Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som omfatter Crohns sykdom (CD) og Ulcerøs kolitt (UC), er kroniske autoimmune sykdommer der kroppens immunsystem angriper sin egen tarm. Dette fører til vedvarende betennelse og krever ofte medisinsk behandling. Spørsmålet mange pasienter stiller, er om kosthold kan reversere sykdommen eller påvirke forløpet.
Forskning viser stadig tydeligere at kosthold spiller en viktig rolle i utviklingen og forløpet av IBD. Her er en oversikt over den nyeste kunnskapen om kostholdets innvirkning på Crohns og Ulcerøs kolitt.
Kosthold og inflammatorisk tarmsykdom: En omfattende paraplyoversikt (2024)
En nylig publisert paraplyoversikt fra 2024 i Advances in Nutrition (Christensen et al., doi:10.1016/j.advnut.2024.100219) har samlet og analysert resultater fra systematiske oversikter og metaanalyser om kostholdsfaktorer og inflammatorisk tarmsykdom.
IBD behandles primært med medisiner, men ikke alle oppnår komplett symptomfrihet. Funnene fra denne gjennomgangen gir verdifull informasjon for kostholdsveiledning som et supplement til tradisjonelle behandlingsplaner for Crohns sykdom og ulserøs kolitt.
Kostholdsfaktorer som er forbundet med økt forekomst og/eller progresjon av IBD inkluderer:
- Høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt
- Høyt inntak av annen bearbeidet mat
- Høyt inntak av raffinert sukker
- Lavt inntak av grønnsaker
- Lavt inntak av frukt
- Lavt inntak av kostfiber
For de fleste andre matvaregrupper er resultatene blandede, eller indikerer ingen klare assosiasjoner til IBD, Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt.
Det ser ut til å være noen forskjeller mellom risikofaktorene for Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. For eksempel er et økt inntak av kostfiber omvendt assosiert med forekomst av Crohns sykdom, men ikke tydelig assosiert med Ulcerøs kolitt. Kostfiber kan bidra til å opprettholde tarmslimhinnen og redusere betennelse, ofte gjennom samspill med tarmbakteriene, som spiller en viktig rolle i betennelsesmekanismer i tarmen.
Kostholdsmønstre og IBD-forløp
Studien peker også på spesifikke kostholdsmønstre som kan påvirke IBD:
- Lav-FODMAP-kosthold: Kosthold med lavt innhold av fermenterbare karbohydrater (FODMAPs) kan lindre symptombyrden for noen pasienter. Det er imidlertid bekymringer rundt potensiell innvirkning på tarmbakteriene (tarmmikrobiotaen) og den ernæringsmessige tilstrekkeligheten ved langvarig bruk.
- Middelhavskosthold, vegetariske kostholdstyper og et kosthold med lite korn, sukker og laktose er også assosiert med lavere forekomst og/eller progresjon av IBD. Disse assosiasjonene gjenspeiles ofte av bedring i inflammatoriske biomarkører.
Plantebasert kosthold: Lovende resultater i kasusstudier
Nyere kasuistikker (pasienttilfeller) gir innsikt i potensialet ved et råvarebasert plantebasert kosthold («whole food plant-based diet»).
- Tre tilfeller av ulcerøs kolitt: En ny kasusserie publisert i American Journal of Lifestyle Medicine (Marselou D, Kassam S., 2024) viste at et plantebasert kosthold, bestående av lite bearbeidet plantekost (såkalt hel mat), førte til vellykket remisjon for Ulcerøs kolitt hos tre individer. To av disse pasientene kunne kutte ut medisiner, mens den tredje reduserte dosen. Det ble også observert at overgang tilbake til et animalsk-/kjøttbasert kosthold resulterte i tilbakefall av symptomene.
- Crohns sykdom og plantekost: En annen kasusstudie fra 2019, publisert av Physicians Committee for Responsible Medicine (Sandefur K et al., 2019), demonstrerte at et kosthold basert på hel (lite bearbeidet) plantekost også var effektivt mot Crohns sykdom.
Disse studiene indikerer at et plantebasert kosthold, som fokuserer på helsefremmende matvarer som støtter en sunnere tarmmikrobiota og unngår matvarer involvert i IBD-utvikling, viser lovende resultater.
Sunn livsstil kan forebygge IBD
Forskning viser at en sunn livsstil kan forebygge en betydelig andel av IBD-tilfeller. En analyse av seks studiegrupper fra USA og Europa demonstrerte at etterlevelse av sunne livsstilsfaktorer (sunn vekt, ikke-røyking, regelmessig fysisk aktivitet, og et tilstrekkelig inntak av frukt, grønnsaker og fiber) potensielt kunne forebygge rundt 50 % av tilfellene av Ulcerøs kolitt.
Med denne kunnskapen er det stor interesse for å bruke kosthold som en del av behandlingen for Ulcerøs kolitt, enten alene eller i kombinasjon med etablert medikamentell behandling.
Japansk studie: Vegetarisk kosthold og IBD-behandling
Interessant evidens for kostholdets rolle kommer fra Japan, et land som har sett store kostholdsendringer og en tilsvarende økning i Crohns sykdom. En studie fra 2010 (Chiba M et al., World J Gastroenterol) undersøkte effekten av et semi-vegetarisk kosthold hos pasienter med Crohns sykdom som nylig hadde oppnådd remisjon.
I en liten studie med 22 Crohns-pasienter fant forskerne at gruppen som fulgte et semi-vegetarisk kosthold i to år etter remisjon, hadde en betydelig lavere tilbakefallsrate (93 % sammenlignet med 33 % for dem som sluttet med dietten). Selv om studien hadde begrensninger (f.eks. ingen vurdering av slimhinneheling), og pasientene også ble oppfordret til å redusere inntak av brød, søtsaker, margarin, ost og hurtigmat, peker resultatene på et viktig potensial for kostholdsintervensjoner.
Per dags dato finnes det ikke tilstrekkelig evidens for å anbefale å eliminere kjøtt til alle IBD-pasienter som en sykdomskontrollerende metode, men forskningen indikerer at et mer plantebasert kosthold kan være svært gunstig.
Konklusjon
Samlet sett peker forskningen mot at kosthold spiller en betydelig rolle i forebygging og håndtering av inflammatorisk tarmsykdom. Redusert inntak av bearbeidet mat, rødt kjøtt, raffinert sukker, og et økt inntak av frukt, grønnsaker og fiber, samt et mer plantebasert kosthold, kan ha en positiv innvirkning på sykdomsforløpet.
Det er viktig å merke seg at kostholdsendringer alltid bør skje i samråd med helsepersonell for å sikre at alle næringsbehov dekkes og for å integrere det best mulig med medikamentell behandling.
Tidligere forskning
Se også denne oversikten: Levine A, Sigall Boneh R, Wine E. Evolving role of diet in the pathogenesis and treatment of inflammatory bowel diseases. Gut. 2018;67(9):1726-1738. doi:10.1136/gutjnl-2017-315866
Les mer her https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29777041/ og på matforhelsen.no