jod-tang-tare

Sjøplanter som tang og tare er sunne kilder til jod, men pass mengden

Sjøplanter som tang, tare o.a. er gode kilder til jod og andre sunne stoffer, og er en naturlig del i et sunt plantebasert kosthold. Tang og tare kan inneholde for mye jod. Nori inneholder lite jod og kan spises i store mengder, ellers kan jodinnholdet i sjøplanter variere.

Det er flere gode grunner til å spise sjøplanter – tang, tare o.a, men disse bør ikke spises i store mengder. Disse er noen av de sunneste og mest naturlige kildene til jod. Jod er et sporstoff som er essensielt (livsnødvendig) for mennesker. Jod kan ikke produseres i menneskekroppen og må derfor tilføres med kosten. Sjøplanter som tang og tare og matvarer laget av dem er gode kilder til jod og noen andre helsefremmende stoffer (antioksidanter og fiber), men per i dag er det vanskelig å inkludere dem i et sunt plantebasert kosthold. Det er fordi vi mangler kunnskap om hvordan tilberede mat med tang og tare på en måte at jodmengden ikke blir for høy.

Sjøplanter er gode kilder til jod – men ikke spis for mye

Sjøplanter som tare, nori, kombu, wakame o.l. er noen av de beste kildene til jod. Jodinnholdet varierer veldig, og disse bør derfor ikke inntas i altfor store mengder, og ikke hver dag. 1 gram tørkede sjøplanter inneholder mellom 16 og 2,984 mikrogram jod (4). Tang inneholder mindre jod enn tare. Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod er 150 mikrogram for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende (1).

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke, ifølge norske helsemyndigheter (3). Innholdet av jod i norske sjøplanter (grisetang, blæretang, fingertare o.a.) kan du sjekke her Tare inneholder en del (omtrent ti ganger) mer jod enn tang.

En knivspiss tangmel dekker dagsbehovet for jod – hvis du vil ha det enkelt! Tangmel kan kjøpes på noen helsekostbutikker og f.eks. matbutikk Ultra. Du kan også bestille tangmel produsert i Danmark på nettet. Kjøper du tang eller tare til å bruke i matlagingen, sjekk hva som står på pakningen, se hvor mye jod produktet inneholder. Hvis jodinnholdet ikke står på pakningen, ikke spis tang eller tare, og spesielt tare, i større mengder.

Nori inneholder lite jod og kan spises i store mengder.

Rapport fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

Hvordan spise sjøplanter?

Slik får du i deg sjøplanter, og samtidig jod, mer antioksidanter og fiber:

  • Sushi og maki – med tofu, avokado, mango o.a.
  • Salat av tang – kan kjøpes på flere matvarebutikker
  • Taremel – en knivsodd per dag er nok til å dekke jodbehovet
  • Salat med nori og kikerter – et sunt tunfiskeaktig salat, se oppskrift her
  • Du kan tørke norske tang og tare om sommeren og lage egen salat året rundt!
  • Les mer om sjøplanter på nyttnorge.no

Les en artikkel om jod med oppskrifter på Vegetarbloggen

Fakta om jod

Hvorfor jod er viktig

Jod spiller en viktig rolle i kroppen – jod er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen lager stoffskiftehormonene tyroksin T4 og triiodthyronin T3 (3,4). Les mer om jodets funksjon i kroppen her

Jordsmonnet er fattig på jod – geografiske forskjeller

Jordsmonn inneholder varierende mengder jod, noe som i sin tur påvirker jod-innhold i avlinger. I noen deler av verden er jod-fattig jord vanlig, noe som øker risikoen for jodmangel blant folk som konsumerer mat hovedsakelig fra disse områdene. Mange land har iverksatt saltjoderingsprogrammer, og dette har dramatisk redusert forekomsten av jodmangel globalt.

Jod i mat: sjøplanter og mager fisk som torsk og sei

Sjøplanter er de mest naturlige kilder til jod. Andre kilder til jod er fisk og sjømat, jodberiket salt (ikke i Norge, men i Sverige og internasjonalt), meieriprodukter – fordi maten til kyrne er kunstig beriket med jod, kornprodukter og egg. I norsk kosthold er meieriprodukter den største kilden til jod, og bidrar med 60 % av jodinntaket – men dette er et stort problem. Over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, det er fordi man må drikke skyhøye mengder melk for å få i seg nok jod på denne måten. I mange andre land har myndigheter løst jod-utfordringen ved å tilsette tilstrekkelig med jod i matsal/bordsal og i salt som brukes av matindustrien. Hele 80 % salt i kosten kommer nettopp med ferdigmat som brødvarer, kjøttprodukter o.a.

I meieriindustrien tilsettes jod kraftfôret til kuer. Fisk bidrar med 20 % jod i norsk kosthold. Frukt, grønnsaker og korn inneholder jod, men veldig små mengder. Nye undersøkelser viser at det blir mindre jod i norsk mat, og stadig flere utvikler jodmangel.

Jod finnes også i morsmelk (ammende kvinner bør sikre pålitelige kilder jod, som jodtilskudd eller tangpulver) og morsmelkerstatning.

Jod i mat og jodberiket salt finnes i flere kjemiske former. Opptaket av jod skjer i magesekken og tolvfingertarmen. Jodinnholdet i matretter kan reduseres med tilberedning, oppvarming og oppbevaring av maten i varmen.

Dte er lite jod i gulost, oppdrettslaks og makrell.

Les også: Er animalske matvarer de sunneste kilder til næringsstoffer i norsk kosthold?

Jod i japansk kosthold, sjøplanter og helse

Japanere lever lengst i verden og har betydelig lavere forekomst av noen typer kreft. Den største forskjellen mellom japansk og vestlig kosthold er at japanere spiser mye sjøplanter (4,5).

Japanske kvinner har spesielt lav forekomst av brystkreft og hjerte- og karsykdommer. Her er noen interresant helsestatistikk (5):

-Gjennomsnittlig levealder er 83 år

-I 1999 var aldersjustert dødelighet av brystkreft tre ganger høyere i USA enn i Japan

-Ti år etter flytting til USA (i 1991), økte forekømsten av brystkreft hos japanske innvandrere fra 20 per 100 000 til 30 per 100.000

-I 2002 var aldersjustert forekomst av prostatakreft i Japan 12,6 per 100 000, mens forekomsten i USA var nesten ti ganger så høy

-Hjerterelaterte dødsfall hos menn og kvinner i alderen 35-74 år er mye høyere i USA (1415 per 100.000) enn i Japan (897 per 100 000).

-I 2004 var antallet spedbarnsdødsfall over dobbelt så høy i USA (6,8 per 1000) som det var i Japan (2,8 per 1000).

Det er viktig å understreke at det per i dag ikke er sikkert om disse helsefordelene skyldes høyt inntak av jod eller sjøplanter, men det er gode grunner til å inkludere tang, tare o.a. både i plantebasert kosthold og i blandet kosthold, spesielt hvis man ikke spiser eller meieriprodukter, eller spiser lite av dem. Hvis tang, tare o.a. sjøplanter som matvarer i seg selv ikke gir helsefordeler, så er de utmerkede kilder til både jod, antioksidanter og mer matglede.

Ikke få i deg for mye jod

Altfor høyt inntak av jod med sjøplanter kan føre til uventede helseproblemer hos dem som har underliggende problemer med/forstyrrelser i funksjon av sjøldbruskkjertelen (4). Det er ikke så ta jo mer jod du får i deg jo bedre/sunnere. Det kan også være for mye av det gode!

“Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet”, sier Helsedirektoratet (3).

Hvor mye er for mye er vanskelig å si. Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er 150 mikrogram for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende. 1 gram tørkede sjøplanter inneholder mellom 16 og 2,984 mikrogram jod. Norsk offentlige matvaretabellen.no inneholder ikke info im innholdet av jod i ulike sjøplanter. Japanere får i seg omtrent 5 – 10 ganger mer jod enn det anbefalte inntaket i Norge (5), 1,000-3,000 μg/per dag (1-3 mg/dag). Det er likevel ikke lurt å spise sjøplanter hver dag. En til to ganger per uke er antagelig en passe mengde.

Mattilsynet har bestilt rapport

Mattilsynet har bestilt rapport for å se hvor trygt det er å spise tang og tare. Mattilsynet lurer på om det ikke er for mye miljøgifter i tang og tare. Dette er bra, og jo mer kunnskap om de sunne og bærekraftige ressursene som tang og tare jo bedre, samtidig kan det neppe tenkes at en knivsspiss tangmel per dag kan utgjøre noen vesentlig risiko, i hvert fall større risiko enn det å spise fisk og drikke melk, samt det er vanskelig å forestille seg at en knivspiss tangmel inneholder mer miljøgifter enn et stykke laksefilet. Fisk inneholder en god del miljøgifter – det vet vi allerede, og i USA anbefales gravide å begrense inntaket av fisk. I Japan inntar befolkningen mer enn ti ganger så mye jod som nordmenn gjør – mellom 1 og 3 milligram jod per dag.

Rapporten er bestilt fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).  Her kan det tenkes at det er noen interessekonflikter med fiskerinæringen, fordi tang og tare kan være en superbillig og enkel konkurrent til norsk fisk som kilde til jod.

shutterstock_151654625

Kilder:

  1. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014 http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet.pdf.
  2. Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no
  3. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/derfor-trenger-vi-jod
  4. http://ods.od.nih.gov/factsheets/Iodine-HealthProfessional/
  5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3204293/
  6. http://www.foodstandards.gov.au/science/monitoring/surveillance/pages/surveyofiodinelevels5369.aspx
  7. Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf
  8. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302
  9. Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF. http://www.who.int/nutrition/publications/VMNIS_Iodine_deficiency_in_Europe.pdf
  10. FAO: Tackling climate change through livestock. A global assessment of emissions and mitigation opportunities (2013) http://www.fao.org/3/i3437e.pdf
  11. Flere kilder er i vår artikkel om jod i Dagens medisin https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/07/12/vi-ma-tenke-nytt-om-jod-kilder-i-norge
%d bloggers like this: