vegetarianer

Vegetarianere

Er du eller vil du bli veganer, vegetarianer eller fleksitarianer? Dette er sunt, næringsrikt, trygt og bærekraftig. Og de som spiser mest vegetarisk/plantebasert har bedre helse i forhold til dem som har vanlig norsk/vestlig kosthold.

Å være vegetarianer eller veganer er enkelt i dag. Klarer du å følge en middagsoppskrift, klarer du å sette sammen et sunt og næringsrikt vegetarisk, eller plantebasert, kosthold!

Bønnetaco, linsesuppe, nøttesmør, bønnepostei, pesto, soyayoghurt, havremelk, auberginlasagne, frukt- og grønsakssmoothy, sjokolade- og avokadokrem, bønnebrownie er bare noen få eksempler på velsmakende, sunn og næringsrik vegetarmat, noe du kan nyte selv om du “bare” er fleksitarianer. Her får du gode råd til hvordan spise mer vegetarmat – vegetarisk og vegansk mat, slik at kostholdet ditt blir sunnere! Les også: Du blir hva du spiser: et tvilling-eksperiment

Lær deg tre nye middagsretter og tre nye pålegg

Bruk all slags plantekost: bønner, linser, erter, fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter og kjerner. Lær tre nye middagsoppskrifter og tre nye pålegg til å begynne med. Her er inspirasjon:

  • Rød linsesuppe, bønnetaco og middagsbowl med linser er noen enkle vegetarmiddager, likeså soyafarse og quorn.
  • Hummus, bønnepostei, økologisk peanøttsmør og pesto er noen gode vegetariske pålegg som dessuten er mye sunnere enn kjøttpålegg.
  • Her finner du enkle oppskrifter på vegetarretter for nybegynnere. Etter hvert kan du prøve deg på vegetarburgere, men disse kan kreve litt øving og kjennskap til nye bindemidler – som for eksempel kikertmel. Å ha god kjøkkenmaskin kan hjelpe til med å lykkes med vegetarmat.
plantebasert meny - tallerken

Erstatt kjøtt og meieri med ny, næringsrik mat!

I et helt vegetarisk, eller vegansk, kosthold som kun består av vegetabilske matvarer uten kjøtt, melk, egg eller fisk er det viktig å tilegne seg litt kunnskap om de nye matvaregruppene som

  • bønner, linser, erter, kikerter,
  • nøtter og kjerner, samt
  • soyamelk, havremelk o.a.

Belgvekster gir mye protein, jern, sink og selen

Belgvekster inneholder en viktig aminosyre lysin, samt jern, sink og selen. Bønner, linser, erter, kikerter, soya og peanøtter i mange ulike farger og størrelser. Disse kan fås kjøpt som tørkede, hermetiske, frosne og ferske, både på Rema, Kiwi, Meny, helsekost- og innvandrerbutikker.

Tørkede bønner, erter må bløtlegges før koking, i omtrent 8 – 12 timer. Tørkede linser kan kokes direkte, men bløtlegging gir noen fordeler: Bløtlegging forkorter koketiden, og næringsstoffene tas lettere opp hvis belgvekster bløtlegges først. Les også: Bønner, erter, linser og kikerter – koketips og bløtlegging.

Lett å dekke proteinbehovet uten kjøtt og uten tilskudd

Nordmenn spiser i dag minst 50 % mer protein enn det de behøver (Norkost3 side 66), og kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn. Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av. 

Behovet er (ifølge WHO og EFSA) 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for folk flest, som øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere. En mann på 70 kilo har dermed behov for 56 gram protein i løpet av en dag. En kvinne på 60 kilo har behov for 48 gram protein per dag.

To gode porsjoner kokte linser, erter eller bønner, samt et – to glass soyamelk eller soyayoghurt er nok til å dekke behovet for aminosyrer. Lysin finnes også i havre, brokkoli og poteter, men i litt mindre mengder enn i belgvekster. Det er ikke nødvendig å kombinere ulike proteinkilder i samme måltid, i motsetning til det man tidligere trodde.

Kanskje du vil lese dette:

Hva er plantebasert kosthold (hel plantemat)?

Plantebasert kosthold består mest av grønnsaker, belgvekster, nøtter og kjerner, fullkorn, frukt og bær – råvarer fra planteriket. Med lite eller ingen mat fra dyr. Alle kan sette sammen et sunt plantebasert kosthold,…

Les mer

Vegetarisk og vegansk mat

Vegetarisk og vegansk mat er all slags grønnsaker inkludert rotgrønnsaker, kornprodukter som pasta, brød og ris, bønner, erter, kikerter, linser, frukt og bær, nøtter, kjerner og frø, og eventuelt plantemelk og vegetariske kjøtterstatningsprodukter.…

Les mer

Vegetarianer, veganere og helse

Det er kjent at vegetarianere og spesielt veganere er slankere enn befolkningen for øvrig. Både veganere og vegetarianere har lavere risiko for høyt kolesterol, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og høyt blodtrykk. Vegetarianere…

Les mer

Aminosyren lysin: de sunneste kildene

Lysin er en essensiell aminosyre som både mennesker og dyr behøver å få med kosten, siden kroppen ikke klarer å produsere den selv. Havre, soya, erter og andre belgvekster inneholder en del lysin,…

Les mer

Aminosyrer i mat

Hva er aminosyrer? Dette er molekyler, proteinenes byggesteiner. De er viktige for at kroppen klarer å bygge protein, og kombineres på utallige måter for å danne ulike proteiner. I alt finnes det 20…

Les mer

Trening på vegansk kosthold

Å trene på vegansk kost er både sunt på sikt, sikrer god restitusjon (gjenoppbygging av vev, påfyll, reparasjon) og muskelvekst. I tillegg til å dekke behovet for næring fullt ut. Dette gjelder både…

Les mer
plantebasert meny

Hvordan sette sammen et sunt og næringsrik vegetar og vegansk kosthold?

For å sette sammen et sunt, næringsrikt og spennende kosthold som vegetarianer, bør du ikke nødvendigvis spise det samme som du spiste før men erstatte kjøttet med. Såkalte erstatningsprodukter som vegetarskinke, quorn, soyakjøtt, soyapølser o.l. – selv om dette også er en mulighet, og er godt noen dager i uka.

Prinsipper for et sunt vegetarisk kosthold er de samme som for blandet kosthold, og kostholdsråd om å ikke få i seg for mye sukker og salt er enklere å følge med vegetarmat enn når man har blandet kosthold (80 % av saltinntaket i norsk kosthold kommer med ferdigmat som kjøttprodukter, samt noen kjeks og bakst).

Vegetarianere, veganere, pescetarianere og fleksitarianere – typer vegetarisk kosthold

Vegetarianer, fleksitarianer, veganer osv. – overgangen kan være glidende, og det er stadig flere som blir fleksitarianere. Mange går fram og tilbake til og fra vegansk kosthold. Det er ikke definisjonen som er viktig. All reduksjon av kjøttinntak i forhold til norsk kosthold vil gi helsefordeler.

Det er stadig flere som blir bevisst på hvordan maten produseres, både med tanke på bærekraft, dyrevelferd og miljø, samt på ulemper ved å spise mye kjøtt og meieriprodukter og på helsefordeler ved det å spise mer plantebasert.

Her er tre hovedtyper av vegetarisk kosthold, avhengig av hvilke matvarer man spiser eller ikke spiser: vegansk, lakto-vegetarisk, lakto-ovo-vegetarisk. Hva spiser altså veganere, fleksitarianere, pescetarianere og vegetarianere?

Vegetarianere (veganere) – definisjon

  • Hva spiser veganere: Veganere spiser kun vegetarmat, altså plantekost. Et kosthold som kun består av matvarer fra planteriket som belgveksterfullkornnøtter, kjerner og frøfruktgrønnsaker, bær og sjøplanter. Vegansk kosthold utelukker kjøtt, egg, meieriprodukter og fisk. Veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Som mange andre nordmenn, bør veganere ta tilskudd av vitamin D og jod. Gravide, ammende og barn under 2 år bør i tillegg ta tilskudd av algeolje – marine omega-3 fettsyrer, samme som i tran/fet fisk. Dette er eneste ulempe med vegansk kosthold.
  • Hva spiser lakto-vegetarianere: Som veganere, vegetarisk mat, altså plantekost, men inkluderer i tillegg melk og melkeprodukter i kosten sin.
  • Hva spiser lakto-ovo-vegetarianere: Som veganere, men inkluderer melk, melkeprodukter og egg.

Fleksitarianere og pescetarianere (ikke vegetarianere per streng definisjon)

  • Hva spiser fleksitarianere: Fleksitarianer er en person som til daglig spiser vegansk eller vegetarisk, men ved anledninger spiser kjøtt, fisk, egg og melk (kan variere individuelt – bare spør) ved noen anledninger, som for eksempel når de får kjøttet servert på restaurant, på venne- og familiebesøk, eller i helgene og på fest.
  • Hva spiser pescetarianere: de spiser ikke kjøtt, men kan spise alt annet – fisk, egg og meieriprodukter.
Verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring har konkludert med at vegetariske kostholdstyper er helsefremmende og fullverdig
Verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring har konkludert med at vegetariske kostholdstyper er helsefremmende og velegnet i alle livets faser.

Er det sunt å være veganer eller vegetarianer?

Er det sunt å være veganer? Det er kjent at vegetarianere og spesielt veganere er slankere enn befolkningen for øvrig. Både veganere og vegetarianere har lavere risiko for høyt kolesterol, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og høyt blodtrykk.

Vegetarianere og veganere har i flere studier bedre helse – les mer her: Vegetarianer, veganere og helse. Her er et utvalg av forskning om helseeffektene av plantebaserte typer kosthold som vegetarkost, vegetaraner. og fleksitarianerkosthold er. Det er EPIC Oxford og Adventist Health Study som er de største studiene på helsen hos vegetarianere og veganere.

Ved å velge vegetarmat fremfor kjøtt og meieriprodukter slipper man følgende:

Er det ulemper ved å være veganer?

Oppsummert er det flere fordeler enn ulemper ved å spise vegansk. Behov for kosttilskudd kan regnes som ulempe. Samtidig er det flere befolkningsgrupper som bør ta kosttilskudd. For eksempel tran om vinteren. Disse næringsstoffene er vanskelig å opprettholde god status av for alle/mange, uavhengig av kosthold: Vitaminene D og B12, jod, selen og omega-3 fettsyrer. Det er mange ulike kosttilskudd på apotek, og de aller fleste er utviklet for ikke-veganere.

Er det å spise mindre/kutte ut animalia bærekraftig i Norge?

Svaret er ja. Norske husdyr spiser to millioner tonn kraftfôr hvert år. Bare soyaen alene, som spises av norske husdyr, kunne gi nok protein til alle nordmenn – hvis den var spist av mennesker direkte. Når råvarer blir først spist av husdyr, blir mye av protein og energi tapt. Det er derfor bærekraftig å kutte ut mesteparten av animalske matvarer og erstatte dem med plantekost. Dessuten spiser nordmenn dobbelt så mye protein som man behøver.

Les også

Bærekraftig kosthold i Norge

Bærekraftig kosthold i Norge består av erter, bønner, havre, bygg, blåbær, grønnkål, brokkoli, gulrøtter og andre norske råvarer. De er miljøvennlige og arealeffektive, og vokser godt i Norge. De gir betydelig mindre klimagasser per…

Les mer her

Er vegansk kosthold mer bærekraftig?

Er det å spise mindre/kutte ut animalia bærekraftig i Norge? Svaret er ja. Norske husdyr spiser to millioner tonn kraftfôr hvert år. Bare soyaen alene, som spises av norske husdyr, kunne gi nok protein…

Les mer her

Kunnskap om næringsstoffer – raskt og enkelt!

I et vanlig norsk, eller vestlig, kosthold bidrar kjøtt og meieriprodukter med en stor andel  næringsstoffer. Dette er på ingen måte en fordel, men et tegn på at det vanlige vestlige, animalsk-baserte, kostholdet er ensidig og for lite variert. Vegetarmat kan dekke behovet for alle næringsstoffer, uten å samtidig medføre den helsemessige risikoen store mengder matvarer fra dyreriket innebærer.

  • Kalsium i vegetarmat får man i seg med kalsiumberiket soyayoghurt og havremelk, i tillegg til et variert vegetarkost – plantekost.
  • Jern, sink og selen finnes i belgvekster,
  • sunne fettsyrer finnes i rapsolje, nøtter og frø.
  • Også fullkorn er en god kilde til både jern og sink.
  • Absolutt alle matvarer fra planteriket inneholder protein.

Les om næringsstoffer

Mat med mye protein

Proteinrik mat er bønner, kjøtt, erter, linser, torsk, sei, nøtter, havre, hvete, ost og egg. Vi behøver ikke å spise mer enn 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt…

Les mer

Mat med jern

Jern er viktig for mange prosesser i kroppen, men kan ikke produseres i kroppen og må derfor tilføres med kosten. Noen grønnsaker og frukt er ganske jernrike. Grønnsaker,…

Les mer

Kalsium – sunne kilder

Sunne kilder til kalsium er plantekost og beriket havremelk, soyamelk og mandelmelk. Melk er langt fra den sunneste kalsiumkilden, iom 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett,…

Les mer

Sink – sunne kilder

Sink finnes i mange ulike matvarer. Variert vegetarkost som havre, rugbrød, belgfrukter (bønner, linser og erter), nøtter og kjerner, grønnsaker, frukt og bær er den sunneste måten å…

Les mer

Aminosyrer i mat

Hva er aminosyrer? Dette er molekyler, proteinenes byggesteiner. De er viktige for at kroppen klarer å bygge protein, og kombineres på utallige måter for å danne ulike proteiner.…

Les mer

Det enkelt å få alle de viktige næringsstoffene kun med vegetarmat, hvis kostholdet er riktig sammensatt. Unntaket er vitamin B12, som bør tas enten i form av pille eller med soyamelk og andre matvarer som er tilsatt vitaminet. Vitamin D får man hovedsakelig når huden utsettes for sollys, ikke fra kosten, og i Norden er det mange som ikke får nok vitamin D, spesielt når det regner mye om sommeren, og i vinterhalvåret. Derfor har nordmenn brukt tran. Det at jod kommer med kumelk er et særnorsk fenomen (veldig særnorsk) – hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt.

Hvordan få nok jern som vegetarianer eller veganer?

Plantekost inneholder rikelig med jern. Grovt brød, frokostblandinger, kikerter, erter, bønner, linser, grønnsaker, tørket frukt som fiken og aprikos bidrar med en god del jern også i det vanlige norske kostholdet. For at jern tas bedre opp i kroppen er det lurt å spise litt bær sammen med frokostblanding, paprikaskiver på brødskiver, appelsinjus til middag, i tillegg til å bruke grønnsaker i matlaging. Både frukt, bær og grønnsaker inneholder vitamin C og fruktsyrer, som begge øker opptaket av jern, sink og noen andre mineraler.

Flere undersøkelser viser at forekomst av jernmangel eller blodmangel ikke er oftere hos vegetarianere enn hos ikke-vegetarianere. I et vanlig norsk kosthold er det kornvarer som er hovedkilden til jern, mens kjøtt (inkludert blod og innmat) deler plass nummer to sammen med grønnsaker, og bidrar med ikke mer enn 20 % av inntaket av jern.

Ca. 10 % kvinner i fruktbar alder har jernmangel, og dette er forårsaket av større menstruasjonsblødninger, ikke av at de ikke spiser kjøtt. 20 % norske kvinner er heller ikke vegetarianere. Behandlingen her er heller ikke kosthold med mye kjøtt, men jerntabletter. Å satse på kjøtt når man mister mye blod med blødninger er en tabbe som kan forverre tilstanden.

Når behøver du kosttilskudd?

det er ikke bare veganere som behøver kosttilskudd
  • Mange nordmenn har suboptimal status på vitamin og jod. Alle burde være oppmerksomme på disse næringsstoffene.
  • Mange over 50- 60 år har mangel på vitamin B12 på grunn av aldersforandringer i magesekken.
  • Også når du kun spiser plantekost, må du også ta kosttilskudd – av vitamin B12, jod og vitamin D.
  • Mange nordmenn og danske får i seg for lite selen. Mange kvinner som har menstruasjon (ca 10 %) har lave jernlagre.
  • Hvis du både dropper kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter fullstendig, bør du erstatte disse med sunne og næringsrike vegetariske matvarer. Om du kun halverer kjøttmengden, behøver du neppe tenke på næringsstoffer.

Bruke gjerne Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no for å regne ut om du får nok næringsstoffer med kosten.

Her er det viktig med gode innkjøps- og kjøkken-rutiner, noe som gjelder alle typer kosthold. Å stole blindt på matvareindustrien, inkludert de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt (nettsiden deres er matprat.no) og opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (nettsiden deres er melk.no) er ikke lurt, fordi disse vil først og fremst selge sine produkter, og helsen din er ikke deres prioritet nummer en.

Næringsstoffer i vegetarmat – avhengig av hva du kutter ut

vegetarmat-Bløtlegg og kok store porsjoner linser eller bønner av gangen

Hvis du kutter ut kjøtt: Husk sink, jern og selen

Kutter du ut kjøtt og erstatter det med sunn og næringsrikt vegetarmat, har du neppe behov for kosttilskudd. Her er det jern og sink du bør tenke på, og bønner, linser og erter, samt nøtter og kjerner gode kilder til disse. Vitamin B12 finnes i både meieriprodukter, fisk og egg. Melk og melkeprodukter er en viktig kilde.

Hvis du kutter ut fisk: selen og omega-3

Når du kutter ut fisk og er gravid eller ammer, bør du ta tilskudd av marine omega-3 fettsyrer i form av algeolje. Ellers er ikke marine omega-3 fettsyrer, såkalte fiskeoljer, nødvendig. Omega-3 finnes rikelig av i rapsolje og linfrø (linfrø må knuses, ellers tas ikke næringsstoffene opp). Fisk er en kilde til selen, men selen finnes i belgvekster, spesielt i grønne og røde linser. Paranøtter inneholder spesielt mye selen.

Vitamin D – den beste og største kilden er sol, uansett kosthold

Du må spise ganske mye fisk for å få i deg nok vitamin D. Oppdrettslaks og -ørret inneholder betydelig mindre vitamin D enn makrell og sild, altså vill fet fisk. Kosttilskudd med vitamin D i vinterhalvåret og når du er lite ute i solen om sommeren er den tryggeste måten å få nok vitamin D. På apoteket kan du kjøpet vegetarisk vitamin D3, av Nycoplus. Vil du ha vegansk vitamin D, kan du bestille det på nettet.

Hvis du kutter ut meieriprodukter: kalsium, jod og B12

Melk er kilde til disse næringsstoffene fordi maten til kuene tilsettes både jod, kalsium og vitamin B12.

Kutter du også ut meieriprodukter, bør du ta tilskudd av vitamin B12 – enten som pille eller som soyayoghurt og havremelk som er beriket med disse (sjekk hva som står på pakningen).

Jod er det mye av i mager hvit saltvannsfisk som torsk, kolje og sei, og disse må spises 3 middager per uke for å dekke jodbehovet. 80 % av norske gravide får i seg for lite jod med kosten.

Det er fordi det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking. Jodtilskudd er anbefalt for mange i land som Norge.

Kalsium

Kalsium er viktig for benbygging og mange andre prosesser i kroppen.

Les mer om kalsium her

som hovedregel tilsatt i soya- og havremelk, sammen med vitamin B12 og vitamin D, og to glass havremelk eller soyayoghurt, sammen med et variert vegetarisk kosthold, sikrer behovet for kalsium i det helt vegetariske, eller veganske, kostholdet.

Vegetariske matvarer som bidrar med kalsium i kosten er brokkoli, hvit kål, appelsiner, mandler, bladgrønnsaker, tofu, erter, bønner, linser, kålrot og andre rotfrukter, og tørket frukt – først og fremst fiken.

Vegetarianere som bruker meieriprodukter behøver ikke bekymre seg over for lavt kalsiuminntak. Veganere som spiser mer enn 550 mg kalsium per dag ser ikke ut til å ha økt risiko for benbrudd i forhold til dem som konsumerer meieriprodukter.

Erstatt ku-melk med jodberiket norskprodusert havremelk. Den inneholder både kalsium, jod og vitamin B12, i omtrent samme mengden som ku-melk.

Veganere bør ta tilskudd av vitamin B12

Veganere trenger tilskudd av vitamin B12, helst som vitaminpille

Vitamin B12 finnes i dag i praksis kun i animalske matvarer.

  • Soyamelk, havremelk og andre såkalte erstatnigsprodukter er også gode kilder itl vitamin B12, og inneholder omtrent like mye vitamin B12 som kumelk. Derfor er det like lett å få i seg vitamin B12 med havremelk og soyamelk som det er med kumelk, og man behøver ikke inkludere meieriprodukter i kosten sin.
  • De fleste plantebaserte oster og tofu er også beriket med vitamin B12.
  • Å ta vitamin B12 i form av tilskudd er en annen mulighet, og her er det to gode preparater: reseptbelagt TrioBe med store doser va vitamin B12.
  • Veg1 og Oveg som man kan kjøpe på netter og som inneholder også jod, selen, vitamin D og vitamin B2, i tillegg til vitamin B12.

Vitamin B2 (riboflavin)

kan det være lite av i et helt vegetarisk, eller vegansk, kosthold, og her er beriket soyamelk og havremelk gode kilder, i tillegg til variert vegetarmat.

Hva sier forskning

Det er bred enighet om at verken kjøtt eller meieri er viktig for å få nok næring, les hva Helsedirektoratet sier her Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser.

Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold. Dette standpunktet er et resultat av gjennomgangen av totalt 117 vitenskapelige publikasjoner.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.

Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.

Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.

Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.
J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980 Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kanskje du vil lese mer om vegansk kosthold

Birger Svihus, professor i husdyr-ernæring og agronom

Birger Svihus utdannet husdyragronom, publikasjoner og doktorgrad innen kyllingfôr. Fram til 2018 var Svihus president i European Federation of the World’s Poultry Science Association som er fjørfeindustriens interesseorg. Svihus er imot gjengs forskning,…

les mer

Opptak og tilgjengelighet av næringsstoffer

Enkelte næringsstoffer har noe lavere biotilgjengelighet (opptak) fra plantemat enn fra kjøtt, egg og meieriprodukter. Dette gjelder først og fremst jern og sink, og i en ganske liten grad – protein. Hva er praktisk betydning…

les mer