Mange nordmenn som ønsker å spise sunt, har de siste årene begynt å se etter produkter som ikke er ultraprosesserte. Det er forståelig — forskning tyder på at et høyt inntak av ultraprosessert mat (UPF) kan henge sammen med økt risiko for sykdom. Men hva betyr «ultraprosessert» egentlig?
Ifølge artikkelen av Monteiro publisert i The lancet november 2025 og de nordiske kostrådene (NNR 2023) er ultraprosesserte matvarer industriframstilte produkter der mesteparten av innholdet kommer fra raffinerte ingredienser (som sukker, fett, oljer og stivelse), og der det knapt finnes hele råvarer igjen.
Det handler altså om hvordan maten er laget og hva den består av. Ikke om hvorvidt den inneholder et E-stoff. Denne definisjonen gjentas i i praksis samtlige vitenskapelige artikler om ultraprosessert mat og helse.
Et grovt brød tilsatt kalsium og vitamin B2 er ikke ultraprosessert. Et ferdigmåltid med lite råvareinnhold, men mye stivelse, fett og sukker, er det.
Når apper som Frifor dikter sin egen definisjon
Til tross for den vitenskapelige enigheten, har flere kommersielle aktører valgt å definere begrepet på sin egen måte. Den norske appen Frifor er blant dem. Selskapet markedsfører seg som et verktøy for å «velge sunnere mat» og «finne ut om noe er ultraprosessert». Men Frifor baserer denne klassifiseringen på sin egen tolkning – nemlig at produkter med E-stoffer automatisk regnes som ultraprosesserte.
Dermed blir yoghurt, fullkornsbrød og mange fiskeprodukter med over 80 prosent fisk – alle anbefalt av Helsedirektoratet som sunne valg – merket som «ultraprosessert» i appen. Samtidig merkes enkelte kreftfremkallende (ifølge blant annet WCRF, WHO og kreftforeninger) bearbeidede kjøttprodukter som «renvare». Dette bryter direkte med både nasjonale og internasjonale kostråd, der bearbeidet kjøtt er klassifisert som helseskadelig og kreftfremkallende.
Feilinformasjon forkledd som folkeopplysning
Når apper og influensere i sosiale medier presenterer egne definisjoner uten vitenskapelig forankring, skapes det en helsefarlig forvirring. Definisjonen på ultraprosessert mat er for kompleks/for teknisk/vanskelig å formidle til folk flest. Derfor har det oppstått informasjonsvakuum, som blir fylt av blant annet kommersielle aktører.
Mange helsebevisste forbrukere tror nå at «E-stoff» betyr usunt – og at «ingen E-stoffer» betyr sunt. Denne tankegangen undergraver hele grunnlaget for vitenskapsbaserte kostråd.
For eksempel:
- Riboflavin (E101) er rett og slett vitamin B2.
- Kalsiumkarbonat (E170) brukes for å tilføre kalsium i plantemelk, eller berike med kalsium.
- Paprikaekstrakt E 160c – er tørket paprika
Ifølge forskningen er ingen av disse stoffene problematiske – og de har ingen relevans for om et produkt er ultraprosessert. Forvirringen kan ha oppstått fordi enkelte grupper E-stoffer blir omtalt som «markør» på ultraprosesserte produkter, noe som ofte blir tatt ut av helheten, og oppfattet som definisjon og ikke kjennetegn.
Les også:
Hva er forskjell på en markør, eller kjennetegn, og definisjon?
Eksempel 1: Brød og fullkorn
Tenk deg at du prøver å finne ut om et brød er et fullkornsbrød. Hele kjerner og frø kan være markører på at det er et fullkornsbrød — men de er ikke selve definisjonen. Du kan ha et brød uten hele kjerner, som likevel inneholder 100 % fullkornsmel, og dermed er et ekte fullkornsbrød. Og omvendt: Fint brød kan inneholde hele kjerner, men det er ikke fullkornet brødet er lagd av, og derfor er ikke fint brød med hele kjerner et fullkornsbrød.
På samme måte er enkelte E-stoffer markører på ultraprosessering i forskningen. De kan tyde på (eller gjøre oss oppmerksomme på) at produktet er ultraprosessert, men de definerer det ikke alene. Kjernen i definisjonen handler fortsatt om hvordan maten er laget og hvor mye som består av hele råvarer.
Eksempel 2: Ost og smakstilsetning
Noen oster har tilsatt karve eller urter. Karven kan være en markør for at det er en spesifikk type ost, for eksempel norsk krydderost. Men det er fremdeles måten osten lages på — bruk av melk, løype og modningsprosess — som faktisk definerer at det er ost.
På samme måte sier ikke et E-stoff alt om ultraprosessering, men det kan være et tegn på det, i kombinasjon med andre faktorer.
Når Frifor merker en yoghurt som «ultraprosessert» på grunn av tilsatt vitamin, men et kreftfremkallende bearbeidet kjøttprodukt som «renvare», undergraves all tillit til formidlingen. Forbrukeren blir stående igjen med feil bilde av hva som faktisk er sunt.
Vitenskapen sier noe helt annet
De store forskningsmiljøene er samstemte:
- Helsedirektoratet, Kreftforeningen, WHO og World Cancer Research Fund advarer mot bearbeidet kjøtt.
- De samme aktørene fremhever grovt brød, fisk og meieriprodukter som viktige deler av et sunt kosthold.
Dette står i direkte kontrast til hvordan Frifor-appen klassifiserer matvarene. Resultatet er et landskap der forbrukere i beste mening forsøker å spise sunt – men ender med å spise mer av det som faktisk øker risikoen for sykdom.
Hva du bør se etter
I møte med app-markedsføring og nye «renvare»-merker, er dette de viktigste spørsmålene å stille:
- Hvem har definert hva som er «ultraprosessert»?
- Er definisjonen basert på vitenskap eller på forretningsmodell?
- Samsvarer rådene med oppsummert vitenskap, råd fra Helsedirektoratet, NNR 2023 og andre store fagmiljøer?
Sunn mat er ikke det samme som «uten E-stoffer». Det handler om råvareinnhold, balanse, og dokumentert effekt på helse — ikke følelser, symboler og hjemmelagde definisjoner.
Les artikkelen i The Lancet her
Vitenskapen er tydelig: Ikke all bearbeiding gjør maten usunn, og E-stoffer gjør ikke produkter automatisk ultraprosessert – i motsetnign til hva kommersielle aktører som Frifor og influensere forteller. Og ikke alle apper gir pålitelig kostholdsrådgivning. Før du lar en app fortelle deg hva du skal spise – sjekk hva forskningen faktisk sier om ultraprosessert mat.