Animalia - kjøttbransjens veterinær-fagsenter

Animalia er kjøttbransjens veterinær-fagsenter, eid av Nortura og KLF. Finansiert av omsetningsavgift fra kjøttbønder. Flere ansatte uten helsepersonell-autorisasjon eller med veterinærbakgrunn, med fagansvar innen dyrehelse og husdyrkontroll, har uttalt seg om menneskehelse. De gikk ut imot Nasjonalt råd for ernæring og verdens største fagmiljøer innen (menneske-) helse. De fremmer sitt eget, altså kjøttindustriens, syn på vitenskap.

Når kjøttbransjens PR-organ fortsetter å villede, må det stadig gjentas: Norsk kjøttproduksjon ødelegger for helsen, miljøet og selvforsyningen. Innlegget er først publisert av Morgenbladet på nett her

Animalia lyver om dyrket mark i Norge – Andersen Nesse

Det er et faktum at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene brukes i dag til å dyrke husdyrfôr, og at dyrking av erter og bønner i Norge kan mangedobles. Det er også et faktum at korn og belgvekster er en mye mer arealeffektiv måte å produsere mat på enn kjøtt. Allikevel forsøker Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia, i et innlegg på morgenbladet.no, å underslå at norsk gressdyrkning fortrenger menneskemat.

Til tross for at 30 prosent av 10 millioner dekar norsk dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn, så sløses mer enn halvparten av kornarealene bort til å dyrke dyrefôr. Dette er dokumentert i rapporten Økt matproduksjon på norske arealer på side 57: «2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)».

Det samme står på regjeringen.no:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

Dette er ikke i tråd med FNs oppfordring om at alle land bør bruke sitt landbruksareal til å produsere mat på mest mulig effektiv måte.

Mer enn halvparten av kornarealene i Norge sløses bort til å dyrke dyrefôr.

Det samme rapporten, på side 59 og 62, har beregnet at dyrking av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opp til 40 ganger. Rapporten har dog ikke sett på dyrkingspotensial for poteter, rotgrønnsaker og andre såkalte grove frilandsgrønnsaker. Disse er også viktige fordi de kan bidra med mye protein og annen næring, hvis matindustrien lager grønnsaksburgere og andre vegetariske middagsretter. En nyere rapport ved NIBIO har derimot vurdert dette og skriver på side 10 at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»

Risikoen for at kornavlinger noen ganger kan dø på grunn av været gjelder dessverre i hele verden, og er ikke til å unngå. Gress er alltid mer robust enn menneskemat. I Ukraina, der jeg kommer fra, dør kornavlinger ofte når det er lite snø og mye kulde om vinteren, eller når det er lite regn om sommeren. Mener Nesse derfor at hele verden bare skal dyrke gress? Eller at Norge skal være det eneste landet i verden som alltid skal drive risikofritt mens resten av verden, spesielt fattige land, innimellom må lide tap?

Selvforsyning, ressursgrunnlaget i Norge for kjøtt-produksjon

Jeg er enig med Elling Bere og Tormod Bjørkkjær (Morgenbladet) i at det beste for helsen, miljøet og selvforsyningen er at nordmenn reduserer sitt kjøttforbruk og at norske bønder heller dyrker mer plantekost. Katrine Andersen Nesse fra kjøttbransjens Animalia sprer derimot myter, blant annet når hun påstår at det ikke er noen «motsetning mellom å øke planteproduksjonen og å øke kjøttproduksjonen …». Allerede i dag brukes mesteparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr.

Fordi plantekost gir mer næring per areal dyrket jord enn kjøtt, kan matproduksjonen i Norge og verden økes betraktelig hvis man heller dyrker mer korn, bønner og erter, altså menneskemat direkte, i stedet for å produsere fôr til kjøttproduksjon.

Norsk kjøttproduksjon fortrenger annen, mer arealeffektiv mat, både i Norge og i utlandet

Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkingsklasser, der ca. 30 prosent dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er fagkunnskap, blant annet beskrevet i rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”, og er ikke noe kjøttbransjens talsperson skal overprøve.

Medforfattere i rapporten, landbruksforskere Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, skriver følgende i en kronikk:

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» I tillegg vokser rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær fint nesten over hele Norge, der matkorn ikke kan dyrkes.

I praksis blir mindre enn 10 prosent norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker, ifølge regjeringen: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

2 millioner tonn kraftfôr – både i Norge og i utlandet.

Det importeres i tillegg enorme mengder korn, mais og soya for å fôre norske husdyr, inkludert kuer og sauer – se statistikken fra Landbruksdirektoratet her. Bare soyaimporten til husdyrfôr (utenom oppdrettslaks) alene kan dekke proteinbehovet til hele Norges befolkning.

Ingen husdyr kan produsere mer mat enn de selv forbruker. Å dyrke mat som mennesker kan spise direkte, uten å la maten gå veien om husdyr, er et mye mer ressurseffektivt jordbruk. Plantekost gir mye mer mat og næring per jordareal, både i form av protein og energi, enn kjøtt, og lavere utslipp av klimagasser. I Norge er det fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.

Det er en illusjon at «Norge er et gressland».

Grønlund og Mittenzwei skriver videre i sin kronikk: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes».

Fuktig vær er ingen god grunn til å produsere mer kjøtt. Avlinger blir med jevne mellomrom skadet i alle land, ikke bare i Norge. Gress er alltid mer robust enn korn, men det betyr ikke at gressdyrking alltid bør prioriteres. Det er derimot viktig å satse på å produsere mer korn og belgvekster, for å skape gode matlagre.

Kutter Norge litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betraktelig

Tall fra SSB viser at det fanges 2 millioner villfisk per år i Norge, noe som tilsvarer en kilo villfisk per nordmann per dag, der mesteparten eksporteres. Selvforsyning måles dessuten i energi/kalorier og ikke i noen bestemte matvarer, og handler heller ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster, men om at det blir nok mat i kriseperioder, altså om overlevelse.

Ønsker Norge å produsere mer mat på egne ressurser, bør man dyrke mer plantekost og redusere kjøttforbruket. Å avvikle kjøttbransjens PR-organ Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som driver generisk kjøttreklame og påvirker forbrukere, er et godt sted å begynne.

En veterinær fra kjøttindustrieide Animalia AS mener at samtlige faginstanser innen menneskehelse tar feil

Om Animalia AS, fra deres egen utlysning: “Animalia AS er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. Animalia er et aksjeselskap eid av Nortura og KLF.”

Oppsummert vitenskap er tydelig på at dagens høye kjøttforbruk gir mange sykdommer – slag, hjerteinfarkt, flere typer kreft, diabetes to og overvekt. Statens kostholdsråd nummer en sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert. Dette fremheves i alle retningslinjer og anbefalinger både i Norge og internasjonalt. Små mengder kjøtt er ikke farlig, men problemet er et mennesker i Vesten, Norge inkludert, spiser for mye kjøtt og for lite plantekost.

Ole Alvseike, Veterinær fra Animalia AS, er ikke enig med WHO eller Helsedirektoratet

Kjøttindustriens organisasjon Animalia, eid av Nortura og KLF og finansiert av omsetningsavgift fra kjøttproduserende bønder, kan selvsagt mene og uttale noe annet. Men når en veterinær med fagansvar innen dyrehelse og husdyrkontroll opptrer i debatt mot lederen i Nasjonalt råd for ernæring og fremmer kjøttindustriens eget syn på vitenskap om kjøtt og menneskehelse, så burde publikum opplyses tydelig at det er veterinær fra kjøttindustrien som snakker.

Er det forskjell på ytringsfrihet og ekspertrolle? Bør publikum som følger med på en debatt, kunne vite hvem er det som snakker?

Andre eksempler på uttalelser fra kjøttindustrien om folkehelse og vitenskap:

Ytringsfrihet vs uttalelser basert på faglig bakgrunn – publikum burde vite

Jeg fikk litt kritikk da jeg påpekte mot-debattantens faglige bakgrunn (Ole Alvseike, veterinær og fagdirektør FoU, Innovasjon og Mattrygghet i Animalia) da veterinæren fra kjøttbransjen forsøkte å si at all den solide oppsummerte vitenskapen fra samtlige fagpanel. Altså fra Verdens helseorganisasjon, Nordisk ministerråd og WCRF og til Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet, tar feil ved å anbefale å spise mindre kjøtt.

Debatt på Forskning.no om misbruk og bruk av forskning

Hele debatten, med tre fagpersoner som alle fikk rollen som eksperter:

ovennevnte – kjøttindustriens Ole Alvseike,
med Jøran Hjelmeseth som er lege og leder for Nasjonalt råd for ernæring (som er ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, og som leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg og Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Universitetet i Oslo. Jøran Hjelmesæth er spesialist i indremedisin og i nyresykdommer, senterleder og professor II)
med lege Tanja Kalchenko (som er ansatt som overlege ved et universitetssykehus og er spesialist innen medisinsk radiologi, og forfatter av boken Plantebasert kosthold)

kan du høre og se her, fra 29. minutt https://fb.watch/5cJXOkUJyx/ Debatten hadde tre deler og handlet om følgende: “Forskning brukes og misbrukes for å oppnå ulike mål. Noen ganger skrotes forskning fordi det ikke passer med politiske mål. I mange spissede debatter brukes derimot forskning av alle for å forsvare valg. Hva skjer – og hvem skal man tro på?”