Hva er en bærekraftig landbruk i Norge? Er kjøtt fra drøvtyggere i Norge bærekraftig?

Gressfôret kjøtt i Norge – beitesesongen er kort, hvor dyrkes vinterfôr?

Gressfôret kjøtt kan være bærekraftig hvis gresset kun dyrkes på landbruksareal der menneskematen ikke kan dyrkes direkte. Kan man produsere kjøtt i Norge som hovedsakelig baseres på norsk gress fra utmark/fra områder der menneskemat ikke kan dyrkes direkte? Både hensynet til miljøet, folkehelsen og bærekraftig jordbruk og bærekraftig matproduksjon tilsier at norsk kjøttproduksjon bør reduseres.

Selv om Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sier at bønder èr opptatt av å kutte landbrukets klimautslipp, ønsker han ikke å akseptere redusert kjøttproduksjon. Vi har utallige ganger hørt påstander fra landbruksorganisasjonene og Nationen på lederplass at redusert produksjon av rødt kjøtt vil føre til redusert matproduksjon, med begrunnelsen at bare drøvtyggere kan utnytte de «ubegrensede» beiteressursene i Norge. Les et innlegg i Dagbladet om Bondelagets manglende vilje til å legge om til et sunnere og mer bærekraftig landbruk

Hva er gressfôret kjøtt, ammekyr og spesialisert kjøttfe?

Kjøtt fra noen ku-raser, såkalte amme-kyr, som Angus, Charolaise, Limousine og Hereford betegnes ofte som gressfôret kjøtt. Disse ku-rasene kalles for spesialisert kjøttfe, fordi, i motsetning til mesteparten av norske kyr, brukes ikke ammekyr til å produsere melk men kun til å produsere kjøtt. Ku og kalv av denne rasen går sammen på beite. Ja, disse spiser en god del gress, men her kommer disse problemene/utfordringene:

  • om sommeren blir mange av disse ku-rasene fôret med kraftfôr, i tillegg til gress
  • om sommeren foregår mye av beite på matkornarealene – altså på jordarealene der menneskemat kan dyrkes direkte
  • Om vinteren spiser alle norske kyr en god del høy/surfôr, inkludert ammekyr, og mye av det fortrenger dyrkning av sunn og næringsrik menneskemat som erter, kålvekster, poteter, havre, frukt og bær

Problemer er altså at langt fra hele av dette gresset som ammekyrne spiser, kommer fra et bærekraftig jordbruk. Norges fremste forskere på landbruk og klima ved CICERO klimaforskningsinstitutt og NIBIO, sier følgende om hvor bærekraftig amme-kyr er:

«Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig. Påstanden om at karbonbindingen i jord i gress- og beitemark oppveier for klimagassutslippene fra drøvtyggere vitner om manglende kunnskap.»

Last ned presentasjon ved Arne Grønlund, tidl. seniorforsker ved NIBIO, om bærekraftig landbruk

Les om sunt og bærekraftig kosthold i Norge her

Les et innlegg i Morgenbladet: Gress til fôr fortrenger dyrkning/produksjon av sunn mat

Gressfôret kjøtt i Norge er en myte – beitesesongen er kort

Realiteten er at beitesesongen i Norge er kort, og at de beste norske korndyrkingsarealene blir sløst bort til å dyrke fôr til drøvtyggerne. Hvis man isteden dyrker mat som kan spises av mennesker, vil Norge kunne produsere flere ganger mer mat.

(Innlegget under er publisert i Nationen 22.september 2017, både papir og nett http://www.nationen.no/article/mindre-norsk-kjottproduksjon-vil-gi-mer-mat/)

Det er en vanlig illusjon at norske beiteressurser, med mye gress og lyng på fjellet og i utmarka ellers, er ubegrenset. På grunn av klima, nemlig den lange vinteren med mye snø, varer ikke beitesesongen i Norge lenger enn fire måneder i året. Det drøvtyggere spiser de resterende åtte månedene, mens de er inne i fjøset, både grovfôr og kraftfôr, kommer fra dyrkbar jord – enten i Norge eller i utlandet.

Les flere medieinnlegg om norsk kjøttproduksjon:

90 prosent norsk dyrket jord brukes allerede i dag på husdyrfôr

Allerede i dag brukes 90 prosent av norsk dyrkbar jord til å produsere dyrefôr, og kun 10 prosent – til å dyrke menneskemat direkte, ifølge regjeringen. Samtidig er hele 30 prosent norsk dyrkbar jord egnet til å dyrke korn som kan spises av mennesker. Mer enn 40 prosent av for eksempel ammeku-produksjonen foregår i de områdene som regnes som mat- korndyrkingsområdene. Slutter man å dyrke husdyrfôr her, kan man allerede tredoble norsk matproduksjon. Noen av kornområdene kan dessuten brukes til å dyrke erter og bønner, sunne proteinkilder for mennesker, og beregninger viser at også produksjonen av disse kan mangedobles i Norge.

Norsk kjøtt, også mye av det såkalte gressfôrede, krever import av soya, korn, mais og raps

I tillegg importerer Norge 200.000 tonn soya fra Brasil, og mye raps, til å lage kraftfôr, blant annet for sauer og kuer. Denne soyaen alene vil kunne dekke proteinbehovet for alle nordmenn hvis man spiser den direkte, uten å gå veien om kuas kropp. Mye energi og næring blir tapt når husdyrene, spesielt kyrne, «omdanner» fôret til spiselig menneskemat. Siden gress fra beite utgjør kun en brøkdel av kyrnes matrasjon, kan beiting ikke kompensere for dette energitapet. Ingen husdyr kan produsere mer mat og energi enn det de selv forbruker, derfor er det å dyrke plantekost som menneskemat en mye mer effektiv utnyttelse av jordarealer.

I Norge kan man dyrke mer av bønner, erter, kål, rotgrønnsaker, frukt, bær og raps

Selv om de andre 70 prosentene av norsk dyrkbar landbruksareal egner seg dårlig til å dyrke matkorn, kan mye annet dyrkes her: poteter, kål, gulrøtter, neper og beter, samt frukt og bær. Å erstatte en del av kjøttet med grønnsaker hadde vært en stor fordel for folkehelsen og helsebudsjettet. Å redusere inntaket av mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt, er et eget politisk mål.

Kjøttforbruk er politisk styrt, av omsetningsloven og opplysningskontorene

Å skylde på forbrukere som etterspør så mye kjøtt at man må importere kjøtt fra utlandet er uredelig. Kjøttforbruket er i dag politisk styrt. Omsetningsloven pålegger bønder til å betale omsetningsavgift som blir brukt på generisk reklame av kjøtt gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt. Avvikling av denne formen for reklamen, noe det brukes nesten 80 millioner kroner per år på, vil kunne redusere kjøttetterspørselen.

Mindre kjøttproduksjon i Norge vil gi mer mat til verden

Hvis norske bønder virkelig vil øke norsk produksjon, på norske ressurser, og bidra til verdens matfat ved å importere mindre mat og husdyrfôr, og samtidig bidra til bedre klima og bedre folkehelse, er man nødt til kvitte seg med en del av drøvtyggere, og produsere menneskemat isteden der det lar seg gjøre. Å produsere mindre kjøtt fra amme-kyr er en god start.

Kilder om gressfôret kjøtt – rapporter fra offentlige instanser og fra kjøttindustrien

Kilder om gressfôret kjøtt – norske landbruks- og klimaforskere i medier

  • Den totale kjøttproduksjonen utgjør riktignok ca 30 prosent av matproduksjonen, men kjøtt fra drøvtyggere (storfe og sau), som kan utnytte gress, utgjør bare ca 8 prosent av matproduksjonen. Disse dyrene spiser slett ikke bare fôr som dyrkes på arealer hvor det bare kan dyrkes gress. En betydelig del av fôrrasjonen deres består av kraftfôr, og en del av gresset de fôres med blir produsert i konkurranse med korn og andre matvekster. Beitedyr har i lange tider vært en viktig matressurs i Norge. Men spesialisert kjøttfe som for eksempel Limousin og Hereford har ingen lange tradisjoner i norsk jordbruk. Disse dyrene bidrar med bare litt over en prosent av matproduksjonen i jordbruket, men så mye som 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp.» — Arne Grønlund, agronom og forsker, NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser. Jordkvalitet og klima. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/QQ4L8/Kort-sagt_-fredag-6-oktober
  • http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/10/mindre-kjottforbruk-vil-gi-gevinst-helse-og-klima
  • http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket
  • “– Nina Jensen sa at biff gir 50 ganger så stort klimagassutslipp som vegetabilsk kost, og det stemmer med norske forhold, sa Grønlund som mener det ikke vil være noe problem å klimamerke ulike norske matvarer. Grønlunds hovedbudskap var at vi i Norge kan øke matproduksjonen og redusere klimagassutslippene, samtidig som man oppnår helsefordeler. – Nøkkelen er å øke produksjon av vegetabilske produkter og redusere produksjon av kjøtt fra drøvtyggere. Man kan gjerne redusere produksjon av andre animalske produkter, men det gir mindre effekt, sa Grønlund.”— Sitat ved seniorforsker ved NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, jordkvalitet og klima, i abcnyheter.no 7. mars 2017
  • Klimagasser fra norsk landbruk. Kraftfôrmøtet 2017. Arne Grønlund http://docplayer.me/52655710-Klimagasser-fra-norsk-landbruk.html  “44 % av ammekuproduksjonforegår i korndyrkingsområdene på Østlandet og i Trøndelag (tilskuddssone1, 3 og 4)
    En betydelig del må antas å skje på jord eget til korndyrking
    Dyrking av korn til kraftfôr til svin gir ca 5 ganger så mye mat per dekar enn gras til ammekyr
    Omlegging fra ammekyr til korn i kornområdene vil gi mer mat
    Det brukes om lag like mye kraftfôr per kg kjøtt til ammekyr som til svin»
%d bloggere liker dette: