jod-jodmangel i Norge

Jod: Jodberiket salt er den beste kilden, ihht. WHO

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt jod-inntak, viser en stor undersøkelse fra 2013. Jod er et sporstoff som er viktig for normalt stoffskifte og utvikling av nervesystemet hos foster og barn.  Nasjonalt råd for ernæring kom derfor i fjor med en sterk anbefaling til staten: Alt norsk matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, bør tilsettes tilstrekkelige mengder jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

Som et akutt tiltak nå burde norske myndigheter anbefale jodtilskudd til alle gravide, ammende og unge kvinner, ifølge WHO. Ernæringsrådet skriver i sin rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Det at man bør spise mindre salt er et dårlig argument mot å bruke salt som kilde til jod, fordi mengden jod i saltet kan økes tilsvarende. I tillegg kommer 80% av salt i norsk kosthold med ferdigmat som bakst og kjøttprodukter.

Les også om Jodkalkulator fra meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no

Svensk jodberiket salt, en knivsspiss tangmel per dag og kosttilskudd med jod er gode kilder til jod i Norge – inntil våre myndigheter har begynt å lytte til faglige råd.

Mens Tyskland, Sverige, Danmark og mange andre land, ihht. anbefaling fra WHO, har sørget for å tilsette tilstrekkelig med jod i matsalt, slik at det blir enkelt for alle å få nok jod, er norsk meieriindustri blitt et monopol på viktige næringsstoffer, med statens hjelp. Hvis man ikke kjøper og drikker relativt store mengder melk, noe 50% norske gravide åpenbart ikke klarer, løper man i risiko for jodmangel. Svensker og dansker, samt jordmødre i disse land, tenker ikke på jod en gang, mens nordmenn må ta ansvar i egne hender. Mer om jod-rapporten: Les her

Jordsmonnet er fattig på jod mange deler av verden, derfor er jodberiket salt hovedkilden til jod internasjonalt. Sjøplanter som tang og tare er naturlige kilder til jod, og en knivsodd dekker dagsbehovet. Norsk jodberiket salt inneholder altfor lite jod, i motsetning til svensk jodberiket salt. Kumelk er ingen pålitelig kilde til jod, man må drikke ganske store mengder melk hver dag for å dekke jodbehovet. Gul-ost og fløte inneholder veldig lite jod. Oppdrettslaks er heller ikke en god kilde til jod.

Kjøp jodtilskudd på apotek

Hva er kilder til jod?

Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt, mens i Norge – kumelk (siden maten til kyrne tilsettes en del jod) og mager villfisk (det er dog lite jod i oppdrettslaks). Kumelk og fisk står for 80 % av jodinntaket i Norge, og da i praksis få matvarer: melk/surmelk, yoghurt, brunost, sei og torsk. Dette er uheldig, siden flere befolkningsgrupper som ikke spiser tilstrekkelige mengder av nettopp disse få matvarene er utsatt for mangel. Norske myndigheter har ikke lyttet til WHO, og verken tilsatt nok jod i matsalt eller overvåket jodstatus i befolkningen. Norge satset på at tilsetting av jod i maten til melkekyrne skulle være nok. Det er generelt lite jod i norske matvarer på grunn av geografiske/geofysiske forhold.

Tang og tare er sunne, naturlige kilder til jod, men bør ikke spises i store mengder. En knivsodd tangmel (noe du kan kjøpe på helsekostbutikk – se oversikt over jodtilskudd her) er nok til å dekke dagsbehovet for jod. Kosttilskudd fra Nycoplus Jod 225 mikrigram kan kjøpes på norske apoteker eller på nettet.

Les også: WHO i flere tiår anbefalt å tilsette tilstrekkelige mengder jod i matsalt for å forebygge jodmangel – les mer her

Det er usikkert hvor mye jod havsalt inneholder, derfor er ikke havsalt en pålitelig kilde til jod. Heller ikke Himalaya-salt.

Jod-status i Norge: Ernæringsrådets rapport om risiko for jodmangel

Nasjonalt råd for ernæring kom nylig med en rapport om jodstatus i Norge, og anbefaler at alt norsk salt berikes med jod. Noen viktige sitater fra rapporten kan du lese her

Rapporten fra Ernæringsrådet konstaterer at over 50 % av norske gravide får i seg altfor lite jod, og anbefaler at alt norsk matsalt skal berikes med tilstrekkelige mengder jod. Inntil videre anbefaler Ernæringsrådet tilskudd av jod for flere norske befolkningsgrupper, for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. . Sitater fra rapporten:

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».  (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Flere fagpaneler, bl.a. Harvard og Nasjonalt råd for ernæring, kostråd 2011, mener at større mengder meieriprodukter kan ha flere uheldige helseeffekter, bl.a. økt risiko for kreft i prostata. Meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Jodberiket salt som kilde til jod – svensk, ikke norsk

Norsk salt som er beriket med jod (som for eksempel Jozo) inneholder 500 mikrogram jod i 100 gram salt, mens dagsbehovet er 150 – 200 mikrogram jod per dag, dermed dekker en teskje salt kun 17 % av dagsbehovet for jod, noe som er for lite. I Sverige er det ti ganger så mye jod i noen typer beriket salt som det er i Norge. Også i Danmark inneholder jodberiket salt flere ganger så mye jod som norsk jodberiket salt.

Les her hvorfor store mengder sjøplanter ikke bør spises hver dag

Symptomer/tegn på jodmangel

Hvordan vet man at man har jodmangel? Symptomer, eller tegn, på jodmangel viser seg ikke før det er for sent. Det er først og fremst forstørret skjøldbruskkjertel hos voksne, og redusert intellektuell utvikling hos barn (også hvis mor hadde jodmangel under graviditet).

Kan man måle mengder jod i kroppen?

Man kan samle urin i to eller hellst ti dager for å måle joddinnholdet, noe som er et mål på om jodinntaket i de aktuelle dagene har vært tilstrekkelig. Man kan ikke måle selve jodlageret – som hovedsakelig finnes i skjøldbruskkjertelen. Det er ingen stor helsefare ved det å ikke innta noe jod i et par dager på rad, grunnet nettopp jodlageret.

Les også:

Hva er dagsbehovet for jod?

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod er 150 mikrogram for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende (3). Inntak over (øvre trygg grense) 600 mikrogram per dag anbefales ikke, skriver Helsedirektoratet (8). I USA er den øvre trygge grensen for inntaket av jod 1100 mikrogram per dag

Les også:

«Man kan også velge salt med jod, samt bruke tangmel eller alger fra havet. En knivsodd taremel dekker dagsbehovet for jod», sier Helsedirektoratet (1). Mengde jod i sjøplanter varierer mye, og noen inneholder betydelige mengder jod (5).

Soya, brokkoli, søtpotet og jod

Matvarer som soyabønner, noen grønnsaker (f.eks. i kålfamilien) og søtpoteter kan inneholde naturlige goitrogener (stoffer som hemmer funkjsonen til skjoldbruskkjertelen ved å forstyrre jodopptaket, noe som kan føre til utvikling av struma). Disse matvarene har ikke vært assosiert med skjoldbruskkjertel-insuffisiens hos friske mennesker forutsatt at jod inntaket er tilstrekkelig (4). Noen studier tyder på at veganere som ikke spiser viktige kilder til jod, slik som iodtilsatt salt eller sjøplanter, kan stå i fare for å utvikle jodmangel, fordi plantebaserte kosttyper har vanligvis lite jod (5).

Hovedkilden til jod er beriket salt (internasjonalt)

For lavt inntak av jod er et kjent fenomen i flere land. Det er et særnorsk fenomen at salt berikes kun i minimal grad med jod (11). Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til jod. Norske myndigheter valgte å satse på å berike maten til kuene med jod, noe som har vist seg å ikke være en pålitelig strategi. Jodinnholdet i kraftfôr og dermed i melk har ikke vært enkelt å overvåke og kontrollere.

Viser til omtalen av forskning om bl.a. jod i Norge i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»

Flere undersøkelser viser at mange nordmenn ikke får i seg tilstrekkelig med jod. Spesielt viktig jod er for gravide og spedbarn. Les mer om jod i mat og jodmangel

Innholdet av jod i noen sjøplanter kan du sjekke her http://www.jfda-online.com/article/S1021-9498(14)00015-5/pdf

Hva jod gjør i kroppen – hvorfor jod er nødvendig

Jod er et viktig komponent i skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Skjoldbruskkjertelhormonene regulerer mange viktige biokjemiske prosesser i kroppen, inkludert proteinsyntese og enzymaktivitet. De er også nødvendig for riktig utvikling av skjelett og sentralnervesystemet hos fostre og spedbarn. Jod kan ha andre fysiologiske funksjoner i kroppen i tillegg. For eksempel ser det ut at jod spiller en rolle i immunforsvaret og kan ha en gunstig effekt ved selleforandringer i brystvevet (7).

Helsedirektoratet skriver:

«Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer,  vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt. Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod.»

Kilder:

  1. Helsedirektoratets nettside  https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Vegetarisk-kosthold/Dette-skal-du-passe-p%C3%A5-at-du-f%C3%A5r-nok-av.aspx
  2. Matvaretabellen 2014. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. http://www.matvaretabellen.no
  3. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014 http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet/Publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivite.pdf
  4. Messina M, Redmond G. Effects of soy protein and soybean isoflavones on thyroid function in healthy adults and hypothyroid patients: a review of the relevant litera- ture. Thyroid . 2006;16:249-258
  5. Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf
  6. Apotek 1 http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/jod
  7. Helsemyndighetene USA  http://ods.od.nih.gov/factsheets/Iodine-HealthProfessional/
  8. https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/derfor-trenger-vi-jod
  9. http://veganhealth.org/articles/iodine
  10. Anbefalt daglig inntak for voksne av noen mineraler og vitaminer sammenliknet med innholdet av de samme forbindelsene i tangmel, NTNU https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=4483e0a0-0cec-4c65-9342-4a8362f573e3&groupId=51882
  11. Beriking av salt i Skandinavia: