poteter er sunt, og proteinet i potet er av høy kvalitet

Dyrkning av planteprotein, vegansk protein, i Norge – vs. kjøtt- og meieriproduksjon

Kan man dyrke nok plantebasert protein til menneskemat i Norge? I dag brukes 90 % av dyrket norsk jord kun kan brukes til å dyrke mat til husdyr og kun 10 % – til å produsere menneskemat. Lang vinter og kort sommer begrenser beite i utmark.

Mye mer dyrket jord kan brukes til å produsere menneskemat direkte, noe som vil både gi mer mat per areal målt i energi og protein og mindre klimagassutslipp. I Norge fanges det så mye som 0,9 – 1,2 kilo villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov, i og med fisk og plantekost gir alle de nødvendige næringsstoffene. 

Hvor mye plantekost kan dyrkes i Norge hvis all tilgjengelig jordbruksareal vil kun bli brukt til å dyrke plantekost, er ikke beregnet per i dag. 

Les også:

1. Belgvekster, havre og poteter – gode kilde til aminosyrer

Belgvekster og korn dekker behovet for alle essensielle aminosyrer. Lysin er en aminosyre som det er lite av i mange råvarer far planteriket, og kosthold uten animalske produkter som ikke inneholder belgvekster (eller havre eller potet) kan gi for lite av lysin.

Essensielle aminosyrer i plantebasert kosthold

Aminosyrer er proteinenes byggesteiner. Det finnes totalt 23 aminosyrer, og åtte av dem kan ikke menneskekroppen produsere selv. Disse åtte (ni) aminosyrene må derfor tilføres med maten, og kalles essensielle, eller livsnødvendige, aminosyrer.

Mat fra dyreriket inneholder alle de essensielle aminosyrene i samme matvare. Når det gjelder mat fra planteriket, er det kun få matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene i tilstrekkelig mengde i samme plante – det er soya og quinoa. De aller fleste planter mangler en eller to aminosyrer. Ulike planter mangler ulike aminosyrer, derfor kan vi få alle de essensielle aminosyrene når vi spiser ulike planter i løper at en dag.

Behovet for protein og lysin for mennesker – kan Norge dyrke nok lysin?

Totalt trenger mennesker 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt (Helsedirektoratet https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/naringsstoffer/protein). Det er samtidig viktig at proteinet inneholder alle de essensielle aminosyrene. Korn alene kan for eksempel ikke dekke behovet for alle de essensielle aminosyrene.

Anbefalt daglig inntak av lysin (ifølge myndighetene USA) er 38 mg per kilo kroppsvekt. 51 mg/kr per dag for gravide. Kilde: Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids (Macronutrients) (2002) by the Food and Nutrition Board (FNB) of the Institute of Medicine, p. 680.  http://www.nap.edu/read/10490/chapter/12#680

5,2 millioner nordmenn trenger 4813 tonn lysin per år

1 person på 70 kilo trenger altså 2,6 gram lysin per dag.  Hele Norges befolkning trenger da omtrent 13.520 kilo lysin per dag . Per år trenger Norge 4.813.120 kilo lysin, dvs. 4.813 tonn lysin. Lysin finnes det mest av i følgende råvarer fra planteriket: soya, erter, havre, poteter, spinat. 

Lysin og proteinkvalitet i norske planter – erter, bønner, havre, poteter og kål

Lysin er en den aminosyren som det finnes minst av i mat fra planteriket. Lysin kalles derfor for for den begrensende aminosyren. Noen planter som gir rikelig med lysin er belgvekster. Det er også en del lysin i poteter, brokkoli og havre, samt – i små mengder – i de aller fleste andre matvarer.

Protein finnes i alle planter. Korn inneholder for eksempel opp til 14 % protein. Men korn, unntatt havre, inneholder altfor lite lisyn – en av de åtte (ni) essensielle aminosyrene. Det er heller ikke mange andre planter som er rike på lysin. Det er generelt relativt få matvarer fra planteriket som inneholder lysin i tilstrekkelige mengder.

Belgvekster er dermed en viktig kilde til lysin for dem som ikke spiser mat fra dyreriket. Korn og belgvekster til sammen dekker behovet for alle de essensielle aminosyrene. Lysin er den mest sjelden aminosyre i mat fra planteriket. Har man fått nok lysin med mat fra planteriket, har man fått nok av alle de andre aminosyrene.  Se innholdet av lysin i noen matvarer her  http://veganhealth.org/articles/protein#table3

Poteter, havre og erter kan hver for seg alene dekke behovet for protein og aminosyren lysin

Norsk havre alene, potet alene og erter alene kan dekke dagsbehovet for lysin, som er den begrensende/ mest sjeldne essensiell aminosyre i plantekost, uten å overskride kaloribehovet. Er behovet for lysin dekket, er det svært enkel å dekke behovet for alle de andre aminosyrene. Det er protein i absolutt alle planter, men vanlige norske råvarer som poteter, havre, spinat, erter og kål har spesielt god balanse mellom de essensielle aminosyrene.. Innholdet av aminosyrer per 100 gram spiselig matvare kan du sjekke her på Sveriges mattrygghetsorgan Livsmedelsverket sine nettsider her https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf

Hele dagsbehovet for aminosyren lysin (den mest sjeldne aminosyren i plantekost) og nesten hele behovet for protein fint kan dekkes med hver av disse matvarene alene: 2,5 kilogram poteter, 350 gram havre og 200 gram erter.

Helsedirektoratet skriver følgende om protein i plantekost på sine nettsider:

“Gode kilder til protein i vegetarkost er bønner, linser, erter, soyaprodukter, korn og fullkornsprodukter, nøtter og frø. Andre vegetabilske matvarer inneholder også protein, men i mindre mengder. Alle essensielle aminosyrer finnes i vegetabilske matvarer. I en variert vegetarkost vil ulike matvarer bidra med ulike aminosyrer slik at proteinkvaliteten blir god.” https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar/

Grønne erter inneholder 1,6 – 1,8 gram (1620 – 1800 mg) lysin per 100 gram erter, tørket vekt (18 gram lysin i 1 kg erter). Det er ca 20 – 22 % protein i erter, noe mer i andre belgvekster, opp til 35 – 40 % i soya. Hele Norges befolkning trenger da omtrent 13.520 kilo lysin per dag . Per år trenger Norge 4.813.120 kilo lysin, dvs. 4.813 tonn lysin.

Innhold av lysin i vanlige norske råvarer:

  • Potet inneholder 100 mg lysin per 100 gram potet. Dette betyr at 2,6 kilo poteter vil dekke 100 % av dagsbehovet for lysin. 2,6 kilo poteter gir dermed kun 66 x 2,6 x 10 =1716 kcalorier.
  • Grønne erter, tørkede, inneholder 1620 mg lysin per 100 gram tørkede erter
  • Havre inneholder 600 mg lysin per 100 gram havregryn. Dette betyr at 300 gram havre alene kan dekke dagsbehovet for lysin, og samtidig 1554 kilocalorier – godt under dagsbehovet på ca 2000 kcal per dag
  • Spinat inneholder 88 mg lysin per 100 gram spinat
  • Fisk inneholder ca 1500 mg lysin per 100 gram fisk (sild, makrell og torsk)
  • Hodekål inneholder 72 mg lysin i 100 gram hodekål
  • Gresskarkjerner inneholder 1830 milligram lysin per 100 gram nøtter. Igjen, vil 150 gram gresskarkjerner alene dekke hele dagsbehovet for lysin, med god margin når det gjelder det daglige kaloribehovet på 2000 kilokalorier.

Soyabønner inneholder 2020 mg lysin per 100 gram tørkede soyabønner.

Anbefalt daglig inntak av lysin (ifølge myndighetene USA) er 38 mg per kilo kroppsvekt for folk flest, og høyere – 51 mg/kilo kropsvekst per dag – for gravide. 1 person på 70 kilo trenger altså 2,6 gram lysin per dag.  (Kilde: Dietary Reference Intakes for Energy, Carbohydrate, Fiber, Fat, Fatty Acids, Cholesterol, Protein, and Amino Acids (Macronutrients) (2002) by the Food and Nutrition Board (FNB) of the Institute of Medicine, p. 680.  http://www.nap.edu/read/10490/chapter/12#680)

Norsk plantekost og villfanget fisk dekker i hvert fall til sammen proteinbehovet

Behov for både protein, alle de viktige aminosyrene og de fleste andre næringsstoffer kan dekkes med kombinasjon av vanlige norske matvarer som poteter, havre, kål og erter. Og hvis man supplerer med små mengder villfisk, så kan man faktisk dekke behovet for alle de næringsstoffene mennesker behøver. I Norge fanges det så mye som 0,9 – 1,2 kilo villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov.

En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (s.11 i Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, kilde 6). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (side 10 og 11, NIBIO)

Også mye mer av norskdyrket havre kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr. Det forskes på soyadyrkning i Norge, noe som fram til nå har vært antatt tvilsomt på grunn av for kaldt (for soya) klima. Les om et prosjekt om å dyrke edamamebønner/grønne soyabønner ved NIBIO her

Forskning om ertedyrkning i Norge per 2020

Dyrking av erter i Norge kan mangedobles, og NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019), og på –Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives”. Rapport fra Nofima og NIBIO (2018) ):

“Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.”

Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU.  https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019_Muligheter%2Bfor%2Bokt%2Bproteinproduksjon.pdf?sequence=2&isAllowed=y )

“Hvis dette realiseres vil det gi grunnlag for å produsere rundt 20 000 tonn protein årlig fra belgvekster”

«Behovet for korn, olje- og proteinvekster til mat og fôr er større enn den innenlandske  produksjonen, både når det gjelder karbohydrater og protein. Beregningene som er gjort her viser at ved å øke arealene av belgvekster til det som vi antar vil være det potensielle, så gir dette en begrenset økning i total proteinproduksjon fra kornområdene, fra ca. 110. 000 tonn til 122.000 tonn protein årlig. Dersom alt dette brukes til kraftfôr vil andelen av proteinråvare dekket av norsk produksjon bare øke med noen få prosentenheter. Den økte proteinproduksjonen som vi kan få til monner altså lite for å dekke det store behovet vi har for importerte proteinråvarer for å forsyne norske husdyrproduksjoner.

Derimot kan den norske produksjonen av erter og åkerbønne brukt til mat bidra til å erstatte import av slike proteinråvarer og/eller proteinprodukter. Vi kan ikke kvantifisere hvor mye denne importen utgjør i dag, og dette utgjør fortsatt lite i forhold til f. eks. dagens forbruk av kjøtt. Dersom hele produksjonen av erter og åkerbønne kan brukes til mat, vil dette kunne bidra med ca. 20 000 tonn protein, som tilsvarer ca. 3,7 kg protein per person per år. Dette er tall som vil kunne erstatte en betydelig mengde protein fra animalske kilder for den norske befolkningen.”

Hva sier vitenskapen om planteprotein – kan mennesker overleve på kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter?

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kostholdPosition of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold. Dette standpunktet er et resultat av gjennomgangen av totalt 117 vitenskapelige publikasjoner.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.
J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980 Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Hvor mange kilo belgvekster kan dyrkes i Norge? Regnestykke fra 2014

I Norge kan et areal på 332 189 daa brukes til å dyrke belgvekster (kilde ”Økt matproduksjon på norske arealer” http://agrianalyse.no/file=3347 utarbeidet av bl.a. Bioforsk og NILF) Side 59 i http://agrianalyse.no/file=3347  :

«Denne endringen blir enda tydeligere dersom alt tilgjengelig jordbruksareal tas i bruk. I Tabell 5-5 vises       arealfordeling ved optimale vekstskifter. Sammenlignes disse tallene med tallene for optimale vekstskifter på nåværende areal (jamfør Tabell 5-4), ser vi at areal til oljevekster er blitt 6 ganger større, og et areal til belgvekster som er 40 ganger større enn dagens (fra 8 230 dekar til 332 189 dekar).»

Det kan produseres omtrent 100 kilo belgvekstprotein per dekar (kilde: Artikkel fra Bioforsk om erter:  http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/53802/11_Erter.pdf ). Det er minst 20 % protein i belgvekster (kilde: den offentlige matvaretabellen.no og Bioforsk).

Hvor mye erteprotein og erter kan det produseres på 332189 daa?
332189 daa x 100 kg x 5 = 166.095.500 kilo   (x 5 siden 20 % protein er en femtedel)

Dermed kan det produseres 166.095.500 kilo erter/belgvekster i Norge. Et godt stykke på vei for å dekke behovet for viktige aminosyrer (fra 267.400. 000 kilo erter)?

(som sagt, brokkoli, poteter og havre bidrar også med noe lysin, men jeg har ikke tatt dem med i beregningen.)
Se også http://www.baljvaxtakademin.se/

Quinoa – kilde til fullverdig protein. Quinoa kan dyrkes noen steder i Norge

Quinoa er en hardfør, tilpasningsdyktig og proteinrik plante, kilde til fullverdig protein, og dyrkes allerede i Ringsaker http://norskquinoa.no/   Her bør de relevante institusjonene til å regne ut hvor mye quinoa vi kan dyrke i Norge.
Om quinoa: Antonio Manoel Maradini Filhoa*, Mônica Ribeiro Pirozia, João Tomaz Da Silva Borgesb, Helena Maria Pinheiro Sant’Anac, José Benício Paes Chavesa & Jane Sélia Dos Reis Coimbraa: Quinoa: Nutritional, Functional and Antinutritional Aspects  DOI: 10.1080/10408398.2014.1001811  http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10408398.2014.1001811)

Soya til dyrefôr er sløseri med protein

Soya er kilde til fullverdig protein. Det importeres omtrent 150 000 – 200 000 tonn soya per år til landbruksformål (tallet er redusert fra 200 til 150 siden for noen år siden, og soya til oppdrettslaks er ikke inkludert her, den kommer i tillegg). Se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr. 
Norges behov for protein kan dekkes med 190.000 tonn soya: Soya inneholder 35 – 40 % protein, og 2,7 gram lysin per 100 gram soya. En person på 70 kilo trenger 2,6 gram lysin per dag, og 56 gram fullverdig protein per dag.  100 gram soya alene er nok til å dekke dagsbehovet for lysin (og dermed for protein, i hvert fall hvis man regner alt det kornet som kan dyrkes i Norge som også bidrar med aminosyrer).  Per år trenger en 70 kg person 36,5 kilo soya. Dette utgjør 36,5 x 5.200.000 = 189.800.000 kilo soya per år for hele Norge.

Hele Norges behov for protein kan dermed dekkes med 189.800.000 kilo soya per år, dvs. den soya som importeres til landbruksformål er nok til å dekke nordmenns behov for protein. (Soya til oppdrettslaks, selve oppdrettslaks samt villfisk tas ikke her i betraktning.)

Mer av plantebasert protein er mer bærekraftig, ikke bare sunnere

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Lenke til rapporten er her . I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold – oversikt over instanser og kilder finner du her

Forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i Aftenposten:

“Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.”

Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

EAT–LANCET: THE PLANETARY HEALTH DIET

“A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.”

Bærekraftige matvarer, liste

På nettsiden til Framtiden i vårehender kan du sjekke hvilken mat som er best for miljøet. Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Erter, åkerbønner, havre, poteter, kål og andre vanlige norske råvarer har betydelig lavere klimaavtrykk enn kjøtt, spesielt kjøtt av storfe og sau. Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig. Håkon Lindal i Framtiden skriver følgende:

“Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.”

%d bloggere liker dette: