Drikk mindre melk og ha et mer variert og sunnere kosthold

Drikk mindre melk – for et mer variert og sunnere kosthold

Melk har de siste årene vært den største kilden til kalsium i norsk kosthold. Dette er ikke en fordel, men derimot – dette tyder på at kostholdet er ensidig. Det å få kalsium fra flere kilder enn ku-melk ville bidratt til et mer variert og derfor sunnere kosthold. Havremelk inneholder for eksempel fiber og betaglukaner – stoffer som bidrar til å senke kolesterolverdier i blodet. Soyamelk inneholder sunne plantestoffer som ikke finnes i kumelk. Plantemelk inneholder i motsetning til kumelk verken kolesterol eller mettet fett.

Melk har også blitt sett på som en sunn og nesten nødvendig matvare. Det stemmer at melk er en lettvint og vanlig kilde til kalsium og noen andre næringsstoffer i kosten. Men bør man ensidig fokusere på melk som en nødvendig matvare og som den sunneste og beste kilde til kalsium?

Melk er ikke nødvendig i kosten, og kan gi helserisiko

Helsedirektoratet anerkjenner, i likhet med internasjonal konsensus, at barn som ikke drikker melk utvikler seg innenfor det normale området for vekst. Ku-melk og meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata, noe både flere metaanalyser, norsk ernærignsråd og verdens ledende kreftforskere påpeker. Det finnes forskning fra ulike verdensdeler som viser at veganere, altså de som utelukker alle matvarer fra dyreriekt fra kosten sin, har lavere forekomst for kjønsspesifikk kreft, som bl.a. kreft i prostata.

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk. Les mer her og her

Sunne kilder til kalsium – plantemelk, grønnsaker, bønner, nøtter

Plantemelk er som hovedregel (unntatt økologisk) beriket både med vitaminene B12, D og B2, og med kalsium. Det er like mye kalsium i soyamelk og havremelk som i ku-melk. Kål, appelsiner, tørket aprikos, fiken, tofu, bønner, nøtter og kjerner er gode kilder til både kalsium, fiber, protein og mange andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer. Les mer om kalsiumkilder i kosten

Opplysningskontoret for melk er meieriindustriens markedsføringsorgan

Melkebransjen har gjort en stor innsats for å få nordmenn til å drikke ganske mye kumelk. Kumelkeprodusenten Tine har bl.a. ansatt flere ernæringsfysiologer til å «opplyse» om melk. Denne «opplysningen» har neppe vært objektiv og nøytral. Har vi noen gang hørt fra Tine om forskning som bl.a. viser at kumelk har vært assosiert med testikkelkreft, prostatakreft og andre sykdommer? Vi har kun hørt at kumelk er bra for oss. Medaliens bakside opplyser Tines oss ikke om. Den samme innsatsen har den svenske melkebransjen gjort. Først, på 1920 tallet, var det foreningen Mölkpropagandan som startet aktiv markedsføring av kumelk – les mer her

Men i dag er påstander om at alle bør drikke kumelk, bl.a. for å få i seg kalsium, blitt utfordret fra flere hold.

Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)

«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»

Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:

«Skolemelkordningen – formål
Hovedformålet  med  ordningen  er  at  den  skal  bidra  til  å  etablere  en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»

Les også:

Satsing på kumelk som kilde til næringsstoffer og den norske jodkrisen

Hovedkilden til jod internasjonalt er jodberiket salt. Dette fordi jod et er viktig næringsstoff men er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Derfor har WHO anbefalt jodberiking av salt som en global strategi for å forebygge jodmangel i verden. Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, inkludert Europa.

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt jod-inntak, viser en stor undersøkelse fra 2013. Jod er et sporstoff som er viktig for normalt stoffskifte og utvikling av nervesystemet hos foster og barn.  Nasjonalt råd for ernæring kom derfor i fjor med en sterk anbefaling til staten: Alt norsk matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, bør tilsettes tilstrekkelige mengder jod.

Melk er ikke en nødvendig kilde til kalsium – svenske myndigheter avviser «tre om dagen» fra meieriindustrien

Svensk melkebransje LRF Mjölk (Svensk mjölk) gir på sin hjemmeside uttrykk for at det finnes kostholdsanbefalinger om at alle over to år bør drikke fem desiliter melk per dag. Problemet er bare at noen slike anbefalinger eksisterer ikke. Svenske myndigheter Livsmedelsverket har uttalt til media følgende:

”Det stämmer inte. Vi säger inte att alla bör dricka en halv liter mjölk. Man kan klara sig med annan mat också, säger Åsa Brugård Konde, nutrionist på Livsmedelsverket.”

Melkeprodusenten misforstår sin myndighet

Norsk melkebransje Tine skriver på sin nettside «Derfor konkretiserer vi nå myndighetenes råd og anbefaler inntak av 3 porsjoner med meieriprodukter om dagen.» Dette er neppe den redelige måten å markedsføre produktet sitt på. Har Tine virkelig fått oppfordring fra Helsedirektoratet om å konkretisere statens kostholdsråd?

Ernæringsrådet om melk: Melk og kalsium kan ha ugunstige effekter

Norske helsemyndighetenes Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten (1):

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Vi kan få alle næringsstoffer uten melk

Videre skriver Helsedirektoratet på sin nettside (2):

«Ved å ha varierte proteinkilder (fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, nøtter, frø og soyaprodukter), gode vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje etc.) og rikelig med grønnsaker og frukt, er det likevel mulig å få vegankosten fullverdig.»

Svensk melkebransje har også anklaget produsenten av havremelk og andre havremelkeprodukter som bl.a. is og fløte for å sverte/diskreditere kumelk. Runde nummer en i retten er vunnet av Oatly.

Skolemelk – rekruttering av framtidige melkedrikkere

Siterer meieriindustriens offentlige dokumenter:

«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger. Derfor er Melk.no av den oppfatning at det er viktig å fortsatt ha en skolemelkordning. For høyest mulig oppslutning er det essensielt med ulike type tiltak fra bransjen.» Flere sitater og kilder om skolemelkeordningen er her

Strategien til meieribransjens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, eller melk.no, er ikke å bare opplyse om melk. Melk.no gir info som kan bidra til å sette meieriprodukter i et positivt lys. Bl.a. heter det at Melk.no skal «bidra til at alle skal OPPLEVE melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som NØDVENDIGE deler av et sunt kosthold» (Melkemelding 2014, s. 11, min utheving. http://www.joomag.com/magazine/melkemelding-2014/0998530001430833290?short).

Les om helsefordelene ved å velge plantebaserte matvarer fremfor melk (kumelk) som kilder til kalsium og andre næringsstoffer.

Melk bør ikke anbefales i vegetarisk kosthold (3)

«Bones are better served by attending to calcium balance and focusing efforts on increasing fruit and vegetable intakes, limiting animal protein, exercising regularly, getting adequate sunshine or supplemental vitamin D, and getting approximately 500 mg Ca/d from plant sources. Therefore, dairy products should not be recommended in a healthy vegetarian diet.»

Vitenskapelige artikler som sier at melk i det minste er unødvendig som kilde i kalsium i kosten, samt at kost uten melk kan være sunnere:

  • Bør man anbefale melk som en del av et sunt vegetarisk kosthold? (3) Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
  • Leger bør oppfordre sine pasienter til et helt plantebasert kosthold: Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
  • Vegansk kosthold (100 % plantebasert kosthold, uten egg, melk eller andre matvarer fra dyreriket) viser helsefordeler fremfor laktovegetarisk kosthold Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24871675
  • Som en del i forebygging av kreft kan man vurdere å utelukke melkeprodukter, ut ifra føre-var-prinsippet: Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117

Kilder:

  1. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  2. Helsedirektoratet https://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Vegetarisk-kosthold/Generelt.aspx
  3. Lanou: Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1638S-1642S. doi: 10.3945/ajcn.2009.26736P. Epub 2009 Mar 25. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19321571
  4. Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66 http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html
  5. Gonzales, Barnard, Jenkins, Lanou, Davis, Saxe, Levin S.: Applying the precautionary principle to nutrition and cancer. J Am Coll Nutr. 2014;33(3):239-46. doi:10.1080/07315724.2013.866527. Epub 2014 May 28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24870117
  6. Lap Tei Le, Joan Sabaté. Beyond Meatless, the Health Effects of Vegan Diets: Findings from the Adventist Cohorts. Nutrients 2014, 6, 2131-2147; doi:10.3390/nu6062131