Gressfôret-kjøtt: Anna Haug professor i husdyrfag-husdyrfôr

Er kjøtt fra drøvtyggere et bærekraftig arealbruk i Norge?

Er norsk landbruk, med mye kjøtt- og meieriproduksjon, bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektiv/ressurseffektiv? Selv om det er mye utmark i Norge, kan denne kun brukes om sommeren. Mye norsk drøvtygger-kjøtt produksjon er derfor ikke bærekraftig måte.

Sagt forenklet: for hvert kilo gress fra fjell og skog som kuer og sauer spiser om sommeren, må to kilo gress dyrkes på dyrkbar jord – fordi beite kan kun brukes om sommeren. I tillegg til gress spiser norske drøvtyggere mye kraftfôr.

I dag brukes store mengder av 1) importert soya og korn, og 2) norsk korn og 3) norsk gress som er dyrket på matareal, til å fôre drøvtyggere – kuer og sauer. En del jorder i Norge er bare egnet til å dyrke husdyrfôr. Men allerede i dag brukes det, i tillegg til importert soya, også mye gode norske jorder, der menneskematen kan dyrkes direkte, til å dyrke gress og korn til kyrne. Store mengder dyrkbar jord, både i Norge og i utlandet, er beslaglagt av produksjon av husdyrfôr. Mye av kornet og soya som brukes i kraftfôret er sunn og næringsrik menneskemat.

Mesteparten av norsk dyrkbar jord kan brukes til å dyrke plantekost – noe som gir mye mer næring per dyrket jordareal. Å dyrke dyrefôr der man kan dyrke menneskematen direkte er derfor ikke bærekraftig.

Les også:

Drøvtyggerkjøtt er mindre et mer bærekraftig arealbruk enn det å dyrke erter, bønner, poteter og raps

Å produsere kjøtt fra drøvtyggere krever større bruk av jordareal enn det å dyrke menneskematen direkte. Plantekost gir mer mat per jordareal enn det å dyrke gress og korn, og bruke disse til å fôre kyr. I dag spiser norske kyr store mengder 1) kraftfôr og 2) gress dyrket og høstet med traktor. Uten kraftfôr vil ytelsen, både melk og kjøtt, reduseres betydelig, og pris på kjøtt og melk blir dermed betydelig høyere. Norsk landbruk kunne blitt mye mer miljøvennlig og bærekraftig om mesteparten norske bønder hadde dyrket menneskemat direkte, istedenfor å drive med husdyrhold og dyrking av gress og korn som spises av norske husdyr.

Det er begrenset med jordareal som kun kan brukes til å dyrke gress. Gresset fra utmark (viltvoksende gress) kan kun brukes om sommeren, maksimalt fire måneder i året. Videre er det begrenset hvor mye kuer kan slippes ut på utmarksbeite, siden ei amme-ku med kalv kan være farlig fordi den vil beskytte kalven, og det har vært dødsfall i Norge forårsaket av ammekyr.

Ikke bærekraftig landbruk å dyrke gress istedenfor grønnsaker, havre og frukt

Å dyrke gress der man kan dyrke menneskemat direkte er heller ikke bærekraftig. Av norske 11,3 millioner dekar dyrkbar jord er det kun 1,7 millioner dekar, altså ca. 15 %, som ikke kan pløyes. Mesteparten av de arealene som ikke kan brukes til å dyrke korn, erter og oljevekster, kan brukes til å dyrke poteter og grønnsaker. Dette er såkalt overflatedyrket jord og innmarksbeite.

Rips, epletrær, blåbær o.a. frukt og bær kan dyrkes noen steder på overflatedyrket jord og innmarksbeite. Norsk landbruk kan og burde dyrke mer av disse

Hvor mye gressfôret kjøtt fra drøvtyggere i Norge kan produseres på en bærekraftig måte?

Det finnes ingen offentlige landbruks-rapporter som har regnet ut hvor mange tonn kjøtt som kan produseres på norsk gress alene, uten bruken av kraftfôr, og uten at man legger beslag på fulldyrket jord. Dette kan man anslagsvis regne ut basert på følgende tall landbruket allerede har: areal med overflatedyrka jord og innmarksbeite, gjennomsnittlig gressavling (i fôrenheter per dekar, med forbehold om en del usikkerhet og uenighet om avlingsnivået) og fôrbehov per kilo kjøtt.

Teoretiske beregninger viser at det anslagsvis kan produseres mellom 34.000 og 51.000 tonn kjøtt fra såkalte ammekyr (kuraser som kun brukes til kjøtt), avhengig av hvor mye innmarksbeite det er tilgjengelig i det aktuelle området, ELLER mellom 61.818 og 92.727 tonn kjøtt fra melkekyr ELLER anslagsvis 51.000 tonn kjøtt fra sau og lam. I dag produseres det 107 666 tonn storfe- og sauekjøtt totalt. Dette betyr at dagens kjøttproduksjon må reduseres hvis man vil gå bort fra å bruke kraftfôr og hvis man kun vil bruke norsk gress til å produsere kjøtt, samt hvis gressdyrkningen ikke legger beslag på fulldyrket jord, der korn, belgvekster, grønnsaker og poteter kan dyrkes.

I beregningene for kjøtt i kombinasjon med melk er det forutsatt at alt fôr (og klimagassutslipp) fra melkekua, fra første gangs kalving til slakting, blir belastet melkeproduksjon.

Landbruks-arealer i Norge – fulldyrket og overflatedyrket jord

Landbruksrapporten Økt matproduksjon på norske arealer (produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse, av Arnoldussen med flere, i 2014) viser hvor mye dyrkbar jord og beite det finnes i Norge: Tabell 4,9, side 49, viser historisk utvikling av jordbruksareal i drift i Norge, areal i tusen dekar (kilde SSB aarbok/tab/tab-333.html). Overflatedyrket jord og innmarksbeite utgjorde 2,9 mill dekar i 1939 og 1,7 mill dekar i 2012. Tabell 4.11 viser blant annet areal fulldyrket jord – totalt i bruk 9,9 mill dekar i 2012. Tabell 4-10 viser totalt tilgjengelig areal dyrket jord i Norge. Tabell 4-15 viser beiteressurser i utmark i noen fylker.

Overflatedyrket jord og innmarksbeite kan ikke brukes til å dyrke grønnsaker, men kan brukes til å dyrke bær som bl.a. rips og solbær i noen områder, samt blåbær.

En grov arealberegning – hvor mye drøvtygger-kjøtt blir det ut av bærekraftig norsk gress?

Tall fra SSB om kjøttproduksjon i Norge  viser at det i 2016 var produsert 81 676 tonn kjøtt fra storfe og 25 990 ton kjøtt fra sau. Kan denne mengden kjøtt opprettholdes hvis man slutter å bruke kraftfôr og kun bruker gress, både vinter og sommer, til å fôre kyrne? For å beregne hvor mye kjøtt kan produseres ut av norsk gress, må man vite følgende:

    • Hvor mye dyrkbar jord som ikke kan brukes til å dyrke menneskemat direkte
    • Hvor mye gress kan man produsere på disse arealene
    • Mengde mye gress behøves for å produsere en kilo storfekjøtt.

Ut fra dette kan man beregne kjøttproduksjonen fra et gitt areal og en gitt fordeling mellom kjøtt fra melkekyr og sau/ammekyr.

  • Det er totalt 11,3 millioner dekar dyrkbar jord i Norge. Av disse er det kun 1,7 millioner dekar som ikke kan brukes til å dyrke poteter, grønnsaker eller korn, altså noe annet enn gress. Dette er såkalt overflatedyrket jord og innmarksbeite.
  • Gjennomsnittlig gressavling er 400 fôrenheter per dekar
  • Fôrbehov kjøtt sau og amme-ku er 20 fôrenheter per kg kjøtt.
  • Fôrbehov kjøtt i kombinasjon med melk er 11 fôrenheter per kg kjøtt

Hva er jordbruksarealer og beite?

  1. fulldyrka jord, hvor det kan dyrkes korn, poteter og grønnsaker,
  2. overflatedyrka jord hvor det i hovedsak kan dyrkes gras til fôr og
  3. innmarksbeite hvor husdyrene beiter, altså arealer der man kan så gress med kan ikke høste gress maskinelt, disse arealene kan altså ikke brukes til å lage vinterfôr.

I tillegg kommer utmarksbeite – gress som vokser vilt, eller områder der gress verken kan sås eller høstes.

Det er to typer gressarealer i Norge som kun kan benyttes til gress (men noen steder også til å dyrke bær og frukt) – overflatedyrket jord og beite (både innmarksbeite og utmarksbeite).

Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Utmark er gress som vokser vilt. Det er mye gress i Norge som vokser vilt, men denne har to begrensninger: 1. Viltvoksende gress kan bare beites om sommeren. 2. Viltvoksende gress kan heller ikke bli slått og brukt som vinterfôr for kuer og sauer.

Det er tre typer drøvtyggere i Norge:

Sauer, melkekyr (som brukes til både kjøtt og melk) og ammekyr (kyr som brukes kun til å produsere kjøtt). Geiter utgjør en liten del av kjøttproduksjonen.

Beitesesongen i Norge varer ikke mer enn fire måneder, og mange steder enda kortere. Altså man kan gå ut fra at storfe har behov for vinterfôr laget av gress minst i åtte måneder i året, eller to tredjedeler av året.

Hvor mye fôr kan det lages ut av norsk dyrket gress? 1,7 millioner dekar x 400 fôrenheter per dekar = 680.000.000 fôrenheter totalt.

Hvor mye kjøtt kan produseres på de 680.000.000 fôrenhetene, hvis man ikke regner med sommerbeite i utmark? Det behøves 20 enheter for å produsere 1 kilo kjøtt av sau eller ammekyr, og 11 fôrenheter til å produsere 1 kilo kjøtt av melkekyr.

680.000.000 : 20 = 34.000.000 kilo kjøtt, eller 34.000 tonn kjøtt fra ammekyr (under forutsetning at disse kan beite i utmarka, noe som kan være problematisk siden ammekyr kan være farlige for mennesker) eller sau.

Arealbruk for drøvtygger-kjøtt: uten eller med sommerbeite i beregning

Både kuer og sauer kan i hvert fall teoretisk beite på utmark og innmark om sommeren, altså fire måneder i året. Utmarksbeite kan være lite realistisk for kyr, og er allerede problematisk for sauer på grunn av det store tapet av sau og lam på utmarksbeite, som hovedsakelig (2/3) skyldes jurbetennelser, parasittangrep, påkjørsler o.a. ulykker. Likevel, hvis enten forbrukere betaler selv for mye dyrere kjøtt eller hvis storsamfunnet spanderer de nødvendige gjeter-arbeidstimene noe som er nødvendig for forsvarlig brukt av utmarksbeite, så vil tallet være 50 % høyere.

Hvis man går ut fra at utmarksbeite brukes fullt ut om sommeren, kan det produseres 51000 tonn drøvtyggerkjøtt fra sau og/eller ammekyr ELLER 92 727 tonn drøvtyggerkjøtt fra melkekyr. Melkekyr behøver mer fôr i tillegg til kjøttproduksjon, for å produsere melk.

Det produseres litt over 100 000 tonn storfe- og sauekjøtt totalt (tall for 2017). Dagens drøvtyggerkjøtt-produksjon må reduseres hvis man vil gå bort fra å bruke kraftfôr og kun bruke norsk bærekraftig gress (gress fra utmark) til å produsere kjøtt.

Kilder

  1. Rapporten 6-2014 Økt matproduksjon på norske arealer
  2. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013. Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima. Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge. Arne Grønlund. Bioforsk Jord og miljø, Ås
  3. NIBIO/tidl Skog og landskap. Jordbruksareal
  4. Naturfag.no, Jordbruksarealer i Norge http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2113636
  5. Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
  6. Arne Grønlund og Klaus Mittnzwei, NIBIO, kronikk: Avgiften på rødt kjøtt blir møtt med sterk motstand fra landbruket http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Les også: Mindre kjøtt og mer plantekost er mulig og bærekraftig landbruk og vil gi store samfunnsgevinster

Hva er en bærekraftig landbruk i Norge? Er kjøtt fra drøvtyggere i Norge bærekraftig?

Fakta om gressfôret kjøtt i Norge

– beitesesongen er kort, hvor dyrkes vinterfôr?

Gressfôret kjøtt kan være bærekraftig hvis gresset kun dyrkes på landbruksareal der menneskematen ikke kan dyrkes direkte. Kan man produsere kjøtt i Norge som hovedsakelig baseres på norsk gress fra utmark/fra områder der menneskemat ikke kan dyrkes direkte? Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk og bærekraftig matproduksjon tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres.

Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de «ubegrensede» beiteressursene i Norge. Les et innlegg i Dagbladet om Bondelagets manglende vilje til å legge om til et sunnere og mer bærekraftig landbruk

Hva er gressfôret kjøtt, ammekyr og spesialisert kjøttfe?

Kjøtt fra noen ku-raser, såkalte amme-kyr, som Angus, Charolaise, Limousine og Hereford betegnes ofte som gressfôret kjøtt. Disse ku-rasene kalles for spesialisert kjøttfe, fordi, i motsetning til mesteparten av norske kyr, brukes ikke ammekyr til å produsere melk men kun til å produsere kjøtt. Ku og kalv av denne rasen går sammen på beite. Ja, disse spiser en god del gress, men her kommer disse problemene/utfordringene:

  • om sommeren blir mange av disse ku-rasene fôret med kraftfôr, i tillegg til gress
  • I sommertiden foregår mye av beite på matkornarealene – altså på jordarealene der menneskemat kan dyrkes direkte
  • Om vinteren spiser alle norske kyr en god del høy/surfôr, inkludert ammekyr, og mye av det fortrenger dyrkning av sunn og næringsrik menneskemat som erter, kålvekster, poteter, havre, frukt og bær

Problemer er altså at langt fra hele av dette gresset som ammekyrne spiser, kommer fra et bærekraftig jordbruk

Norges fremste forskere på landbruk og klima ved CICERO klimaforskningsinstitutt og NIBIO, sier følgende om hvor bærekraftig amme-kyr er:

«Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig. Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.»

Last ned presentasjon ved Arne Grønlund, tidl. seniorforsker ved NIBIO, om bærekraftig landbruk

Les om sunt og bærekraftig kosthold i Norge her

Les et innlegg i Morgenbladet: Gress til fôr fortrenger dyrkning/produksjon av sunn mat

Gressfôret kjøtt i Norge er en myte – beitesesongen er kort

Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

(Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett http://www.nationen.no/article/mindre-norsk-kjottproduksjon-vil-gi-mer-mat/)

Det er en vanlig illusjon

at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Les flere medieinnlegg om norsk kjøttproduksjon:

90 prosent norsk dyrket mark brukes allerede i dag på husdyrfôr

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammeku-produksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

Mye av gressfôret kjøtt krever import av soya, korn, mais og raps

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

I Norge kan man dyrke mer av bønner, erter, kål, rotgrønnsaker, frukt, bær og raps

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbar landbruksareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Kjøttforbruk er politisk styrt, av omsetningsloven og opplysningskontorene

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Mindre kjøttproduksjon i Norge vil gi mer mat til verden

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra amme-kyr er en god start.

Kilder om gressfôret kjøtt – rapporter fra offentlige instanser og fra kjøttindustrien

Kilder om gressfôret kjøtt – norske landbruks- og klimaforskere i medier

  • Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster. Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.» — Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/QQ4L8/Kort-sagt_-fredag-6-oktober
  • http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima
  • http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket
  • “– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer. Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler. – Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.”— Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no 7. mars 2017
  • Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html  “44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
    En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
    Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
    Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
    Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin»