Gressfôret-kjøtt: Anna Haug professor i husdyrfag-husdyrfôr

Er kjøtt fra drøvtyggere et bærekraftig arealbruk i Norge?

Er norsk landbruk, med mye kjøtt- og meieriproduksjon, bærekraftig, miljøvennlig og arealeffektiv/ressurseffektiv? Selv om det er mye utmark i Norge, kan denne kun brukes om sommeren. Mye norsk drøvtygger-kjøtt produksjon er derfor ikke bærekraftig måte. Sagt forenklet: for hvert kilo gress fra fjell og skog som kuer og sauer spiser om sommeren, må to kilo gress dyrkes på dyrkbar jord – fordi beite kan kun brukes om sommeren. I tillegg til gress spiser norske drøvtyggere mye kraftfôr.

I dag brukes store mengder av 1) importert soya og korn, og 2) norsk korn og 3) norsk gress som er dyrket på matareal, til å fôre drøvtyggere – kuer og sauer. En del jorder i Norge er bare egnet til å dyrke husdyrfôr. Men allerede i dag brukes det, i tillegg til importert soya, også mye gode norske jorder, der menneskematen kan dyrkes direkte, til å dyrke gress og korn til kyrne. Store mengder dyrkbar jord, både i Norge og i utlandet, er beslaglagt av produksjon av husdyrfôr. Mye av kornet og soya som brukes i kraftfôret er sunn og næringsrik menneskemat.

Mesteparten av norsk dyrkbar jord kan brukes til å dyrke plantekost – noe som gir mye mer næring per dyrket jordareal. Å dyrke dyrefôr der man kan dyrke menneskematen direkte er derfor ikke bærekraftig.

Les også:

Drøvtyggerkjøtt er mindre et mer bærekraftig arealbruk enn det å dyrke erter, bønner, poteter og raps

Å produsere kjøtt fra drøvtyggere krever større bruk av jordareal enn det å dyrke menneskematen direkte. Plantekost gir mer mat per jordareal enn det å dyrke gress og korn, og bruke disse til å fôre kyr. I dag spiser norske kyr store mengder 1) kraftfôr og 2) gress dyrket og høstet med traktor. Uten kraftfôr vil ytelsen, både melk og kjøtt, reduseres betydelig, og pris på kjøtt og melk blir dermed betydelig høyere. Norsk landbruk kunne blitt mye mer miljøvennlig og bærekraftig om mesteparten norske bønder hadde dyrket menneskemat direkte, istedenfor å drive med husdyrhold og dyrking av gress og korn som spises av norske husdyr.

Det er begrenset med jordareal som kun kan brukes til å dyrke gress. Gresset fra utmark (viltvoksende gress) kan kun brukes om sommeren, maksimalt fire måneder i året. Videre er det begrenset hvor mye kuer kan slippes ut på utmarksbeite, siden ei amme-ku med kalv kan være farlig fordi den vil beskytte kalven, og det har vært dødsfall i Norge forårsaket av ammekyr.

Ikke bærekraftig landbruk å dyrke gress istedenfor grønnsaker, havre og frukt

Å dyrke gress der man kan dyrke menneskemat direkte er heller ikke bærekraftig. Av norske 11,3 millioner dekar dyrkbar jord er det kun 1,7 millioner dekar, altså ca. 15 %, som ikke kan pløyes. Mesteparten av de arealene som ikke kan brukes til å dyrke korn, erter og oljevekster, kan brukes til å dyrke poteter og grønnsaker. Dette er såkalt overflatedyrket jord og innmarksbeite.

Rips, epletrær, blåbær o.a. frukt og bær kan dyrkes noen steder på overflatedyrket jord og innmarksbeite. Norsk landbruk kan og burde dyrke mer av disse

Hvor mye gressfôret kjøtt fra drøvtyggere i Norge kan produseres på en bærekraftig måte?

Det finnes ingen offentlige landbruks-rapporter som har regnet ut hvor mange tonn kjøtt som kan produseres på norsk gress alene, uten bruken av kraftfôr, og uten at man legger beslag på fulldyrket jord. Dette kan man anslagsvis regne ut basert på følgende tall landbruket allerede har: areal med overflatedyrka jord og innmarksbeite, gjennomsnittlig gressavling (i fôrenheter per dekar, med forbehold om en del usikkerhet og uenighet om avlingsnivået) og fôrbehov per kilo kjøtt.

Teoretiske beregninger viser at det anslagsvis kan produseres mellom 34.000 og 51.000 tonn kjøtt fra såkalte ammekyr (kuraser som kun brukes til kjøtt), avhengig av hvor mye innmarksbeite det er tilgjengelig i det aktuelle området, ELLER mellom 61.818 og 92.727 tonn kjøtt fra melkekyr ELLER anslagsvis 51.000 tonn kjøtt fra sau og lam. I dag produseres det 107 666 tonn storfe- og sauekjøtt totalt. Dette betyr at dagens kjøttproduksjon må reduseres hvis man vil gå bort fra å bruke kraftfôr og hvis man kun vil bruke norsk gress til å produsere kjøtt, samt hvis gressdyrkningen ikke legger beslag på fulldyrket jord, der korn, belgvekster, grønnsaker og poteter kan dyrkes.

I beregningene for kjøtt i kombinasjon med melk er det forutsatt at alt fôr (og klimagassutslipp) fra melkekua, fra første gangs kalving til slakting, blir belastet melkeproduksjon.

Landbruks-arealer i Norge – fulldyrket og overflatedyrket jord

Landbruksrapporten Økt matproduksjon på norske arealer (produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse, av Arnoldussen med flere, i 2014) viser hvor mye dyrkbar jord og beite det finnes i Norge: Tabell 4,9, side 49, viser historisk utvikling av jordbruksareal i drift i Norge, areal i tusen dekar (kilde SSB aarbok/tab/tab-333.html). Overflatedyrket jord og innmarksbeite utgjorde 2,9 mill dekar i 1939 og 1,7 mill dekar i 2012. Tabell 4.11 viser blant annet areal fulldyrket jord – totalt i bruk 9,9 mill dekar i 2012. Tabell 4-10 viser totalt tilgjengelig areal dyrket jord i Norge. Tabell 4-15 viser beiteressurser i utmark i noen fylker.

Overflatedyrket jord og innmarksbeite kan ikke brukes til å dyrke grønnsaker, men kan brukes til å dyrke bær som bl.a. rips og solbær i noen områder, samt blåbær.

En grov arealberegning – hvor mye drøvtygger-kjøtt blir det ut av bærekraftig norsk gress?

Tall fra SSB om kjøttproduksjon i Norge  viser at det i 2016 var produsert 81 676 tonn kjøtt fra storfe og 25 990 ton kjøtt fra sau. Kan denne mengden kjøtt opprettholdes hvis man slutter å bruke kraftfôr og kun bruker gress, både vinter og sommer, til å fôre kyrne? For å beregne hvor mye kjøtt kan produseres ut av norsk gress, må man vite følgende:

    • Hvor mye dyrkbar jord som ikke kan brukes til å dyrke menneskemat direkte
    • Hvor mye gress kan man produsere på disse arealene
    • Hvor mye gress behøves for å produsere en kilo storfekjøtt.

Ut fra dette kan man beregne kjøttproduksjonen fra et gitt areal og en gitt fordeling mellom kjøtt fra melkekyr og sau/ammekyr.

  • Det er totalt 11,3 millioner dekar dyrkbar jord i Norge. Av disse er det kun 1,7 millioner dekar som ikke kan brukes til å dyrke poteter, grønnsaker eller korn, altså noe annet enn gress. Dette er såkalt overflatedyrket jord og innmarksbeite.
  • Gjennomsnittlig gressavling er 400 fôrenheter per dekar
  • Fôrbehov kjøtt sau og amme-ku er 20 fôrenheter per kg kjøtt.
  • Fôrbehov kjøtt i kombinasjon med melk er 11 fôrenheter per kg kjøtt

Hva er jordbruksarealer og beite?

  1. fulldyrka jord, hvor det kan dyrkes korn, poteter og grønnsaker,
  2. overflatedyrka jord hvor det i hovedsak kan dyrkes gras til fôr og
  3. innmarksbeite hvor husdyrene beiter, altså arealer der man kan så gress med kan ikke høste gress maskinelt, disse arealene kan altså ikke brukes til å lage vinterfôr.

I tillegg kommer utmarksbeite – gress som vokser vilt, eller områder der gress verken kan sås eller høstes.

Det er to typer gressarealer i Norge som kun kan benyttes til gress (men noen steder også til å dyrke bær og frukt) – overflatedyrket jord og beite (både innmarksbeite og utmarksbeite).

Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Utmark er gress som vokser vilt. Det er mye gress i Norge som vokser vilt, men denne har to begrensninger: 1. Viltvoksende gress kan bare beites om sommeren. 2. Viltvoksende gress kan heller ikke bli slått og brukt som vinterfôr for kuer og sauer.

Det er tre typer drøvtyggere i Norge: Sauer, melkekyr (som brukes til både kjøtt og melk) og ammekyr (kyr som brukes kun til å produsere kjøtt). Geiter utgjør en liten del av kjøttproduksjonen.

Beitesesongen i Norge varer ikke mer enn fire måneder, og mange steder enda kortere. Altså man kan gå ut fra at storfe har behov for vinterfôr laget av gress minst i åtte måneder i året, eller to tredjedeler av året.

Hvor mye fôr kan det lages ut av norsk dyrket gress? 1,7 millioner dekar x 400 fôrenheter per dekar = 680.000.000 fôrenheter totalt.

Hvor mye kjøtt kan produseres på de 680.000.000 fôrenhetene, hvis man ikke regner med sommerbeite i utmark? Det behøves 20 enheter for å produsere 1 kilo kjøtt av sau eller ammekyr, og 11 fôrenheter til å produsere 1 kilo kjøtt av melkekyr.

680.000.000 : 20 = 34.000.000 kilo kjøtt, eller 34.000 tonn kjøtt fra ammekyr (under forutsetning at disse kan beite i utmarka, noe som kan være problematisk siden ammekyr kan være farlige for mennesker) eller sau.

Arealbruk for drøvtygger-kjøtt: uten eller med sommerbeite i beregning

Både kuer og sauer kan i hvert fall teoretisk beite på utmark og innmark om sommeren, altså fire måneder i året. Utmarksbeite kan være lite realistisk for kyr, og er allerede problematisk for sauer på grunn av det store tapet av sau og lam på utmarksbeite, som hovedsakelig (2/3) skyldes jurbetennelser, parasittangrep, påkjørsler o.a. ulykker. Likevel, hvis enten forbrukere betaler selv for mye dyrere kjøtt eller hvis storsamfunnet spanderer de nødvendige gjeter-arbeidstimene noe som er nødvendig for forsvarlig brukt av utmarksbeite, så vil tallet være 50 % høyere.

Hvis man går ut fra at utmarksbeite brukes fullt ut om sommeren, kan det produseres 51000 tonn drøvtyggerkjøtt fra sau og/eller ammekyr ELLER 92 727 tonn drøvtyggerkjøtt fra melkekyr. Melkekyr behøver mer fôr i tillegg til kjøttproduksjon, for å produsere melk.

I dag (2017) produseres det litt over 100 000 tonn storfe- og sauekjøtt totalt. Dagens drøvtyggerkjøtt-produksjon må reduseres hvis man vil gå bort fra å bruke kraftfôr og kun bruke norsk bærekraftig gress (gress fra utmark) til å produsere kjøtt.

Kilder

  1. Rapporten 6-2014 Økt matproduksjon på norske arealer
  2. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013. Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima. Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge. Arne Grønlund. Bioforsk Jord og miljø, Ås
  3. NIBIO/tidl Skog og landskap. Jordbruksareal
  4. Naturfag.no, Jordbruksarealer i Norge http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=2113636
  5. Rapporten «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», bestilt av Miljødirektoratet og utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
  6. Arne Grønlund og Klaus Mittnzwei, NIBIO, kronikk: Avgiften på rødt kjøtt blir møtt med sterk motstand fra landbruket http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket

Les også: Mindre kjøtt og mer plantekost er mulig og bærekraftig landbruk og vil gi store samfunnsgevinster

%d bloggers like this: