Det er kjent at vegetarianere og spesielt veganere er slankere enn befolkningen for øvrig. Både veganere og vegetarianere har lavere risiko for høyt kolesterol, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og høyt blodtrykk.
Vegetarianere og veganere har i flere studier bedre helse. Her er et utvalg av forskning om helseeffektene av grønnere kosthold og vegetarkost. Det er EPIC Oxford og Adventist Health Study som er de største studiene på helsen hos vegetarianere og veganere.
Les også: Hva sier Nasjonalt råd for ernæring om helseeffektene ved vegetarisk og vegansk kosthold.
Hva spiser vegetarianere og veganere? Det er plantekost, og meieri og egg kan også inkluderes i begrepet vegetarkost. Det er per i dag bred faglig enighet om at et slikt kosthold, både 100 % vegetarisk, eller vegansk, og lakto-ovo-vegetarisk, passer i alle livsfaser.
It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes. Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage.
Verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring om helseeffektene ved et vegansk og vegetarisk kosthold
Forening for fagpersoner innen ernæring i USA og Canada, som er verdens største forening for ernæringsfysiologer, har konkludert med følgende: Vegetariske og veganske kosthold er helsefremmende og velegnet i alle livets faser. har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser.
Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold. Dette standpunktet er et resultat av gjennomgangen av totalt 117 vitenskapelige publikasjoner.
Dette er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig, kan øke risiko for livsstilssykdommer og bidrar til økt CO2-utslipp.
“It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980 Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her
EPIC-Oxford og Oxford Vegetarian Study om redusert kreft-dødelighet i en stor britisk studie hos vegetarianere og veganere
Ny studie fra EPIC-Oxford og Oxford Vegetarian Study vedrørende vegetarkost og dødelighet, publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, finner liten forskjell mellom vegetarianere og ikke-vegetarianere i hovedanalysen. Men når man ekskluderer de som endret kosthold under oppfølgingsperioden slik at man så på de som hadde et konsistent vegetarisk kosthold sammenlignet med de som hadde et konsistent høyt kjøttinntak over tid fant man en 10% lavere total dødelighet og 19% lavere kreftdødelighet blant vegetarianere sammenlignet med kjøttetere.
Studien var utført på over 60000 britiske innbyggere: 18431 «vanlige» kjøttetere (som spiste kjøtt ≥ 5 ganger / uke i gjennomsnitt), 13039 kjøttetere med lavt inntak av kjøtt, 8516 pescetarianere (som spiste fisk, men ikke kjøtt), og 20324 vegetarianere (inkludert 2228 veganere, dvs. de som ikke spiser noen animalske matvarer). Dødelighet etter kostholdsgruppe for hver av 18 vanligste dødsårsaker ble beregnet ved bruk av statistiske analyser (Cox-modeller).
Spesielt risiko for død fra kreft i bukspyttkjertel (pankreascancer) og lymfekreft var redusert
med 50-60% hos vegetarianere, og sammenhengene var enda sterkere hos de under 75 år. En potensiell svakhet med studien er at forfaterne har justert for høyt blodtrykk (hypertensjon) og diabetes i de alle analysene, noe som sannsynligvis er en overjustering, siden de utfallene mest sannsynlig er medierende faktorer.
Men veldig interessant er faktumet at studien finner lavere dødelighet når man ekskluderer de som endrer kostholdet. Det viser enda en gang, som sagt mange ganger før, at man bør ha oppdaterte kostholdsdata under oppfølgingsperioden for å få pålitelige resultater.
Andre interessante funn i studien:
«There were significant differences in risk compared with regular meat eaters for deaths from
circulatory disease [higher in fish eaters (HR: 1.22; 95% CI: 1.02, 1.46)];
malignant cancer [lower in fish eaters (HR: 0.82; 95% CI: 0.70, 0.97)],
including pancreatic cancer [lower in low meat eaters and vegetarians (HR: 0.55; 95% CI: 0.36, 0.86 and HR: 0.48; 95% CI: 0.28, 0.82, respectively)]
and cancers of the lymphatic/hematopoietic tissue [lower in vegetarians (HR: 0.50; 95% CI: 0.32, 0.79)]; respiratory disease [lower in low meat eaters (HR: 0.70; 95% CI: 0.53, 0.92)];
and all other causes [lower in low meat eaters (HR: 0.74; 95% CI: 0.56, 0.99)].»
Kilde: Paul N. Appleby, Francesca L. Crowe, Kathryn E. Bradbury, Ruth C. Travis Timothy J. Key: Mortality in vegetarians and comparable nonvegetarians in the United Kingdom. First published December 9, 2015, doi: 10.3945/ajcn.115.119461 Am J Clin Nutr ajcn119461
http://ajcn.nutrition.org/content/early/2015/12/07/ajcn.115.119461.abstract
Plantebasert kosthold reverserer hjerte- og karsykdom
«only 1 major cardiovascular event (stroke) was related to disease progression in patients adherent with the dietary intervention. This is a recurrent event rate of 0.6%. Thus, 99.4% of adherent patients avoided major cardiac events.»
Dette er resultat av en intervensjonsstudie på hjertesyke pasienter som utelukket alle produkter fra dyreriket og hadde plantebasert kosthold.
Selv om moderne medisinsk og kirurgisk behandling hjelper pasienter med koronarsykdom (sykdom i hjertets blodårer som ofte fører til infarkt), gjør den lite for å hindre videre utvikling av sykdommen. Omlegging til plantebasert kosthold som vist i denne http://www.jfponline.com/articles/editor-s-pick/article/a-way-to-reverse-cad/f74f8ebb9261a837f3511f407516c7e5.html og andre studier har klart å stoppe og til og med reversere koronar hjertesykdom.
Hjerte- og karsykdommer tar flest liv
Kardiovaskulære sykdommer tar fortsatt flest liv i den vestlige verden tross 40 år med aggressiv medikamentell og kirurgisk behandling. Denne behandlingen kan være livreddende ved hjerteinfarkt. Men inngrepet viser en liten beskyttelse mot fremtidige hjerteinfarkt eller forlengelse livet, kanskje fordi den ikke behandler den viktigste årsaken til denne sykdommen. Slik behandling innebærer samtidig en betydelig risiko for sykelighet og dødelighet, og fører til store kostnader.
Les også: Plantebasert kosthold og forebygging hjerte- og karsykdommer
Plantebasert kost reverserte sykdommen
Plantebasert ernæring stoppet utvikling og til og med førte til tilbakegang av koronarsykdom i en liten studie tidligere, men det var skepsis om denne tilnærmingen kunne lykkes i en større gruppe pasienter. Formålet med oppfølgingsstudien http://www.jfponline.com/articles/editor-s-pick/article/a-way-to-reverse-cad/f74f8ebb9261a837f3511f407516c7e5.html var å definere graden av etterlevelse og utfall hos 198 frivillige som fikk rådgivning for å legge om fra et vanlig kosthold til plantebasert ksthold.
177 pasienter fikk råd om plantebasert ernæring og klarte å etterleve dem. Disse pasienter hadde fra før etablert hjertekarsykdom og var interessert i overgangen til plantebasert ernæring som et supplement til vanlig behandling og oppfølging mtp deres hjertesykdom. Deltakerne måtte utelukke meieriprodukter, fisk og kjøtt og tilsatt olje.
Den sunne plantekosten
Deres diett besto av fullkorn, belgvekster (linser, bønner, erter, kikerter), grønnsaker og frukt. Deltakerne fikk vite at balansert og variert plantebasert kost ville dekke deres behov for aminosyrer, og ble oppfordret til å ta et multivitamin og vitamin B12-supplement. De fikk råd om å bruke linfrø, noe som fungerte som en ekstra kilde til omega-6 og omega-3 essensielle fettsyrer.
I utgangspunktet burde man unngå all tilsatt olje og bearbeidede produkter som inkluderte oljer, fisk, kjøtt, fugl, meieriprodukter, avokado, nøtter og overflødig salt. Pasientene ble også bedt om å unngå sukkerholdige matvarer (sukrose, fruktose, og drikker som inneholdt dem, raffinerte karbohydrater, fruktjus, sirup og melasse). Senere har man også ekskludert koffein og fruktose.
Et stort forebyggende potensiale
Denne behandlingtilnærmingen, kostholdsomlegging, bør undersøkes bedre for å se om etterlevelse kan opprettholdes i bredere populasjoner. Plantebasert ernæring har et stor potensiale mtp. epidemien av hjerte- og karsykdommer.
Kilde: Caldwell B. Esselstyn Gina Gendy, Jonathan Doyle, Mladen Golubic, Michael F. Roizen: A way to reverse CAD? J Fam pract. 2014 juli; 63 (7):356-364, 364a, 364b.
Vegetarkost er best for slanking
Vegetarianere har generelt lavere kroppsvekt enn folk flest. Hvordan er det når de med blandet kosthold får foreskrevet vegetarisk eller vegansk kosthold? Foreskrivning av vegetarisk kosthold reduserer gjennomsnittlig kroppsvekt med 3,4 – 4,6 kg, viser en metaanalyse nylig publisert i Journal of Academy of Nutrition and Dietetics.
Dette tyder på at vegetarisk kosthold/diett har potensiell verdi for forebygging og håndtering av vektrelaterte sykdommer og tilstander. Sunn vekt er både viktig som forebygging og ved behandling av følgende sykdommer. Det er diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft.
Vegetarkost er spesielt gunstig for slanking, og dette er vist i mange ulike studier. I den aktuelle metaanalysen undersøkte man hvordan kroppsvekten ble påvirket. Når vegetarisk kost ble foreskrevet for dem som hadde blandet kosthold. Forskerne analyserte 15 intervensjonsstudier, der fire inkluderte kontrollgrupper. Studiene var utført på voksne, vegetarisk diett var foreskrevet for en periode på fire uker og lengre, det var ikke begrensninger i kaloriinntaket og vektendringer var registrert. Totalt var det 755 deltagare. 197 av disse fikk råd om vegetarisk kosthold og 558 fikk råd om vegansk kosthold.
Foreskrivning av vegetarisk kosthold ble assosiert med en gjennomsnittlig vektnedgang på 3,4 -4,6 kg.
Større vekttap ble rapportert i studier med høyere vekt hos deltagere ved studiestart, mindre andeler av kvinnelige deltakere, eldre deltakere, eller av lengre varighet, og i studier der vekttap var et mål.
«Prescription of vegetarian diets was associated with a mean weight change of −3.4 kg (95% CI −4.4 to −2.4; P<0.001) in an intention-to-treat analysis and −4.6 kg (95% CI −5.4 to −3.8; P<0.001) in a completer analysis (omitting missing post-intervention values).»
Kilde: Barnard ND, Levin SM, Yokoyama Y. A systematic review and meta-analysis of changes in body weight in clinical trials of vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. Published online on January 21, 2015. Lenke til studien er her
Vegansk kosthold mest effektiv ned i vekt
Vegansk kosthold, som er et 100 % plantebasert kosthold, gir de beste slankeresultatene, viser den nylig publiserte randomiserte, kontrollerte intervensjonsstudien. 100 % plantebasert kost, vegansk kost, ga større vektnedgang enn alteterkosthold (vanlig vestig kosthold), lakto-ovovegetarisk kost, fleksitarisk kost og kost uten kjøtt, men med fisk. Kutt ut kjøtt, egg og melk og erstatt disse med bønner, erter, linser, kikerter, masse grønnsaker, fullkorn og frukt om du ønsker et mer effektivt vekttap!
Vegansk kosthold er spesielt effektiv for sunn vekt. Jo flere matvarer fra dyreriket man utelukker fra kosten jo større effekt. 63 deltakere (personer med overvekt og fedme) ble randomisert i fem grupper. De skulle følge en av fem kostholdsregimer: Blandet kosthold (alteterkosthold – kontrollgruppe), fleksitarisk, lakto-ovovegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold. Studien ble utført i USA, i staten South Carolina. Kosten skulle inneholde lite fett og lite raske karbohydrater, mens det ble ikke lagt vekt på å få i seg mindre kalorier.
Sammenlignet med de andre gruppene hadde deltakerne som kun spiste mat fra planteriket størst vekttap, lavest inntak av fett, kolesterol og mettet fett, samt høyest inntak av fiber.
«At six months, the weight loss in the vegan group (-7.5 ± 4.5%) was significantly different from the omnivorous (-3.1 ± 3.6%, P=0.03), semi-vegetarian (-3.2 ± 3.8%, P=0.03), and pesco-vegetarian (-3.2 ± 3.4%, P=0.03) groups. Vegan participants decreased their fat and saturated fat more than did the pesco-vegetarian, semi-vegetarian, and omnivorous groups at both two and six months (P<0.05).»
Link til artikkelen her
Kilde: Gabrielle M. Turner-McGrievy, PhD, RD, Charis R. Davidson, MPH, Ellen E. Wingard, MPH, RD, Sara Wilcox, PhD, Edward A. Frongillo, PhD. Comparative effectiveness of plant-based diets for weight loss: A randomized controlled trial of five different diets. Nutrition Available online 18 October 2014. DOI: 10.1016/j.nut.2014.09.002
Hvorfor er vegansk kosthold spesielt effektiv?
Færre kalorier men mye næring og like mett med vegansk/plantebasert kosthold. En viktig årsak er at mat fra planteriket inneholder mye fiber og lite kalorier i forhold til næringsstoffer. Både fiber og næringsstoffer gir god metthetsfølelse og gjør at du kan spise deg mett på færre kalorier. Les mer om kosthold for sunn vekt her
Omlegging til vegansk kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom både hos overvektige barn og deres foreldre
Mindre kjøtt og mer grønt er sunt – også for barn. Omlegging til 100 % plantebasert (vegansk) kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom både hos overvektige barn og deres foreldre, ifølge en ny randomisert studie publisert online i tidsskriftet Journal of Pediatrics.
Forskere ved Cleveland Clinic randomiserte 28 barn og én av deres foreldre til enten å spise en helt plantebasert kost (PB – for plantebasert) som består av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgvekster, og uten tilsatt fett, eller til å spise i henhold til retningslinjene fra American Heart Association (AHA). Studien varte 4 uker. Barna i studien hadde overvekt og høye nivåer av blodlipider (kolesterol).
Totalt 17 ulike parametere/risikofaktorer/risikomarkører for hjerte- og karsykdom sykdom ble registrert: blodlipider, vekt, midjemål, blodtrykk osv. I den plantebaserte gruppen påviste man reduserte (gunstigere) verdier for ni parametere hos barn og syv parametere hos de voksne. AHA-gruppen viste reduserte verdier av henholdsvis fire og to parametere.
«PB and the AHA in both children and potentially beneficial changes from baseline in risk factors for CVD. Future larger, long-term randomized trials with easily accessible PB foods will further define the role of the PB in preventing CVD»
Kilde:
Macknin M, Kong T, Weier A, et al. Plant-based, no-added-fat or American Heart Association diets: impact on cardiovascular risk in obese children with hypercholesterolemia and their parents. J Pediatr. Published online on February 12, 2015. Lenke til studie er her
Bakgrunnen for studien:
«There is a need to have effective lifestyle modifications that target the growing group of obese children with dyslipidemia.The beneficial health effects of plant-based (PB) diets in adults are known. Studies have suggested that a low-fat, vegandiet (no animal products) may promote weight loss, lower body mass index (BMI), and improve lipoprotein profiles and insulin sensitivity and possibly prevent cardiovascular disease (CVD) (1-5). Those who follow a vegetarian diet (no animal products except for dairy and/or eggs) typically have lower cholesterol levels and a lower risk for coronary heart disease than nonvegetarians (6-8). Additionally, vegetarian diets have been shown to not only prevent but reverse heart disease in adults (9,1).»
Redusert risiko for livsstilssykdommer med vegetarisk kosthold
Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer. Dette gjelder diabetes og hjerte- og karsykdommer, med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.
Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier (RCT) har sett på sammenhengen. De evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarisk, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.
Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at de som har plantebasert kosthold har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert risiko for å utvikle diabetes type to.
Data fra RCT indikerer at de som har plantebasert kosthold er sunnere. De har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.
Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde
For vekttap, ser det ut at plantbasert kosthold fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalorirestriksjon, men med bedre total vektkontroll.
Helheten av bevis indikerer at det er mange helsefordeler. Det gjelder bedre hjertehelse, lavere risiko for å utvikle diabetes type to, og bedre vektkontroll. Ved å ha et plantebasert kosthold.
Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet sammenlignet med typiske vestlige kosthold.
«Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.
Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.
Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.»
Lenke til studien er her Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235
Fiberrik kost, altså plantekost, kan beskytte mot brystkreft
Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.
For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.
Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.
«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»
Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).
Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5
Vegetarkost uten egg og melk er sunnest
Vegetarisk kosthold er kosthold uten kjøtt eller fisk. Slikt kosthold har i flere studier vist seg å ha mange helsefordeler, først og fremst redusert risiko for å dø av hjerteinfarkt, men også redusert risiko for utvikling av diabetes type to, fedme og visse typer kreft. I en artikkel som nylig er publisert i tidskriftet Nutrients har forskerne sammenfattet flere tidligere studier utført på ulike typer vegetarianere. Føtst og fremst var resultatene til flere Adventiststudier analysert, Adventist Health Studies.
Vegansk kostholdsmønster enda sunnere enn vegetarisk
Resultatene til denne sammenfatningen viser entydig (igjen) at vegetariske kostholdsmønstre reduserer risikoen for de ovennevnte livsstilssykdommene. Sammenlignet med lakto-ovo-vegetariske kostholdsmønstre (kostholdsmønster uten fisk og kjott men med egg og meieriprodukter) har vegansk kostholdsmønster (kosthold uten noen form for animalske produkter, heller uten egg eller meieriprodukter) i denne sammenfatningen ytterliggere risikoreduksjon for utvikling av overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type to og for tidlig død av hjerte- og karsykdom. Menn hadde større helsegevinst av vegansk kosthold enn kvinner.
I USA er 5 % vegetarianere og 2 % veganere.
«Vegetarian diets confer protection against cardiovascular diseases, cardiometabolic risk factors, some cancers and total mortality. Compared to lacto-ovo-vegetarian diets, vegan diets seem to offer additional protection for obesity, hypertension, type-2 diabetes, and cardiovascular mortality. Males experience greater health benefits than females.»
Les hele studien her här.
Kilde: Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131
Kan beskytte mot nyresten
En studie fra Oxford kobler høyt inntak av kjøtt, lite frukt og fullkornsfiber med økt risiko for nyrestein. Vegetarkosten ser ut til å kunne beskytte mot nyrestenutvikling. Studien konkluderer med at vegetarianere har lavere risiko for å utvikle nyrestein sammenlignet med de som spiser mye kjøtt. Denne informasjonen kan være viktig når man gir råd til publikum om forebygging av nyresten.
Livstidsforekomst av nyrestein er rundt 10%, og antall nye tilfeller er økende. Kosthold kan være en viktig faktor for nyresteinutvikling. Studiens formål var å undersøke sammenhengen mellom kosthold og risiko for nyrestein blant befolkning med et bredt spekter av dietter. 51 336 deltakere fra England og Skottland var undersøkt.
Sammenlignet med deltagere med høyt inntak av kjøtt (> 100 g / dag) (med relativ risiko på 1), hadde deltagere med moderat kjøttinntak (50-99 g / dag), lavt kjøttinntak (<50 g / dag), pescotarianere (de som spiser fisk men ikke spiser kjøtt) og vegetarianere lavere relativ risiko for å utvikle nyresten, på henholdsvis 0,80, 0,52, 0,73 og 0,69.
Høyt inntak av frisk frukt, fiber fra fullkorn og magnesium var også forbundet med en lavere risiko for nyrestendannelsen.
Et høyt inntak av sink var assosiert med høyere risiko. Les også: Plantebasert kosthold er gunstig ved hjerte-og karsykdommer
Kilde: Benjamin W. Turney, Paul N. Appleby,John M. Reynard, Jeremy G. Noble, Timothy J. Key, Naomi E. Allen. Diet and risk of kidney stones in the Oxford cohort of the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC).
Best for folkehelse, miljø og helsebudsjett
Kosthold ihht offentlige kostholdsråd kan forebygge livsstilssykdommer. Men hvordan er et slikt kosthold i forhold til vegansk og vegetarisk kosthold? Iffølge studien Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences kom vegetarisk og vegansk kosthold best ut for miljøet og menneskehelse, og for helsebudsjett.
Helsedirektoratet utarbeidet nylig en rapport
basert på verdens største folkehelseundersøkelse, et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease Study 2013. Rapporten til Helsedirektoratet heter «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» og viser at gevinsten av å redusere kjøttinntaket er stort.
Forskere fra Oxford University, inkludert medvirkende forfatter til WHO-rapporten Global Burden of Disease (se her), har brukt data. Data var fra den samme folkehelseundersøkelsen til å beregne hvordan ulike kostmønstre, påvirker vårt miljø og helse, og sammenlignet kosthold ihht offentlige vestlige kostråg med vegetarisk og vegansk kosthold. Oxford-forskere publiserte sin studie våren 2016 (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter. I figuren fra studien ser vi grafene:
- HGD – kosthold ihht. offentlige kostråd
- VGT – vegetarisk kosthold
- VGN – vegansk kosthold
Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst
Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.
I forhold til det vi vet i dag om kosthold og helse er resultatene neppe overraskende. Hvis hele verdens befolkning ville følge globale kostråd som lignet Helsedirektoratets kostråd, kunne 5,1 millioner for tidlige dødsfall vært unngått hvert år på grunn av redusert forekomst av kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og hjerneslag.
Dersom vi i stedet ville gå over til vegetarisk kosthold kunne 7,3 millioner for tidlige dødsfall forebygges, og for vegansk kosthold er tallet 8,1 millioner. Hundretusener av kroner kunne blitt spart i helsekostnader. Vegansk kosthold ga også de største fordelene for miljøet.
Regnet ut i prosent ga overgang til et plantebasert kosthold anslagsvis reduksjon i global dødelighet og klimagasser forårsaket av matproduksjon henholdsvis 10 prosent og 70 prosent, sammenlignet med en kontroll-scenario i 2050.
Studien er også omtalt her
«Health Impacts.
Moving to diets with fewer animal-sourced foods would have major health benefits (Fig. 1A). Compared with the reference scenario, we project that adoption of global dietary guidelines (HGD) would result in 5.1 million avoided deaths per year [95% confidence interval (CI), 4.8–5.5 million] and 79 million years of life saved (CI, 75–83 million) (Fig. 1A and SI Appendix, Fig. S2). The equivalent figures for the vegetarian (VGT) diet are 7.3 million avoided deaths (CI, 7.0–7.6 million) and 114 million life years saved (CI, 111–118 million) and for the vegan (VGN) diet 8.1 million avoided deaths (CI, 7.8–8.5 million) and 129 million life years saved (CI, 125–133 million). Differentiated by risk factor, more than half of avoided deaths (51–57% across the three scenarios) were due to decreased red meat consumption, 24–35% to increased fruit and vegetable consumption, and 19–30% to a lower prevalence of being overweight and obese associated with limiting excessive energy intake.
The reduced mortality in the VGT and VGN scenarios compared with the HGD scenario was due to lower red meat consumption (1.7 million additional avoided deaths in each) and higher fruit and vegetable consumption (VGT, 0.8 million; VGN, 1.8 million additional avoided deaths). Across the three nonreference scenarios, about 45–47% of all avoided deaths were from reduced coronary heart disease (CHD), 26% from stroke, 16–18% from cancer, and 10–12% from type 2 diabetes mellitus (T2DM) (SI Appendix, Fig. S3). Adopting the nonreference diets reduced the combined number of deaths per year from CHD, stroke, cancer, and T2DM in 2050 by 12% (HGD), 17% (VGT), and 19% (VEG) and the overall number of deaths from all causes by 6% (HGD), 9% (VGT), and 10% (VEG) (SI Appendix, Table S8).»
Kilde:
Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. Lenke til studien i full tekst er her
Vegetarianere påvirkes i mindre grad av akrylamid
Det kommer stadig flere studier som viser at vegetarianere har lavere risiko for å utvikle kreft. En ny forskning er gjort på sammenhengen mellom stoffet akrylamid (som utvikles ved steking, grilling og baking og som finnes i flere ulike matvarer) og kreft. Vegetarianere som får i seg like mye akrylamid som kjøttspisere får mindre skader på arvestoffet, viser ny forskning omtalt på forskning.no Men forskerne vet ikke hvorfor.
Dette skriver forskning.no ved Georg Mathisen som har intervjuet professor Dag Jenssen:
«Det som forbauset forskerne, var at denne forskjellen mellom vegetarianere og andre heller ikke hadde noen sammenheng med akrylamid- eller glysidamid-nivåene. De var nemlig like i de to gruppene.
– Men dette resultatet får oss ikke til å konkludere med at akrylamid ikke er skadelig, understreker han.
Forskerne tror det heller er sannsynlig at kjøttetere får i seg flere skadelige stoffer som vegetarianerne ikke får i seg, stoffer som gir utslag på mikrokjerne-nivåene.»
Per i dag ser man at vegetarianere få lavere risiko for kreft selv om de får i seg akrylamid. Forskere vil forske mer på hva er det i vegetarisk kosthold som beskytter mot skader på arvestoff forsårsaket av akrylamid. Les mer på forskning.no
Kilder om vegetarianere og akrylamid:
Natalia Kotova m. fl.: Differences in micronucleus frequency and acrylamide adduct levels with hemoglobin between vegetarians and non-vegetarians, European Journal of Nutrition, november 2014. Doi: 10.1007/s00394-014-0796-7 Sammendrag
L. Lipworth m. fl.:Review of epidemiologic studies of dietary acrylamide intake and the risk of cancer, European Journal of Cancer Prevention, juli 2012, Doi:10.1097/CEJ.0b013e3283529b64. Sammendrag
M. Ogawa m. fl.Hemoglobin adducts as a marker of exposure to chemical substances, especially PRTR class I designated chemical substances, Journal of Occupational Health Psychology, september 2006, 5:314-28. Sammendrag
Intervju med ernæringsfysiologer – råd til vegetarianere
Hva bør du huske på når du vurderer å bli vegetarianer? Dette spørsmålet ønsket bladet Shape Up å lufte januar i år. Først var norsk triatlet og maratonløper Hilde Valbjørn Hagelin intervjuet. I intervjuet fortalte Hilde hvordan hun ble vegetarianer, maratonløper og deretter veganer, og kom med gode eksempler på hva hun spiste. Hilde hadde et sunt og variert kosthold, vurdert og justert av ernæringsfysiolog og dr. medisin Pernilla Berg. Kostholdet hennes besto av grønnsaker, begvekster, fullkorn, nøtter og kjerner, grønnsaker og bær. Vitamin B12 og jern, samt vitamin D om vinteren er tilskudd Hilde tok.
Det var dog noen som oppfattet det som svært problematisk å ha et 100 % plantebasert (vegansk) kosthold og levere gode treningsresultater
Et par dager senere kom det en oppfølgerartikkel der Shape Up-journalisten intervjuet to personer som verken var leger eller ernæringsfysiologer men som likevel hadde sterke meninger om det å spise 100 % plantebasert. Disse kom med flere advarsler men dessverre med svært lite informasjon og råd om hva man faktisk bør spise som vegetarianer og idrettsutøver for å ha et fullverdig kosthold. Deres «råd» inneholdte flere åpenbare faktafeil, som for eksempel at vegetarianere hadde vanskelig for å få i seg betakaroten (en form for vitamin A som finnes i rikelige mengder i mat fra planteriket, bl.a. gulrøtter). Noen av deres bemerkninger var for eksempel at gelatin var spesielt viktig, og de anbefalte sterkt å ta gelatin i pulverform.
Artikkelen skapte store protester fra veldig mange, blant annet av de som har utdannelse innen helse og ernæring. Til slutt intervjuet Shape Up to anerkjente fagpersoner: Henriette Øien, avdelingsdirektør i avdeling forebygging i helsetjenesten i Helsedirektoratet, og Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Heldigvis kom Øien og Svendsen med oppklaring, og flere av de forrige anbefalingene ble fjernet fullstendig.
Henriette Øien og Mette Svendsen sa blant annet følgende:
«Øien understreker også at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for en del sykdommer, men at det ved et vegankosthold er en del man bør være oppmerksom på når det gjelder å sikre et fullverdig kosthold, sammenlignet med et laktovegetarisk kosthold.»
«Man bør være spesielt oppmerksom på at maten inneholder nok energi når det gjelder barn. Det er ikke nok med bare grønnsaker og frukt. Belgvekster, oljer, plantemargariner, frø og lignende matvarer som er litt mer energirike, bør også inkluderes i kostholdet, sier Henriette Øien.»
«Ifølge «A new food guide for North American vegetarians», er det først og fremst vitamin B12 og vitamin D som er anbefalt som tilskudd ved et vegetarisk kosthold, påpeker Mette Svendsen og legger til:
– Men tilskudd av vitamin D trenger mange som ikke spiser vegetarisk også, sier hun.»
KIlder: