Skogstad henviser ofte til kostråd fra Panama og Brasil, samt «evolusjonsteori», for å begrunne sine anbefalinger. Dette er problematisk fordi ernæringsbehov og matvaretilgang varierer mellom land, og slike argumenter er ikke alltid relevante for norske forhold.
Syn på plantebasert mat og bearbeidede produkter
- Ernæringsmamma er kritisk til plantebaserte kjøtterstatninger, men godtar bearbeidet kjøtt som leverpostei.
- Hun fremhever animalsk mat som beste kilde til jern, men overser at jerninnholdet i enkelte plantebaserte matvarer, som potet, kan være tilsvarende.
- Hun har rett i at mye frokostblanding er ultraprosessert, men gir til tider alternative forklaringer, som at «celler blir brutt», uten vitenskapelig belegg.
Positive sider
- Skogstad oppfordrer til å velge bønner, linser og produkter fra Grønne folk fremfor plantebaserte kjøtterstatninger.
- Hun setter fokus på behovet for endring i matvaner og advarer mot «sunnvasking» av usunne produkter.
Oppsummering
Maja Skogstad fra Barnematbyen gir viktige innspill om økologisk og råvarebasert barnemat, men hennes råd er ofte preget av motsetninger og manglende vitenskapelig forankring. Hun anbefaler enkelte produkter som er anerkjent som helseskadelige, og gir ikke tilstrekkelig informasjon om miljøgifter i animalske matvarer. Foreldre bør derfor være kritiske og søke flere kilder når de vurderer ernæringsråd for barn.
Eksempler, utklipp fra Instagram:
Så svarer Ernæringsmamma fra Barnematbyen:
Flere eksempler på hvorfor jeg er skeptisk til Maja Skogstad
Ernæringsmamma antyder at svineflesk eller spekk er mer næringsrik enn rapsolje. Om vi sjekker matvaretabellen.no, er det vanskelig å se belegg for slike påstander. Raffinert rapsolje gir en del omega-3 og vitamin E, i motsetning til spekk.
