Nesten halvparten av kreft kan forebygges ved hjelp av sunt kosthold, ikke-røyt, sunn kroppsvekt og fysisk aktivitet. Mye frukt, grønt og annen plantekost i lite bearbeidet form, såkalt hel mat, plant based whole foods, reduserer risiko for flere typer kreft. Inntak av mat fra dyr bør være en god del lavere enn det er i et vestlig/norsk kosthold. Dette anbefales av WCRF, som er verdens ledende kreftforskningsorganisasjon.
Hvert år kan mer enn 13.000 krefttilfeller i Norge forebygges, skriver Kreftregisteret på sine nettsider. Det viser beregninger i rapporten «Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges?» . Dette er rapporten som Kreftregisteret har utarbeidet på oppdrag fra Kreftforeningen – lenken er her.
Kreftregisteret har beregnet hvor mange tilfeller av ulike kreftformer hvert år i Norge som kan tilskrives utvalgte risikofaktorer. Dette for å synliggjøre hvor stort potensiale finnes i livsstilsendringer og forebygging på befolkningsnivå. Verdens største kreftforsknings-organisasjon WCRF (World Cancer Research Fund) har oversikt over ulike kreftformer og tiltak som er gunstige for forebygging. De har også oversikt over ulike forebyggende tiltak, og kosthold med mye grønnsaker, fullkorn, frukt og belgvekster fremheves – les mer her. Også redusert kjøttforbruk er et av disse – les mer her
Både primær og sekundær forebygging av kreft er viktig. Oppsummert vitenskap er entydig på at vestlig kosthold bidrar til både kreft og andre sykdommer som utgjør den største sykdomsbyrden. Vi har bl.a. overbevisende årsakssammenheng, eller evidens grad en, for at bearbeidet kjøtt/ferdigprodukter av kjøtt (pølser, bacon, pålegg, pateer o. l., altså kjøtt som er konservert ved å tilsette salt, nitritt E-250/nitrat eller som er røkt) øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Det er sannsynlig at rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm.
Det er utarbeidet internasjonale anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet, basert på gjennomgang av all tilgjengelig vitenskapelig litteratur.
Anbefaler mye plantekost og lite animalsk mat
Det er flere titalls stoffer som kun finnes i planter som motvirker utvikling av kreft. Med mer plantekost får du mer helse per kalori. Samtidig er det lettere å bli mett på færre kalorier og holde vekten. Det er godt kjent at overvekt og fedme i seg selv øker risiko for flere typer kreft. Verdens stiftelse for kreftforskning, WCRF og American Institut for Cancer Research (1) sier at mat fra planter som fullkorn, grønnsaker med lavt stivelsesinnhold, frukt og belgvekster, og ikke matvarer fra dyreriket, bør danne grunnlaget for hverdagsmåltider (1, s. xix):
“They emphasise the importance of relatively unprocessed cereals (grains), non-starchy vegetables and fruits, and pulses (legumes), all of which contain substantial amounts of dietary fibre and a variety of micronutrients, and are low or relatively low in energy density. These, and not foods of animal origin, are the recommended centre for everyday meals.”
Matvarer og stoffer som reduserer risiko for kreft
Det finnes solid bevismateriale (1 og 2, kapittel 20) for at fiberrike matvarer som belgvekster, stivelsesholdige rotgrønnsaker, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Matplanter fra løkfamilien beskytter mot kreft i magesekk, og hvitløk beskytter mot kreft i tykk- og endetarm (1, 2). Det er mulig at belgvekster reduserer risiko for kreft i magesekk og prostata (1, 2). Kornprodukter er en viktig kilde til selen og folat. Det er sannsynlig at matvarer med selen reduserer risiko for prostatakreft og matvarer med folat reduserer risiko for kreft i bukspyttkjertel (1,2).
Det er også mulig at inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehodet, spiserør og magesekk. Inntak av matvarer rike på enkelte mikronæringsstoffer reduserer kreftrisikoen (1 og 2):
- Fiberrike matvarer (alle råvarer fra planteriket) reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm
- folatrike matvarer (bønner, linser, erter) beskytter mot kreft i bukspyttkjertel
- karotenoidrike matvarer beskytter mot kreft i munn, svelg og strupehode
- beta-karotenrike matvarer (gulrøtter, spinat) beskytter mot kreft i spiserør
- lykopenrike (tomat) matvarer beskytter mot prostatakreft
- vitamin C-rike matvarer (paprika, appelsin) beskytter mot kreft i spiserør.
Kostråd for å redusere kreftrisikoen – praktiske tips
Sjekk sunne og enkle oppskrifter her
Generelle tips til hvordan legge om til et mer plantebasert kosthold
- Spis mer grønnsaker – både kokte, stekte og rå
- bytt ut kjøtt med belgvekster
- bli kjent med nøttesmør og bønnepålegg – istedenfor smør og kjøttpålegg
- prøv krydder som gir umami-smak: løkpulver, hvitløkpulver, oliven, soltørket tomat o.l. – istedenfor usunne smakstilsettinger
- ha ferdig grønnsaksblanding fra frysedisken som basis til kveldskos
Sunne plantestoffer som bl.a. antioksidanter i kosten kan motvirke kreft
Det er også kjent at kostholdets innhold av antioksidanter kan påvirke risikoen for tykktarmskreft (se denne studien). Antioksidanter er i stand til å redusere mutagenisiteten (påvirkningen på sellene slik at de muterer, eller omdannes til kreftseller) og reaktiviteten til stoffer som fører til utvikling av kreft.
Nasjonalt råd for ernæring oppsummerte i «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», 2011 konklusjoner til internasjonale ekspertpaneler (2). Det finnes solid bevismateriale (kapittel 20) for at :
- Matvarer med fiber som belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker vil redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm (sannsynlig årsakssammenheng).
- Bearbeidet kjøtt (dvs. både rødt og hvitt kjøtt som er røkt, saltet eller konservert med nitritt/nitrat) og rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm (overbevisende årsakssammenheng).
Les mer om belgvekster, frukt og grønnsaker – matvarer som er rike på antioksidanter og andre helsefremmende plantestoffer.
Kostråd nummer en lyder:
«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»
Med tanke på forebygging av sykdommer, bl.a. kreft, råder rapporten følgende:
- Mer mat fra planter som bl.a. frukt, grønnsaker og fullkorn (råd 1, 3, 4 og 7)
- Mindre kjøtt (råd 1, 3, 4 og 7), spesielt bearbeidet kjøtt. Det anbefales at inntaket av rødt kjøtt, inkludert ferdigprodukter av rødt kjøtt, begrenses til 500 g per uke (råd 7).
Det anbefales å spise mindre av fete meieriprodukter (råd 6) og at inntak av egg ikke bør øke (kap. 10).
Erstatt halvparten av kjøtt og meieri med bønner, grønnsaker, nøtter og kjerner for å forebygge kreft
Bønner, linser, erter og soya er en god erstatning for kjøtt – kilde til jern, protein m.fl. Det er rikelig med antioksidanter i bønner, erter, linser, soya, grønnsaker, frukt, bær og fullkorn. Bønner, linser og erter er derfor en god erstatning for kjøtt, både med tanke på fravær av kreftfremkallende stoffer som finnes i kjøttet, men også som en god kilde til mange næringsstoffer.
Det er trygt å kutte ut kjøtt fra kosten, blant annet med tanke på jerninntak og proteininntak.
Forskning om kosthold og kreft
Selv om mekanismene er per i dag ikke helt klarlagt, er det en sterk og tydelig sammenheng mellom kjøtt og kreft. Det er flere vitenskapelige studier som viser sammenheng mellom kjøtt og kreft i ulike kroppsorganer (4, 5, 6, 7,). Lege og helseforsker Lars T. Fadnes (8, med egne kilder) oppsummerer:
«Grønnsaker og frukt inneholder ulike stoffer som beskytter mot enkelte typer kreft, mens kjøtt ser ut til å være en risikofaktor for blant annet tykktarmskreft (1-5). (…) Også for prostatakreft som er den hyppigste kreftformen hos menn, er det blitt sett en gunstig effekt av vegetarisk kosthold. Mange studier tyder på at vegetarkost bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for død fra flere sykdommer (1-3, 6-8).»
Plantebasert kosthold og overlevelse etter brystkreft
Plantebaserte kostholdsmønstre er rike på fiber, lave på mettet fett og inkluderer ofte soya som kilde til fullverdig protein og en del andre næringsstoffer. Det er flere studier som viser at kosthold som er rikt på fiber, lavt på mettet fett og inkluderer soyaprodukter kan øke overlevelse etter brystkreft. Den nylig publiserte rapporten fra verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, the World Cancer Research Fund, WCRF, oppsummerer disse studiene.
Denne rapporten er en del av WCRF sitt Continuous Update Project (CUP). Selv om det er ikke nok bevismateriale for å gi konkrete råd til pasienter som har overlevd brystkreft, er det indikasjoner for sammenheng mellom fiberrikt kosthold, soyaprodukter og bedre overlevelse. Det er også en sammenheng mellom lavere inntak av fett totalt og spesielt lavere inntak av mettet fett og bedre overlevelse etter brystkreft.
«The Continuous Update Project’s independent panel of scientists concluded that because of limitations in either the design or execution of much of the research that exists, the evidence is still not strong enough to make specific recommendations for breast cancer survivors. However, there are indications of links between better survival after breast cancer and:
- a healthy body weight
- being physically active
- eating foods containing fibre
- eating foods containing soy
- a lower intake of total fat and, in particular, saturated fat.»
«The studies that are available indicate:
- Women who eat more foods containing fibre – both before and after diagnosis – may have a lower risk of dying from breast cancer.
- Breast cancer survivors who eat more foods containing soy after diagnosis may have a lower risk of dying from the disease.
- Women consuming a diet high in fat and saturated fat before developing the disease may have an increased risk of dying following a diagnosis of breast cancer.»
Kjøtt og kreft
Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses grunnet økt kreftrisiko (1,2,3). Verdens stiftelse for kreftforskning, WCRF anbefaler at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås, også i små mengder (1 og 3). Mens rødt kjøtt burde begrenses. Belgvekster anbefales av flere helsemyndigheter som en god erstatning for rødt kjøtt når det gjelder proteininntaket.
Rødt kjøtt og kjøttprotein i tidlig barndom er assosiert med brystkreft
Høyere inntak av rødt kjøtt er assosiert med en 22 % økt risiko for brystkreft, mens inntak av belgvekster og nøtter er assosiert med 15 – 19 % reduksjon av risikoen for brystkreft. Dette er resultater fra en prospektiv kohortstudie så så på sammenheng mellom ulike proteinkilder i kosten og brystkreft, Dietary protein sources in early adulthood and breast cancer incidence, nylig publisert i British Medical Journal. (Dietary protein sources in early adulthood and breast cancer incidence: prospective cohort study Hele studien finner du her)
Studien er utført på 88 803 premenopausale (som ikke kommet i overgangsalder) amerikanske kvinner som deltok i Nurses’ Health Study II og som besvarte et spørreskjema om kosthold i 1991. 2830 tilfeller av brystkreft er dokumentert i løpet av oppfølgingsperioden på 20 år. Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom proteinkilder i kosten i tidlig voksen alder og risiko for utvikling brystkreft senere i livet.
Å spise belgfrukter istedenfor rødt kjøtt kunne reduserer risikoen for utvikling av brystkreft
Det å erstatte en porsjon rødt kjøtt per dag med en porsjon belgfrukter per dag var assosiert med en 15% lavere risiko for brystkreft blant alle kvinner. Og en 19% lavere risiko blant premenopausale kvinner (kvinner som ikke er kommet i overgangsalder).
Studien viser at det å erstatte rødt kjøtt med fisk, nøtter, fjærkre og egg kan redusere risiko for brystkreft. Men totalt sett burde man likevel foretrekke belgvekster fremfor egg. I et vanlig vestlig kosthold spises det allerede altfor mye animalske produkter, og helsemyndighetene i Norge ønsker bl.a. ikke at forbruket av egg stiger. Samtidig ønsker helsemyndighetene at nordmenn spiser mer fiber. Fiber finnes kun i matvarer fra planteriket. Linser, bønner, erter og kikerter (belgvekster) er spesielt rike på fiber, ikke bare på protein. Å erstatte rødt kjøtt med belgvekster er derfor det sunneste.
Rødt kjøtt og høyt inntak av protein fra kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft
Kvinner som har høyere inntak av rødt kjøtt i tenårene kan ha økt risiko for å utvikle brystkreft i voksen alder. Kvinner som spiste mest rødt kjøtt hadde 43 % høyere risiko for å utvikle brystkreft før overgangsalderen sammenlignet med kvinner som spiste minst rødt kjøtt. Dette er resultater til en studie som nylig er publisert i International Journal of Cancer. Erstatning av rødt kjøtt med andre proteinkilder, bl.a. belgvekster, kan redusere risikoen for utvikling av brystkreft.
Brystvev er spesielt utsatt for kreftfremkallende påvirkninger i ungdomsårene på grunn av rask utvikling og vekst av celler i brystvevet. Studieforfatterne undersøkte forbruket av rødt kjøtt og andre proteinkilder i tenårene i forhold til risiko for utviking av brystkreft i Nurses Health Study II kohort. Forskerne fulgte 44 231 kvinner i alderen 33-52 år. 1132 brystkrefttilfeller i løpet av 13-års oppfølging ble dokumentert.
Resultatene ble justert for andre livsstilsfaktorer. Større totalforbruk av rødt kjøtt i ungdomsårene var signifikant assosiert med høyere risiko for premenopausal (før overgangsalderen) brystkreft.
Kilde: Farvid MS, Cho E, Chen WY, Eliassen AH, Willett WC. Adolescent meat intake and breast cancer risk. Int J Cancer. Published online October 3, 2014.
Fjørfeprodukter og kreft
Også fjørfeprodukter har vært knyttet til kreft. En ny oppfølgingsstudie (9) av 27,607 menn, der man undersøkte inntak av totalt, ubehandlet og bearbeidet rødt kjøtt, fjørfe og egg i forhold til risikoen for utvikling av en dødelig form for prostatakreft, er gjort. Den viser at hele 81 % økt risiko for utvikling av den dødelige formen for prostatakreft hos menn som spiste 2,5 eller mer egg per uke. Dette sammenlignet med menn som spiste mindre enn 0,5 egg per uke:
«Men who consumed 2.5 or more eggs per week had an 81% increased risk of lethal prostate cancer compared with men who consumed less than 0.5 eggs per week».
En gjennomgang fra 2017 som har analysert 39 relevante vitenskapelige studier med til sammen 21 344 krefttilfeller viser at kreftfremkallende stoffer som dannes ved steking av kjøttet på høyt temperatur kan være årsaken til kjøttets kreftfremkallende virkning.
Det finnes flere vitenskapelige bevis på at den positive sammenhengen mellom kjøttinntak og tykktarms-adenom (CRA) og kreftrisiko (CRC) kan blant annet forklares av såkalte stekemutagener, stoffer som dannes under tilberedning av kjøttet ved høy temperatur, som for eksempel steking og grilling. En rekke epidemiologiske studier har beregnet effekten av inntak av stekemutagener fra kjøtt på tykktarmskreft, men resultatene har vært motstridende og noen ganger inkonsekvente.
Forfatterne av metaanalysen gikk systematisk gjennom alle de eksisterende vitenskapelige publikasjonene og fant 39 relevante artikler med tilsammen 21 344 krefttilfeller, som rapporterte forholdet mellom inntaket av kreftfremkallende stekemutagener fra kjøttet og risiko for kreft i tykktam (colorectal carcinoma) og forstadiene til kreft i tykktarm (colorectal adenoma).
Kreftrisikoen ble økt ved inntaket av stekemutagener fra kjøttet, og resultatene er blitt justert for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer. Forfatterne konkluderer med at de kreftfremkallende forbindelsene som dannes under tilberedning av kjøttet ved høye temperaturer kan være forklaringen på kjøttets kreftfremkallende virkning.
Forfatterne konkluderer med følgende:
«In conclusion, this is the first meta-analysis showing that meat related mutagens may act as a risk factors of colorectal neoplasia. Our results suggest that a possible molecular mechanisms by which meat increase the colorectal cancer risk are mediated by the presence of HCAs and PAHs that are formed during cooking at high temperature. Further studies are necessary to support these findings on different populations considering more appropriately both the dose–response relationship and the effects of potential confounders such as smoking.»
Kilde: Chiavarini M, Bertarelli G, Minelli L, Fabiani R. Dietary Intake of Meat Cooking-Related mutagens (HCAs) and Risk of Colorectal Adenoma and Cancer: A
Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients. 2017 May 18;9(5). pii: E514. doi:10.3390/nu9050514. PubMed PMID: 28524104.
Mettet fett og kreft
Dyrefett øker ikke bare risiko for hjerteinfarkt og overvekt, men også for noen typer kreft.
Mettet fett øker risiko for brystkreft
Kosthold med høyt innhold av fett øker risiko for flere typer brystkreft. Mettet fett øker risiko spesielt for reseptor-positiv type brystkreft. Dette viser en studie publisert i Journal of National Cancer Institutt (USA) i april 2014, «Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes». Studieforfatterne brukte kostoldsopplysninger fra 337 327 kvinner over en periode på 11,5 år, der kosten ble analysert for fettinnhold. Studien konkluderer med:
«High saturated fat was statistically significantly associated with greater risk of HER2− disease. High saturated fat intake particularly increases risk of receptor-positive disease, suggesting saturated fat involvement in the etiology of this BC subtype.»
Kvinner som spiste mest mettet fett hadde 28 prosent økt risiko for de samme undergrupper av brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst mettet fett. Risikoen for å utvikle HER2-negativ type brystkreft var 20 prosent høyere hos dem som spiste mest mettet fett. Hele studien kan du lese her Også høyt inntak av fett totalt så ut til øke risiko for brystkreft i denne studien. Dette er verdt å notere seg ifm. med lavkarbokosthold.
Kilde: Sieri S, Chiodini P, Agnoli C, et al. Dietary Fat Intake and Development of Specific Breast Cancer Subtypes. J Natl Cancer Inst. Publisert April 9, 2014. http://jnci.oxfordjournals.org/content/early/2014/04/04/jnci.dju068.abstract
Protein, fett og meieriprodukter er knyttet til prostatakreft
Kosthold med høyt innhold av fiber og karbohydrater og lite fett, protein og meieriprodukter kan forebygge denne kreftformen. Forskning på sammenheng mellom komponenter av metabolsk syndrom og høygradig prostatakreft var presentert på American Urologic Association sitt årsmøte 2014.
Metabolsk syndrom inkluderer følgende forandringer (komponenter): Høyt blodtrykk, høye blodsukkerverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Metabolsk syndrom er ikke sykdom i seg selv, men komponentene av metabolsk syndrom øker risiko for livsstilssykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom og deres komplikasjoner.
Forskerne analyserte kostvaner til nesten 10000 menn som var i fare for å få prostatakreft eller som allerede led av prostatakreft. Resultatene viste at diett med høyt innhold av komplekse karbohydrater og lite protein og fett reduserte kreftrisikoen med 60 til 70 prosent. Videre, reduserte fiberrik diett risikoen med 70 til 80 prosent.
Forskere har også observert en sammenheng mellom inntak av melk og avansert prostatakreft.
I tillegg kan kostvaner føre til flere andre sykdommer som kan øke risiko for prostatakreft, inkludert fedme, høyt blodsukker, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Menn med to av disse risikofaktorene hadde en 35 prosent økt risiko for høygradig kreft; tre til fire risikofaktorer økte kreftrisikoen med 94 prosent. Forskere håper å kunne påvise klarere sammenhenger mellom livsstilsvalg og kreftforebygging.
Kilde: Sourbeer KN, Howard LE, Andriole GL, Moreira DM, Freedland SJ, Vidal A. PD31-01Metabolic syndrome components and prostate cancer risk: results from the Reduce study. Presented at: American Urological Association 2014 Annual Meeting; May 20, 2014: Orlando, Fla. http://www.jurology.com/article/S0022-5347%2814%2902519-1/abstract
Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft
Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom
Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.
Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.
High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.
Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39
Animalsk fett kan øke risiko for brystkreft
Det er en sammenheng mellom inntak av animalsk fett i tidlig voksen alder og risiko for brystkreftutvikling senere i livet, viser en studie publisert mai 2014 i Breast Cancer Research and Treatment. Studien Premenopausal dietary fat in relation to pre- and post-menopausal breast cancer undersøkte sammenhengen mellom fettinntak og forekomst av brystkreft hos 88 804 kvinner i Nurses ‘Health Study II.
Our finding suggests a positive association between early adult intake of animal fat and breast cancer risk.
88 804 kvinner i alderen 26-45 år 1991-2011 ble fulgt, og tilfeller av brystkreft var dokumentert. Studieforfatterne kartla fettinnhold i kosten i forhold til tilfeller av brystkreft. Både antall brystkrefttilfeller totalt, premenopausale (før klimakteriet) og postmenopausale (etter klimakteriet) brystkrefttilfeller. I løpet av 20 år med oppfølging ble 2830 brystkrefttilfeller diagnostisert.
Fett fra dyreriket og brystkreftrisikoen. Det totale fettinntaket var ikke assosiert med risiko for brystkreft totalt. Etter justering for demografiske, antropometriske, livsstils- og kostholdsfaktorer, ble en positiv sammenheng (økning med 18 %) observert mellom inntak av animalsk fett og brystkreft totalt (RR for høyeste vs. laveste kvintil 1,18).
En positiv sammenheng mellom brystkreft og inntaket av animalsk fett ble også sett hos premenopausale kvinner. Men ikke blant postmenopausale kvinner. Høyere inntak av mettet fett og enumettet fett ble hvert assosiert med noe høyere risiko for brystkreft blant alle kvinner, og høyere inntak av kolesterol var assosiert med høyere risiko for premenopausal brystkreft.
Kostråd: Erstatt en del av ost, smør og fete kjøttprodukter med nøtter, kjerner, rapsolje og grønnsaker. Les også: Sunt fett – nøtter og kjerner
Rødt kjøtt og brystkreft
Imidlertid ble assosiasjoner av mettet fett, enumettet fett og animalsk fett svekket. Og ikke-signifikant etter justering for inntak av rødt kjøtt. Inntak av andre typer fett inkludert vegetabilsk fett, melkefett, flerumettet fett og transfett var ikke assosiert med risiko for brystkreft. Disse funn tyder på en positiv sammenheng mellom inntak av animalsk fett i tidlig voksen alder og risiko for brystkreft.
Maryam S. Farvid, Eunyoung Cho, Wendy Y. Chen, A. Heather Eliassen, Walter C. Willett: Premenopausal dietary fat in relation to pre- and post-menopausal breast cancer. Breast Cancer Res Treat. 2014;145:255-265. http://link.springer.com/article/10.1007/s10549-014-2895-9
Hvilket kosthold er anbefalt etter at man er ferdigbehandlet for kreft?
Rapporten gir følgende anbefalinger når det gjelder dem som er ferdigbehandlet for kreft:
«After treatment for breast cancer our advice, if it fits with the specific medical advice given, is to follow our Cancer Prevention Recommendations (available at wcrf.org), which include eating a healthy diet, being physically active and maintaining a healthy weight.»
Les anbefalinger fra verdens ledende kreftforskere på deres nettside:
«Eat more of a variety of vegetables, fruits, wholegrains, & pulses such as beans.
Eat mostly foods of plant origin.»
«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats»
(les mer her)
Kilde: World Cancer Research Fund International. Continuous Update Project Report: Diet, Nutrition, Physical Activity, and Breast Cancer Survivors. 2014. Accessed October 16, 2014.
Kosthold ved kreftsykdom – viktig å få nok næring, og sunn mat er fortsatt viktig
Det er viktig å se forskjell på kosthold som forebygger kreft og kosthold under behandling for kreft. Mens det første har for høyt inntak av kalorier som en av de viktigste utfordringene, så er det ofte det motsatte under kreftbehandling. Plantebasert kosthold er ikke frarådet så lenge man klarer å oppnå god ernæringsstatus. Altså få nok kalorier, protein, vitaminer, mineraler og mikroelementer.
Kostholdsplanleggeren.no kan være nyttig for å sette sammen en individuell kostholdsplan. Matvarer som belgvekster, rapsolje, nøtter, kjerner er gode kilder til både protein og mikronæringsstoffer. Det er slik at kjøtt- og meieriprodukter inneholder betydelig mer fett enn plantekost. Og når disse øker risiko for overvekt hos en som ikke er under kreftbehandling, så kan dette overskuddet av kaloriene og fett være ne fordel hos en som er kvalm og sliter med å få i seg nok kalorier.
Helsedirektoratet skriver følgende om kostholdet ved kreft:
«Personer med kreft har svært ulike ernæringsutfordringer avhengig av lokalisasjon av kreft, type behandling og fase i behandlingsløpet. Noen kreftformer gir stor risiko for underernæring. Å opprettholde ernæringsstatus gjennom behandlingsforløpet blir derfor en viktig målsetning.»
«Mange kreftpasienter sliter med dårlig appetitt. Årsaken til denne bør utredes for å gi pasienten tilpassede kostråd og forebygge underernæring.»
Kilder:
- Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5
- Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf og Helsedirektoratets nettside
- World Cancer Research Fund. Meat and cancer
- Aune D, Chan DS, Vieira AR, Navarro Rosenblatt DA, Vieira R, Greenwood DC, Kampman E, Norat T.: Red and processed meat intake and risk of colorectal adenomas: a systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Cancer Causes Control. 2013 Apr;24(4):611-27. doi: 10.1007/s10552-012-0139-z. Epub 2013 Feb 5.
- Choi Y, Song S, Song Y, Lee JE. Consumption of red and processed meat and esophageal cancer risk: meta-analysis. 2013 Feb 21;19(7):1020-9. doi: 10.3748/wjg.v19.i7.1020. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23467465
- Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3108955/
- Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl,Jing Fan1, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.abstract
- Richman EL, Kenfield SA, Stampfer MJ, Giovannucci EL, Chan JM.: Egg, red meat, and poultry intake and risk of lethal prostate cance r in the prostate-specific antigen-era: incidence and survival. Cancer Prev Res (Phila). 2011 Dec;4(12):2110-21. doi: 10.1158/1940-6207.CAPR-11-0354. Epub 2011 Sep 19. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21930800
- «Grunnleggende ernæringslære», Forfattere: Jan Ivar Pedersen, Hanne Müller, Anette Hjartåker, Sigmund A. Anderssen, Utgivelsesår: 2012, 460 sider, 2. utgave, Bokmål, ISBN/EAN: 9788205426566